nrk.no

Forbrukerrådet vil forby annonser som forfølger deg

Kategori: Samfunn

En rekke organisasjoner er kritiske til at markedsførere tilpasser annonser basert på hva de vet om oss. Illustrasjon: Forbrukerrådet


55 organisasjoner tar et oppgjør med den dominerende forretningsmodellen på internett.

Du har kanskje lagt merke til at du får opp annonser etter hvilke nettbutikker du har besøkt? Eller fått uhyggelig presise reklamer?

I en ny rapport tar Forbrukerrådet oppgjør med det de kaller «overvåkningsbasert reklame», noe de ønsker å forby.

Totalt går 55 organisasjoner i Norge og internasjonalt sammen om å sende brev til beslutningstakere om å vurdere et forbud mot overvåkningsbasert reklame.

– Det ikke er mulig å fortsette med praksisen man har i dag, sier sjef i Forbrukerrådet. Inger Lise Blyverket ønsker et forbud. Foto: Berit Roald / NTB

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, mener det er på høy tid å gå hardere etter markedsføringsbransjen. Hun mener de har bygget en forretningsmodell som bryter med felleseuropeiske personvernlover.

– Dette er et tydelig signal om at mennesker ikke skal bli utsatt for overvåkning for at produsenter av varer og tjenester skal drive med markedsføring, sier Blyverket.

Barn er sårbare

– Barns rettigheter må beskyttes i deres digitale omgivelser, sier Kristin Oudmayer i Unicef Norge.

I Norge har blant annet Unicef Norge, Press – Redd Barna Ungdom, Rådet for psykisk helse og Kreftforeningen stilt seg bak Forbrukerrådets oppfordring.

– Overvåkningsbasert annonsering gjør at barn og unge får reklame etter ting de har trykket på. I praksis betyr det at de blir mer utsatt for reklame for usunn mat, energidrikker, unødvendige kosttilskudd, skjønnhetsbehandlinger, plastisk kirurgi og solarium, sier Oudmayer.

I Forbrukerrådets rapport trekkes det også frem at annonser kan siktes inn mot dem som sliter med spillavhengighet. I andre tilfeller kan man diskriminere ved ikke vise annonser til spesifikke grupper, for eksempel ved å vise andre jobbannonser til kvinner.

Kritiserer bransjen

To av tre nordmenn er negative til at kommersielle selskaper samler inn informasjon om dem på nett, viser en undersøkelse gjort på vegne av Forbrukerrådet. Mye av denne informasjonen samles inn for å vise forbrukere såkalte personaliserte annonser.

Blyverket mener markedsføringsbransjen har gjort for lite og at man derfor må diskutere et forbud.

– Å diskutere et forbud kan presse frem nye forretningsmodeller, sier Blyverket.

– Jeg mener man skal bruke data på en etisk måte og innenfor lovverket, men jeg tror det er lenge til at man kan bruke andre former for annonsering som er like kostnadseffektive for norske bedrifter, sier Camilla Grund. Foto: Martin Gundersen

Camilla Grund forteller at de norske markedsførerne har investert mye de siste årene i å bedre informere og beskytte forbrukere.

– Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av at det er et stort problem med misbruk av sporing på nett i Norge, sier Grund. Hun er daglig leder i bransjeorganisasjonen for norske markedsførere kalt Inma.

Grund mener at uheldig markedsføring mot barn i større grad skyldes at de er på digitale plattformer de egentlig ikke har lov til å være på.

Ap og Venstre positive

– Dette er strålende, sier Solveig Schytz (V), om Forbrukerrådets fremstøt.

Som stortingsrepresentant for Venstre fikk hun i år inn i partiets valgprogram at man trenger å regulere markedsføringsbransjen og å vurdere et forbud mot denne typen annonser.

– Det er ingen tvil om at dette må løses internasjonalt. Selv om vi ikke er med i EU må vi være med på det som skjer i Europa, sier Solveig Schytz i Venstre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Også Arbeiderpartiet er for å vurdere et forbud.

