nrk.no

Gratulerer med 20-årsdagen Wikipedia!

Kategori: Kommentar

15. januar 2021 er det 20 år siden Jimmy Wales og Larry Sanger lanserte Wikipedia. Illustrasjon: Skjermbilde av wikipediaforsiden.

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Wikipedia er det jeg håpet at internett skulle bli. Fritt tilgjengelig informasjon og kunnskap. Ekte demokratisering av makt og like muligheter for alle. Men hvordan kan det ha seg at noe så håpløst fungerer så godt?

Det må ha vært en gang i 1998. En kollega kommer entusiastisk bort og spør om jeg har hørt om en teknologi som kalles Wiki. Han forklarer at det er en type nettsider der alle som besøker dem også kan redigere og endre.

Blir fort søppel

Det første jeg tenkte var at det der må være verdens mest idiotiske teknologi. Slike nettsider ville jo bli til søppel ekstremt fort. Min kollega fortsatte entusiasmen, men jeg forholdt meg skeptisk.

Jimmy Wales som var med å grunnlegge Wikipedia i 2001. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Det absolutt fremste eksempelet på bruk av denne teknologien er Wikipedia. Et av verdens største og viktigste nettsteder. Det var med andre ord jeg som var idioten den gangen. Som ikke hadde tro på en teknologi som viste seg så til de grader brukbar.

Jeg kan trøste meg med at jeg ikke var alene. Det har blitt et slags begrep at Wikipedia fungerer i praksis, men ikke i teorien.

Og det fungerer rett og slett utrolig bra i praksis. Her bruker jeg helt bevisst ordet utrolig. For beskrivelsen viser ikke noe jeg ville investert i:

Et leksikon som alle kan redigere og hvor ingen tjener penger eller får ære for jobben de gjør. Det er gratis å bruke og inneholder ikke reklame. Det finansieres av frivillige donasjoner.

At noe slikt skal fungere høres enda mindre sannsynlig ut i dag enn det gjorde for 20 år siden. Spesielt nå som så mye tilsynelatende har gått så fryktelig galt med resten av internett.

Vil du lære mer om internett og teknologi?

Få en epost når vi publiserer det fyldige nyhetsbrevet vårt. Vi kommer aldri til å misbruke adressen din.

Monster

Facebook har gått fra å være en koselig plattform der vi kommuniserte med venner til å bli et monster for politisk og kommersiell påvirkning og innhenting av personinformasjon. YouTube har blitt en massiv kilde til konspirasjonsteorier og Twitter har blitt et sted for krangling og personangrep.

Jada, jeg vet at jeg setter det på spissen, men når jeg henter opp mine gamle presentasjoner og går gjennom tidlige tanker om hva internett ville føre til så er det mye som ikke ble som jeg trodde.

Det ironiske er at Wikipedia som jeg ikke hadde tro på har blitt akkurat det jeg håpet at resten av internett skulle bli.

Ward Cunningham fant opp Wiki-teknologien. Foto: Carrigg Photography for the Wikimedia Foundation – Own work, CC BY-SA 3.0

Wikipedia er selvfølgelig ikke feilfritt, og gjennom sine 20 år har det fått både ris og ros. Det har vært krangel og diskusjoner og nok av eksempler på at feilinformasjon har fått ligge lenge. Det er fremdeles overvekt av menn i den vestlige verden som oppdaterer og det fungerer bare sånn passe på mobile plattformer. Men totalt sett er det imponerende nøyaktig og troverdig.

Hva er nøkkelen?

Men hvordan kan det ha seg at noe så utrolig kan fungere så bra? En gang ble jeg sittende og diskutere dette med en psykolog. Jeg ville vite hva det er i oss mennesker som får oss til å bruke så mye tid på å bidra med kunnskap og fakta. Helt gratis og uten å få ære for det?

Hun kunne fortelle meg at det ligger i menneskets natur. Det er fordi vi er sosiale at vi har overlevd. Vi slekter på de som delte informasjon. De som fortalte resten av stammen om hva som var farlig og hvor vi kunne finne mat.

Selv om det generelle nyhetsbildet kan få oss til å tro at verden bare er full av ondskap og konflikt så er det altså feil. Vi er i hovedsak gode. Og vi vet at det er viktig å ha kunnskap.

