Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon. Målet er å få mest mulig informasjon på bordet, slik at vi bedre kan se hvordan vårt tilbud til publikum skal kunne bli best mulig også i fremtiden.
Øyvind Vasaasen er distribusjonssjef i NRK og styreleder i Digitalradio Norge AS. Han er utdannet historiker.
Det er søndag kveld i New York. 31.januar 1954 for å være nøyaktig. Oppfinneren Edwin H. Armstrong kikker ned på gaten fra sitt vindu i fjortende etasje. Så hopper han. I 20 år har han arbeidet for å få etablert FM som radiostandard. I 20 år har han slåss om patentrettigheter og opplevd å bli motarbeidet av de store AM-monopolene i USA som ikke så noen fordel med flere kanaler og økt konkurranse. Det skulle gå ytterligere 25 år før FM oppnådde over femti prosent av radiolyttingen i USA.
FM først på Voss
Samme år blir den første FM-senderen satt i drift på Hanguren på Voss. Støyen fra de nye elektriske togene forbi Voss, overdøvet AM-sendingene. Ingen radioapparater kunne imidlertid motta FM, så det ble montert et adapter på AM-radioene. I Norge gikk det også 25 år før FM ble den dominerende radioteknologien.
Kan vi lære noe av historien om overgangen fra AM til FM når vi nå skal sluttføre radiodigitaliseringen? Ja, først og fremst at det tar tid og at det er mye å tjene på en styrt overgang.
Skulle FM vært gravlagt i 1945?
Boken Digital Radio In Europe trekker opp en rekke paralleller til dagens situasjon ved å gå tilbake å se hvilke argumenter FM-forkjemperne brukte den gang. Den amerikanske radioingeniøren W R G Baker var i 1943 helt sikker på at FM ikke kunne feile. FM var ”so much better technically than the present regular broadcast system that it can’t fail of acceptance” (Slotten 1996: 686).
Men så lett gikk det ikke. Edwin H. Armstrong finansierte i 1937 den første FM-stasjonen i USA. Sendingene benyttet frekvensbåndet fra 42 til 50 MHz. En liten finte fra RCA, som var en dominerende aktør med AM-sendinger, klarte i 1945 å få flyttet FM til 88-108 MHz, slik at tv-kunne overta det gamle FM-området. På et blunk virket ikke FM-radioene mer. Samtidig hadde ny transistorteknologi ført til at enklere og billigere AM-radioer kom på markedet. De første årene etter krigen var det ikke mulig å få FM uten å betale ekstra. Publikum ville rett og slett ikke ha det. I dag måles ofte en teknologis suksess ut fra om publikum kjøper produktene eller ikke. Ut fra en slik tankegang skulle FM vært gravlagt i 1945.
FM bygges ut uten publikum
På femtitallet fantes det altså ikke FM-mottakere ute hos publikum. Likevel begynte man i flere land å bygge ut et FM-nettet. Årsaken var relativt rasjonell. Det skulle bygges ut tv og det var smart å bruke de samme sendepunktene til radio. I Norge delte man også på utgiftene med forsvaret som trengte installasjoner av ymse slag rundt om i landet.
I Storbritannia ble FM lansert i 1955, bygget ut til 96,4 prosents dekning i 1959 og til 99 prosent i 1969. Da hadde 1/3 av britene skaffet seg en FM-radio. Både utbyggingstempoet og teknologiopptaket hos publikum er helt parallell til dagens digitalovergang i landet.
BBC
Teknologidirektøren i BBC, James Redmond, avviste i 1974 at den langsomme overgangen til FM hadde noe med teknologien å gjøre:
”Despite its superior sound quality, he notet that changeover has been slower than anticipated. The reason, he suspectet, were not related to any deficiency i the technology. Instead, in addition to the unanticipated popularity of AM-only portables and car radios, the beginning of FM came at a time when television also began to become a medium of mass consumption.” (Lax 2010: 72)
”A second reason was the simulcasting of radioprogrammes on FM and on AM rather than offering new programming on the new service.” (Lax 2010:72)
James Redmond ville nok ha kunne gått rett inn i en DAB-debatt i dag. Argumentene er de samme. Kringkasteren vil innføre en ny teknologi ut fra strategiske, kulturpolitiske og publisistiske mål. Markedet er vanskelig å styre fordi folk ikke skjønner hvorfor de trenger en ny radio for å høre det samme som de hører hver dag. Folk sier de ikke trenger flere kanaler, ”jeg hører jo bare på en kanal likevel”. Samtidig møtte radioen konkurranse fra tv på 60-70 tallet, mens dagens konkurrent heter Internett.
Men hva skjedde med radiomediet etter hvert som FM gradvis overtok for AM. Først og fremst ble mye av radiolyttingen flyttet fra kveld til morgen, og vi fikk etter hvert et kanalmangfold. I NRK var det lenge stor motstand mot å utnytte FM til flere kanaler og regionalt oppdelte sendinger. Man ønsker streng kontroll på det som skulle sendes. I ettertid høres dette veldig merkelig ut, men slik var det.
Nye vaner
Gradvis tilpasset radiomediet seg nye vaner hos publikum, tilgangen på mer musikk (LP-plater) endret programinnholdet og det vokste frem piratradioer. Og jeg tror det er her hemmeligheten ligger, radio er et sekundært medium som du lytter til mens du gjør andre ting. Vaner og brukermønstre endres og radioen følger etter. Det tror jeg skjer nå også. Selv om vi har fått Internett, skal vi fortsatt spise frokost, vaske gulvet, kjøre bil eller trene.