– Vi er meget åpne for å se på om og hvordan dette kan skjerpes inn, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

Begge tror det er urealistisk å på kort sikt få til et forbud, men håper at det kan føre til en større debatt om mulige løsninger.

Schytz mener det offentlige kan spille en rolle med å kjøpe IT-systemer som ikke samler inn brukernes informasjon for kommersielle formål. I vår viste Teknologirådet at selv statlige etater delte informasjon om brukerne med Facebook og Google.

En mulighet er at forbudet kan bakes inn en kommende EU-regulering for digitale plattformer kalt Digital Services Act.

Hold deg oppdatert

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt.



Datatilsynet melder på Twitter at de stiller seg bak initiativet:

– Overvåkningsbasert markedsføring truer våre grunnleggende rettigheter. Vi støtter Forbrukerrådet: Det er på tide med forbud!

Vanskelig å kvitte seg med

Det kan bli vanskelig å fjerne de personaliserte annonsene. I dag er dette den største inntektskilden på internett selv om noen mediehus satser stadig mer på brukerbetaling.

– For den kommersielle annonsebransjen har det å kunne målrette annonser og måle effekten av dem hatt en enorm verdi. Det er nativt å tro at man kan kvitte seg med det på kort sikt, sier Grund i Inma.

Telenor, en stor annonsør i Norge, ønsker debatten velkommen.

– Vi opptatt av å trå varsomt og innenfor gitte retningslinjer i bransjen, og vi synes det er positivt at denne tematikken nå blir belyst, sier kommunikasjonssjef David Fidjeland i Telenor Norge.

Regjeringen jobber grundig med EU-forslag

– Godt personvern er viktig for tilliten til både offentlige og private virksomheter. I et digitalisert samfunn som det norske blir ivaretakelse av personvern stadig viktigere. Det er derfor bra at interessen for personvern er stor, og at mange organisasjoner og virksomheter er opptatt av å ivareta brukernes personvern, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Samtidig er det avgjørende at vi klarer å balansere hensynet til personvern med andre hensyn som både offentlig og privat sektor skal ivareta. Det er viktig å gjøre grundige vurderinger av denne type forslag. Det skal vi også gjøre i denne saken.

Helleland oppgir at personvern er et område som krever samarbeid på europeisk nivå og globalt.

– Fra regjeringens side skal vi jobbe grundig med de forslagene som er kommet fra EU, gi våre innspill og bidra til at det jobbes frem et regelverk som ivaretar norske interesser.

Oppdatert onsdag 23. juni 10:20 med twittermelding fra Datatilsynet. Justert sitat fra Telenor. Så oppdatert fredag 25. juni med kommentar fra Linda Hofstad Helleland.

37 kommentarer

  1. På høy tid.

    En spade er en spade, og det som skjer her er overvåking – og overvåking må være legitimt. Det er ikke tilfelle her.

    Med mindre tungtveiende grunner sier noe annet – hvilket heller ikke er tilfelle her – må det også frivillig, transparent, og reversibelt.

    Bransjen har hatt rikelig med tid til å regulere seg selv. Det har ikke skjedd. Da er det ikke urimelig at noen regulerer dem for dem.

    Svar på denne kommentaren

    • Martin Syversen (svar til Håkon)

      Overvåkningen tar mange former.. Hvorfor ble kundeklubber plutselig så populært? Trumf registrerer hva man handler, Det er vel ikke bare for å gi rabatter kan man tro at disse selskapene tilbyr avslag/cashback «gratis».

      Ønsker reguleringen og debatten velkommen, dog alt har sin pris… En kan regne med påslag på abonnement og tjenester om forbudet kommer.