Ward Cunningham ga systemet sitt navn etter Wiki-Wiki-bussen fra flyplassen på Honolulu. Foto: Andrew Laing – CC BY-SA 2.0

Feil svar provoserer

Dette stemmer også med det som har blitt kalt Cunninghams lov. Oppkalt etter Ward Cunningham. Han som fant opp Wiki-teknologien som Wikipedia bygger på. Han sa at «den beste måten å få det riktige svaret på internett er ikke å poste et spørsmål; det er å poste et feil svar».

Da våkner de som sitter på det riktige svaret. De vet at feilinformasjon kan være mye verre enn ingen informasjon.

Men om vi er så snille og gode hvorfor er det da såpass mye feilinformasjon og konspirasjonsteorier på de andre plattformene?

Det kan nok skrives lange avhandlinger om akkurat det. Mine tre viktigste grunner i tillegg til at jeg er enig med psykologen om at vi faktisk vil hverandre vel er følgende:

1. Mangel på ære og berømmelse

Wikipedia har ikke “likes” og klikktall synlig på artiklene. Dette er jo selve grunnbjelken i de fleste andre tjenester. Den tydelige anerkjennelsen og umiddelbare tilbakemeldingen på at vi blir likt. Det er en helt annen motivasjon enn det ærlige ønske om å overføre kunnskap.

Oppdatering:
I wikipedia kan du like endringer om du er innlogget.

De fleste sosiale medier har en eller annen form for liker-knapp som kan gi mottaker heder, ære og selvtillit. Illustrasjon: Eirik Solheim / NRKbeta

Når Wikipedia i tillegg ikke har noen form for tydelig avsender så tiltrekker det seg ikke mennesker som er der for å få oppmerksomhet. Narsissister og psykopater får ikke tilfredsstillelse på Wikipedia.

2. Timing

Jeg tror ikke det hadde vært mulig å starte Wikipedia fra bunnen av i dag. Internettbefolkningen var en annen i 2001. De første som slapp inn var akademikere og entusiaster. De satte en slags standard. Når du roter på et sted som allerede er ryddig blir rotet ditt mye tydeligere.

3. Høy inngangsterskel

Kombinasjonen av et strengt regelverk og relativt lav brukervennlighet i forhold til mange andre publiseringsplattformer spiller også en rolle. Prinsippet om at alle kan editere er ikke det samme som at det er lekende lett. Wikipedia kan rett og slett nyte godt av at systemet er litt vanskelig å bruke.

De neste 20 årene

Så gratulerer med dagen Wikipedia! Dere er viktigere enn noensinne. Jeg håper dere fortsetter å utvikle dere selv om dere nå går inn i voksenlivet.

Øverst på min ønskeliste står større mangfold blant bidragsyterne og bedre støtte på mobile plattformer. Jeg håper at den grunnleggende godheten i menneskene gjør at nok folk donerer penger, at dere klarer å styre fornuftig og at dere kan fortsette å være det internettet jeg håpet på.

47 kommentarer

  1. Andreas Hadsel Opsvik

    Hipp, hipp, hurrah! Takk for å ha hjulpe meg gjennom mang ei skuleoppgåve og anna research. Men hugs, sjekk alltid kjeldene og eventuelt diskusjonsdelen for å sjå om noko er omstridt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Har vært fast donor i snart to år, jeg bruker de ikke så ofte – men wikipedia er en sånn grunnbjelke av informasjon at det rett og slett er påkrevd fra min side.

    De støtter også månedlige donasjoner, for 23 kroner i måneden (altså under prisen på 0.5l brus) – så bidrar du til noe av det beste som noensinne har skjedd på internett.

    23 kroner er en fantasilion bedre enn 0.

    Svar på denne kommentaren

    • Eva M Jensen (svar til Mikkel)

      Så fint, Mikkel. Mitt bidrag er at jeg ofte er inn og retter opp. Mest småfeil, trykkleifer, google-translate-aktige setninger osv.

  3. Disse tjenestene som er et resultat av felles innsats er helt fantastiske.

    Jeg husker da IMDB (Internet Movie Database) kom på web på tidlig nittitall. Det var første gang jeg virkelig så potensialet til Internett, som en kilde til informasjon.

