nrk.no

Takk for alt, LinkedIn. Det var så lite.

Kategorier: Det sosiale nettet & Kommentar

Meme: NRKbeta Foto: Gyöngyvér Fábián Pixabay CC0

I 12 år har jeg levd i et dysfunksjonelt forhold hvor det stadig mer føles som jeg bare er der for å bidra til noen andres digitale forretningsmodell. Så nå takker jeg for meg og logger ut av «blåskjorte-facebook» for godt.

Her om dagen lå denne i innboksen min:

Men nei, LinkedIn, jeg kan vel ikke si jeg kjenner Børge Brende.

Og jeg er usikker på om det vil ha noen klar verdi – for ham, meg, eller våre felles forbindelser – om jeg legger ham til mitt såkalte profesjonelle nettverk på LinkedIn, som etterhvert ser mindre og mindre ut som et profesjonelt nettverk, og mer og mer ut som en tilfeldig samling LinkedIn-brukere.

Hvem er herre, hvem er tjener?

Jeg tror den som primært kunne hatt nytte av det om jeg la til Brende, er LinkedIn selv.

Forretningsmodellen deres nyter godt av at flest mulige brukere er der, og er knyttet godt sammen, så de kan hente mest mulig ut av nettverket som 610 millioner brukere gir dem tilgang til.

Sammen er vi broer som forbinder folk og deres karrieredrømmer. Vi fyller pølsen med innhold, mens de samler opp data og tilgang til folks skjermer. Denne tilgangen og innsikten kan selges til de som vil betale. Det Microsoft-eide selskapet har 14.000 ansatte.

Selv har jeg vært ganske dårlig til å fylle LinkedIns pølse. Jeg har aldri delt noe innhold, søkt jobber, eller brukt LinkedIn for å finne noen til en jobb, og bioen min har ikke blitt oppdatert på årevis. Mesteparten av veien har jeg vært en passiv bruker, og bare viljeløst klikket «legg til» når nye forbindelser foreslås.

Totalt sett er det utydelig for meg: Er det LinkedIn som jobber for meg, eller jeg for dem?

Alle disse jeg aldri har møtt

Men jeg er litt fascinert over at nettverket av folk jeg «kjenner» i LinkedIn er blitt så tilgrodd gjennom årene at jeg skal ha 24 forbindelser til Børge Brende, en mann jeg aldri har møtt.

Når jeg klikker meg gjennom listen ser jeg noen kjente, men de fleste forbindelsene mellom Brende og meg er enten bransjekolleger jeg har begrenset kontakt med eller folk fra helt andre felter som jeg ikke helt husker hvorfor jeg har trykket «OK» på når LinkedIn høflig har oppfordret meg til å legge dem til.

De er sikkert bra mennesker, altså. Både Brende og de som forbinder oss. Men det er ikke klart for hva godt som skal komme ut av at vi knyttes sammen på denne måten.

Dagene som kom og gikk

For 12 år siden, den gang jeg etablerte kontoen min, var LinkedIn et nytt, hvitt kart som kunne erobres. De sosiale mediene var fortsatt i sin uskyldige ungdom. De var gode ideer som ennå ikke hadde fått en forretningsmodell på plass.

Det å starte med å bygge kontaktnettet var en gøyal lek: Om å gjøre å finne flest mulig kjentfolk som kan være nyttige forbindelser om man en dag får lyst til å flytte på seg.

Men denne første stundens romantikk er over for mange år siden. Mitt eneste forhold til LinkedIn idag, er at det kommer dumpende en epost med jevne mellomrom – som den om Børge Brende.

Og så må jeg vurdere hver og én, da: Er dette en kontakt som virker relevant? En som kanskje en dag kan bli verdifull i dette store usynlige nettverket av folk på karrierestiger? En som bærer et skjult løfte om en storartet fremtid? Eller en jeg gjerne holder stigen for?

Men virkeligheten er jo at jeg har minimal nytte av disse forbindelsene.

Jeg sitter ikke med planer om å bytte arbeidsgiver med det første. Og jeg tror heller ikke det vil være et spesielt godt lodd på andres vektskål i en ansettelsesprosess at jeg har lagt noen til i mitt profesjonelle nettverk.

Likevel sitter jeg her som en nyttig idiot og trykker på knapper.