    • Per Olav (svar til Håkon)

      Hva med alt det andre? Jeg bruker akkurat nå firefox med, privat nettleser, do not follow og strict som innstillinger når det gjelder tracking, men det gir de blaffen i. Disse følger meg akkurat nå

      google-analytics.com
      ssl-nrk.tns-cs.net
      static.chartbeat.com
      sb.scorecardresearch.com

      En som virkelig irriterer er connect.facebook.com som til og med forsøker å følge meg inn på privat epost og jeg aner ikke hvor de kommer fra da jeg ikke har facebook og ikke er der. Likevel dukker denne opp svært ofte i tracking content

    • Martin Syversen (svar til Håkon)

      Var en addon til Firefox som het RefControl en gang i tiden som var veldig strickt

  2. Kanskje et alternativ til forbud i stedet bør være et pålegg: At når man har klikket på en annonse, og deretter forlater den kommersielle tilbyderen, så skal det poppe opp et vindu der tilbyder/alle liknende aktører, ber om tillatelse til «retarget’ere» eller følge opp den besøkende med passende tilbud. Svarer du nei her, vil du aldri se liknende annonser forfølge deg.
    Kanskje man heller burde forbu retargering mot personer under 18.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kanskje et alternativ til forbud i stedet bør være et pålegg: At når man har klikket på en annonse, og deretter forlater den kommersielle tilbyderen, så skal det poppe opp et vindu der tilbyder/alle liknende aktører, ber om tillatelse til «retarget’ere» eller følge opp den besøkende med passende tilbud. Svarer du nei her, vil du aldri se liknende annonser forfølge deg.
    Kanskje man heller burde forby retargering mot personer under 18.

    Svar på denne kommentaren

    • Hva er vitsen med at retargeting er lov i det dele tatt?

      Det er ingen fysiske butikker jeg vet om der personalet oppsøker deg der du bor hvis du unnlot å kjøpe noe.

      Hvorfor skal det være annerledes på nett?

  4. Eilif Hansen

    Et slikt forbud vil bli ønsket velkommen.
    Og for mitt vedkommende vil nok butikkene kunne tjene på det også. For hvis jeg registrerer at en nettside forfølger meg med annonser etterpå, prøver jeg så godt jeg kan å holde meg unna denne nettsiden senere.

    Svar på denne kommentaren

    • John Alden (svar til Alf)

      Ad-bloc finnes på en rekke nettlesere, så her kan du beskytte deg mot reklame, hvis du vil.

    • keal (svar til Alf)

      John Alden – Nåja. Det betinger at AdBlock er i stand til å identifisere reklamen som reklame. Ta f.eks. Dagbladets «Annonsørinnhold» eller Teknisk Ukeblads «Annonse». Ut fra URLen ser det ut som redaksjonelt stoff. Jeg har ikke funnet noen måte å få AdBlock til å skjule denne typen kommersielle reklamer.

      (Nei, det fungerer ikke å be AdBlock stoppe URL http://www.dagbladet.no/annonsorinnhold.)

  5. Takk for artikkelen! Noe å legge til:

    For noen år siden fikk jeg høre om AdBlock.
    Har ikke vokabular til beskrivelse av hvordan den fungerer, men på Mozilla Firefox fungerer den 99%. Jeg ser ingen reklam, hverken på YouTube eller nyhetskanalene. Fabelaktig!

    Er stortsett tilhenger av den gamle tradisjonen hvor forretninger fortalte at de hadde noe tilgjengelig for sine kunder. Punktum. Skulle det vaere noe om hva for fordeler eller kvaliteter sakene hadde, fikk artikkler skrevet av journalister beskrive.

    Fremfor å vaere forfulgt av salgsfolk som kjenner alt jeg eier og tenker vil jeg heller ikke vite i det hele tatt hva som er nytt og «trendy». Bakstrebersk? Yup. Fredlig? Yup. Bruker jeg noen av de personutleverende/innvaderende media? Nope. Vet ikke om Adblock fungerer på dem, men tror at kanskje det gjør.

    Det er så lett å selge, å reklamere, å vise bilder som forherliger, rett og slett å friste, at jeg synes det er simpelt arbeid, drevet av folk med simpel sans for rett og galt. Uten halvparten av propaganda og salgsteknikk som har vaert brukt de siste 50 år hadde vi hatt mer fred, renere natur og lykkeligere unger.