    Svar på denne kommentaren

  4. Gunnar Seljeseth

    Wikipedia er ofte et godt første stopp på jakt etter informasjon, men har også åpenbare problemer. Kildesjekk er viktig, og jeg ser til tider at temaer som er dagsaktuelle og omstridt ofte redigeres til fordel for en bestemt vinkling av historien. Eksempelvis ble siden om «Proud Boys» på et tidspunkt redigert flere ganger daglig den nærmeste tiden etter at Trump hadde sagt «stand back and stand by», hvor noen postet påstander det ikke fantes grunnlag for, mens andre tok vekk informasjon som hadde et godt kildegrunnlag.

    Temaer som ikke er omstridt har ofte mer pålitelige artikler. Man skal alikevel være oppmerksom på at det er brukerne selv som må stå for kvalitetssikringen, så det lønner seg alltid å ta en titt på kildene som er brukt.

    Svar på denne kommentaren

  5. Ole Bjørsvik

    Før internet var leksikon god underholdning. Men de som solgte leksikon tidlig på nittitallet, og argumenterte for at man ikke kunne studere uten leksikon, fikk aldri rett. Jeg gjorde aldri et oppslag i leksikon under studiene. Og testet jeg et leksikon, så kunne jeg finne feil på første oppslag. På «sekundær alkohol» hadde de feil, og på «samarium» fikk de ikke med seg bruksområdet i magneter. — Wikipedia derimot, er første oppslag for en kjapp forklaring: «Hva er dNTP?», «Når var det Grace Hopper fikk et marinefartøy oppkalt etter seg?»
    Vær dog oppmerksom på at Wikipedia er god på å si at en teknologi har vært brukt, men ikke like god på å si at den er avlegs. Det er nok en bieffekt av at det nerder og entusiaster som fyller ut alt som er litt eksotisk.

    Svar på denne kommentaren

    • Wikipedia er grenseløst med hensyn til politiske grenser. Wikimedia Norge https://www.wikimedia.no/om-oss/ er en uavhengig interesseorganisasjon.
      Wikipedia ville vært tilgjengelig for alle innenfor landegrensene for Norge uten organisasjonen.
      De som skriver på f.eks. engelsk, russisk, norsk nynorsk og norsk bokmål sitter i prinsippet hvor som helst i verden, noen bidragsytrere på de norske prosjektene har opplyst om bostedsadresser rundt hele kloden gjennom de siste 16-17 årene.

  6. Wikipedia er rett og slett den viktigste informasjonskilden på internett, etter min mening. Har støttet Wikipedia økonomisk i flere år og håper flere blir med og støtter tjenesten med 20,- pr måned.

    Svar på denne kommentaren

  7. Einar Amund Kartveit

    Eg sendte denne e-posten om Wikipedia til nrkbeta i desember, men har ikkje fått svar. Kanskje andre vil kommentera den?

    Hei!
    Her har eg forslag til ei sak de kan undersøka og gjerne skriva artikkel om:

    Eg er norsklærar for vaksne innvandrarar på Nygård skole i Bergen. Eg har utdanning (15stp) innan ein undervisningsmetode som suggestopedi. Eg følgjer óg ei kursrekke for å bli kurshaldar i denne metoden. Så sjekka om det står noko på Wikipedia om denne metoden, og det gjer det.
    Problemet er at deler av artikkelen er feil, til dømes den første setninga «Suggestopedi (epolasi) er pseudovitenskapelig metode». Eg har prøvd å retta artikkelen, men den blir automatisk retta tilbake. For meg ser det ut for at det ligg inne ein bot (ein programvare) som automatisk rettar teksten tilbake til slik boten vil ha han. Kva skal ein gjera med slikt? Er det slik kven som helst kan skriva kva som helst på Wikipedia, leggja inn ein bot, og slik sikra seg at ingen kan endra det ein har skreve? Kan eg skriva dette om den vesle garden Kartveit i Alver kommune og gjera det umulig for andre å endra det?

    Kartveit er ein storby i Italia, kjend for flotte strender og palmesus. Alle som kjem dit får gratis is.

