nrk.no

Over 10.000 rettssaker må gjennomgås etter teledata-skandale hos dansk politi

Kategorier: Samfunn & Sikkerhet

Rød kveldshimmel hvor silhuetten av en mobilmast og to heisekraner vises foran en "skyline" med bygninger.
Mobilmaster i Tåstrup utenfor København Foto: Jens Rost/Flickr

Full stopp i bruk av teledata i danske rettssaker. En systemfeil kan ha hindret oppklaringer og ledet til justismord.

I løpet av sommeren har det kommet stadig nye avsløringer i saken som bare omtales som «teleskandalen» i Danmark.

Som følge av feil i det danske politiets datasystem, har det siden 2012 oppstått feil og mangler i teleopplysningene som dansk politi og påtalemyndighet har brukt som bevis i rettssaker.

Politiet konstaterte feilen i februar, og utbedret den 8. mars. Likevel gikk det over tre måneder før dommere, forsvarsadvokater og justisdepartementet fikk informasjon om de potensielt usikre mobildataene.

Rent konkret skal det dreie seg om en feil i politiets datasystem som samler inn og konverterer rådata fra teleoperatører, og blant annet knytter dem til de geografiske koordinatene til mobilmaster.

– Det vil si at en konklusjon i retten om at en mistenkt har befunnet seg på et bestemt sted til en bestemt tid, tatt på bakgrunn av teledata, kan vise seg å være feil, skriver Henning Mølsted, redaksjonssjef i IT-bransjebladet Version2.

Full stopp i bruk av mobildata

Søndag opplyste Rikspolitiet i Danmark at de har identifisert flere konkrete feil i rådataene som politiet har mottatt fra teleselskapene.

Selv om det ikke fins full oversikt over det totale omfang og grad av alvorlighet, beordret Danmarks Rigsadvokat full stopp i bruk av teledata i danske rettssaker de neste to månedene.

Justisminister Nick Hækkerup sier at funnene «rokker ved vår tillit til rettssystemet», og at han derfor støtter Rigsadvokatens beslutning.

Nick Hækkerup photo
Nick Hækkerup, her avbildet med Jens Stoltenberg. Arkivfoto: NATO/Flickr

Allerede tirsdag fikk avgjørelsen konsekvenser. Da ble syv mennesker som hadde vært i varetekt siden februar i forbindelse med en større narkotikasak i Esbjerg løslatt på grunn av Rigsadvokatens nye instruks.

Omfattende granskning

Først ble det klart at 10 776 straffesaker og 40 000 rekvisisjoner av teledata mellom 2012 og 2019 skal granskes. Senere ble det klart at også saker fra før 2012 må gjennomgås.

Fordi Rikspolitiet kun har lagret de opprinnelige teledataene i to år, kan eldre bevis som forteller om danske innbyggeres mulige skyld og uskyld være slettet for alltid, skriver avisen Politiken.

Mystisk system

IT-systemet det dreier seg om, melder flere danske medier at går under navnet Raven.

Rikspolitiet har tidligere nektet å svare på hvem som har utviklet systemet, men i kjølvannet av teleskandalen har partiet Enhetslisten bedt justisministeren svare på nettopp det, samt 31 andre spørsmål om saken.

En PDF-side som framstår some et brevark, på hvit bakgrunn. Innholdet er det offisielle spørsmålet som er stilt på vegne av Folketings-representant Rosa Lund.
Et av spørsmålene som er oversendt Danmarks justisminister fra Enhedslisten. Illustrasjon: NRKbeta/Folketinget

Sjefen for Rikspolitiet og Rigsadvokaten er ventet å redegjøre for saken senest 6. september.

Må gjenopprette tillit

Rigsadvokaten opplyser om at det i hvert kvartal i 2017 ble gjennomført 1000 inngrep hvor danske innbyggeres teleopplysninger ble innhentet.

– Dette er en meget, meget alvorlig sak, fordi det stiller spørsmålstegn ved bruken av teledata i forbindelse med arbeidet med straffesaker, sier Jens Henrik Højbjerg, som er sjef for Rikspolitiet.

Højbjerg sier politiet nå arbeider for å identifisere alle problemstillinger og feil som fins.

– Det er den eneste måte man kan gjenskape den tillit som er nødvendig for å bruke teledata.

Også i Norge brukes denne typen data hyppig, og Kripos er klar over saken som nå utspiller seg i Danmark.

Hans-Peder Torgersen leder seksjon for nasjonal kommunikasjonskontroll ved Kripos og opplyser til NRKbeta via en pressekontakt at de jevnlig gjennomfører tester for å verifisere at de mottar, dekoder og bearbeider data riktig.

«Vi har også vært i kontakt med politiet i Danmark for å få mer konkret informasjon, slik at vi kan dra lærdom av dette.»

