Den grønne røyken flommer ut av røykgranaten. Det norske Bell-helikopteret fra basen i Meymaneh nærmer seg med et øredøvende rabalder. Jeg har beveget meg i retning landingplassen i håp om å få noen fine bilder av helikopteret når det lander og plukker opp en skadd soldat. Jeg har vært med på et par helikopternedtak før. Likevel skjønner jeg det litt for sent. Blendet av ønsket om å få de råeste og tetteste bildene, har jeg kommet alt for nære.
Støvet treffer meg bokstavlig talt som en vegg, og i noen sekunder ser jeg ingen verdens ting. I en sky av melis-fin sand, kniper jeg igjen øynene og venter på at det verste skal gi seg.
Kameraet har gjennom hele situasjonen surrert og gått, selv om jeg på et tidspunkt inne i sandstormen er hellig overbevist om at jeg har ødelagt nok et kamera. Når jeg omsider får åpnet øyene, er det norske helikopteret iferd med å lette etter å ha plukket opp den skadde soldaten.
Det ser, mirakuløst nok, ut til å ha gått bra med kameraet. Det er blitt helt grått, men det oppfører seg, etter litt blåsing, relativt fint. Som så mange ganger før.
TV-produksjon i krigen
Bakgrunnen for at jeg ligger og kaver i støvet utenfor den afghanske byen Kwaja Kinti, er at NRK Fakta har bestemt seg for å lage en dokumentarserie i seks deler fra de norske styrkene i landet. Jeg har fått jobben som videojournalist, og skal i løpet av en seks måneders periode tilbringe tilsammen tre måneder med de norske styrkene i Afghanistans nordlige Faryab-provins.
Vi er satt opp som tre uavhengige videojournalister som skal følge hver vår gruppering innad i forsvaret. Jobben skal resultere i en seks-episoders dokumentarserie, som utover våren blir å finne på NRK1.
I Norge er det ikke laget dokumentarer fra de norske bakkestyrkene i Afghanistan før. Det som er laget av TV, begrenser seg til relativt korte nyhetsinnslag, samt en dokumentar fra det norske helikopterbidraget. Nå skal vi være med der det skjer i seks måneder, så tett på soldatene man overhodet kommer. Jeg har fått plass i en av de pansrede bilene som benyttes her nede.
Opptakene har startet lenge før jeg kommer hastende inn i prosjektet kun to uker før vi skal dra. Et team har vært tilstede på Rena Leir i Østerdalen og gjort opptak av soldatenes forberedelser. De har valgt ut personene vi ønsker å følge – karakterer – og lagt mye av planene for hvordan dokumentaren ideelt sett kan bli seende ut.
Noe av det morsomste ved å jobbe med dokumentarer av dette kaliberet, er imidlertid at man ikke har sjans til å planlegge alt i detalj. De store linjene er lagt, men hva som skjer og hvordan vi skal dekke det må vi rett og slett finne ut underveis.
Vi har i utgangspunktet endt opp med å følge tre hovedgrupperinger innad i styrken som befinner seg i Meymaneh og som dette halvåret går under betegnelsen PRT15, «Provincial Reconstruction Team». Klaus Erik skal følge sjefen sjøl, Oberst Rune Solberg, Jane skal følge mentorene for det afghanske politiet, og jeg har blitt tildelt Task Unit’en, de militære musklene i PRT’en.
Embedded
Som journalister som skal være med de norske soldatene over så lang tid, er vi embedded i ISAF-systemet. I korte trekk betyr det at vi er sikkerhetsklarert til «NATO Secret» og fritt kan bevege oss rundt i Meymaneh-leiren uten å bli ledsaget av en presseoffiser.
I utgangspunktet legges det svært få føringer på oss fra forsvaret. Det er noen personer som ikke kan filmes fordi de har «beskyttet ID», et utvalg av antenner og etteretningsutstyr, biler og bygninger inne i leiren i Meymaneh og et knippe kart som viser taktisk informasjon. Ikke noe av dette byr på problemer for vår produksjon.
Dette er et prosjekt NRK har jobbet lenge med å få på plass. Avtalen med forsvaret er skrevet lenge før jeg kom inn i prosjektet og innebærer blant annet at vi i utgangspunktet skal forholde oss til «senpublisering», altså ikke bruke den tilgangen vi har i Meymaneh til å lage nyhetssaker. Unntaket er hvis noe ekstraordinært skulle skje, som det ville være naturlig å rapportere hjem om i et nyhetsperspektiv.
