nrk.no

Nå starter Datatilsynets daglige bøter mot Meta

Kategori: Samfunn

TIL RETTEN: Meta bestrider Datatilsynets vedtak og forsøker å stoppe det i retten. Foto: Lionel Bonaventure/AFP/NTB


Meta har gått til Oslo tingrett for å stanse bøtene.

Fra i dag løper Datatilsynets daglige bøter på én million kroner. Tilsynet åpnet i sitt vedtak for å starte med bøter allerede etter 4. august, men landet til slutt på 14. august som startdato. Dagbøtene er tiltenkt å løpe i tre måneder.

Meta, som eier Facebook og Instagram, har tatt tilsynet til retten for å stoppe dagbøtene.

– Vi får se hvordan det utvikler seg, men vi håper å få en avklaring i løpet av de to neste ukene, sier Tobias Judin i Datatilsynet til NRK.

HASTER: Leder for internasjonal seksjon i Datatilsynet, Tobias Judin, mener at Meta må handle raskt. Foto: Martin Gundersen / NRK

Oslo tingrett har satt opp saken til behandling 22. august og den vil foregå over to dager. Dersom Meta vinner frem i tingretten vil de ikke måtte betale bøter i påvente av en full rettssak.

Meta skal be om samtykke

Det irske datatilsynet (DPC) har siden 2018 behandlet klager om Meta sine produkter. I desember i fjor konkluderte tilsynet med at Meta ikke hadde et lovlig grunnlag for å bruke personopplysninger til adferdsbasert markedsføring. Dette er markedsføring som bruker informasjon om hva brukeren gjør på Facebook og Instagram til å lage mer treffsikker reklame.

Det irske datatilsynet påla ikke Meta å gjøre strakstiltak, noe det norske tilsynet mener det er behov for.

– Vi har sagt at de må stoppe det som er ulovlig inntil de finner en løsning, sier Judin.

TRUES MED BØTER: Meta er under press for sin bruk av persondata til markedsføring.

Meta annonserte i august at de fremover skal be brukerne om samtykke til å bruke persondata til denne typen markedsføring. NRK har kontaktet Meta om spørsmål om hvorfor de trenger med tid til å innføre de nye samtykkene og når de blir lansert i Norge. Meta henviser til sin pressemelding om innføring av nye samtykker. Der fremgår det at de vil komme med mer informasjon om de nye samtykkene over de neste månedene ettersom det tar tid å sikre at en ny løsning møter de regulatoriske kravene i EU.

Meta vektlegger også at denne prosessen ikke vil vesentlig påvirke deres tjenester i Europa på kort sikt.

– Vi vet ikke hvordan disse samtykkene vil se ut, og vi vet ikke om de vil være gode nok, sier Judin om Metas planer.

Det norske tilsynets vedtak gjelder foreløpig kun for Norge, men Datatilsynet har mulighet til å be om at vedtaket behandles av Personvernrådet i EU (EDPB). Dersom tilsynet vinner frem her kan det gjelde for hele EU. Judin opplyser til NRK at de foreløpig ikke har bestemt seg for å gjøre det.

Kontroversiell forretningsmodell

Da Facebook ble tilgjengelig for nordmenn i 2006, var det uklart hvordan selskapet skulle tjene penger. Med årene skjønte Facebook at de kunne bruke den enorme mengden med informasjon de hadde om brukerne til å lage et verdensledende annonseprodukt – eller det kritikere kaller å drive med «overvåkningskapitalisme».

Denne forretningsmodellen er vanlig blant de store teknologiselskapene.

13 kommentarer

  1. Christer Olsen

    Vel 😏 Det er andre selskap som samler mye mer personinformasjon enn Meta. Når skal Datatilsynet begynne å gi de dagbøter? Meta har 17 DataSegment (1 segment kan feks være alder, kjønn, sted). Tik Tok har over 60 segment. Det blir pushet enormt mye reklame på Tik Tok mot barn under 18. Hvorfor tar ikke Datatilsynet tak i det?😡

    Svar på denne kommentaren

  2. Vel, dette er ikke noe statlig sosialt tiltak, det er et foretak ute etter å berike sine eiere.
    Når en ikke betaler for en tjeneste blir en isteden selv å regne som selskapets produkt. Foretningsmodellen er jo her at den enkelte selger sine opplysninger.
    Det underlige er at såpass mange enkeltpersoner, selskap og organisasjoner tar slike tjenester bruk selv når de ikke har mulighet til gjøre det i kraft av å være kunde.
    Det at man i ettertid ønsker å endre spillereglene er vel litt typisk for politikere.

    Svar på denne kommentaren

  3. Det er på høy tid tech bransjens kyniske utnytting av persondata strammes inn. Får håpe personvernrådet i EU og på andre kontinent vinner fram med sine krav.

    Full støtte til Datatilsynet! Det organet blir jo bare stadig viktigere for å ivareta folks frihet.

    Svar på denne kommentaren

  4. Elisabeth Pedersen

    På tide å se på norske syndere. F eks OBOS!
    GDPR eksisterer bare på papiret i Norge.
    Datatilsynet er det eneste statlige klageorgan som tar imot klager utelukkende på papiret! Ellers bare bla bla bla….

    Svar på denne kommentaren

  5. Latterlig at forskjellige land kan bestemme hva utendlandske nettsider gjør og ikke gjør på internett.

    Skal f.eks. Nord-Korea bestemme innholdet og bøtelegge en norsk nettside? Det er komisk.

    Internett burde være overnasjonalt og fritt. Så får det være opp til de forskjellige landene om de vil stenge adgang for befolkningen på sider de ikke liker.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.