Om du vil lese mer om saken har Politiken samlet alle sine artikler her.

8 kommentarer

  1. Spørsmålet man må stille etter denne saken er ikke om man skal lagre for evig for å kunne frikjenne når det i ettertid finnes feil, men heller hvor mye vekt denne type «bevis» skal tillegges.

    Logger og annen type data kan endres. Det er enere og nuller i datamaskiner, som aldri kan bli 100% sikre.

    En utro tjener på feil sted, eller en teknisk feil kan i teorien korrumpere teledata for hundretusenvis av mennesker.

    Det er på tide at Politi og andre myndigheter virkelig setter seg inn i data og IKT, og da ikke bare mulighetene til å samle bevis…

    Svar på denne kommentaren

  2. Tror vel at de kalde tall fra et IT system blir tatt for god fisk i bevisføringen. Antagelig er det mange som har fått strengere / feil straff på grunnlag av det.
    Systemkompetansen hos forsvarere vil antagelig aldri yte tiltalte rettferdighet…dermed bør det kanskje stilles krav om supplerende bevis ved bruk av telemetri.

    Svar på denne kommentaren

  3. Øyvind Elgstøen

    Det er tre ting som gjør slike skader så omfattende:

    1. At politiet holder sine metoder hemmelige. Slike ting som hvordan mobilposisjon beregnes, eller for den saks skyld hvordan bilder flagges automatisk som barneporno (slik at man kan teste bilder selv), bør være helt åpen og allment tilgjengelig informasjon som kan ettergås og kvalitetssikres av utenforstående.

    2. At dommere behandler politi og påtalemyndighet som ufeilbarlige sannhetsvitner. For eksempel brukes det ofte sakkyndige som enten er ansatt i politiet, eller som har dem som hovedoppdragsgiver. Politiet er ikke fasit, de er PART i enhver straffesak, på samme måte som den anklagede er part. Dommere i Norge, og antagelig også i Danmark, fremstår som de ikke forstår dette i det hele tatt.

    3. At jurister har fullstendig mangel på kompetanse til å vurdere tekniske ting. Juss-utdanningen idag har all vekt på å pugge og tolke hva andre har synset, og å vri det til sin egen fordel. De fleste dommere vet knapt hva en IP-adresse er for noe, og enhver innsikt i Internet-kultur eller hva som er vanlig er bare å drømme om. De vet ikke engang hvilke spørsmål de bør stille, og dømmer utifra enkle fordommer, eller hva politiet sier.

    Denne feilen kunne blitt oppdaget lenge før hvis systemene var åpne (punkt 1), eller hvis sakene ble skikkelig gransket i domstolene (punkt 2 og 3). Det er tragisk å tenke på at mange mennesker nå kan ha mistet venner, jobb, hjem og lang tid i fengsel, og ha opplevd en rekke svært slitsomme hvis ikke rent traumatiske opplevelser, enda de er helt uskyldige, bare på grunn av en klønete polititabbe.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er enig i at poliets arbeide og metoder i langt sterkere grad burde vært ettergått av helt uavhengige instanser – og et annet politikammer er ikke uavhengig!

      Men likevel er du nok litt for hard. Ideelt sett skal politiet arbeide likeverdig for å finne frikjennende som fellende bevis, og selv om ikke idealet nødvendigvis etterleves 100%, finnes det utallige eksempler på at anklagede har blitt frikjent på grunnlag av indisier politiet har lagt fram. I motsetning til hva mange tror: Politiet er ikke aktor, anklager. De driver etterforskning for å fastlegge faktiske forhold. I rettssalen har de en funksjon lignende vitner, og legger fram indisier som taler både for og imot tiltaltes straffeskyld.

      Ingen bør benekte at det finnes «råtne epler» i politiet – folk som har sin egen agenda for å bruke den makten de er gitt til å ‘renske landet for’ både det ene og det andre. Det kan nok hende at totalmiljøet er slik at også i gjennomsnitt tenderer de mot en større bruk av makt, og egenvurderinger som springer ut av det, enn hva de formelt sett har til ansvar.

      Likevel: Politiet blir slett ikke «behandlet som ufeilbarlige sannhetsvitner». Og de er ikke «PART i enhver straffesak» – og blir ikke behandlet som det i domstolene.

      For å ta et konkret eksempel du nevner: Om politiet har en algoritme for å identifisere visse bilder som barneporno, og ut fra det legger fram eksempler på hva du har lastet ned fra Internett, er det bildene som betyr noe, ikke hvordan politiet har identifisert dem. Vil du prosedere på at de bildene som du beviselig har lastet ned ikke er barneporno, har du og din advokat full frihet til det. Det som kommer til retten er bildene, ikke metodene de er utvalgt på.