Overvåkingsmaskinen

«Ingenting man gjør på disse plattformene er privat. Alt du gjør omdannes til monetiserbare enheter som selges til høystbydende.»

Roger McNamee i samtale med Nicholas Thompson på SXSW 2019

På årets SXSW-konferanse snakket Roger McNamee om sin bekymring over hvordan sosiale medier som LinkedIn overvåker oss, fanger opp atferden vår, og skaper et marked basert på våre mest personlige ting.

Hvorfor har jeg blitt værende i dette forholdet så lenge?

Hva har gjort at jeg har holdt ut med LinkedIn alle disse årene? Jeg tror det er flere ulike grunner:

Det likner et spill

I starten, for 12 år siden, da sosiale medier var nytt, og LinkedIn var et slags Facebook, men for jobb, så var det noe litt gøy over å kunne bygge etellerannet med blanke ark og se hvor det ledet hen.

Den underliggende spillmekanikken (eller gamification, som det kalles i bransjen) drev meg videre i å fylle ut de blanke feltene.

LinkedIn har (som mange andre nettjenester) ulike mekanismer som stimulerer meg til å trykke på de riktige OK-knappene, slik at jeg kan gi dem det de ønsker seg.

Jeg har en fremdriftsmåler som viser hvor langt jeg har kommet i spillet. Den belønner meg og pirker meg videre:

Skjermbilde fra LinkedIn

Og hvis jeg fyller ut blanke felter…

…får jeg stjerne i boken…

Skjermbilde fra LinkedIn

…og LinkedIn vet litt mer om meg, som de kan bruke.

Det virker som de forstår hvilke knapper de bør trykke på.

Kan jeg få nummeret ditt?

LinkedIn appellerer til sikkerhetsinstinktet og ber om nummeret mitt.

Når feltet for å fylle ut kommer, står det:

Skjermbilde fra LinkedIn

De fortsetter i samme åndedrag med å snakke om hvordan de kan bruke det så folk skal kunne søke meg opp gjennom det – var det ikke sikkerheten som var poenget?

Men ulike former for gamification er ikke det eneste som har holdt meg i ånde. Det er flere interne psykologiske mekanismer i spill her:

Et slags løfte om mulig fremtidig gevinst

Kanskje kan noe av det jeg har fylt inn gjennom årene én dag nyttig – både for meg, og for forbindelser jeg kan hjelpe – om jeg en dag skulle flytte på meg. Men de fleste dager i livet så skal man jo ikke det.

Og sannheten er nok at den dagen jeg skulle ha lyst til å gjøre noe annet, så tror jeg ikke jeg har lyst til å jobbe for noen som tillegger LinkedIn noesomhelst vekt.

Deilig å få enkle ting unna

Ordensinstinktet sier at eposter jeg kan ekspedere med én gang skal behandles, og ut av systemet.

Og dermed sitter jeg pliktskyldigst og legger til nye forbindelser som kommer dryppende én og én. Sakte men sikkert blir jeg et ørlite mer verdifullt knutepunkt i nettverkets forretningsmodell.

Loss Aversion

Når jeg blar gjennom dataene om meg dukker det opp noen glimt av lys i dypet.

En gang har jeg til og med fått en anbefaling:

Dette er umistelig hard valuta. Jeg må bli værende!

Sunk Cost Fallacy

Sunk cost er noe man har investert og ikke kan få igjen.

Om jeg har brukt timesvis av livet mitt på å sirlig legge inn detaljer om karrieren min i LinkedIn, føles det som alt dette vil gå tapt om jeg skulle takket for meg.

Da er det lett å begå en såkalt sunk cost fallacy, og fortsette å tømme ressurser i hullet i bakken, fordi det føles verdifullt og jeg allerede har senket masse tid og krefter i dette.

Kan jeg virkelig gi alt dette jeg møysommelig har fylt ut og samlet på båten?!?

Ved første blikk føles det risikabelt. Men når jeg setter refleksfølelsene til side og tenker mer analytisk på det, er det som en vekt løftes av skuldrene.

Oppgjørets time

For tiden går jeg gjennom mitt forhold til sosiale medier, hvilken plass de skal få ha i livet mitt fremover, og hvor mye de skal få utnytte meg. Det føles godt å ta tilbake mer kontroll over egen tid og en liten flik av privatlivet man engang hadde.