La oss til sutt gjøre et lite eksperiment og tenke oss at myndighetene i flere land hadde tatt en beslutning en gang på femtitallet om å ta i bruk FM som kringkastingssystem for radio og fase ut AM, tilsvarende det kulturministeren nå har gjort for digitalradio. Da hadde NRK-monopolet på radio blitt oppløst i 1965 og ikke i 1982. Vi hadde fått lokalradio og fullt utbygde distriktssendinger på sekstitallet. NRK P3 hadde kommet i 1965 og norsk musikkbransje hadde blomstret langt tidligere. Demokratiseringen av den politiske debatten, gjennom å slippe til flere stemmer på flere kanaler, hadde kommet på 1960-tallet. Sekstiåtteropprøret hadde fått en annen karakter. Flere kanaler og større mangfold ville ha fremskyndet liberaliseringen av samfunnet og kanskje tatt luften ut av høyrebølgen på begynnelsen av 1980-tallet. Og slik kan vi fortsette…
Øystein Hagen
Veldig bra artikkel. Sivilisert utgangspunkt for diskusjon.
Har i dag erfart at Trafikanten – en av de første, virkelig gode, tjenestene på nettet – er ødelagt ved at de egentlige funksjonene er vanskeliggjort av en rekke funksjoner vi ikke trenger. Jeg kom forseint til en avtale pga det.
Hva det har med saken å gjøre?
Vi regulerer hverdagene våre bl.a. etter mediene vi bruker. Jeg har vært antikristelig det meste av livet, og da var det i mange år et «valg» å gå på skole, studier og jobb når andakten begynte. Det var som et trafikkskilt: Når du først er med på dette løpet får du følge relene, dvs. komme tidsnok på jobb. Så retter vi oss inn mot de markørene som spiller noen rolle for oss, i denne sammenhengen andakten på NRK, som eg aldri hørte på.
En teknologisk endring får dype sosiale konsekvenser. Skepsisen til ny teknologi er som regel ikke mot ny teknologi, men mot de sosiale konsekvensene og premissene den nye teknologien setter.
Men likevel: Er DAB bra nok?
mvh
:-)ystein
Stein Jaksjø
En faktor jeg ikke kan se er med i denne ellers informative artikkelen, er AM-båndenes vidunderlige mulighet til å høre hele Europa og mye av verden. FM har jo ikke dette. Stasjonene ute i Europa lå tett på langbølge og mellombølge. Og på kortbølge kunne vi høre radio fra de fjerne verdensdelene. Da FM overtok, gikk vi inn i en lang periode – helt til Internettet kom, faktisk – før vi igjen kunne få «hele verden inn i stua». Jeg husker ikke at dette momentet var ordentlig fremme i debatten dengan FM skulle overta. Men at AM-båndene i praksis forsvant da vi kjøpte oss FM-radio, var et stort savn. Dansk radio har jo nesten ingen hørt på i Norge siden 60-tallet. Men på femtitallet var DR en del av hverdagen på Sør- og Østlandet. Det danske programbladet Se & Hør var i alle aviskiosker i disse landsdelene.
Hilsen Stein Jaksjø
Øyvind Vasaasen (NRK)
Ja, jeg tor nok enkelte savnet AM fra andre land etterhvert som dette tilbudet ble reduser rundt om. Jeg hørte for eksempel noen ganger på de norskspråkelige sendingene fra Moskva. Det ga en passe posjon uhygge å høre Moskvas vinkling på norske nyheter.
Men mange sender jo fortsatt på AM, blant andre BBC. Har de senere årene hatt glede av å sitte på hytta langt inne på fjellet i vinterferien, uten tv, og høre BBC Five Live overføre mesterligakampene.
Øyvind
erik
DAB er vel et fint eksempel på en teknologi som ikke etterspørs i markedet og som ikke klarer å overbevise brukerne om at den tilbyr noe som gjør det verd å investere i nytt utstyr… uansett har vel DAB ligget og vaket så lenge nå at det er i ferd med å bli utdatert før det virkelig kom i bruk? Selv om ikke alle har mobilt internett tilgjengelig til en hver tid går vel utviklingen dit og man kan i bilen og på farta heller ha radio over 3G/4G. Det blir i mine øyne stadig vanskeligere å forsvare kostnaden ved utbygging av DAB, og jeg vil si det er riktigere å heller beholde FM for de som ikke er med på utviklingen, legge ned DAB og ellers la utviklingen av radio følge brukerne over på Internet. Jeg kan personlig ikke huske sist jeg faktisk hørte på radio, på en radio!
Øyvind Vasaasen (NRK)
Takk for kommentar, Erik.
Jeg argumenterer vel i denne kommentaren for at når det gjelder nasjonal infrastruktur så er det noen andre parametre enn bare brukeradferd som styrer utviklingen.
At mange lytter til radio via 3G/4G er ikke et argument mot DAB, mener jeg. Radioaktørene, NRK og myndighetene er helt samstemte om at vi må ha et kringkastingsbasert nett for radio. For NRK er det grunnlaget for hele vår virksomhet og et krav fra myndighetene.
FM er et gammelt anlegg som det må reinvesteres i om det skal leve lenger. Derfor er det FM som gravlegges og digital kringkasting som bygges ut.
Så leser jeg også i denne og tilsvarende debattspalter om veldig mange som aldri hører radio via et radioapparat lenger. Men salgstallene for vanlige radioappareter forteller en noe annet. Tallet økte med 15% i 2010. Forklaringen tror jeg er at den vanlige radiolytter, som NRK også skal betjene, ikke deltar i disse debattene.
erik
Om ståa for fm-nettet er sånn at det koster mer å holde gående enn å legge ned og kjøre på med DAB blir det jo en annen sak, men koster utbygging og satsing på DAB mer enn å hole FM oppe mener jeg mitt argument står. Dette manfold- og demokratiseringsargumentet fra FM kontra AM dekkes jo så det holder av nettet.