    Når jeg slår ned på alle som driver med denne «bransjen» som en orkan av harme, vet jeg at det gjør mine meninger skremmende og ufordøyelige for uvitende, ellers snille kjøpere. Ojoi! Kan det vaere SÅ ille? Sikkert ikke !
    Håper at de som ser disse ord grubler litt over hvorfor jeg kan vaere såpass ekstremt negativ. Av hvem har jeg laert «tøffe» holdninger ? Høy temperatur språkbruk ? Svaret er: av salgs kampanjer, politiske talere av de mest negative sort, og film og drama solgt til oss for å innbringe penger.

    Når det nå drøftes hvordan beskytte oss fra
    overvåking, synes jeg det er selvlysende at Adblock på internett er noe alle har bruk for. Et par ganger har jeg villet se noe og måtte gi avkall fordi det sto «Dersom du har en app (eller noe sånnt) som blokkerer for reklam, må den tas ut av bruk for å kunne se dette innhold.» Too bad ! Jeg vil ikke se deres tull hvis det avhenger av min kjøpekraft.

    Kan ikke NRK Beta, et ikke kommersielt foretak, informere leserne om hvordan få seg Adblock? Gratis er det. Sannsynligvis er det noen et sted som tjener på det, men de har gitt meg fred uten, så lenge, å vaere plagsomt. Vil gjerne vite dersom dere i Beta vet mer om dem som er bak. Etter Hitler m/Gøebbels et al., Trump sine løgn m.m., er man skeptisk. Tilslutt: vennligst tilgi klossete formuleringer; morsmålet er Engelsk.

    Svar på denne kommentaren

  6. Hadde ikke hadd så mye i mot det hvis jeg fikk lov til å selge egen brukerdata for pengekompensasjon, og det var en selv som fikk bestemme prisen på den brukerdataen. Derfra kunne selskaper selv bestemme om eller ikke de ønsker å kjøpe brukerdataen fra brukerne ut i fra prisen.

    Svar på denne kommentaren

  7. Bra at dette blir tatt opp. Synes selv dette har gått alt for langt. Vil et forbud også gjelde for nettsider fra utlandet? Og er det mulig at det blir uheldige konsekvenser i tilfelle et generelt forbud, som at enkelte internasjonale nettsider vil blokkere folk fra Norge eller kreve abonnement osv?

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas F (svar til Per)

      Ja og ja. En del amerikanske nettsider har begynt å blokkere europeere etter at GDPR trådde i kraft, fordi de ikke gidder å forholde seg til regelverket. Det samme vil nok skje med en slik lov som dette.

      Samtidig vil dette sikkert føre til inntektsfall for de som viser annonser, som betyr at de må ta seg betalt på andre måter. Da er det ikke utenkelig at de begynner med abonnement i stedet.

  8. Dette er et område som er overmodent for regulering. Som enkeltbrukere er vi rimelig maktesløse overfor gigantene som har oss som sin markedsmodell og inntektskilde.
    I mellomtiden vil jeg anbefale å bruke Firefox som nettleser, med add-ons som AdBlock og ikke minst Facebook Container.
    Firefox har blokkering av de tre mest invaderende teknologiene SoMe-trackere, cross-site trackere og Fingerprinters som standard.
    (og ikke glem og installere den for bestemor også!)

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas F (svar til KaiO)

      Enig, med én kommentar: uBlock Origins er bedre enn AdBlock. Sist jeg sjekket selger AB også muligheten til å slippe annonser gjennom filteret (i praksis egne annonseplasser kun til AB-brukere), det gjør ikke uBO.

  9. arve lindboe

    Overvåkningsreklame er en del av en helt utålelig utvikling som viser at kommersiell bruk av teknologi og atferdsdata har fått lov til å utnyttes til det jeg vil kalle respektløs invasjon av privatsfæren.
    Et vidt forbud kan ikke komme fort nok, og det er bare å håpe at det kan formes effektivt!