Det er flere utfordringer knyttet til konseptet «embedding». Det mest opplagte er at man gjør seg avhengig av Forsvaret. Det samme Forsvaret som man skal dekke journalistisk. I NRK er imidlertid prinsippene om journalistisk integritet ufravikelige. NRK betaler derfor Forsvaret for alt fra reise, til opphold og mat. Man er likevel med Forsvaret som en slags gjest, og er på mange måter avhengig av dem.
Det andre store dilemmaet er at man kun får innsyn i den ene siden av konflikten som utspiller seg i Afghanistan. Som journalist får jeg aldri møte de Afghanske familiene som bor i byene hvor de norske granatene lander. Aldri snakke med de som er ofrene i krigen Norge kjemper. Dette er selvsagt på ingen måte ideelt. I en ideell verden ville vi vært tilstede hos begge partene i konflikten, og latt det være opp til seeren å gjøre seg opp en mening. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan i dag tillater dessverre ikke det. Verden er ikke ideell.
De fleste av oss har nok friskt i minne hva som skjedde da Novemberfilm og deres journalist Pål Refsdal jobbet med dokumentaren hvor de i praksis ble embedded med Taliban.
Slik situasjonen er nå, blir ståsted og utgangspunkt for historiene vi forteller hos de norske soldatene.
Utstyr
Til jobben i Afghanistan er vi i utgangspunktet satt opp med et relativt standard VJ-oppsett. Som hovedkameraet har vi valgt Sony EX-1, et kamera som befinner seg i de fleste av NRK’s VJ-sett, og i så måte er godt utprøvd i NRK-systemet. Et standard sett med to mygger og to mottakere, samt nok batterier og nok SX-brikker til at vi kan være borte fra strøm og sivilisasjon i lengre perioder.
I tillegg innholder kamerabagen litt ymse av småkameraer og andre duppedingser. For min egen del blir det mye bruk av Canon 5D mk II i forhold med lite lys, og i omgivelser der EX-1 rett og slett ikke er vidvinklet nok.
Et typisk eksempel er fra stridsrommet i en CV-90, en tanks, hvor det både er svært lite lys og ekstremt trangt.
De små GoPro kameraene vi har rasket med oss, kommer også til sin rett. Ved å plassere disse på steder det ville vært umulig for meg å få bilder med et annet kamera, får jeg bilder som i ettertid skulle vise seg å være svært verdifulle i klippeprosessen og spesielt når vi har behov for «transportsekvenser».
En av de mer spektakulære plasseringene av GoPro kameraet gjorde vi ytterst på løpet på tanksen de norske styrkene bruker. Denne er gyrostabilisert, og egner seg dermed svært godt som «kamerastativ».
En lydopptaker sørger for at jeg alltid har opptak av sambandet i bilen. Jeg har ikke sjans til å ha kameraet rullende kontinuerlig, men med en 32 GB SD brikke og 3 stk AA-batteri gjør Zoom H4N-lydopptakeren kontinuerlig opptak av MP3 filer i 52 timer. Under militære operasjoner er sambandet ofte der man hører at noe skjer først, og det er derfor fint å ha i bakhånd når etterarbeidet av serien skal starte.
Siste duppedings i baggen er et Sony CX520, et lite konsumentkamera med night-vision egenskaper. Tanken er å bruke dette hvis vi er nødt til å filme etter mørkets frembrudd.
Produksjonskontor
I den norske leiren har vi fått et sårt tiltrengt kontor hvor vi har presset inn alle tre videojournalistene som etter hvert vil rotere på å være i leiren. Vi bor i sparsommelige telt, og muligheten for å kunne rigge opp produksjonsutstyret på et støvfritt sted med aircondition, er et must.
Vi er satt opp med hver vår Mac med tre stk harddisker. Tanken er at når vi tømmer SX-kortene fra EX-1 kameraet, så havner innholdet på to fysisk separerte disker. Vi har fra «NRK Produksjon» fått satt opp et relativt vanntett system, som ved hjelp av softwaren «ShotPut PRO» sørger for at vi alltid har to fysiske kopier av alt vårt materiale.