Øyvind Vasaasen
Erik, det koster mer å opprettholde FM enn å bygge ut DAB. På kjøpet får du 8-10 ekstra kanaler fra NRK. Innlegget fra Gunnar lenger ned i tråden viser vel at Internett ikke helt dekker det politiske målet om et likeverdig radiotilbud i hele landet.
Øyvind
White Iverson
Jo flere kanaler jo mindre er sjansen for å lytte på den beste kanalen i øyeblikket. Det er visst tatt for gitt at flere kanaler alltid er av det gode. Jeg vil ikke tilbake til det langvarige NRK-monopolet med EN kanal, men kanskje NRK kan begrense kanalmengden sin og øke kvaliteten på færre.
Skogsarbeider
Hvis påstanden din er at den vanlige radiolytteren ikke deltar i disse debattene, så tror jeg du har meget selektiv hukommelse. Eller var «Ja»tilRadio kampanjen et så stort nederlag at den har blitt fortrengt?
For selve kampanjen ble mildt sagt en katastrofe for DAB bevegelsen. For en knappe 50.000 som klikket på jatilradio på bakgrunn av konkurransebestikkelser, massivt markedsføringsbudsjett og et ensidig budskap messet i det uendelige på nettopp radioen hele sommeren 2010? Sier litt om DAB interessen.
Men det viktigste og mitt poeng er at det ble en spennendes debatt på nettstedet til Jatilradio. Der radiolyttere som meg selv stilte spørsmål om hvordan f.eks. hørselvern vil fungere mot DAB. Så der har vi et arkiv med mange relle innlegg og problemstillinger fra vanlige radiolyttere.
At radiolyttere ble så skuffet av umyndiggjøringen de møtte fra DAB-forkjemperne at de nå kanskje ikke gidder å delta i debatten, er et annet spørsmål. For når alle mulige bortforklaringer og hersketeknikker benyttes for å umyndiggjøre en person som stiller et så enkelt spørsmål som hvordan får en DAB på hørselvern, sier det seg selv at det ikke har hensikt å delta i debatten. For når et system ikke engang tåler slike enkle og praktiske spørsmål, så sier det seg selv at forkjemperne må bli personlige for å «vinne» debatten. Selv om det i praksis medfører ennå mer negativ omtale av DAB….
Så jeg anbefaler at dem som er interessert i debatten rundt DAB, ser på arkivet som ligger under Jatilradio sitt nettsted. Og se spesielt på svarene som «fagpersonene» rundt DAB gir. Så har dere en forklaring på hvorfor det per dato er en meget negativ holdning til både DAB og DAB-forkjempere.
Øyvind Vasaasen
Hei skogsarbeider
Har du kommentarer til det som står i artikkelen, så synes jeg det er mest relevant i denne tråden. En tur rundt i dette forumet tyder ikke på debattvegring fra min side.
Mvh
Øyvind
Skogsarbeider
Morn Øyvind. Enten går det fort i svingene eller så har du nettopp bevist min påstand om denne debatten.
For du sier «Forklaringen tror jeg er at den vanlige radiolytter, som NRK også skal betjene, ikke deltar i disse debattene.»
Og når jeg svarer på hvor en kan finne innlegg fra vanlige radiolyttere og kommer med en påstand om hva som er årsaken til at denne debatten er redusert til fanboy nivå omtrent på iPhone vs Android, hva får jeg til svar? «Har du kommentarer til det som står i artikkelen, så synes jeg det er mest relevant i denne tråden.»
Mao: Typisk hersketeknikk der en blir bedt om å ikke forstyrre voksne når de snakker…. Så hvorfor skal vanlige radiolyttere delta i debatten når de gang på gang opplever at de blir bortforklart og umyndiggjort når de begynner å stille praktiske spørsmål som mottaksforhold, tilgjengelig teknologi for mottak og strømforbruk?
Og så lenge forkjemperne for DAB har denne holdningen, kommer de til å tape både debatten og utbyggingen. Selv om de nekter å innse det. For som sønnen min sa i kveld: «Bare gamlinger gidder å satse på DAB. For når en nå kan «streame»? radio via HTCen, hvorfor ikke bare beholde FM og så heller bruke pengene på å bygge ut bedre mobilnett til all slags datatrafikk?» Vet ikke helt hva som menes med streaming, men han får uansett teknologi inn utenlandske radiokanaler på mobilen sin. Uten noe behov for DAB. Og når en 18 åring med pågåendes mekanikerutdanning påstår dette og jeg ikke kan finne noe feil i logikken hans, så er det noe som er fullstendig galt med hele debatten. For hadde han kommet med denne påstanden i dette forumet, så hadde vel han også fått beskjed om å kommentere en annen plass…
Øyvind Vasaasen
Hei igjen, skogsarbeider.
Jeg skal sjekke ut hvilke muligheter som finnes for få DAB inn i hørselvern. Så beklager jeg at henstillingen om å begrense debatten til å kretse rundt temaet i selve bloggen virker så provoserende. Det var ikke hensikten.
Øyvind
Michel
Her er en portable løsning for deg for DAB til din eksisterende FM-hørselsvern.
Virker med 2xAA-batterier.
dinside.no/862025/test-pure-highway-dab-radio
Håkon K. Olafsen
Etter hvert som DAB(+) sprer seg i Norge, Europa og verden vil det dukke opp billige enheter. Foreløpig er ikke mottakerne modne nok, både når det kommer til effekt og pris. Dette vil endre seg over tid, og det er fortsatt minst 6 år til du trenger DAB hørselsvern. Teknologien kan ha blitt mye billigere og bedre på den tida.
