Knuste spanjoler på tv er bare starten

---

Hvordan ville du reagert om du så en video hvor partneren din er utro?

I sommer tok en spansk realityserie meg på senga. Med en kombinasjon av klassiske realitygrep, iblandet heftig og svært kontroversiell teknologi, byr Netflix på en reality som speiler mer av virkelighetens verden, enn de kanskje selv skjønner.

Kunstig intelligens har nå for alvor gjort sitt inntog, og gjort at jeg i alle fall oftere og oftere sliter med å skille hva som er ekte og hva som er uekte i de ulike feedene jeg følger. Nå begynner også teknologien å dukke opp i popkulturen.

For at tv-underholdning er juks, fanteri og dramaturgisk bedrag, bør vel ikke komme som en overraskelse på noen i 2023. Men realityserien «Falso Amor» tar lureriet til nye høyder.

Oppskriften er som følger: Ta et knippe kjærestepar med ønske om å teste kjærligheten, splitt dem opp og plasser dem sammen med smellvakre beilere i to luksusvillaer. Fyll på med alkohol, fest og moro, og la tv-kameraene snurre.

Et velkjent reality-konsept sier du?

Enig!

Men 2023 er annerledes enn 2013. Og i år har teknologien for alvor innhentet popkulturens litt småskitne spydspiss. Ved hjelp av manipulerte videoklipp – såkalte deepfakes – kan man få enhver realitydeltaker til å gjøre akkurat som man ønsker, og med det også viske ut skillet mellom hva som er ekte og falskt.

For det er nemlig deepfakes-teknologien, hvor man ved hjelp av kunstig intelligens er i stand til å bytte ut ansikter til personer i en video, som er hovedingrediensen i den spanske realityserien som har fått den engelske tittelen «Deep Fake Love».

Kort fortalt er seriens hovedpremiss at falske videoklipp brukes til å lure deltakerne til å tro at partnerne deres er utro.

Det brutale møte med teknologien

Jeg ser på meg selv som greit over snittet glad i reality-tv. Kall det gjerne en guilty pleasure. Jeg har latt meg både fascineres og fenges av Aida, Manu, Alejandro, Ramón og resten av deltakerne, som med ungdommelig optimisme kysser sine bedre halvdeler adjø, splittes opp, og reiser til hver sin luksusvilla for å teste kjærligheten.

Her møter de fem «nyadskilte» kjærestene single beilere på hver sin kant. Etter et knapt døgn møter deltakerne i «Sala Bianca» – Det hvite rommet.

Her tar programleder Raquel Sánchez Silva imot deltakerne, og det informeres om at de nå skal få se video av hva deres partnere har drevet med i den andre villaen.

Det tar noen sekunder før det går opp for meg som seer at deltakerne enda ikke aner at det de straks skal få se, er video generert med hjelp av kunstig intelligens.

Det gjør direkte vondt å se stakkars Manu, der han blir tatt kraftig på senga av det han ser på skjermen. Aida, kjæresten gjennom 1,5 år, kysser med en av de smellvakre spanske matadorene inne i den andre villaen.

«¿Por qué? ¿Por qué?», gjentar Manu i det som oppleves som lange og ulidelige realitysekunder. Hvorfor? Hvorfor?

Det søreuropeiske lynnet lar seg på ingen måte stagge når både Manu og de andre deltakerne må se kjærestene sine utfolde seg på storskjermen. Selv en hardbarka realityseer kjenner det knyter seg litt i magen. For cirka her blir det tydelig at etikken til produsentene også er et barn av 2023.

Også er det samtidig, på sitt underlige vis, ganske så god tv. For her er deepfakes-teknologien, i samspill med andre regigrep, så godt gjennomført at det er umulig for deltakerne å skille mellom hva som er de ekte kjærestene, og hva som er manipulert ved hjelp av ny teknologi.

Når Liv blir Alma

Det er ikke bare i spanske realityserier at det eksperimenteres med kunstig intelligens. Også tettere på kunstens høyborg leker, eksperimentere og brukes nå denne teknologien.

På Gøteborg filmfestival neste år settes det opp en spesialversjon av Bergmanklassikeren «Persona», hvor Liv Ullman har hovedrollen.

I filmen, som har fått navnet «Another Persona», er Liv Ullman rett og slett byttet ut med den finske skuespilleren Alma Pöysti. Alt gjort ved hjelp av kunstig intelligens. Filmfestivalen beskriver selv visningen som en eksklusiv engangsvisning, og må vel i så måte leses som både en markering og en slags performance i seg selv.

Problemstillingene som berøres både i «Falos Amor» og «Persona», finner vi også igjen på den andre siden av Atlanteren i med manusforfatternes akkurat avsluttede streik.

En del av forliket som i forrige uke avsluttet streiken, var flere punkter som regulerer de store studioene og produsentenes muligheter til å benytte seg av manus, lyd og bilder generert av kunstig intelligens.

Overbevisende teknologi

Deepfakes-teknologien gjorde for alvor sitt inntog rundt 2019, og kjennetegnes av evnen til å manipulere eller generere visuelt innhold som nesten ikke lar seg skille fra virkeligheten.

I «Falso Amor» har man 3D-scannet samtlige av deltakerne i forkant av opptakene, og med det skapt «digitale kopier» av deltakerne. Disse modellene er utgangspunktet for deepfakes-videoene.

Skuespillere som ligner på deltakerne, blir så iført samme klær og plasseres i samme rom og setting som deltakerne. Der deltakerne kanskje bare satt på sengekanten og snakket sammen, ender skuespillerne opp med å kysse og rulle rundt i sengen.

De digitale kopiene av deltakerne «legges så» på toppen av skuespillerne, og vips så har man en video hvor det ser ut som det er deltakerne som kliner og ruller rundt i senga – mens de i virkeligheten altså bare satt på sengekanten å skravla.

Deepfakes har gjort jobben sin.

Hva skjer når «virkeligheten» ikke lenger er virkelig?

Etter det innledende sjokket – og spanjoler kan sjokk, både verbalt og fysisk – blir deltakerne fortalt at alt de har sett i det hvite rommet, har vært deepfakes. Uten at det egentlig ser ut til å roe dem nevneverdig.

Konseptet i serien er nemlig at deltakerne skal avgjøre om videoklippene de ser av sine kjære er ekte eller ikke. Det paret som gjennom seriens gang klarer å gjette riktig flest ganger stikker av med premiepotten på 100.000 euro.

Og her er vi inne i seriens kjerne.

I en verden hvor det blir svært vanskelig å skille fiksjon fra virkelighet, tilnærmet rabler det for de stakkars deltakerne. Var det et ekte kyss? Kalte han meg faktisk for en snylter? Var det virkelig kjæresten min som lå der i senga med en fremmed mann?

Og slik river deepfakes ned tilliten mellom seriens deltakere.

«Falso Amor» en litt tullete og lett realityserie på Netflix, men den er interessant fordi den viser hvordan vi oppfører oss når vi ikke kan stole på noe som helst. Når virkeligheten vi ser med øynene våre, viser seg å ikke være virkelig. 



I så måte er det det som skjer i dette lille mikrokosmoset et bilde på en ubehagelig utvikling i samfunnet vårt.