Det betyr ikke at jeg mener sosiale medier er uten verdi. De kan være en god kilde til oppdatering innen fagfelt og interesseområder, de er en god kontaktoversikt og katalog over forbindelser, og de lar meg holde kontakt (eller ihvertfall noe som likner på kontakt) med mennesker.

Men de eter av tiden min, sinnsroen min, personvernet mitt, og pekes stadig oftere på som trusler mot stabile demokratiske samfunn.

Sannheten for mitt vedkommende akkurat nå er nok dessverre at det for eksempel sitter et godt stykke inne å kvitte meg med Facebook, fordi jeg har det filtre seg såpass dypt inn i hverdagen min. LinkedIn er det derimot ganske enkelt å ofre.

Skjermbilde fra LinkedIn

En forunderlig ansamling

Før jeg skal låse døren til LinkedIn og kaste nøkkelen tar jeg en siste tur gjennom rommene. Hvem er de egentlig, de 310 menneskene som har hopet seg opp i denne forretningdress-versjonen av Facebook gjennom 12 år?

Bortsett fra den første håndfullen jeg la til da dette var nytt og spennende, ser det ut som det i hovedsak er folk som har lagt meg til, eller som har blitt foreslått av systemet.

Meme: NRKbeta Foto Pete Linforth Pixabay CC0

Etter en rask gjennomblaing ser de ut til å være:

  • Nåværende og tidligere kolleger
  • Folk som jobber på samme felt som meg i andre bedrifter i inn- og utland
  • Folk jeg har møtt på konferanser
  • Studievenner
  • Noen fra videregående
  • Sommernaboer
  • Fremmede som har trodd at det vil komme etellerannet godt ut av å legge meg til

Mens jeg skriver dette dukker det opp et typisk eksempel på sistnevnte:

Det er ikke meg, det er deg

Når jeg blar gjennom kontaktene jeg har sluppet inn, finner jeg ikke noen jeg ikke enkelt kan treffe på annet vis den dagen behovet skulle melde seg.

Så det er så ikke vanskelig å bestemme seg.

Men for moro skyld trykker jeg på knappen for å laste ned hele datadumpen, i tilfelle jeg en dag skulle ha lyst til å se hvordan jeg har matet dette dyret gjennom 12 år.

Skatteplanleggere

Nederst i eposten ser jeg at LinkedIn – som så mange andre av de såkalte overvåkingskapitalistene – har satt opp Europaavdelingen sin i skatteparadiset Irland.

I et intervju med Kara Swisher påpeker EUs konkurransekommisær Margrethe Vestager at digitale bedrifter i snitt betaler 9 % skatt, i stedet for i snitt 23%, som andre bedrifter gjør i landene de opererer i.

Det gjør ikke beslutningen nevneverdig vanskeligere.

Morna, LinkedIn

Jeg tar et siste blikk rundt i den tomme leiligheten, prøver å minnes gode stunder jeg har hatt her, men kommer ikke på særlig mange. Jeg slukker lyset og går.

Etterpå føler jeg meg akkurat litt lettere.

Takk for meg, LinkedIn. Det har først og fremst vært ganske kjedelig.

59 kommentarer

  1. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg laget meg en profil på LinkedIn.

    Jeg søkte jobb (det gjør jeg enda) og en venn tipset meg om praktikant stilling der NAV betalte lønn.

    -Hei jeg heter, og navnet mitt, sa jeg. -Jeg ringer angående ditten datten. -Jeg tror jeg kunne være en aktuell kandidat for dere.

    Hun i den andre enden var sint. -Har du LinkedIn, hisset hun.

    -Nei dessverre sa jeg, -men jeg kan godt lage en profil.

    Jeg ville ikke på LinkedIn, jeg visste godt at det var en vits, men hva gjør man ikke for et ubetalt engasjement?

    -Da er jeg ikke interessert i deg, sa den sinte damen. -Jeg anbefaler deg å lage en LinkedIn før du ringer nestemann. Hun la på.

    Jeg følte sorg og skam, og gikk pliktskydisk igang med å lage en profil. Siden har den aldri kommet til nytte.