Jens Christian
Internett-argumentet er vel tatt opp i en annen debatt her. Én til én mange ganger krever mye mer båndbredde enn en til mange én gang.
For eksempel kollapser nettverket på jobben under store sportsarrangementer fordi folk setter på nett-tv på pc’en.
Dutchbob
Dette problemet, som riktignok finnes i dagens internett, kommer til å bli mye mindre når multicast teknologi blir implementert mer etterhvert. Den gjør grovt sett det samme som kringkasting, hvor én «package» sendes samtidig til mange mottagere. Sånt sett kan man være enige i at 3g/4g & co burde kunne ta over stafettpinnen. Men så er det ett ønske å ikke satse på én hest i krisetider, og at det helst er flere nettverk man skal kunne bruke. Det er vel mer et samfunnpolitisk spørsmål også.
Gunnar
Jeg er en ivrig radiolytter, spesielt på nyheter og fakta programmer. Det finnes stort sett på P2. I den delen av landet, jeg bor er NRK P1 godt utbygget med omformere, P2 noe dårligere. De andre kanalene har kun noen få sendere. I praksis blokkeres P2 veldig ofte av Samesendingen. Derfor blir det til tider kun P1 man kan høre på – særlig på reise og ved bilkjøring. Det er frusterende. Jeg vil gjerne ha tilgang til DAB over alt slik at jeg kan høre på de kanalene jeg vil. Det er lite solidarisk av folk i sentrale strøk å prøve å trenere radioutbyggingen med argumentet om at FM er bra nok.
Øyvind Vasaasen
Takk for kommentaren, Gunnar.
Du peker på det viktigste argumentet for å digitaliseringen, å gi hele Norge et likeverdig radiotolbud. Jeg ser frem til å kunne starte utbyggingen slik at dette også du får glede av flere kanlaler.
Øyvind
Anders
Den dagen FM blir drept kommer jeg heller til å streame radio over internett hjemme enn å kjøpe et nytt radioapparat. I bilen og i båt blir det streaming til mobiltelefon og lydoverføring til stereoanlegg med FMsender dongle eller kabel. I fjellheimen blir det trist å ikke lenger kunne motta radio. DAB skal jeg i alle tilfeller unngå. Det er en teknisk dårligere løsning enn dagens FM. Dekningen er dårligere, det er vanskeligere å ta inn signalene, lydkvaliteten er dårligere og mottakerne bruker mer batteri. Den eneste «fordelen» er at man kan sende flere kanaler, men det er i mine øyne en fordel kun for de som jobber i radio. Jeg hører sjeldent på andre kanaler enn P2 og værvarsel for småbåter i ytre oslofjord uansett.
Øyvind Vasaasen
Hei Anders
Det er selvsagt kjempefint at du lytter til radio på den måten du liker best. Fortsett med det. Jeg regner med at folk velger de løsninger som passer den enkelte frem til overgangen er et faktum.
NRK Båtvær kan du forøvrig høre i hele Oslofjorden, langt inn i Skagerak, på DAB.
Øyvind
Sturle Sunde
Er det ingen som ser lærdomen her? Opningstrekket: Utbygginga starta på Voss, eit fjellrikt område der AM-signala er svake. Dei som tek FM i bruk kan fortelle alle andre kor mykje betre det er. Vidare strategi: Dekninga vart bygd ut i heile landet utan at det var mange radioar i omløp. Når folk kjøpte seg radio, vart dei fleste overraska av den gode kvaliteten med berre ei enkel antenne. Radioen fungerte med ei enkel antenne sjølv på dagtid.
Med DAB skjer det motsette. Ein byggjer ut i dei områda som har best FM-dekning først, og lurer på kvifor ingen der kjøper DAB-radio. Nei, sei det? Kvifor ikkje betale det mangedobbelte for ein DAB-radio når ein har akkurat dei same kanalane i nesten same kvalitet på FM-bandet?
FM tok av fordi FM ga noko meir. DAB døyr fordi vi som let oss lure til å kjøpe DAB-radio har ikkje ein gong fått det reklamen seier at vi skal få. Betre kvalitet i område med fjell, til dømes.
Øyvind Vasaasen
Hei Sturle
Du har et poeng i forhold til hvor vi har bygget ut først. Merverdien har vært mindre for folk i storbyene. Men overgangen var til og med sist fredag markedsstyrt, og da måtte vi prioritere områder hvor vi fikk mest ut av pengene. Nå har vi den sikkerheten vi trenger for at vi kan legge andre kriterier til grunn for utbyggingen.
Vi får heldigvis en god del henvendelser direkte til NRK om digitalradio, og det er ofte spørsmål om når vi får dab. Et ferdig utbygd dab-nett vil oppleves bedre enn FM, mener jeg.
Øyvind
Sturle Sunde
Det er pussig at områda der kanalane finst frå før og dekninga er god frå før kan gi mest att for pengane.
I store delar av landet får ein ikkje inn anna enn P1 eller P2. Hadde de bygd ut der først, hadde folk kjøpt seg ein DAB-radio. Då kunne NRK med rette fortalt at folk som kan ta inn DAB kjøper DAB-radio, og DAB har mange lyttarar. Då må det vere bra! No er vegen mykje tyngre, både fordi dei som har DAB-radio er skuffa og fordi folk har lært seg å ta inn dei andre kanalane på andre måtar.