I tillegg brukes programmet «XDCam transfere» til å lage en kopi til en tredje harddisk i formatet «XDCAM EX 1080i50» slik at vi kan starte med logging og forredigering av sekvenser på Final Cut Pro.
Dette er en viktig mulighet, da det setter oss i stand til å se hvordan karakterene våre fungerer når vi setter dem sammen i sekvenser på et tidlig tidspunkt i prosessen.
Utfordringer
Jobben i Afghanistan skiller seg på flere områder fra andre videojournalistjobber jeg har vært med på. Vi er borte lenge og i tillegg er vi langt fra den trygge basen på Marienlyst. Noe så trivielt som en ødelagt kamerastativ kan kjapt bli kritisk.
Støvinferno
Vi er likevel relativt heldige med utstyret. Ingen ting går i stykker i Afghanistan uten at vi får fikset det på stedet, eller at vi klarer å bruke det videre til tross for skadene. Til sammen på de 6 mnd vi tilbringer i Afghanistan har vi ødelagt tre stykk Sony EX-1 kamera og et stativ. Det er nok over normalen, men ikke mer enn forventet.
Det største problemet er utvilsomt støvet. Svært finkornet støv trenger konstant inn over alt, og er spesielt slitsomt når vi er ute å kjører bil i ørkenen. Sandstormer feier også med jevne mellomrom inn over basene vi har tilhold i, og etterlater et melisfint støvlag på alt og alle.
Helvetestemperaturer
En annen faktor som påvirker jobben her nede er er varmen. Utstyret klarer det forsåvidt greit. Det er verre med meg. På det første oppdraget er vi ute av leiren i syv dager, og holder til på den framskutte operasjonsbasen «Russian Hill».
Når varmen på enkelte dager kryper godt over førtitallet og man er tvunget til å surre rundt med en skuddsikker vest på 12 kilo og en hjelm på et par kilo, blir det litt varmt. Til tider er det faktisk så ille at jeg har mer enn nok med å bare drikke vann konstant for å holde veskebalansen oppe. Jeg heller i meg 10-15 liter vann gjennom dagen, hvor hver tredje flaske er XL-1, for å holde meg gående.
Gjennom den første uka på Russian Hill føler jeg at jeg konstant rusler rundt i mitt eget svettebad, og «dusjen» man innimellom koster på seg med en vannflaske er vel strengt tatt ikke nok til at man lukter som en blomstereng.
Lading
Hvis det er en ting så og si alt i TV-verdenen er avhengig av, så er det strøm. Når vi er ute på tur er jeg avhengig å få ladet alt av kameraer via bilens 24 volt-system. Jeg har en omformer som gir meg 220 volt, men med svært lav effekt slik at lading tar tid. Det er likevel bedre enn å ikke være i stand til å lade.
Tropesykdommer
Afghanistan byr på svært ugjesmilde omgivelser, og det å unngå å bli syk i form av å dehydrere eller pådra meg andre sykdommer her nede, står høyt på min personlige prioriteringsliste. Faryabprovinsen byr på både Malaria, Leishmaniasis, kolera og bortimot alt annet av ulands-relaterte sykdommer.
Lydhelvete
I utgangspunktet hadde jeg trodd at det skulle være relativt rolig rent lydmessig. I min forestilling av en ørken og en militærleir, var det rent lydmessig, ganske enkelt å jobbe. Det viste seg å være feil. Produksjonsteknisk skal det vise deg å være et aldri så lite helvete å få god lyd.
Jammerne slår likevel til tider inn på mikrofonene vi bruker, noe som resulterer at flere opptak innholder en svært irriterende «pipelyd». Det er imidlertid lite vi kan kjøre med akkurat det. Å kjøre uten jammere er på ingen måte en mulighet.
I tillegg er det alltid støy, uansett hvor vi beveger oss, og vi har ofte mer enn nok med å bare sørge for taletydelighet på lyden. Airconditon, vifter, biler, tankser og aggregater sørger for at den roen og idyllen man skulle tro ørkenen i Afghanistan kunne by på, slettes ikke er til stede.
Det ferdige produktet
Resultatet av månedene i ørkenen i nord-afghansitan skal munne ut i en dokumentarserie på seks halvtimers episoder.
«Norge i krig: Oppdrag Afghanistan» ser du på NRK1 fra 25. april 2011 klokken 22.15, og fem etterfølgende mandager på samme kanal klokken 21.30.