    Og kvinnen jeg snakket med? Jeg sjekket selvsagt hennes LinkedIn-profil. Jeg hadde høyere grad enn henne, og ellers var hun heller ikke veldig imponerende.

    Dette var historien om kvinnen som trodde på LinkedIn, og hvor hyggelig hun var, og sikker er, den dag i dag.

    Svar på denne kommentaren

  2. Solveig L Kalbakk

    Dette var vurderinger jeg likte. Nu går jeg hen og sletter min LinkedIN-profil jeg også. Den er meg revnende likegyldig. Jeg har vurdert å slette Facebook også, men beholder den en liten stund til.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hei Anders
    Velkommen etter. Jeg trakk den samme konklusjonen for mange år siden og trakk meg ut. Min opprinnelige innmelding var resultatet av en oppfordring fra en systemleverandør, som planla å opprette et slags brukerforum. De valgte ganske snart å opprette et forum under eget nettsted av åpenbare årsaker.

    Svar på denne kommentaren

  4. Så langt har LinkedIn skaffet meg ny jobb (via en rekrutterer som søkte opp profilen min), så jeg kan vel ikke melde meg ut med det aller første… men nå har jeg også vært medlem mer eller mindre siden oppstart, og alltid satset på oppdatert profil og strenge kriterier for de jeg legger til av kontakter.

    Bruker man LinkedIn konstruktivt er det et nyttig verktøy. Facebook derimot ga jeg opp for flere år siden…

    Svar på denne kommentaren

    • stein milward (svar til Trond)

      Samme her – Har aldri vært på facebook….men har fått 10 – 12 jobbtilbud på LinkedIn de siste 6 – 7 årene. Oppdatert og seriøs profil er et must.

    • Jeg får svindelhenvendelser. Mange. Jeg regner med at LinkedIn har solgt brukerdataene mine. (Hacket? Yeah right, mot betaling.)

      Det er flere år siden jeg skrev til LinkedIn og ba dem slette kontoen min. De svarte at jeg kunne bare melde meg av mail fra dem.
      Jeg skrev igjen og ba dem om å lese forespørselen nøye: det var et krav om å slette meg ugjenkallelig fra alle LinkedIns registre. De svarte at jeg kunne melde meg av e-post, og det ville ivareta alle mine behov.

      Så ble LinkedIn «hacket», og siden da har jeg fått stadige tilbud om å bli svindlet.
      (Jeg bruker subadressering, så jeg vet at det er akkurat den e-postadressen de har fått.)

  5. Jeg har stor nytte av LinkeIn når jeg søker på jobber om dagen. Mange arbeidsgivere bruker nå datasystemer hvor man kan importere LinkeIn-profilen sin til deres datasystem, å slipper jeg å e å skrive inn alle jobber og utdannelse fra scatch i nok et datasystemdatasystem. At LinkedIn fungerer som et overvåkingsverktøy på lik linje som Facebook er noe alle burde være klar over, så det er i derfor best-practice å vise seg fra sin beste side der. Noe som forsåvidter lov når det gjelder jobbsøking.

    Svar på denne kommentaren

  6. Bjørn Sandåker

    Jer er SÅÅ enig (strekker begge armene ut til siden) med Anders! Ikke at jeg noen gang har vært bruker hos LinkedIn, for det har jeg ikke — ikke FaceBook eller Twitter heller, for den saks skyld — men fordi jeg applauderer hans modige utmeldelse fra et nettverk «alle» må være i. Jeg skjønner godt at han opplever det som bortkastet tid og mas.

    Nå trives vel jeg kanskje bedre som «ensom ulv» og er derfor litt sær slik sett, men det har aldri fristet meg å bli med i sosiale nettverk. Å bli jaget fra skanse til skanse fra flokkulver med «Skal vi leke?», «Hva gjør du i dag, skal vi finne på noe sammen?» og «Kanskje vi kan møtes og diskutere jobb?» føles som om jeg ville fått klaustrofobi etter noen minutter.

    Så jeg er glad for at jeg ikke leker med de andre ulvene og at jeg kan vandre litt for meg selv i fred og ro. Da slipper jeg å kaste bort tiden min også, på ulver jeg ikke kjenner og som bare vil ha noe av meg.