    Det som eg les ut av historikken er at
    Den originale teksten frå 1.mars 2009 skreve av brukar 089fh (eg gjetter på at det er ei som heiter Lisa Hartmark), er riktig.
    Berre minuttar etter at artikkelen blei oppretta, er det andre brukarar inne i artikkelen.
    Artikkelen har blitt redigert svært mange gonger.
    Det er mange ulike brukarar som har redigert artikkelen.
    Mange av brukarane heiter …bot.
    Punkt 2-5 er veldig rart. Dette er ein relativt lite kjend metode innanfor fagområdet norsk som andrespråk.

    Wikipedia er stort sett påliteleg, men potensielt er jo dette eit alvorleg problem. Særleg når det er snakk om ting som er ideologisk og politisk relatert. Kan de laga ei sak der det set lys på:
    Ideologisk og politisk farga språk i Wikipedia.
    Kor stort problemet er.
    Bot-ar som automatisk tilbakestiller endringar, og kva gjer ein når det ligg inne slike bot-ar som heldt på faktafeil. (Som i mitt tilfelle)
    Kjeldekritikk, kor tid bli mistenksam til informasjonen i Wikipedia.
    Andre informasjonskjelder.
    Alt i alt: kor påliteleg er Wikipedia som informasjonskjelde.
    Så er det veldig rart at denne artikkelen er redigert, det er verken ideologisk eller politisk diskusjon om innhaldet, kun fagleg diskusjon.

    Håper det tar denne saka.

    Einar Amund Kartveit
    95058861

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis den blir endret så pleier det å stå en forklaring. Veldig ofte blir ting endret tilbake ganske raskt hvis det gjøres drastiske endringer uten at det legges inn referanser. Vil tro at det kreves et svært troverdig kildemateriale hvis du ønsker å endre noe fra pseudovitenskap til vitenskap.

    • Hei Einar, jeg kikket på historikken til den artikkelen du snakket om, og det ser ut som de endringene du gjorde ble tilbakestilt av en vanlig bruker?

      De bottene som du snakker om gjør vanligvis bare mindre rutinemessige endringer, som å lenke til samme artikkel på andre språk og lignende småoppgaver. Man kan heller ikke sette i gang en bot på Wikipedia uten at den har blitt testet og godkjent først, i følge Wikipedia sin hjelpeside: https://en.wikipedia.org/wiki/Help:Creating_a_bot

      I alle fall, den vanlige framgangsmåten ved uenigheter om endringer på Wikipedia er å bruke diskusjons-funksjonen på artikkelen til å spørre om hvorfor endringen din ble tilbakestilt, og prøve å komme til enighet.

    • Ser på Wikipedia artikkelen og det ser ut som om du har prøvd å fjerne tekst som har referanse uten å legge til ny referanse som støtter det du skriver.

    • Så også på den engelske artikkelen som er en god del mer utfyllende. Den har også skrevet om kritikken mot metoden som viser til flere kilder angående metoden som pseudovitenskap, men utarbeidet mye bedre enn den norske versjonen.

    • Eivind Ødegård (svar til Einar Amund Kartveit)

      Eg er samd med Einar Amund i at suggestopedi rett og slett er ein læremetode, til liks med andre læremetodar. Det er vanskeleg å sjå noko uvitskapleg i det. I så måte er bokmåls-wikipediaen urett (0https://no.wikipedia.org/wiki/Suggestopedi), og nynorsk-wikipediaen (https://nn.wikipedia.org/wiki/Suggestopedi) litt betre. Der er i alle fall fyrste setningen rett. Dette er med andre ord eit godt påskot til å gjera akkurat det Wikipedia er laga for: Gå inn der, rett opp feil og kom til semje om rett tekst i artiklane. Hurra for Wikipedia, og til lukke!

    • Diskusjonssiden til artikkelen er stedet å ta dette opp. Jeg vil tippe du har et argument for at artikkelen ikke er skrevet fra et nøytralt ståsted. Hvis man sammenlikner med den engelske artikkelen, der denne kritikken i stor grad er samlet i et eget kapittel «Criticism».

    • Panneklasket tiltredes.