      Sett at politiets vurdering også inkluderte en manuell sluttkontroll, en sjekk gjort av en levende person, for å luke ut åpenbare feilvurderinger i logikken. Den er det ikke mulig å gi deg tilgang til (men den ville være svært verdifull!). Om du blir trukket for retten, og forsvarer deg med at «Jammen den automatiske analysen politiet bruker slo ikke til på mine bilder!», behøver det slett ikke frikjenne deg.

      Legg merke til at du antyder å gi politiets metoder dømmende (og frikjennende) myndighet: Hvis ikke politiets filter slår til på bildene, da kan ikke du dømmes! Du fjerner deg to steg fra domstolene: Ikke bare vil du gi politiet dømmende / frikjennende makt, men du vil at denne makten skal utøves ved de mekanismer politiet bruker i sitt etterforskningsarbeide. Jeg støtter deg ikke her.

      Ellers tror jeg norske domstoler er relativt flinke til å hente inn fagekspertise, enten det gjelder nett-teknologi eller annet. Men også på ingeniørmessige felter (nett og annet) er det mange ulike meninger og oppfatninger, og de som ikke liker dommerens konklusjon har frie tøyler til å mene at det var feil fagekspertise som ble hentet inn, enten det gjaldt internett, terrorbekjempelse eller hvasomhelst annet.

      Du vil nok ha store problemer om du ble avkrevd en liste over domsavsigelser der dommeren har total stolt på sin egen forståelse av f.eks. internett-teknologi, uten at det har vært bragt noen som helst fagkompetanse inn. Dette er selvsagt under forutsetning av at slik kompetanse ville ha noe som helst betydning for domsavsigelsen.

      Generell betraktning:

      Nordmenn flest har ganske svak forståelse for «maktens tredeling». Politiet ligger under justis-dept, som del av en «utøvende makt» – slett ikke den dømmende, slik mange tror.

      Mange tror også at deparmentene – regjeringen – bestemmer skatter og hvordan penger brukes. Det er jo fullstendig feil (ideelt sett)! De som bestemmer samtlige skatter og avgifter, og hva de skal brukes til, er Stortinget. At regjeringen kan gjøre er å komme med forslag. Stortinget gir regjeringe noen «sekkeposter» med direktiver for detaljfordelingen, som gjøres i departementene, med all den vesentlige makten ligger – formelt sett – i Stortinget, ikke i regjeringen.

      På samme måte som den dømmende makt ligger i rettssalene, ikke hos politiet som er en underavdeling av regjeringen og justisdepartementet.

      Det norske samfunnet ville vært tjent med at vi fikk en bedre forståelse av «maktens tredeling». Og at den ble etterfulgt i sterkere grad enn hva som er tilfelle i dag.

  4. Litt artig at samme dag som denne saken publiseres, kunngjør norsk politi at de regner forsvinningen av Arjen Kamphuis i fjor som oppklart (https://www.nrk.no/nordland/politiet-konkluderer-i-kamphuis-mysteriet-1.14671631).

    Her var politiet blitt forvirret av at SIM-kortet fra mobilen til Kamphuis var blitt registrert av basestasjoner i Stavanger ti dager etter forsvinningen. Det viser seg at noen andre hadde funnet mobilen i strandkanten, trodd den var kastet og tok den med seg. Da de passerte Stavanger hadde de tydeligvis fått tørket mobile og fått ladet den opp.

    Jeg tror nok politiet er så nøkterne at de behandler slike spor som indisier, ikke som «bevis» i straffesaker. Dessuten kan det være et indisum for å frikjenne en person for mistanke.

    Jeg er ikke så redd for straffesakene – der blir slike indiser vurdert kritisk av svært juridisk kompetente personer, sammen med mange andre indisier. Dessuten har man ankemulighet.

    Jeg er langt mer skeptisk til den sporing og overvåking som gjøres uavhengig av domstoler. En ikke ubetydelig andel av dette er kommersielt, men politiet kan når som helst, når de finner det «formålstjenelig», på noen få sekunder, begynne å spore alle bevegelser til vilkårlig mobiltelefon i hele Norge. I tettbygd strøk kan presisjnonen i stedsbestemmelsen være et titalls meter (ut fra basestasjonene – uten bruk av GPS). I prinsipp skal all slik sporing bli godkjent / godtatt i ettertid, med det er avhengig av at politiet ber om slik post factum sandpåstrøing.

    Det er politiet selv som vurderer om det er «formålstjenelig» å spore mobilen. Det er mulig at de som sitter i politiet i dag alltid gjør sunne og riktige vurderinger og aldri finner på å misbruke den makten de er gitt. Det er også mulig at politifolk under annen politisk ledelse noen år fram i tiden vil ha andre vurderinger av hva som er formålstjenelig for deres arbeide. Kanskje særlig hvis det dreier seg om forhold som ikke nødvendigvis blir behandlet av domstolene.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.