nrk.no

Korona har ledet enkelte ut i “dugnadsfellen”

Kategori: Kommentar

Jeg var skeptisk, men ble mektig imponert da jeg begynte å grave litt i dette dugnadsprosjektet. Illustrasjon: Skjermbilder fra makersmotcovid19 sin facebookside / Eirik Solheim, NRKbeta

Kommentar: De siste ukene har mange stilt opp i dugnader for å lage utstyr til helsevesenet. Som ivrig hobbymekker, eller såkalt “maker” elsker jeg å se at miljøet jeg har vært en del av i årevis trår til og hjelper. Men hvor lenge skal vi stille opp gratis? Og kan erfaringene være nyttige også i fremtiden?

3D-printeren bruker et par timer på hvert visir. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Fysisk produksjon i de tusen hjem

Mangel på smittevernutstyr gjør at entusiaster i Norge har slått seg sammen for å hjelpe til. Alt fra trykkeriutstyr til tomme ølfat tas i bruk. Jeg er spesielt fascinert av prosjektet der hundrevis av mennesker bruker 3D-printerne sine til å produsere utstyr.

De har levert over 30 000 visir for ansiktsbeskyttelse, og helsevesenet jubler. Men jeg vet også godt hvor lite egnet en 3D-printer er til masseproduksjon og hvor problematisk printede produkt vil være rent hygienisk. Printerne er trege og overflaten på det ferdige produktet er ujevn og vanskelig å holde ren. Hvordan har de løst dette?

Nærbilde av en 3D-printet overflate. De fleste printere bygger tynne lag av plast. Dette gir overflater som kan være vanskelige å rengjøre. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Enkel fysikk kan stoppe virus

Smitteverneksperter jeg har snakket med har lært meg at åndedrettsvern og deler til medisinsk utstyr er underlagt strenge produksjonskrav. Dermed er de vanskelige å lage gode nok med provisoriske produksjonsmetoder.

For ansiktsvisir og vernefrakker gjelder ikke de samme reglene. Slike produkt begrenser smitte med enkel fysikk. Det åpner for alternative produksjonsmuligheter. Helsesektoren trenger slikt utstyr og helsepersonell ønsker gode initiativ velkomne.

Virus smitter når det kommer seg inn i øyne, nese eller munn. En fysisk skjerm foran ansiktet er effektiv. Et visir består av en festemekanisme til å ha på hodet og en skjerm som går ned over ansiktet. Selve skjermen kan være noe så enkelt som et gjennomsiktig plastark. Festemekanismen må være komfortabel, pålitelig og enkel å rengjøre. Med riktig design kan rammen egne seg for 3D-printere.

Nerdene trår til

Visirdugnaden tar i bruk alle de klassiske verktøyene som nettet gir oss. Grupper på sosiale medier, deling av dokumenter, wiki-verktøy og databaser. Prosjektet har opprettet en egen nettside som kan brukes både om du vil bidra og om du trenger visir.

Fra et av de mange samarbeidsverktøyene som er i bruk. Her diskuteres design. Montasje: Eirik Solheim / NRKbeta

Skoleeksempel på bruk av teknologi

Denne dugnaden er et forbilledlig eksempel på bruk av ny teknologi og muligheter. Produktutvikling, kvalitetssikring, produksjon og distribusjon er satt i system. De frivillige samarbeider tett med helsesektoren for å sørge for at visirene lages etter riktige spesifikasjoner.

Makerne har testet seg frem til løsninger for å kunne desinfisere visirene, derfor kan de brukes flere ganger. De har optimalisert selve designet for masseproduksjon og siden flere hundre deltar klarer de å dekke behovet de fleste steder.

Man kan bli rørt av mindre. Dette er noen av tilbakemeldingene på dugnadens facebookside. Montasje: Eirik Solheim / NRKbeta

Gratis

Så langt har folk stilt opp gratis med arbeidskraft og plasten som benyttes i 3D-printerne. Hvert visir koster rundt 25 kroner i materialkostnader.