      Det at ikke gale høyreekstremister og lignende grupper får spre konspirasjonsteorier på Wikipedia betyr ikke at det er «venstrevridd». Det er en del av kvalitetssikringen.

      Og ja, IT-geeks er nok generelt for smarte til å bli lurt ut i høyreekstremt tullball og lignende.

    • Jeg leste det først som at «Det at /ikke gale høyreekstremister/ og lignende grupper får spre konspirasjonsteorier på Wikipedia betyr ikke at det er «venstrevridd».»

      Ved andre gangs lesing falt det på plass 🙂

  8. Jeg hadde likt wikipedia bedre om de hadde lagt død den unødvendige politiserte redigeringen som stadig vekk forekommer.

    Medgrunnlegger Larry (ikke Jerry) Sanger skrev jo selv at nettsiden hadde blitt et åsted for stadige, politiserte endringer i favør venstresiden.

    Svar på denne kommentaren

    • Skulle jeg bidra til Wikipedia, måtte det være langt mer spesifikt rettet: For å bidra til de kulturer og samfunns-interesser som i dag har en alt for liten plass på Wikipedia, i forhold til hva deres kultur og befolkning skulle tilsi.

      Men det er så mange i den kategorien… Hvor skal vi begynne?

      Og det sier noe om Wikipedia. Mange kulturer, folkegrupper og interesser har en svært beskjeden plass (om noen!). Å gi alle land, alle kulturer, få likeverdig plass med vestlige kulturer, ville koste milliarder. Det er ikke der vi bruker donasjonene våre og den frivillige innsatsen vår, men til å fylle opp med stadig mer av vår kunnskap, vår vinkling på verden. Vår kultur, spredd ut til Verden.

  9. Det er fordeler og ulemper med wikipedia.

    Det beste med wikipedia er at alle som er glad i å dele og lese bidrar inn i et fantastisk miljø og de har krav til de som skriver.

    Ulempen er at dette er fullstendig frivillig arbeid og ulønnet. Jeg var selv moderator på nettfora og folk slutter som regel når de enten ikke har tid til å fortsette eller fordi de blir utbrent. Det er mye arbeid og en del sjikane som ikke er verdt å tåle.

    Derfor er jeg også glad for at vi har store norske leksikon, med egen redaksjon som har betalt stilling til å lage et leksikon for alle.

    Det er virkelig synd at man undervurderer tiden og energien som redaksjonsarbeid består av. Det er ikke bare å skrive tekster, men å diskutere de og redigere endringsforslag med andre, og dette er tidkrevende arbeid. At man vil ha alt gratis har definitivt ført til at verdien blir undervurdert både økonomisk og samfunnsmessig.

    Når det gjelder mobilutgaven av Wikipedia så er det flere grunner til at den er vanskelig å løse. Som nevnt har det ikke vært mye penger i wikipedia før de fikk egen organisasjon og profesjonell innsamling av bidrag.

    Da mobiltelefoner skulle koble seg til internett første gang var også leverandørene Google og Apple fort ute med å tilby native-applikasjoner før man var ferdig med å lage mobile webstandarder. Istedet for å oppfordre folk til å lage mobilvennlige nettsider så har man prioritert i snart 2 tiår at man skal istedet lage en app som folk må laste ned.

    Wikipedia er et av de aller største ofrene for kampen mellom native vs web teknologivalget som alle organisasjoner må ta. Jeg synes at deres mobilsider fungerer utmerket når man tar det i betraktning.

    Svar på denne kommentaren

  10. Jeg må innrømme at Wikipedia kan virke ganske så uskyldig og nyttig når man søker på fakta om fugl, om antall innbyggere i et land o.l., men jeg har opplevd at det har blitt publisert skikkelig grove beskyldninger om en bekjent av meg. Saken har blitt undersøkt av politiet og etater, og ingen bevis er funnet, allikevel nekter Wikipedia å forandre informasjonen, fordi «det virker sannsynlig» og fordi en eller annen vitenskapsmann har stillt seg bak beskyldningene. Å oppleve noe så jævlig unner jeg ingen. Hundrevis av mennesker har vært inne og prøvd å rette opp det som har blitt skrevet, og gi sin versjon, men alt har blitt «avvist». Så for meg så er Wikipedia media styrt av enkeltmennesker, og ikke av «folket» som de selv gjerne vil gi inntrykk av. Og det går jo fint, så lenge jeg ikke er den som blir trakkasert, eller hengt ut eller løyet om.