Ein kan godt nå mange folk i distrikta. Bygg ut i områda rundt Hemsedal, på Beito, Fagernes, og Finse. Då når de veldig mange folk i delar av året, og alle som er på biltur over fjellet og nesten køyrer av vegen på desperat jakt etter ein brukbar radiofrekvens. DAB heile vegen frå Oslo til Bergen, der det knapt er FM på store delar av strekninga, vil få halve landet til å kjøpe DAB-radio til bilen og reiseradio til skituren.
Øyvind Vasaasen
Takk for gode innspill, Sturle. Vi starter i disse dager det første planarbeidet for den videre utbyggingen. Vi tar med oss forslagene dine inn i det arbeidet.
Øyvind v
Øyvind Solstad
Jeg synes du er inne på noe med overskriften «Nye vaner». For verden er ikke slik den var i 1954 eller 1982.
Det er endel fundamentale ting som er annerledes i Norge og verden nå – som gjør at sammenligningen din halter på det grunnleggende, nemlig konkurransebildet og folks villighet til å bruke ny teknologi.
Ikke alene
På 50- og 60-tallet hadde folk flest en radio og ingen tv-apparater. Radioen var deres eneste massemedium, og de hadde en norsk kanal. Verden kom inn i stua gjennom radioen.
Selv om mange hører på radio, så er radioen i 2010 bare på fjerdeplass i dekning blant mediene, bak tv, nett og aviser.
Folk har rett og slett uendelig mange flere valg. Radioen spiller en rolle men ikke stor nok til at dette blir viktig for folk.
Teknologiadapsjon
Nye teknologi sprer seg mye raskere enn før. Noen eksempler:
CD-platen brukte mange år på å bli populær. Det gikk så sakte at mange trodde at det aldri ville bli en hit. Når folk så fordelene med de små platene kom salget, og det ble en hit.
Og alt nå ser vi at salg av musikk på nett og mobil vil erstatte fysiske plater. Denne gangen går overgangen enda kjappere enn fra LP til CD.
Når DVD kom, opplevde vi en lignende utvikling. Sakte først, så ble VHS feid av markedet. Tredje eksempel: Flatskjermer. Først treeeeegt, så voooosj – alle nye tv’er er flatskjermer.
Felles for både CD, DVD og flatskjermer er at de representerer en vesentlig forbedring av det folk er vant til. De er ikke evolusjoner men revolusjoner.
Vi ser det samme med apps til mobiltelefoner, og med smarte telefoner. Tregt i starten, lynraskt når folk forstår.
Men DAB? Det har nå holdt på i årevis. Fortsatt er det ingen suksess. Folk opplever ikke at det er noen revolusjon (som det blir solgt inn som). I byene har vi de samme kanalene som før, det samme innholdet og samme lydkvalitet.
Investeringen blir for stor, forskjellen for liten.
Sturle Sunde
Til skilnad frå CD, DVD og flatskjermar er ikkje DAB ei forbetring for dei fleste. Dersom DAB hadde vore ei forbetring, hadde DAB teke av for lenge sidan. Lyden er kanskje betre der du kan ta inn DAB, men der du kan ta inn DAB har du allereie like bra eller betre tilbod på FM med nesten like bra lydkvalitet. Eg har ein DAB-radio kjøpt i 2003, og dette er grunnen til at eg framleis berre har den eine DAB-radioen og ikkje har nokon planar om å kjøpe ny eller fleire.
Dette er litt som om DVB-T berre hadde vore utbygd i område med kabelfjernsyn. Kor mange hadde kjøpt digitalboks for å ta inn DVB-T då? Det er mykje betre enn analoge sendingar over lufta, ja, men berre folk som bur i campingvogn bryr seg. Det er relativt få.
Øyvind Vasaasen
Takk for kommentaren, Øyvind.
Radioen skulle egentlig ha vært død forlengst. Men den har overlevd både tv og Internett.
Over 7 av 10 hører på radio hver dag. Lyttingen holder seg stabil. 833 000 vanlige radioer ble solgt i 2010, en økning på 15 prosent i forhold til året før. Jeg mener at vi har et godt grunnlag for å si at radio fortsatt er viktig for folk flest. Så viktig at over 70
prosent svarer at de trolig vil anskaffe en digital mottaker dersom fm blir avviklet.
Men jeg har selvsagt ikke noe problem med å se at verden endres fortere nå enn tidligere og at enkelte teknologier etablerer seg raskere.
Mitt poeng med artikkelen er å vise at endringer også kan være politisk betinget, noe jeg mener nasjonal infrastruktur skal være. Så mener sikkert du og mange andre at slik bør det ikke være. Og det er helt sikkert en reell uenighet mellom oss.
Øyvind Vasaasen
Distribusjonssjef NRK
Styreleder Digitalradio Norge AS
Øyvind Solstad
Du tillegger meg noe jeg ikke mener:
Jeg mener nasjonal infrastruktur definitivt er et politisk anliggende! Og at dette som skisseres opp av blant annet NRK er et dårlig forslag. DAB er en for gammel teknologi for sent, og gir ikke oss som brukere en stor nok endring til at jeg syns det kan forsvares å bruke så mye penger på det.
Øyvind Vasaasen
OK, Øyvind. Men da er det en iallefall en reell uenighet mellom om oss knyttet til bruken av penger til nasjonal infrastruktur for kringkastingsbasert digitalradio.
Jeg er glad for at myndighetene mener dette er riktig bruk av penger og at det vil gi innbyggerne i Norge et bedre og rikere medietilbud.
JOHNA
Spm:Dette antalle radioer inkuderer motakere i mobiltelfoner og «tv-bokser» også?