    Svar på denne kommentaren

  10. Stian Simensen

    Ikke så lenge siden alle klappet for dette, det skulle være så mye bedre. Fikk man personlige annonser som skulle oppleves som mer relevant.

    Nå er dette snudd til noe negativt? Hva har endret seg? Vi var jo den gang også klar over at annonsen ikke kunne bli personlig uten at den viste noe om deg.

    Svar på denne kommentaren

    • Christian (svar til Stian Simensen)

      Var det noen som klappet for dette? Kanskje noen tenkte det var en grei måte å finansiere «gratis» publikasjoner og tjenester på, uten å høre på alle oss som hadde jobbet i IT-bransjen siden midten av 90-tallet (eller lengre), som med bakgrunn i kunnskap om hvordan dette fungere og ville bli utnyttet advarte mot dette på det heftigste.
      Men neida, pianolakk og gratis, da er jo alt greit tydeligvis, og ikke hør på folk med ekspertise innen fagrområdet.

      Men folk er på (u)sosiale media også, verden står ikke til påske..

    • Stian: «Fikk man personlige annonser som skulle oppleves som mer relevant.»

      Sagt på en annen måte: Som gjør det aller mest sannsynlig at jeg vil bruke pengene mine på akkurat det som det reklameres for.

      Noen ganger kan det få litt komiske utslag. Jeg var inne på Haugenbok, og det kom opp en drøss reklamer fra forhandlere av bjørkeved og furuved, gran og eik til brenne. Det var praktisk talt bare slike annonser.

      Det tok noen sekunder før jeg skjønte årsaken: Jeg hadde søkt på Haugenbok etter en roman med tittel «Hendelser ved vann».

      (Dette er noen år siden; logikken kan ha blitt forbedret siden den gang. Mitt annonsefilter har også blitt forbedret :-))

  11. Ad-bloc, det gjer livet mykje betre.
    sokalla profilert reklame nok ei orsak til at eg aldri vil setja meg inn i ein bil styrt av ei datamaskin. At eg som kjøtprodusent, med kjøt i alle middagar som ikkje inneheld fisk, vert bombardert med reklamar for produkt som prøver å likna på gode kjøtrettar, eller stadig mas om å stø org. eg har meldt meg ut av fordi eg ikkje kan stå inne for deira aktivitetar, gjer ikkje at eg vil kalle reklamen direkte treffsikker

    Svar på denne kommentaren

  12. Nettsidene som driver med dette vil ikke gi seg med det. Det er jo slik de tjener penger. Umulig å drive business uten å vite hvem du er, sier de.

    Nå klager samtlige nettsider som produserer gratis innhold over at du bruker reklameblokkere, men dette er jo noe som oppsto pga. et reklamemarked som fungerte som ville vesten. Har ikke tall på hvor mange virus jeg fikk gjennom reklamer rundt 00-tallet. Etter adblock har jeg ikke fått et eneste virus som ikke var selvforskyldt.

    Som en tangent, så sliter jeg nå med at facebook låser kontoen min daglig for «mistenkelig aktivitet». Dette er nok fordi fb ikke kjenner meg igjen da jeg sletter cookies. Ikke går det an å kontakte de heller. De har noen skjemaer, men null respons å få. Blir nok en ganske verdiløs bruker om man prøver å opptre varsomt eller ikke produserer innhold for dem.

    Svar på denne kommentaren

  13. Et slikt forbud vil føre til at de største aktørene, med de største markedsføringsbudsjettene, som er villige til å bruke mest annonsekroner vinner annonseplassene. Er dette f.eks. Redbull – så vil alle se annonser for Redbull hele tida.

    Svar på denne kommentaren

    • Andreas F (svar til Ståle)

      Et slikt forbud vil sørge for at markedsføringen blir likere slik den er på «gammeldagse» annonseflater: basert på omtrentlig demografi og geografi i stedet for eksakt persondata for hver enkelt bruker/mottaker.

      I motsetning til TV-reklame og aviser er det ingen begrensning på tid eller plass til reklame på digitale flater, så jeg tviler på at prispressingen blir så stor som du tror. Treffsikkerheten og dermed lønnsomheten for den som markedsfører vil nok derimit falle drastisk.