    Svar på denne kommentaren

  11. Takk for bra hyllest! En annen grunn til at Wiki fungerer så godt, er at det også er en mulighet for «publisering» fra alle utmerkede akademikere av alle slag som aldri vil få anledning til å skrive noen lærebok eller lignende. Her har man anledning til å få ut sine formuleringer for hele verden likevel. Hilsen ivrig Wiki-bruker som selvsagt også gir fast månedlig donasjon:)

    Svar på denne kommentaren

  12. Veldig godt skrevet artikkel!

    For noen år siden, når jeg jobbet med å utvikle videokonferanse-teknologi og løsninger, var Wikipedia min mest trofaste venn igjennom betraktninger, konseptutredninger og avgjørelser rundt optikk, field of view, distorsion osv osv. Av og til gjorde Wikipedia meg også i stand til å ta gode diskusjoner på strak arm, med optikk-eksperter og andre nerder, som (hadde det ikke vært for min nylig ervervede kunnskap hentet fra Wikipedia) fort ville ha feid meg helt av banen.

    Takk igjen Wikipedia, håper jeg snart sårt trenger deg igjen 😉

    Svar på denne kommentaren

  13. Stein-Erik Mattsson

    Jeg synes Wikipedia er HELT fantastisk. Og man kan lett finne henv. til steder og folk som har etvannet syn på hele eller deler av innholdet. Sånn blir det ikke når det legges professoral og akademisk prestisje i oppslagsverk, dessverre…

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jørgen)

      Ah. Takk. Det er ganske stor forskjell på dette og like-jaget i andre tjenester. Men rett skal være rett! Skal få rettet det opp.

    • Tom Fredrik (svar til Jørgen)

      Skulle egentlig besvare en annen kommentar, men måtte her besvare kontrollspørsmålene med feil svar for å komme igjennom. Wikipedia har ikke liker-knapper på artikler, men man kan like endringer.

      Min egen erfaring er at de endringene jeg har gjort som har medført liker er endringer som har medført en form for «ekstraordinær» innsats. Godt kildearbeid, eller å fikse detaljer det er vanskelig å få øye på.

  14. Gratulerer med dagen Wikipedia. Du er god på mye, men ikke alt er bra. Det er ofte at referanser ikke under bygger det som står i teksten om en sjekker dem nærmere. Det er også ofte at det kryr av slike referanser. Noen bidragsytere er også blitt for mektige og nektet å godta at feil og feiloppfatninger blir endret. Dette fører til lange diskusjoner og utbrenthet, ofte hos fagfolk. Dette gjør Wikipedia upresis dessverre.

    Svar på denne kommentaren

  15. Enrique Perez-Terron

    Wikipedia er ikke et diskusjonsforum. Det er ikke et sted der motstridende meninger skal bli stående i ytringsfrihetens navn.

    Det er heller ikke et sted hvor man kan presentere banebrytende ny forskning. Wikipedia sikter mot å presentere den etablerte, «gjeldende sannhet».

    En viktig grunn til at Wikipedia fungerer bedre enn sosiale medier, er at arbeidet med moderering og redigering er også lagt ut til brukerne i fellesskap. Det gir mye større ressurser til modereringen. Wikipedia har mekanismer for å løse uenighet om redigeringen. Disse mekanismene er basert på et flertallskonsensus kombinert med appell til «høyere makter», et hierarki av mer «autoritære» moderatorer. På områder av bred interesse er det ikke mulig for særinteresser å dominere redigeringen.

    Det hjelper også at Wikipedia har allerede nådd stor størrelse og kvalitet. Det gjør at mange med interesse i et emne ser verdien i at det blir tålelig riktig. Da slutter mange opp om arbeidet med å overvåke kvaliteten. Dessuten fører dette til at folk med kunnskap oftest dominerer over dilettantene.

    Folk med kunnskap orker som oftest ikke å ta til motmæle mot for eksempel rabiate «klimaskeptikere» i avisenes kommentarfelter.