    Svar på denne kommentaren

  7. Beholde Facebook og slette LinkedIn..

    Visste NRK var en vernet bedrift. Lite budsjettkutt og hoderulling der…

    For normale arbeidstakere kan man glemme ny jobb uten en LinkedIn profil.

    Lykke til på Facebook!

    Svar på denne kommentaren

    • Om det er noen trøst, så er praktisk talt den eneste grunnen til at jeg beholder Facebookprofilen min at Messenger fungerer godt, og er standardkanalen for kontakt med mange mennesker verden rundt som det hadde vært vesentlig mer kronglete å holde kontakten med via SMS eller å skrive epost. Selve Facebook-appen er slettet fra telefonen, og det gjorde godt.

      Netto hoderulling i NRK siste 4 år er 281 årsverk, 8 prosent av de ansatte. Det ser vesentlig verre ut i andre mediebedrifter, men vi får da våre budsjettkutt vi også.

    • Håvard Terland (svar til Alexander)

      Synes dette er et solid poeng. Denne artikkelen ble litt for enkel i sitt syn, men det er jo neppe meningen at det skal være mer enn en konkret personlig betraktning.

    • Roy Myklebust (svar til Alexander)

      Slett LinkedIn
      Slett Facebook
      Slett Instagram
      Slutt å bruker programmer som overvåke deg og dine elektroniske enheter.

      Slutt å leve et virtuelt liv der disse organisasjoner bruker deg som sjakk brikker i et økonomisk lek og spane deg ned til neste gang du har brent ganen med varm pizza.

      Jeg bruker ikke Facebook og ser ikke praktisk grunn til det.

      Og for ordensskyld jeg har vært en IT ingeniør i over 35 år og har klart meg fint ut disse ubrukelig programmer i mitt liv.

      Unnskyld, men jeg må ut å ta en langtur på motorsykkelen min og har ikke mer tid å snakke om dette…

      MVH,
      Roy Myklebust

    • Nikko (svar til Alexander)

      Har ikke LinkedIn, og slettet Facebook for noen måneder siden. Jeg er en helt vanlig arbeidstaker i det private. Får jobbtilbud fra tid til annen med både lavere og høyere lønn. Er happy, takker stort sett nei. Jobben jeg har i dag ble jeg tilbudt av en tidligere skolekamerat. Håndhils på folk og vær hyggelig, nikk og smil, og vær ærlig. Da får du mange kontakter og disse kontaktene legger merke til deg om du bare gjør litt inntrykk. LinkedIn er ikke på noen som helst måte avgjørende for noen som helst ting i denne verden.

      Men det kan godt hende at det er ett nyttig verktøy for enkelte, men absolutt alle som gidder kan fremdeles skaffe seg ett konsentrert og godt nettverk av folk med reell betydning uten å bruke sosiale medier.

      Lykke til, alle sammen, og ha en strålende dag.

  8. Det er vel med linkedIn som med mye annet. Noe passer for noen og noe annet for andre. Om man ikke liker linkedIn eller syns man har bruk for det er det enkelt og greit bare å ikke skaffe seg linkedInprofil.

    Personlig er jeg ikke glad i poteter, så jeg kjøper svært sjelden poteter på butikken 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Camilla Lindblad (svar til Tommy)

      Rekkas hittil dummeste kommentar. Poenget er jo ikke like eller ikke like, poenget er at man bli lokket inn i noe som foregir å være noe annet enn det faktisk er, ut fra egennyttig formål som man ikke blir opplyst om. Så man er feilinformert og delvis lurt til å tro at man liker noe. Sammenligningen med poteter er helt platt. Ingen samler informasjon om det heller. Men du leste kanskje ikke hele artikkelen. Det får være en formildende omstendighet.