I så fall blir det jo feil, for i la oss si 90 % av tilfellene kjøper ikke en som kjøper en mobil med radio en radio, men en mobil…
Mvh
Trond Aasland
En interessant artikkel, og den virker velreflektert og med godt journalistisk arbeid i ryggen. Likevel, sett fra dagens standpunkt, så er det veldig vanskelig å lese denne uten å lese mellom linjene, og da spesifikt at den i det stille argumenterer for at man bør akseptere dagens planer om DAB-utbygging, tross alle de tekniske og praktiske utfordringer som har vist seg ved dette. «FM var en suksesshistorie tross tekniske, økonomiske og populære utfordringer, så DAB vil også bli det.» Dette er ikke nødvendigvis ment fra artikkelforfatterens side, men i lys av den situasjonen vi går i møte er det en naturlig tolkning.
Jeg håper derfor denne artikkelen blir fulgt opp av en som tar saken videre i forhold til de faktiske problemstillinger man vil møte i prosessen med å erstatte FM-båndet, og spesifikt tar en reflektert og informert debatt rundt hvilken teknologi som ville være den beste. DAB er en standard som alltid har møtt sterk kritikk (f.eks. pga. musikkanaler som tvinges til å sende i mono) og som kun i sine nyeste varianter kan levere samme kvalitet som FM på de lovte 70 kanalene. Adopsjonsraten for DAB internasjonalt er også lav – i USA har f.eks. satelittradio vokst frem som det eneste alternativ til FM/AM (dette er dog en abonnementstjeneste, men den kan igjen tilby flere tusen kanaler over hele USA i uovertruffen kvalitet, og fungerer utmerket f.eks. i bil).
DAB har begrensninger både i rekkevidde og båndbredde, som må tas opp før man kan avgjøre noe som helst. Jeg har lest om og hørt fra flere som har testet DAB-sendinger i bil, som mister signal selv om de er godt innenfor de anviste dekningsområdene. Det samme har blitt rapportert av folk med vanlige kjøkkenradioer godt innenfor dekningsområdene. I tillegg er (såvidt jeg har klart å finne ut) de fleste DAB-sendinger kodet i MP2, som er en latterlig dårlig kodek i forhold til kvalitet/båndbredde – en av mange grunner til at det trygt kan kalles utdatert. Lydkvalitet er også noe som ikke nevnes av DAB-forkjemperne, men som absolutt burde være et diskusjonstema – å vedta en nasjonal standard som forverrer tilbudet av musikkanaler i forhold til i dag, og svekker deres konkurranseevne i fht. internett på grunn av dårlig lydkvalitet er rett og slett ikke akseptabelt.
Jeg håper dette er noe som vil bli tatt opp og diskutert selv av DAB-forkjemperne; norske medieselskaper og -myndigheter har en lang og trist tradisjon for å overkjøre negativ omtale og ikke ta opp problemene med nye standarder som blir innført. Ettersom dette skal være en fullstendig erstatning for FM, og ikke et supplement, må alle sider av saken belyses for at det skal være mulig å ta en god avgjørelse.
Øyvind Vasaasen
Hei Trond. Takk for hyggelig tilbakemelding.
Mange av de spørsmålene du reiser er omtalt i stortingsmeldingen. Det er et grundig arbeid som ligger bak. Kulturdepartementet har fulgt denne saken tett i mange år. Når meldingen nå er lagt frem med en konklusjon om en digitalovergang i 2017, ev 2019, så er nok rammen for den videre prosessen lagt. I sum er nok både myndigheter og radioaktørene relativt sikre på de valg som nå er tatt. Så må vi bevise det ved å bygge ut et godt sendenett og fylle det med attraktivt innhold.
Øyvind
Kolbjørn Skjæveland
Øyvind,
Jeg ser dessverre ikke at du kommenterer Trond’s kommentar om for dårlig/utdatert teknologi (codec) som brukes i DAB.
Kanskje det er nettopp Codec, altså hvordan det komprimerte digitale lydsignalet pakkes, sendes over eteren og så pakkes ut igjen i DAB radioen, som vil være en fallgrube for DAB, da komprimeringsteknologien hele tiden vil utvikles. Her vil brukere på internett (streaming av digital radio) være helt frie til å nytte ny teknologi når den kommer. Et eksempel på dette er AAC, som format/algoritme er i ferd med å avløse MP3 som standard format for musikkfiler. Dersom et land (Norge) har gått inn for DAB og lyttere har kjøpt DAB apparat, har en samtidig bundet seg til EN type codec for all DAB-fremtid, og vil dermed miste mulighet til å utnytte fremtidige fremskritt på digital loss-less komprimering. Og for å være ærlig, det er nettopp internett som har fostret forskning og utvikling rundt komprimering av både lyd og bilde, og det er internett som vil lede utviklingen fremover.
Så en stor forskjell mellom 1945 og 2011 er at teknologien og alternativer som er overlegne dagens teknologi, utvikles raskere og raskere, og hvordan vil DAB kunne følge etter?
Øyvind Vasaasen
Hei Kolbjørn
Du har selvfølgelig helt rett i at det lettere å utvikle teknologien knyttet til Internett. Men jeg jeg mener du overdriver begrensningene for kringkastingsbasert digitalradio.
For å bruke bakkenettet for tv som et eksempel, så oppgraderes boksene der relativt jevnlig. Min første Cowon mp3-spiller oppgarderte jeg til en Mini-tv-mottaker via nettet.
Videre så oppgraderes teknlogien på lydkodersiden jevnlig, slik at lydkvaliteten bedres uten at noe må gjøres på mottakersiden.
Etter hvert kommer forøvrig kringkasting (multichip) og Internett til å smelte sammen i hybridmottakere og vi slipper denne konkurransen om hva som er best. Det er kombinasjonen som er best.