    Dette er ikke absolutt en garanti mot feil eller at klikker med innsnevret perspektiv «overtar» enkelte artikler, men her er temaet hvorfor Wikipedia har oppnådd høy kvalitet jevnt over mens de fleste kommentarfelt i avisene og i sosiale media i sammenligning ser ut som kloakk av sjikane og ytterliggående særstandpunkter.

    Svar på denne kommentaren

    • «de fleste kommentarfelt i avisene og i sosiale media i sammenligning ser ut som kloakk av sjikane og ytterliggående særstandpunkter.»

      Det er fordi de ikke slipper til på spalteplass. Vanlige folk har ikke noe behov for å flagge støtte til det etablerte, da slår man av TV’en og dyrker hobbier.

  16. Blåøyd teknologioptimist som jobber i NRK

    En gang skrev jeg en wikipedia-artikkel for å vinne en diskusjon. Nå, ti år senere, jobber de frivillige på wikipedia flittig med å vedlikeholde denne artikkelen (som inneholder en del tvilsomme påstander om lokalgeografi).

    Det er igrunn mye feilinformasjon på wikipedia. Særlig om marginaliserte politiske- og religiøse grupperinger og personer knyttet til disse. Wikipedia er konsensusorientert. Små grupper har ikke mulighet til å forsvare seg mot mobben.

    Her er den vanlige metoden:

    1. Aktivister redigerer wikipedia ved å legge til merkelappen ekstremist eller islamist om en person eller organisasjon.

    2. En journalist søker i google etter informasjon om denne personen og bruker wikipedia som kilde.

    3. Journalisten publiserer artikkelen med disse merkelappene om personen.

    4. Editorene på wikipedia bruker denne artikkelen som kilde for å underbygge påstanden om ekstremisme.

    5. Resten av journaliststanden bruker denne artikkelen som kilde for all evighet.

    Hvis man prøver å ta dette opp i diskusjonstråden på en wikipediaside, så blir man bare avvist med at de ikke tar stilling til hva som er sant eller ikke, men at wikipedia bare gjengir hva andre sier andre steder.

    Det er utrolig slitsomt å prøve å rette opp i slike artikkler, og de fleste gir etterhvert opp.

    Dette problemet eksisterer ikke på sider som Store Norske Leksikon. Der er det en fagperson som må vurdere hva som er sant og ikke, uavhengig av hva journalister skriver eller hva som står på wikipedia.

    Det gir mye større beskyttelse for politiske og religiøse minoriteter.

    Svar på denne kommentaren

  17. Punkt nummer 1 må du underbygge. StackExchange har avstemningsknapper, og det fungerer rimelig bra.

    Hvorfor legger du med en lenke til et søk hos Google sin søkemotor? De har ikke monopol på søk, heldigvis. Det er en dårlig søkemotor, som attpåtil spiser seg inn i privatlivet til folk, og grabber til seg personopplysninger. Hvorfor støtter dere dette, ved å legge lenker dertil? Det er moralsk forkastelig og motbydelig, sånn litt på spissen.

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg er aktiv bruker av Wikipedia, innom praktisk talt hver eneste dag. Det er ikke få fagfelter der jeg har fått kunnskap som jeg aldri ville funnet søkt opp i SNL, eller i bibliotekets kassetter med gamle årganger av Illustrert Vitenskap og Viten.

    Likevel … Betyr det noe for meg, er «viktig», da er Wikipedia først og fremst et godt springbrett for videre internett-søking. Wikipedia lærer meg tilstrekkelig til å forstå andre kilder, som jeg finner ved å søke på termer jeg ser fra Wikipedia-artikler at er karakterisktisk nøkkelord innen fagfeltet. Jeg kan ikke stoppe på Wikipedia.

    En vesentlig begrensing ved Wikipedia: «Sannheten», den «riktige» måten å beskrive et fenomén på, ender ofte opp som en flertalls-avgjørelse. Det politisk korrekte. Etter hvem sin politiske oppfatning? Vår, så klart!

