Konsulentføretaket Arc90 lanserte for ei stund tilbake sidan eksperimentet Readability. Readability er ei teneste (i form av eit bokmerke), som har føremålet om å gjere det enklare å lese artiklar rundt om på nettet, sidan store deler dei populære nettstadane fortsatt har ganske dårleg typografi. Readability fjerner alt bortsett frå den faktiske artikkelteksten. Menyar, sidekolonner, kommentarfelt – og ikkje minst annonser – vert strippa frå synsfeltet ditt, slik at du får konsentrert deg heilt og totalt om innhaldet.
Underteikna har lenge vore ein svoren tilhengjar av Readability, og syns det er eit fantastisk produkt viss innhaldet er tungt å fordøye.
Folk må tene pengar
Dagens kommersielle nettstader er i all hovudsak bygd rundt ein innteningsmodell basert på reklame.
…som igjen har ført til at fleire aktørar har vore misnøgd med Readability, sidan brukaren ikkje lenger ser reklamen. Men Readability har i sin siste reinkarnasjon vorte ei betalingsteneste – og ei ganske kreativ ei sådan:
Delt inntening
For å nytte Readability må du betale eit gebyr. Dette gebyret er minimum 5 USD i månaden, (du kan óg velje å betale meir). Når du nyttar Readability for å lese innhald på nettet, gjev du ikkje berre pengar tilbake til utviklarane av tenesta, men óg til dei som har skapa teksten du les!
Readability vidareformidlar med andre ord betalinga di vidare til innhaldsprodusentane. Dette syns vi er ein veldig interessant måte å ta betalt på…
Kva syns du? Er dette eit produkt som du kunne tenkje deg å betale for?
Readability er en kjempeide, og jeg brukte den mye før Apple introduserte sin Reader-funksjon i Safari.
Hadde det ikke vært for det alternativet, kunne jeg muligens vært villig til å betale $5 i måneden for Readability.
Kjempe god ide, men jeg er skeptisk til at inndelingen av hva som går til innholdprodusent og hva som går til readability er delt etter prosent. Ville vært mer etisk etter min mening at alt etter en fast sum hadde gått til innholdprodusenter. Dermed er jeg mer for initiativ som flattr hvor større del av hva en bruker går til innholdprodusenter.
Interessant idé. Jeg liker det! Du velger selv hvilke artikler du vil betale for med reklame og hva du heller vil betale penger for. Litt som Flattr, bare at du får noe konkret tilbake der og da når du bruker det.
Det kan fungere om de holder seg til at du betaler en fast sum i måneden, og at du da kan bruke den så mye du vil. Men vil det gå rundt økonomisk? Hvis de føler at de blir nødt til å si noe sånt som $5 = X artikler, $10 = X*2 artikler, osv. for at det skal gå rundt, så er jeg redd for at det ikke vil fungere pga den kognitive kostnaden ved å måtte vurdere før hver gang man bruker den om denne artikkelen er verdt de ørene det vil koste. (Den klassiske kritikken mot mikrobetaling)
Må si jeg har mere tro på Flattr. Jeg foretrekker å lese nettsider «på vanlig måte», og bruker heller AdBlock eller lignende for å droppe reklamen.
Eneste problemet med Flattr er jo at det er (relativt) få som bruker det og at det ikke er så mange Flattr-knapper overalt. Og det er begrenset hvor mange «del meg»-knapper jeg gidder å trykke på. Holder meg stort sett til Twitter, deler noe på Facebook, har ikke tenkt til å trykke på en tredje knapp også… Om Flattr integreres mot Twitter (tror de jobber med det) så kan det ta av.
Et lite stykke tilleggsinfo: Du trenger ikke være betalende kunde for å benytte deg av Readability. Helt nederst på siden, litt gjemt, kan du finne en link som sender deg til -siden deres.
Det som følger med når du betaler er strengt tatt bare Read-Later-funksjonen.
Jeg tror helt klart dette har noe for seg. Kjenner ikke flattr, men vet at jeg nesten alltid opt’er inn når apper tilbyr en reklamefri versjon. Et viktig poeng som Jostein nevner er hvor mange som benytter seg av en tjeneste for at den skal fungere/bli lønnsom… Da er det ihvertfall med på å øke tilfanget at f.eks Reeder for Mac har Readability-integrering, og jeg lurer på om ikke Instapaper har noe på trappene også (kan huske feil)… God nyvinning. Blir betalende bruker ved neste lønningspils…
Jeg forstår ikke helt hva dette tilbyr meg som bruker som jeg ikke alt har i Instapaper? Jeg kan lese artikler strippet ned til innholdet og lese de senere offline.. så er bonusen med Readability at jeg skal ha god samvittighet over å støtte innholdsleverandørene? Jeg tror ikke det blir en modell som kommer til å fungere da folk flest setter gratis foran idealisme.
Nå kan du linke Instapaper med Readability. Dvs. instapaper rapporterer til readability hvilke artikler du legger inn/liker/arkiverer.
Jeg er usikker på hvorvidt readability i utgangspunktet retter seg mot “folk flest”. Jeg tror at folk som i utgangspunktet vet å sette pris på rene og gode leseropplevelser også er mer tilbøyelige til å være “idealistiske” når det gjelder å støtte folk som leverer godt innhold. Dette ligger nærmere “tips”-modellen enn noe annet.
Readability: An Open Letter to Apple