Veldig interessant artikkel, Afghanistan fascinerer veldig. Dere har drømmejobben med å dokumentere alt dette! Skulle gjerne ha opplevd det landet men det er nok litt for skummelt å være turist der vil jeg tro. Ser frem til dokumentaren! 🙂
Fantastisk spennende! Hva bruker du av optikk til 5D’en forresten?
I Afghanistan brukte jeg nesten utelukkende Canon 16-35 2.8L til video, men hadde også med meg Canon 70-200 2,8L IS som ble brukt mye til stills.
Hei.
Bare lurer på om dette er serien du filmet til fra Omlt oppi Qeyzar?
ØI!! CV90 er ikke en tanks, ikke engang en stridsvogn (som jo er en «tanks»), det er en stormpanservogn! 🙂
Ellers: Spennende, gleder meg til å se denne serien, og fint med utfyllende beskrivelse!
Sant sant. CV-90 er en stormpanservogn. Hos den «vanlige nordmann» vil likevel en CV-90 oppfattes som en «tanks», og jeg har brukt denne betegnelsen de gangene jeg syntes det var viktig at leseren skjønner hvilket type kjøretøy dette er.
Den korrekte betegnelsen er, som du påpeker, en stormpanservogn 😉
Nei, nei, nei… ikke omtal CV-90 som en tanks. Kall det for det den er, en stormpanservogn. Folk skjønner det, de er ikke dumme.
Jeg finner det direkte støtende at du putter CV-90’en i samme kategori som en Leopard 2…
Rett på denne feilen, Marius. Du oppnår bare stor misnøye i tanksmiljøet 😉
(Håper den ikke blir kalt det i dokumentaren, som jeg ser utrolig fram til å se!)
same shit, diffrent wrapping! Når marius var med oss ute sa alle tanks 🙂
alt med belter og kanon er tanks, alle untatt selvhøytidlige kavalerister sier tanks!
hahaha! Selvfølgelig kalte dere det for tanks. Mekkere veit jo ikke bedre ;P
Absolutt ikke same shit. CV’en er jo et nesten et områdevåpen, Leo2 = skarpskyterrifle (du treffer det man sikter på).
Martin:
Mmmmnei. Tank(s) = stridsvogn. En stridsvogn er enkelt fortalt det du får hvis du blander ildkraft, mobilitet og pansring. CVen er en stormpanservogn, som er mer beregnet på troppetransport. En stormpanservogn trenger strengt talt verken pansring eller ildkraft. Det blir bare en bonus.
Jeg klandrer selvsagt ikke journalisten for feilen, men du burde vite bedre.
At «alle» sier feil betyr ikke at det blir riktig. 🙂
Strengt tatt burde man vel heller ikke si «en tanks», men «en tank»? Det samme gjelder forøvrig caps/cap, muffins/muffin etc. Uheldig anglisisme, der.
På godt norsk heter det stridsvogn. Ordet «tanks» er engelsk og brukes ikke om man skal være helt korrekt da… om stormpanservognen CV90 også er en stridsvogn må dere eksperter svare på.. Antakelig er det vel rett å kalle den det.
På grunn av bevæpninga, 30mm havner denne vogna i en annen kategori. CV9030 er pr def en «armoured combat fighting vehicle», mens f.eks en SISU med «kun» 12,7mm er en stormpanservogn.
«Armoured combat fighting vehicle» blir jo direkte oversatt et pansret stridskjøretøy. Vanskelig å ikke falle under denne definisjonen. 🙂
Jeg kan forøvrig ramse opp vogner som har større kaliber enn 30mm, men som fortsatt er stormpanservogner. Det forandrer ikke poenget med at vogna ikke er noen stridsvogn, slik vi definerer det.
hehe… liker at MEK og PANSER tar diskusjonen rundt dette her! 🙂
Tror vi lar det stå som det er jeg, så blir alle/ingen fornøyde!
Det viktigste er at folk forstår forskjellen på de ulike typene med kjøretøyer som benyttes i Afghanistan, og skjønner at de norske soldatene bruker forskjellige framkomstmidler til forskjellige oppgaver 🙂
I dokumentaren får dere være med i både CV90 og IVECO! 🙂 (Hadde det vært LEO2 der nede skulle vi nok fått med den også 😉 )
BUCKLE UP!