Øyvind
Gaute
Personleg er eg svært glad i radioen, dette er nok noko eg har arva frå både besteforeldre og foreldre.
For i min heim har radioen stått og står framleis på kvar morgon, både på kjøkken og bad.
Etterkvart som eg begynnte å få meir interesse for kva eg faktisk høyrer på vart eg meir og meir trekt over mot P3 (ein fantastisk «ung» kanal, med god musikk og, takk Gud, ingen reklame). Einaste problemet er at her eg bur er det svært vanskeleg å få inn P3 på FM (det er nokre gonger mogeleg å få inn i bilen, ca. 5 min frå huset mitt :P). Dette fører til at «radio» lyttinga for det meste føregår på data eller mobiltelefon.
Og i det siste har eg og flittig brukt TVen til å høyre på P3. Men dette er det jo litt meir styr med det og, spesielt på mobil (pga. netcom sin manglande 3G utbygging).
DAB radio har me og, men det er ikkje mykje hjelp i når det ikkje er noko signal å finne.
Så for min del, og andre som ikkje bur i dei best utbygde områda, vil utbygginga av DAB-nettet vere ein kjempe god ting. Så lenge det vert såpass godt utbygd at det faktisk vert like bra signal over heile landet!
Morten Davidsen
Denne debatten har vært svært interessant. Det har vært gode argumenter for og mot fra begge leirer. Felles for de fleste er at de faktisk bryr som om radio, og det er bra.
Overgangen fra AM til FM er ikke det samme som overgang fra FM til DAB. Hadde vi hatt DAB kontra FM den gang, så hadde DAB garantert vunnet frem hvis man gjorde en kontrollert overgang.
Verden i dag er en annen – med andre reelle tilbud, inkl. nye tilbud vi ikke vet om enda. Det er ikke sikkert at de fleste blir med på DAB-lasset ved en kontrollert overgang. Hvis man er glad i radio, tør man ta risikoen som ligger der for at store lyttermasser blir borte og flytter over til andre medier? Noe sier meg at det kan skje. Jeg håper det er en ubegrunnet frykt.
Radio er populært i Norge. I hvor stor grad skyldes dette Tivoli Audios populære radioer – analog variant, med sjarm, digital variant mangler den samme sjarmen – ? Det må ha blitt solgt et par millioner av disse siden de kom på markedet.
En som er glad i radio.
Øyvind Vasaasen
Hei Morten
Vi har vel verdensmesteren i å flytte lyttere med på laget. Kalle Lisberg klarte det med glans for noen år tilbake da P4 skiftet frekvenser. Nå er nok jobben enda mer krevende siden folk også må skifte apparat. Men jeg ser uansett frem til hvilke grep de kommersielle kanalene gjør de neste årene for å posisjonere seg i det nye markedet hvor kortene mer eller mindre legges på nytt.
Jeg vet ikke tallet for salg av Tivoliradioer, men det er et betydelig antall. Men det er også hyggelig å følge utviklingen for den «norske» digitalradioen Pinell som det ble solgt mange tusen av i 2010.
Øyvind
Petter Ohlsen
Til Øyvind Vasaasen:
P4s flytting av lyttere var enkel. Det var å bruke samme PI kode på begge nett. Alle vet hvor taktisk det er når man har en FM radio som enkelt tar i mot RDS.
Jeg tviler det er mulig å bruke en løsning for DAB, hvor man i stor grad må foreta seg noe fysisk: Nemlig å kjøpe inn en ny radio og da stille inn stasjonen på nytt.
Hvorvidt kommersielle aktører er i stand til å klare seg i en digital hverdag – ja det er bare å se på Nokia og Motorola. En feilsatsning, og man går enten konkurs eller svært dårlig. Motorola var jo det store på GSM fronten tilbake på 90-tallet. Så trodde de fremtidens mobiltelefoni ville bruke satelitter og investerte alt i Iridium. Motorola var konkurs…
Samme for Nokia, som ikke så smarttelefonimarkedet og dermed ikke Apples makt heller.
Jeg tror ikke noen kan klare å kopiere en analog suksess i en digital verden. Men til tross for ISDNs inntog, har PSTN overlevd og analoge telefoner brukes til IP adaptere, så noe overlever av analoge løsninger.
Øyvind Vasaasen
Hei Petter
Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over vurderingene P4 og Radio Norge gjør. Men jeg registrerer at de mener dette er en riktig vei å gå, og da forholder jeg meg til det. Å trekke paralleller til Nokia og andre kan sikkert være en interessant øvelse, men jeg er redd jeg ikka kan bidra med noe mer i den retningen.
Øyvind
Øystein Hermansen
Jeg synes det er positivt at det er tatt en avgjørelse. Jeg ser frem til den dagen det er like god DAB dekning langs hovedveien fra Stavanger til Oslo, og langs fylkesveiene i VestAgder/AustAgder/Telemark, som det er på FM (P1) i dag. Håper dette skjer lenge før 2015.
Og så ber jeg om at NRK, hvis de bruker DAB, bruker 160 kbps (eller over) for alle musikk. Og at andre bruker DAB+ og helst minst 80 kbps.
Da får vi en god løsning, og er bra arvtaker, etter FM.
Radio via DAB og Internett dekker helt forskjellige behov og markeder og det vil være plass for begge.
Meg
Jeg synes «det lille eksperimentet» i siste avsnitt er rimelig søkt og stusser på at en utdannet historiker bruker den slags «historisk matematikk». En dårlig avsluttning på en ellers god artikkel.