    • Ståle (svar til Ståle)

      Jo – men det er allerede på gang og vil bli den nye standarden. Men det er fortsatt en form for sporing og målretting. Jeg tolket denne artikkelen dithen at de ønsker alle former for målrettet annonsering til livs og da sitter man igjen med at digitale annonser fungerer på akkurat samme måte som en avisannonse på papir. Problemet for mindre aktører er at nettavisene/nettsider har begrenset med annonseplasser og da vil de som betaler mest få plassen. Mindre og lokale bedrifter blir skviset ut.

  14. Et av de største problemene jeg ser er annonser som er svindel, og som misbruker kjente mennesker i fiktive reklamer slik som i disse hersens Bitcoin annonsene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rapportert slike annonser på forskjellige plattformer uten at de noen gang tar tak i det. De tjener vel for godt på a ha med slikt. Den andre tingen er at jeg ser på f. eks et sett med skrutrekkere, finner ut at dette ikke var så gjevt likevel og så forfølges man av skrutrekkerannonser, ofte for det samme settet man alt har funnet ikke passer likevel. Da virker reklamen for min del mot sin hensikt og jeg kommer ALDRI til å kjøpe det settet og ofte ikke noe som helst fra samme tilbyder.

    Svar på denne kommentaren

  15. Er det noen her som opplever det som vanskelig å få tak i varene og tjenestene man trenger?

    Jeg har i hvert fall ingen problemer med å orientere meg selv på internett når jeg trenger noe.

    Ja, det gjør jeg som regel ved hjelp av søkemotorer, og det gjør disse og deres forretningsmodell til et tema for seg, men ta i så fall den diskusjonen der den hører hjemme.

    Hold gjerne sosiale medier utenfor også, så lenge begrenser sin aktivitet til sitt eget internettdomene.

    Resten av internett blir etter min mening et bedre sted uten overvåking og pågående markedsføring av ting og tjenester vi ikke visste at vi trengte.

    Svar på denne kommentaren

  16. Frode Fredriksen

    Firefox med tillegg som Adblock og Ghostery burde vært implementert på enhver datamaskin som leveres og satt opp til å fungere slik at de som vil ha reklame må endre innstillinger. Det samme går for de flate man putter i lommen og skamløst kaller for smarttelefon.

    Dette fordi datamaskiner, både store og små, brukes i større og større grad til mindreårige på skoler.

    I tillegg er det forlengst slått fast at reklame bidrar til økt forbruk av artikler som gjerne er sterkt forurensende med liten levetid.

    Økt forbruk = økt forurensing!

    På høy tid at våre politikere lager et lovverk som beskytter forbrukerne i stedet for å la markedsføringsbransjen få fritt spillerom slik de tilsynelatende har i dag. Denne bransjen ødelegger barn og unges selvbilde i tillegg til at økt forbruk i seg selv er uforenlig med løsning på klimakrisen vi alle står oppi.

    I bunn og grunn har også våre politikere grodd fast i et økonomisk mantra om stadig økning innen økonomi. Dette resulterer bare i stadig økning av priser hvor noen ytterst få sitter igjen med gevinsten.

    Kanskje på høy tid med nye politikere i stedet for de gamle inngrodde og seindrektige som ikke lenger makter å beskytte sitt folk?

    Svar på denne kommentaren

  17. Karlo Rasmussen

    Må ikke glemme man har godtatt reklame og forfølgelse med en gang man har tatt i bruk en ny tlf feks.
    Det kommer jo opp en alvorlig lang «avtale» man må trykke «ok» på for å kunne bruke enheten.
    Står jo også av hvis man ikke godtar denne avtalen så kan man levere produktet tilbake og få igjen pengene.
    Problemet er jo at man ikke har noe valg, da det nesten ikke finnes alternative valg av telefoner enn de smarte.