Det er slike artikler jeg virkelig liker å lese på NRK Beta! Utrolig interessant lesestoff! Det virker utvilsomt krevende, men samtidig utrolig gøy. Likte spesielt kamera festet på det gyro-stabiliserte løpet på tanksen 🙂
Interessant reportasje, men også svært så navlebeskuende. Tøft stoff, fine bilder, men hele saken blir et paradoks siden det for få dager siden ble drept en norsk offiser i Afganistan. Tiden er ikke inne for å lage «Vi menn» reportasjer om en krig/land, som har vært okkupert av fremmed styrker i 30 år, hvorav de 10 siste av bl.a oss.
Hva har vi oppnådd? Det er tid for å stille slike spørsmål, særlig nå når også midtøsten er midt oppe i store omveltninger. Sannheten er at folk i Afganistan hater de utenlanske styrkene kanskje like like mye som vi hatet våre okkupanter i 40-45.
Ikke reis til Afganistan, trekk ut våre styrker og la oss heller bruke resursene til å hjelpe dem å bygge sitt eget land, på sin måte. Så får vi bare håpe at det kommer noe godt ut av det…..
Takk for innspill Torgeir.
NRKbeta er en blogg hvor vi skriver om blant annet medier og produksjonsteknikk, sett med NRK-øyne. I så måte er det naturlig å poste «bakomartikler» som denne saken her.
Det ligger nok i en «bakomartikkels» natur at den blir noe navlebeskuende, da den ofte dreier seg om hvordan man har laget noe, og ikke om det som faktisk er innholdet i den aktuelle saken.
Spørsmålene du stiller rundt Afghanistan er svært viktige og spennende, og med denne tilsammen over tre timer lange dokumentarserien forsøker vi å belyse så mange av dem som mulig.
Jeg vil derfor oppfordre deg til å følge på med TV når serien kommer. Forhåpentligvis så besvares og belyses mange av påstandene/spørsmålene dine der.
Det er iallefall det som har vært intensjonen når vi har laget serien.
Ja, jeg skal se serien og er spent både på det fototekniske og dokumentarmessige innholdet. Det ser unektelig spennende ut, men vi vet jo at bak ligger det en tragedie.
Len deg ekstra godt tilbake og la dette sitatet synke inn:
«Sannheten er at folk i Afganistan hater de utenlanske styrkene kanskje like like mye som vi hatet våre okkupanter i 40-45.»
…
spiegel.de/international/world/0,1518,754554,00.html
denne dokumentaren er verdt å få med seg ang. afghanistan, setter et godt søkelys på krigen realiteter, og kanskje i tillegg en ettertanke på vår kritikk av krig når den ikke er «politisk korrekt» nok…
Ser lovende ut. Et triks jeg hørte når man filmer i omgivelser med puddersand er å bruke undervannshus på kameraet. Det kan gjøre at man ikke forbruker så mange kameraer.
Å bruke et undervannshus ville nok hjulpet mot støvet og slitasjen, men samtidig ført til ca 500% mer hassle, noe jeg absolutt ikke er interessert i når man jobber i slike forhold. Det å alltid å knappene tilgjengelige, og å kjenne bruken av kameraet er for meg pri EN, spesielt i krevende situasjoner som dette.
Tanken på at kameraet ville blitt mye større og uhåndterlig tiltaler meg svært lite, og jeg tror det endelige resultatet ville blitt dårligere ved bruk av vannhus/pose.
Leste at enkelte journalister i Irak brukte proff canon med værforsegling og ALDRI tok av objektivet. De hadde et hus til hvert objektiv de trengte. Var eneste måten å unngå sand i kamera. Kan jo være et tips.
Utrolig flott artikkel, og dessuten deles det ut erfaring og kunnskap. Bravo 🙂
Har du prøvd å fjerne pipelyden fra jammerene med et digitalt band-stop filter?
Det er nok fullt mulig. Jeg gjorde ingen forsøk på det, da det skal brukes noen dager pr episode på lydetterarbeid, og jeg vet av erfaring at gutta på lyd i NRK kan dette svært mye bedre enn meg. Tror derfor det løser seg fint.
Mye av lyden med «jammer-piping» på er også lyd vi lett kan bytt ut med annet kontentum for å unngå problemene, selv om vi også har intervjustrekk hvor «jammer-pipingen» er mer forstyrrende.