    Det kan være halvvegs skjult. Et eksempel – jeg er datamann: Hvilke kommunikasjons-protokoller, programmerings-språk og andre software-teknologier er faglig politisk korrekt og moteriktig i dag, og hvilke er ikke? Sammenhold det med hvilke beskrivelser i Wikipedia som omtaler teknologien i fortid («xxx hadde en mekanisme for…») og hvilke som omtales i nåtid («yyy har en mekanisme for …») – selv om både xxx og yyy stadig er i aktiv bruk.

    Mange subtile nyanser i presentasjonen påvirker hvordan vi leser artikkelen. F.eks. om det innføres en tredjeperson: «xxx-gruppen tror at …» mot «Bibelen forteller at …» Å skille mellom «oss» og «dem» er like viktig på Wikipedia som i en såkalt livssyns-nøytral KRLE-lærebok på ungdomsskolen…

    Et annet essensielt punkt: Jeg vokste opp med SNL som et ærverdig uttrykk for Sannhet. Så kom Pax Leksikon, revolusjonært og radikalt. Det lå slett ikke i innholdet – det var like saklig og pålitelig som andre leksika – men i hva de skrev om! Her var det oppslagsord på «Femminutt», som en hevdvunnen rett blant arbeidere, å ta seg et femminutt. «Trafikkulykker». «Toleranse» fyller halvannen side og vel så det, «Sjølberging» drøyt to. Standard-opplysninger om et land, før den beskrivende teksten, fortalte om spebarns-dødelighet, analfabetisme, og militærutgifter pr innbygger. En biografisk artikkel om ei vanlig bondekone for et par generasjoner siden, hvordan hennes liv artet seg.

    Oppslagsordene var radikale. De trakk oppmerksomheten mot problemer jeg aldri før hadde forholdt meg til, og som SNL aldri ville gjort meg oppmerksom på.

    Sånn sett er Wikipedia et globalt SNL: Det som er grundig dekket, f.eks. i geografisk informasjon i ikke-vestlige land, er steder og områder som er godt besøkt av vestlige turister. Tilsvarende for kulturelle retninger, teknologi, historisk bakgrunn, … Ja, kanskje det finnes én artikkel om en ikke-vestlig kultur – der det finnes hundre artikler om den tilsvarende vestlige fenomenet. Når jeg søker videre fra en «ikke-vestlig» side, spør jeg meg stadig vekk: Hvorfor har ikke dette en egen artikkel? Og dette? Og det?

    Svaret fra Wikipedia er naturligvis: Hvis det er noe som mangler, er det fritt fram for hvemsomhelst å skrive om det! Det er helt sant. Men det er like sant at det mangler i dag. Vi slår opp på Wikipedia for å lese hva andre har skrevet, ikke for å skrive selv. Og da får vi i svært sterk grad hva vi vestlige har skrevet. Vår vurdering av hva som er viktig, riktig og «sant». Vi må vurdere Wikipedia etter hva det er, ikke hva det kunne vært om noen andre hadde gjort noe annet.

    Hvis jeg søker i Wikipedia etter noe som har relasjon til noe utenfor vestlig, teknologisk og PK kultur, må jeg alltid vurdere det jeg finner som sett med tekno-romantiske, vestlig-kulturelle tjue-tjue-talls-briller. Er jeg heldig, er det et godt springbrett for å søke videre og finne informasjon som kanksje burde (og «kunne») vært inne i Wikipedia. Det er det ikke i dag.

    Selv om Wikipedia er imponerende bra hvis du søker etter vestlig kulturfenomener, vestlig teknologi og, i det hele tatt, et vestlig syn på verden.

    Svar på denne kommentaren

  19. Wikipedia er fantastisk. Internett på sitt aller beste. Jeg støtter det økonomisk.

    Eneste minus er sannhetsreferanser kun er satt til å være store mediehusene hvilket i det lange løp ikke er bra for demokratiet da kan ofte ha en klar og ofte utilslørt politisk vinkling. Det hadde vært mye bedre om motstridende informasjon rundt kontroversielle temaer også kom til da det like godt kan være sannhet og fakta. Så kan folk heller undersøke videre selv. Wikipedia kan ikke bli sannhetsministeriet.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvem fant opp Wiki-teknologien?

Hvem lanserte Wikipedia?

Har Wikipedia liker-knapper synlig på alle artiklene?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.