nrk.no

Nekter å utlevere offentlige journaler

Kategorier: Journalistikk & Media


Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) nekter å utlevere datasettet til elektronisk postjournal (EPJ).

Avslaget kom fredag, etter at NRK begjærte innsyn i datasettet til den gamle passordbeskyttede postjournalen (www2.interpost.no/journal). Basen inneholder 8,4 millioner journaloppføringer fra en rekke departementer og underliggende organer.

– Ikke enkelt nok å eksportere data…

DIFI begrunner avslaget med at basen faller utenfor det som omfattes av innsynsretten i offentleglova § 9. Dessuten mener de at uttrekket ikke kan gjøres «med enkle midler», noe som etter loven er en forutsetning for å kunne be om sammenstillinger fra offentlige databaser.

Dette er NRK uenig i, og har sendt en klage (pdf) på avslaget. Vi mener databasen åpenbart faller inn under lovens virkeområde. Dessuten er det en enkel sak å eksportere data fra den.

Riksarkivaren overtar dataene

EPJ er basert på den norskproduserte fritekst-søkemotoren SIFT («søk i fritekst»). Det er samme løsning som blant annet brukes til NRKs eget fjernsynsarkiv. Eksportmulighetene derfra er gode.

Samtidig blir det gjort kjent at de gamle journalene etter hvert vil bli overført til Riksarkivaren, men foreløpig sies det lite konkret om hvor tilgjengelig de samme dokumentene vil bli for allmennheten.

18 kommentarer

  1. Ut i fra skjermbildene så ser det ut som en forholdsvis grei og oversiktlig webside. Vet ikke helt lovligheten av det, men om de holder tilbake eksport så er det en triviell sak å lage et lite script som henter ut journalene.

    Svar på denne kommentaren

  2. Ståle Prestøy

    En veldig interessant forespørsel fra NRK! Utlevering av en fullstendig postjournal-base er nok ikke vanlig kost for forvaltningsorganene. Om muligheten for slike forespørsler har vært vurdert så nøye under arbeidet med offentleglova er jeg usikker på, så det blir spennende å se om dere får til dette.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg forstår at NRK og TV2 gjerne vil ha tilgang til denne databasen, og det er godt at det blir tatt tak i så informasjonen ikke forsvinner. Men er det stilt spørsmål til DIFI hvorfor de ikke overfører informasjonen over til OEP selv? Om det skal være åpenhet i forvaltningen bør vel det være fra så langt tilbake som mulig? Evt burde hele databasen med søkemulighetene kunne ligge tilgjengelig hos Riksantikvaren om / når de overtar den.

    Svar på denne kommentaren

  4. En ting er hvordan få innsyn, ihht offentleglova §9. Men hvordan reguleres hvordan en kan bruke disse og viderepubliseres? Da loven ble laget, i 1970 med oppdatering i 2008, var tanken å gi journalister innsyn i dokumenter slik at de kunne skrive saker om det de fant.Problemstillingen nå, særlig etter at §9 gav anledning til å be om en databasedump, er jo hvilke «maktbase-aktige» nettapplikasjoner en kan lage uten å krenke oppahavsrett, databasevern eller krenke personvern gjennom «sammenstilling av opplysninger».

    Innsynsrett = bruksrett?

    Svar på denne kommentaren

    • Et forvaltningsorgan kan neppe påberope seg «opphavsrett» på offentlige data, som for eksempel journalposter.

      Uansett må bestemmelsene i åndsverksloven vike for offentleglova i eventuelle konfliktsituasjoner (se åndsverksloven, § 27).

      Det enkle svaret på spørsmålet ditt er derfor «ja»: Innsynsrett betyr også bruksrett. Men vi har fortsatt presseetikken å forholde oss til. En hodeløs, ubearbeidet massepublisering av for eksempel offentlige straffedommer vil neppe finne sted med det første 😉

  5. Jeg er glad for at NRK her er med på å tvinge fram ei avklaring på hvordan offentleglova §9 skal tolkes. Dette er, etter min mening, den viktigste endringa som kom med ny offentleglov, men det ser ut som forvaltninga er særdeles restriktiv med å tillate innsyn etter denne paragrafen. Jeg håper at den på sikt kan være et viktig verktøy for innsyn.

    Klagebrevet til NRK virker forøvrig meget godt skrevet. La oss håpe på positivt svar og raskt svar, selv om det siste nok er å håpe på for mye.

    Svar på denne kommentaren

  6. nettopp en slik type bruk som nevnt over er vel det som anses som problematisk;

    hvem som er straffet for hva er offentlige data, men det er ikke et formål med offentlighetsloven at man for eksempel skal kunne opprette en database over voldsdømte mennesker i norge, sorterbar etter hva man er dømt for og hvor.

    det vil kunne gå utover personvernet i så fall.

    Svar på denne kommentaren

  7. Kunne dere fått lagt ut en «skikkelig» pdf, slik at det går an kopiere teksten? Dette kunne jo vært en glimrende mal å bruke for alle som får meningsløse avslag fra forvaltningen på innsynsbegjæringer som helt klart skulle blitt innfridd.

    Svar på denne kommentaren

  8. Leste forøvrig nettopp svaret fra Difi på den opprinnelige søknaden. Det må jo være utrolig flaut for Jon Håkon Odd å komme med en blank løgn i et offentlig dokument.

    Vi får håpe for hans skyld at dette er noe han har blitt fortalt, og videreformidler i god tro. I motsatt fall burde det bli en internoppvask hos Difi i etterkant av dette.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.