Fantastisk artikkel, Marius.
Bravo!
Takk! 🙂
Dette blir bra! Jeg var selv i Afghanistan som medieoffiser i 2010, og har brukt mye foto og videoutstyr i «sand-helvete». Ikke akkurat noe god plass for å bruke kamera og maskiner (Macbooken streika etter fem måneder pga støv).
MEN, det gir utrolige erfaringer på hvilke utstyr som fungerer, og ikke fungerer.
MAC er for folk som trives på asfalt.
Dette var intressangt. Blir det lagt ut på bit torrent seinere?
Vil serien bli lagt ut til nedlastning i HD slik som for eksempel «Ikke gjør dette hjemme» ble? Er bortreist når de første episodene sendes på tv og kvaliteten på det som legges ut på web-tv er rett og slett elendig. (No offence.)
: )
(Salve kom før meg ser jeg)
Det kan se ut som HD-materiale kommer litt etter hvert iallefall:
audiovisuelt.no/artikler/dette_er_nrks_nye_spiller/93494
Enten så har det gått meg hus forbi men kan ikke helt se noe skriblerier her på nrkbeta om dette.
Men et ønske om bittorent/HD materiale takker man alltid ja til 🙂
Veldig spennende reportasje, mer av dette takk!
Spennende repotasje. Gleder meg til å se det ferdige resutatet.
Veldig bra. gleder meg sykt til serien, ser veldig bra ut. har selv tenkt å reise ned. så dette er veldig bra for oss som vil ned å se hvordan situasjonen er der nede.
Gopro er sjukt bra og veldig bra til å få film/bilder fra utilgjengelige steder.
Litt dumt at du feilinformerer seere med at CV9030N er en «TANKS». det er jo ikke en stridsvogn heller som blir kalt tanks av normal befolkningen.
jeg tipper du vet det heter stormpanservogn 😉
Erlend
Heisann Erlend.
Se svaret mitt til Atle Frenvik Sveen ang bruken av betegnelsen Tanks/Stridsvogn/Stormpanservogn:
nrkbeta.no/2011/04/05/paa-jobb-i-sandkassa/#comment-98980
Kan man ikke bare kalle det: «pansret kjøretøy»?
Hei
Angående pipelyden fra jammerene, er det ikke mulig å filtrere disse ut etterpå? Med for eksempel en equalizer?
Til Lars:
Du gjorde en fantastisk jobb som medieoffiser, har desverre vært stille fra Meymaneh den siste tiden. Håper vi snart får en offensiv kar på plass i denne viktige stillingen igjen.
Også veldig bra at NRK lager en serie der borte fra, ser frem til den. 🙂
Ang pipelyden: Vi fjerner lignende støy fra bilder ved å kikke på den fourier-transformerte utgaven av samme, og maskere ut frekvenser som svarer til støy (eksempelvis linjestøy fra sensor, interferens, etc). Det samme må kunne gjøres her, især når lyden er så ren.
Er dette serien der du fulgte omlt i Qyezar?
Det stemmer. Jeg var hos OMLT4 i Qeysar i 3 uker, og ble dessverre sittende i FOB’en der nede uten å egentlig få være med skikkelig i felt. OMLT har likevel en liten rolle i dokumentaren, da mentorering av de afghanske sikkerhetsstyrkene er en viktig oppgave for de norske styrkene. Skulle ønske vi hadde fått mer tid med og flere historier ut av OMLT…
Stemmer. Da var det samtidig så eg var der oppe for å se på el.anlegget i leiren m.m
Hei Marius! Dette var veldig interessant lesning. Gleder meg til å se resultatet!
Du skriver at det stort sett er nyhetsinnslag som er laget fra Afghanistan. Aftenposten.no hadde nylig en serie med tre mini-dokumentarer:
aftenposten.no/nyheter/uriks/article4072991.ece
Uansett, stå på!
Stemmer. Tror ikke vi skal begi oss ut på diskusjonen om hva som er et nyhetsinnslag, hva som er et litt for langt nyhetsinnslag og hva som er en dokumentar akkurat her… 🙂
Vil bare si at jeg synes du er kjeeempeflink å søt å veldig tøff å sånn 😉
Takk Håkon!