Øyvind Vasaasen
Takk for både ros og ris. Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger som en skal være litt forsiktig med å gå inn på, men jeg synes det var en interessant tankerekke som jeg valgte å ta med. Men jeg har ikke noe problemer med å se at det kan virke litt søkt. For det er det jo.
Øyvind
Skeptisk
Hadde vi bare gått til FM før krigen, så hadde tyskerne vunnet og verden vært så mye bedre!
Petter Ohlsen
Hvis FM ble innført FØR krigen, ville vi aldri hatt stemmen fra London.
Alt var bedre før, hvorfor skal man hele tiden ødelegge det som faktisk virker?
Jarle
Tviler på at du oppriktig ønsker at det aldri skulle ha vært endringer. Da hadde vi isåfall fortsatt vært i steinalderen uten noe av det vi tar for gitt i dag.
Espen Bø
For at DAB skal kunne ta av. Er det viktigste at det kommer billige greie radio.
Jeg er vel det man tenker seg som en ganske typisk radio lytter.
Jeg hører på Internett radio i stue. Men ellers er det jo alltid FM.
Grunnen til det er jo ganske enkel. FM er mest tilgjengelig. Og har billige radioer. Så da har jeg radio i bilen, ute på jobb. (er elektriker så jeg er skjelden så lenge på et sted), i kjeller, uthuset og båten.
Men for oss som bare vil ha og ødlegger radioen relativt ofte. Så er det jo prisen som er viktig.
Jeg kommer sikkert til og kjøpe DAB radio for og ha med meg ut og rundt omkring. Men da må prisen være riktig.
Og dere som sier at streaming er det beste. Bare ta det over telefonen osv. Sorry, det blir for dyrt. For dårlig batteritid, tungvindt. Flertallet tror jeg vil ha en radio, liten enkel sak, som bruker lite batteri. Og som ikke koster en haug og bruke.
Espen
Øyvind Vasaasen
Takk for kommentaren, Espen. De fleste radioene koster idag rundt tusenlappen, og det er litt for mye. Elkjøp solgte en radio til 199 før jul, den så jeg til 499 som ordinær pris nå på lørdag. Tror det er viktig at det finnes et bredt utvalg av radioer til under 500.
Espen Bø
Tja, jeg tenkte mere under 200 kr. Tror vel de siste radioene jeg kjøpte var rundt 100 lappen.
Et enkelt søk hos Clas Ohlson ga flere radioer i den prisklassen, med og uten klokke.
Jeg skjønner at det ikke er best lyd i disse, men det går igjen på hva man bruker dem til.
Espen
Ragnar Huslende
Hei
Espen etterlyser en enkel liten mottager som er lett å bruke og har lang batteritid. En FM- mottager, faktisk 🙂
Historiske analogiar og DAB | Tarjei Vågstøl
[…] På NRK Beta (2011-02-09) skriv Øyvind
Vasaasen, styreleiar i Digitalradio Norge AS, ein tekst
der han prøvande samanliknar innføringa av FM-radio med innføringa av
DAB. Det er viktig å hugsa på at historisk analogi fyrst og fremst
er eit forteljarteknisk og strukturerande grep. […]
Historiske analogiar og DAB | Tarjei Vågstøl
Sånn går nu dagan… | DABfellene
[…] FM – en suksesshistorie, til slutt […]
Gunnar
Hei og VELKOMMEN til DAB+.
Da vi gikk over fra AM til FM var det flere som sa at «lyden på langbølge føles bedre enn på FM». Mennesket er vel litt konservativt, men jeg var ung den gang og hørte forskjellen. Jeg aksepterte FM umiddelbart. Men det neste step’et som fasinerte meg var faktisk da RDS for FM ble innført. Dette omgjorde FM til brukervennlig og trafikksikkert radiomottak i bil. Jeg bestilte min første FM-RDS radio fra Sverige og ventet med lengsel og smerte på denne. Nok en suksess! Nå er jeg en gammel mann og nå forventer sikkert mange at det er jeg som synes lyden på FM er bedre enn DAB+. Nei absolutt ikke! Jeg kjøpte min første DAB-tuner i 2005 og tok den med til hytta der jeg hadde problemer med refleksjoner på FM. Lyden var helt «SMOKK» med Katie Melua & 9 Mill Byclycles. Suksessen kunne ikke blitt større for meg.
Nå har jeg 5 DAB+ Radioer og har gitt bort 3 stk. som gave til burdsdager etc.. Lykke til og gratulerer med DAB+.
arild wærness
Hei! Som Vossing syns jeg at det var kjempeinteressant at bygda vår var først ute med adaptere. Jeg husker da far kom hjem med en burgunder bakelittgreie med kabler på som ble koblet inn på vår gamle Radionette AM. Plutselig fikk vi FM. Vet du når dette kan ha skjedd? Jeg tipper perioden 1959-60. I 1963 fikk vi TV. Lønahorgi var sentral hele tiden 🙂
Ragnar Huslende
Hei!
Jeg er ofte ute på tur i skog og fjell og har hatt mye nytte av FM-mottageren som alltid har vært innebygget i mine mobiler, også i min helt nye Samsung. Alltid for hånden og ingen ekstra vekt å bære. Hvor/når kan jeg få kjøpt en mobil med DAB?
Jørn Jensen
Hei Ragnar
Info jeg sitter på er at det var kun en smartphone , fra LG som het Stylus 2 , som hadde DAB innebygget. Jeg har brukt den mye og det har vært veldig bra. Men den er ute av salg. Jeg vet ikke om ryktene som sier at LG vil lansere en til vil vise seg å slå inn. Jeg anbefaler å heller kjøpe en bitteliten lommemottaker. mvh Jørn