    På datamaskiner er man ikke trygg for datainnsamling selv om man ikke «ser» annonser.
    Er bare som om man har tatt på seg «skyggelapper» så man selv ikke ser hvem som står på sidene av deg og følger med på alt du gjør.
    Akkurat det samme er det med Windows, man slipper ikke unna så lenge plattformen man står på også er pill råtten.

    Skrur du på en telefon eller datamaskin er det nesten som å stå naken på taket til kongehuset, man kan ikke unngå å bli sett, eller fotografert.

    Svar på denne kommentaren

  18. Hadde vi bare vært villige til å kjøpe produktene uansett, uten reklamen, så kunne vi sluppet reklamen! 🙂

    Det som gjør at vi har et – i hovedsak – ‘gratis’ internett er at de vi kjøper varer fra, betaler for driften av nettet. Betalingen gjøres ved den mekanismen som kalles internett-reklame. Den som får oss til å kjøpe fra dem. Så får vi gratis internett som en påskjønnelse, som en ekstra bonus på varene og tjenestene vi kjøper.

    Kunne leverandørene vært sikre på at vi fortsatte å kjøpe fra dem, uten reklame, ville de kanskje vært villige til å betale et tilsvarende beløp som dagnes reklame-kroner direkte til internett-drift. Men ingenting tyder på at de er villige til det. Ingenting tyder på at en leverandør som slutter å reklamere fortsetter å selge. Vi kjøper så å si ingenting fra leverandører uten en eneste reklame.

    Det er oss selv som betaler utgiftene til drift av internett. Vi kunne ha betalt gjennom en mangedoblet pris på internett-linja vår, med ISPen til å videresende det meste av pengene til de som drifter de mer sentrale strukturene. Slik ønsker vi ikke å ha det.

    Vi ønsker å leve i illusjonen om at nettet er ‘gratis’. Vi ønsker å lukke øynene for at hver gang vi kjøper en cola, betaler en kinobillett, fornyer mobil-abonnenmentet eller bruker penger på annen måte på noe som helst som det er reklamert for i elektroniske media, så går litt av beløpet til drift av internett.

    Selv om vi bruker AdBlock er det slik. Leverandøren kjøper reklame selv om vi ikke ser den – og tar det igjen på utsalgsprisen. Som vi må akseptere. Vi kan ikke kreve å få varen til lavere pris fordi vi bruker AdBlock og ikke har sett reklamen. Internett blir ikke mer gratis å bruke av det. Om du hevder at ‘jeg lar meg ikke påvirke av reklame’, er prisen den samme. (Og hvorfor kjøper du det du kjøper, om du ikke påvirkes av reklame?)

    Hvis du aldri kjøper noe som helst som det har vært reklamert for på internett, verken direkte eller indirekte (f.eks. gjennom kjøpt produkplassering), da kan du vel si at du får internett gratis (bortsett fra månedsprisen til ISPen, da). I et moderne samfunn skal du jobbe hart for å unngå absolutt alt som det reklameres for på nett.

    Svar på denne kommentaren

  19. Det finnes flere og mer interessante måter å promotere sine varer og tjenester på enn overvåking og målrettet reklame.

    For eksempel å bruke influensere.

    Disse er det frivillig å følge, og målrettet i den forstand at de og deres publikum gjerne finner hverandre basert på felles interesser.

    Her er jo målgruppene og markedsføringskanalene gitt.

    Selvsagt er det spørsmål om hvordan estimere verdien av influenserens innsats, hvordan influere bedre og flere, etc. som man vil ønske å løse, og der enkelte sikkert vil ønske å ty til overvåking, men:

    Jeg ser ikke at en markedsføringsmetode basert på overvåking og pågående reklame er den eneste som kan fungere på internett. Den fungerer fordi den er effektiv, og den er effektiv fordi den har fått utvikle seg uten begrensning – og noen har skodd seg på å selge den inn som nødvendig for både handel og infrastruktur på internett.

    Det vil alltid motivere enkelte å kunne selge mer ved hjelp av tvilsomme metoder. Det har vært regulert før, og det må nok reguleres i fremtiden.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.