Jeg hadde tidlig en mistanke om at du hadde en man crush på meg! 😉
Takk for en detaljrik artikkel – en drøm å lese og fakta om utstyr i detaljer; ikke minst om bruk og erfaring. Nok en gang – takk!
Supert at det blir laget en dokumentar. Kjæresten min reiser til Faryab i Juni og for meg som sitter igjenn er det interesangt å kunne lære litt mer rundt det 🙂
Tusen takk for brillefin artikkel! Utrolig kult at du har dokumentert hva slags utstyr og forholdene dere brukte de i.
Det er godt å se at man kan lage teknisk gode dokumentarer med relativt rimelige kameraer. Selv har jeg tenkt til å skaffe meg et par Gopro eller en Contour. Godt å vite at selv NRK bruker disse hendige kameraene, og ble først oppmerksom på dem etter at NRK brukte de til å filme turen til Homenkollbanen montert på frontruta til førervogna! Særdeles smart å bruke løpet til kanonen som monopod med gyroen som stabilisator! Ville valgt helt andre vinkler å filme fra løpet, men alikevel god ide.
Har nesten samme setup selv med en Panasonic HVX200 og Canon 7D, så denne artikkelen gir meg utrolig mye inspirasjon. Vurderte dere forresten å bruke en adapter som f.eks Letus til bruk av andre linser for Sony EX-1 eller ble det for mye å drasse på?
Det eneste tipset jeg kunne gitt til dere for å unngø støv i kameraene er å bruke undervannshus, noe som ble nevnt ovenfor. Vil bare si at de er relativt billige til de mindre kameraene dere brukte, og alldeles ikke mye hassle i bruk da actionkameraene bare har et par knapper. Til en EX-1 tenker jeg det kan skape trøbbel når man beiner rundt med det, så det forstår jeg godt. Samtidig hadde det vært hendig om dere hadde brukt batteriladere med solceller. Slik unngår dere også en haug med adaptere, bortsett fra til laptop trioen dere brukte.
Fantastisk flott inspirasjon det gir at slike artikler som denne blir skrevet. Håper på mange fler i fremtiden! Tusen tusen takk!
er det fotografen som sier «faen» på 0.24 i helikoptersnutten?
Det kan jeg da aldri i livet tenke meg at fotografen ville finne på 😉 (Evt så skjønner han da hva som er i ferd med å skje… 😉 )
Det er virkelig en av drømmejobbene mine her i verden. Å være fotograf i dokumentarer og reportasjer for NRK er en stor drøm, og kanskje kommer jeg meg dit en gang i tiden.
Uansett, veldig god artikkel og jeg er spent på å se dokumentaren på NRK. Håper som andre at den blir tilgjengelig for nedlasting.
Hei.
Hvordan rigger dere mic’er for å plukke opp minst mulig støy?
Jeg antar at det kan være svert krevende forhold spesielt i fjellene mtp ving.
Kjører dere trådløse mic’er pakket inn med masse ull?
Heisann!
Myggene vi stort sett brukte har en «vanlig» pelshette på seg, som vi tapet fast med tape slik at den ikke skulle falle av selv om den fikk litt juling.
Det fungerte igrunnen meget godt mtp vindstøy etc. I tillegg festa vi senderne i grunnutrustningen til soldatene i lommer og hemper, slik at de satt på selv om de fikk røff behandling på vei inn og ut av skyttergraver og kjøretøy.
Heisann, veldig interessant!
Et lite forslag til post-prod prossesen: vi bruker et program kalt calibrated som lar oss kjøre xdcam ex filer native i final cut. Ikke så veldig dyrt heller. I forhold til fargekorrigering går det også fint, men vil anbefale å bruke Media Manager å gå til ProRes for mastring og Color.
Utrolig bra artikkel! Vurderer også å kjøpe et GoPro-kamera. Men er det ikke slik at de tar opp i mpeg-4 format? noe som ikke funker i final cut? Blir man da nødt til å gå veien om et konverteringsprogram for å behandle filene? 🙂
GoPro tar opp i h.264, som er et format som ikke er spesielt egnet til å klippe i.
Vi brukte gratisprogrammet MPEG-Streamclip for få materialet over på Apple PRO-res 422 (HQ)
Flott artikkel Marius! Liker slike artikkler hvor vi følger dere og hvordan dere jobber i felten, bokstaveligtalt 🙂
Gleder meg til seriestart imorgen!