  9. Hei Anders, har du noen gang tenkt om et annet menneske; Han der skjønner jo ingenting!? Litt sånn føler jeg om deg nå. Dog, jeg har full forståelse for ditt valg.
    Først må man forstå bakgrunnen for behovet og forretningsmodellen til LinkedIn; hvordan knytte sammen folk i forretningslivet samt tjene penger på det. Skal man drive med nettverk så er det det samme som salg; du må ha et tilbud og etterspørsel. For deg som sitter i NRK Beta og har en trygg jobb, får noe oppdrag du må utføre og jobbe i team og snoke på nettet så er det selvsagt ikke et stort behov for deg å jobbe med nettverk utenfor huset i jobbesammenheng. Men for mange andre, som meg, så jobber jeg i salg og markedsføring og da må jeg nettverke. Og, dagens tips, skal man nettverke så må du gi før du kan få. Altså må jeg bjuda på meg selv til de jeg har møtte og faktisk til de jeg ikke har møtt. Jeg må poste interessante artikler, komme med kloke kommentarer, ta kontakt med potensielle kunder, sjekke om vi har felles kjente innen arbeidslivet, + mye mer. Så for meg så har LinkedIn en stor verdi, jeg bruker det aktivt og andre bruker det «mot» meg. At LinkedIn krever endel info og mitt adferdsmønster er helt ok. Samme med FB, jeg har intet å skjule og har jeg noen som ikke tåler dagens lys legger jeg det selvsagt ikke inn på sosiale medier 🙂 Lykke til i en LinkedIn fri hverdag!

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg bruker LinkedIn som «nettverksoversikt» med kun mennesker jeg faktisk har møtt, og iallfall til en viss grad ser nytte i å kunne finne igjen.

      Og her kommer problemet: uansett hvor strengt jeg har satt ØNSKER IKKE KONTAKT / TILBUD i instillingene så får jeg stadig meldinger fra selgere, headhuntere og andre slitsomme opportunister jeg har NULL interesse av.

      Fint at du ikke har noe å skjule. Men om du skulle være så «heldig» å oppleve identitetstyveri tror jeg du revurderer den innstillingen…

  10. Jeg var frilanser, og trodde at LinkedIn hadde en verdi. Det viste seg å være feil. Jeg hadde absolutt ingen nytte av det, hverken profesjonelt eller personlig. Alt LinkedIn gjørde, var å generere en mengde søppelpost.

    Tilslutt meldte jeg meg ut. Slettet kontoen. Trodde jeg. Men LinkedIn fortsetter å sende meg «informasjon», og melde om nye påståtte kontaktforsøk.

    Nå kan de riktignok sendes rett i søppelbøtten.

    Svar på denne kommentaren

  11. Nina Gjertsen

    Veldig bra og tankevekkende artikkel. Tusen takk, Anders!

    Skulle gjerne ha delt den på Facebook (kremt, kremt), men finner ingen link til det. Tror det er mange som kunne hatt godt av å lese denne artikkelen.

    Uansett, nå sletter jeg også LinkedIn-profilen. Har aldri fått annet enn masete mailer fra den kanten. Facebook må dessverre beholdes pga unger i skolealder, men den lever på lånt tid.

    Svar på denne kommentaren

  12. Anders Enger Jensen

    Hmm. Linkedin ja.. der hadde jeg en konto i 2005-2006 eller no. Det varte i ett år og så droppa jeg hele greia. Så lite givende, og kun for BI/blåskjorter. Twitter er også lite brukt, kun der for tilstedeværelse for fansen min.

    Generelt er det en kakofoni av sosiale medier for tiden som gjør meg matt hver dag, slitsomt. 😛

    Svar på denne kommentaren

  13. Motsatt her i gården – jeg slettet Facebook for flere år siden, men beholdt LinkedIn. Har kjørt en regel om at jeg ikke godkjenner kontakter jeg ikke har møtt personlig, slått av alt av mail-notifikasjoner, og bruker ikke appen på mobiltelefonen. Fikk akkurat ny jobb gjennom ei som kontaktet meg via LinkedIn, så systemet er ikke ubrukelig for alle.

    Det fungerer forøvrig fint å bruke Messenger uten å ha Facebook-konto – den kan registreres mot mobilnummeret. Brukte det over en periode, før jeg gikk over til Signal, som dessverre nesten ingen bruker. Kanskje NRK Beta kunne skrevet en artikkel om det, og hjulpet til med å øke kritisk masse? 🙂

    Anbefaler forøvrig Cal Newports bøker om digital minimalisme!

    Svar på denne kommentaren

  14. For mange år siden fikk jeg en melding fra LinkedIn med ønske om at jeg registrerte meg, med alle de fordelene dette ville medføre. Ja, invitasjonen var «egentlig ikke» fras LinkedIn, men fra en jeg kjendte, som da åpenbart var registrert på LinkedIn.