For helseforetakene er visirene gratis. Det er flere grunner til det. Behovet var akutt, så de hadde ikke tid til å vente på byråkratiet rundt innkjøpsordninger. Det er også stor forskjell på juridiske regler rundt produkt som kjøpes og produkt som er gratis.

Bekymring

Den siste tiden har jeg oppfattet bekymring i dugnadsprosjektet. Behovet for visir er fremdeles stort. Samtidig melder flere og flere entusiaster at de ikke lenger kan finansiere printingen selv.

De snakker om at enkelte har gått i “dugnadsfellen”. Et begrep jeg kan forstå.

Gruppen trenger støtte, men de har ikke kapasitet til å inngå enkeltavtaler med de over 300 kommunene i Norge. Privatpersoner og organisasjoner kan hjelpe med donasjoner via Spleis og Vipps, men det hele ville nok blitt mye enklere om de kunne fått litt støtte fra øverste myndighet.

Både store og små institusjoner melder fornøyd tilbake. Bilde fra dugnadens facebookside.

Lite entusiasme tilbake

Så langt har henvendelsene til Helse- og omsorgsdepartementet ikke ført frem. Jeg skjønner godt at det kan virke provoserende for de involverte. Regjeringen visste at vi manglet utstyr og Bent Høie har selv manet til dugnadsånd.

Pressede situasjoner som den vi er i nå får noen ganger det beste i mennesket til å blomstre. Her kan vi lære om mer enn 3D-printing og smittevern. Det er industri, samarbeid og produktutvikling på et nytt nivå.

Derfor er det mange grunner til at vi burde støtte og lære av dugnadsprosjekt som dette.

7 kommentarer

  1. Tor børge bjørkestøl

    Verktøymakeren A/S i Lillesand har startet masseproduksjon av disse bøylene(Ikke 3D print).
    Vi produserer ca 1000stk om dagen i høykvalitets miljøvennlig plast.
    Dugnaden går nå på å gi bort 4000stk gratis landet rundt der det er behov.
    Etter de 4000stk vil disse bøylene være en tredjedel av 3D print kostnad.
    Helse Norge bør ta kontakt med Verktøymakeren A/S for å sikre leveranser og også tenke på kostnadene.

    Svar på denne kommentaren

  2. Ørjan Sandland

    Bra artikkel. Noen få av oss gikk rett til kommuneoverlege og kommunene og fikk til avtaler som gjorde det enkelt og rimelig for oss å bidra. De kjøper materialer, vi printer den delen som ikke kan kjøpes.
    At 3D-printing av visirer er en nødløsning er klinkende klart og er en stop-gap øvelse til produksjonen hos normale produsenter er tilbake til normalen.

    Svar på denne kommentaren

  3. C19 Dugnaden på Sandnes har gjort ting anderledes og har derfor også greid å finasiere materialkosten med hjelp av bevilgninger og vipps/spleis på et helt annet nivå en den store nasjonale dugnaden.
    Vi har også en litt annen bakgrunn en de vanlige 3D printer nerdene (vær stolt av den benevnelsen hvi du er en av dem)
    Designet vi har laget er basert på kompetansebakgrunn fra helsetjeneste og er derfor optimalisert for «kald» desinfeksjon og ut fra brukerenes ståsted.
    Vi har per nå lever i underkant av 4000 smittevernvisirer i Rogaland og nærområder. Fra Sirdal i sør til øyene i nordfylket.
    Brukerene er alt fra Operasjonsstuer til tannleger og frisører.
    Takket være en donasjon fra Sandnes Sparebanks Gavefond og bidrag på vipps har vi dekket alle materialkostnader frem til nå.

    Svar på denne kommentaren

    • Bjørnar B S (svar til Stig Idsal)

      Kjempebra jobbet! 🙂 Men håper du ikke tror at de nå over 38 000 visirene som er gitt ut ikke er utviklet i samspill med helsevesen. Vi er ikke bare «3d printer nerder» men er folk med en rekke bakgrunner, inkludert helsevesen, ingeniører etc. Blant annet ble 3000 visir gitt til et stort sykehus etter at de hadde noen hundre visir inne til testing. Det at vi har levert ut så mange gjør at vi også får veldig mye tilbakemeldinger fra helsepersonell.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.