Har dere fulle rettigheter (musikk etc.) til Norge i krig, så den kunne bli lagt ut som bittorrent, og kommer dere i så fall til å gjøre det?
Foretrekker .AVI over .MP4 om det lar seg gjøre.
Norge i krig: Oppdrag Afghanistan er en strålende dukumentarserie!
Hvilken musikk er det som spilles under rulleteksten? Er det noe som er laget spesielt for denne serien eller er det en sang som er brukt?
Takk for det! 🙂
Musikken er spesialskrevet for serien.
[…] NRKbeta har ved Marius Arnesen som var en av de tre NRK journalisten som var med de norske soldatene (Klaus Erik Okstad og Jane Rasmussen var de to andre), skrevet en interessant artikkel om serien og forholdene rundt det å lage en dokumentar i en krigssituasjon. Vel verdt å lese. —Aktuelle innlegg:Last ned sesong 7 av 'Der ingen skulle tru at nokon kunne bu' fra NRK (0.760)Holmenkollbanen – minutt for minutt (0.650)Dette må vi ikke gjøre hjemme (0.640)LOST – The End (0.568)The Event (TV) (0.568) This entry was posted in TV, TV-serier and tagged dokumentar, nedlasting, NRK, NRKbeta, torrent, TV, TV-serier. Bookmark the permalink. ← Anmeldelse: Ridge Racer 3D (Nintendo 3DS) […]
[…] Jeg har brukt Canon 5D mark II til video ved flere anledninger før, både for NRK.no og på privaten, men også under mitt opphold for NRK Fakta i Afghanistan. […]
Hei.
Har desverre ikke sett dokumentaren, men kommer til å lete etter den nå. Har akkurat fått et hurtigoppdrag i Meymaneh leieren selv, og reiser om 14 dager. Vet ingenting om situasjonen/sikkerheten der nede nå, og lurer på om du vet hvordan jeg kan finne ut litt om det. Du skjønner, frua har satt seg på bakbena av frykt for hva som kan skje, vil gjerne berolige henne litt 🙂
takk
Heisann!
Det beste med tanke på sikkerhet er å ta kontakt med forsvaret direkte, det høres ut som om dette er en sivil jobb inne i Meymaneh leir?!
Generelt sett er Meymaneh-leiren veldig sikker, og det har ikke vært angrep på leiren på ei stund. Holder du deg innenfor murene der, vil jeg si at du er meget trygg.
Dette er imidlertid Afghanistan og du er i en militærleir, så ingen ting er 100%
Det beste vil uansett være å ta kontakt med forsvaret for få få de siste risikovurderingene deres.
Takker for raskt svar.
Ja, det er en sivil jobb som er av én ukes varighet. Blir inne i leiren under oppholdet.
Største «bekymring» er vel veien til og fra kanskje, men skal ta kontakt med forsvaret mandag morgen for å høre litt med de også.
🙂
[…] som gjorde opptakene til det som ble til en seks episoders dokumentarserie ved navn “Norge i Krig – Oppdrag Afghanistan“. Gro gjør intervjuer på landsbygda utenfor Jalalabad. Foto: Marius Arnesen / […]
Hei, litt sent ute men. Først og fremst mange takk for en flott serie. veldig lærerikt å lese om arbeidet bak serien og alle kommentarene.
Jeg har noen Go Pro spørsmål: Hviklen innstilling brukte du? Brukte du tilleggs batteriet eller byttet batteri? Brukte du LCD bakstykket?
Heisann Bernhard.
Takk for skryt 🙂
GoPro-kameraet er stort sett brukt på R5 (1080P) for å få mest mulig ut av det. Jeg hadde to batterier med som jeg måtte bytte manuelt. Kameraet er startet opp ved oppstart og slått av når vi av en eller annen grunn gjorde holdt med kollonnen.
I de tilfeller den er plassert i nærheten av skytteren på taket, bistod han meg med å skru det av og på litt etter hva han mente var kult, og hvor det kunne dra seg til rent hendelsesmessig.
Jeg hadde ikke med LCD bakstykke. (Det eksisterte faktisk ikke på den tiden tror jeg…)
[…] Intervju med en av journalistene bak dokumentaren:nrkbeta.no/2011/04/05/paa-jobb-i-sandkassa/ […]
[…] Les saken […]