    Siden jeg tross alt kjendte vedkommende, – og eller ikke hadde annet å gjøre så registrerte jeg meg, – riktig nok med en god del begrensninger, og en del noe villedende informasjon. – siden glemte jeg det hele.

    Da det hadde gått en lang tid, fikk jeg igjen en «henvendelse» fra LinkedIn, denne gang om å legge meg til nettverket til en annen som jeg knapt kjendte, hvorfor jeg også begynte å unders på hvorfor og hvorledes.

    Siden gjentok disse henvendelsene seg, og da aller helst i forbindelse med at jeg hadde sendt en epost til noen, om disse da også var registrert på LinkedIn. – AHA; de registrerer hvem jeg sender eposter til!

    Efterhvert viste det seg at andre, som ikke var registrert på LinkedIn, MEN som fikk epost fra meg, også fikk melding fra LinkedIn om at de burde registrere seg, da med underlag i sin «åpenbare» forbindelse til meg.

    Som Anders Hofseth skriver, så er ikke LinkedIn for å tjene brukerne, men for at brukerne skal tjene LinkedIn, med den alltid forlokkende forventningen; forventningen om ett-eller-annet som DU skal tjene på.

    Den egentlige «vinneren» blir allikevel alltid LinkedIn. Konseptet er omtrent det samme for alle tilsvarende sociale media.

    Svar på denne kommentaren

  15. Daniel Olai Danielsen

    LinkedIn, ja. Vet fremdeles ikke hvorfor jeg meldte meg inn, arbeidssøkende blir jeg nok aldri da arbeid har en tendens til å finne meg først. Nå fikk jeg endelig rotet meg til å avslutte abonnementet på ‘venneforespørsler’ fra folk jeg ikke har noen relasjon til.

    Svar på denne kommentaren

  16. Hei,

    «What’s in it for me» er en helt greit vinkling da Linkedin nok er gått fra en B2C (tjeneste for meg og deg som privatpersoner) til en B2B (tjeneste for bedrifter og rekruttere). og nei da passer ikke Linkedin for alle, da det er mange yrker der CV og såkalte referals ikke er like relevante for aktive søk og rekruttering. Jeg vil tro at NRK f.ex må utlyse alle sine stillinger og får nok søkere uansett på sine journalistjobber.
    Linkedin har derimot >90% av sine inntekter fra bedrifter og rekrutteringsfirmaer som benytter Linkedin daglig til både søk av kandidater, stillingsannonser der en kan benytte sin Linkedin profil som CV (der de gradvis tar inntekter fra Finn.no og har allerede tatt knekken på Monster.com som var størst i USA). Tjenesten brukes også til referansesjekk, så det er hovedhensikten med tjenesten slik den er idag. Det var derimot ikke slik det var tenkt i begynnelsen. Da var det mer en forbrukertjeneste for meg som en slags alumnitjeneste, men om Linkedin ikke får personer som deg Anders til å være aktive der, så dør nok denne tjenesten ut også, selv om det må dukke opp noe ennå bedre før det skjer.

    Svar på denne kommentaren

  17. Gode og valide punkt, eg vil likevel få bidra med ein eit nytteformål. Eg har svært kort relasjon med mine kundar, 1-2 dagers kurs deretter ingen kontakt som oftast. Dette er ofte litt lite for å ha dei som kontakter, så eg lar dei gjerne legge meg til på LinkedIn. Slik kan eg oppretthalde eit kontaktpunkt der dei kan nå meg med faglege spørsmål, uavhengig av visittkort osv. I tillegg flyttar folk mykje på seg så det er ein fin måte å oppdatere kvar folk arbeider.

    Svar på denne kommentaren

  18. Er det hammerens feil at du ikke treffer spikeren?
    Et selskap preges i stor grad av hvordan deltakerene oppfører seg. Det er begrenset hvor stort ansvar lokalet kan ta for det.
    På samme måte gjelder LinkedIn.
    Jeg har ikke noe problem med å forstå noen av innvendingene. Men for å være litt spissformulert, som man sår skal man høste. Det finnes «miners» på LinkedIn som bare er ute etter flest mulig kontakter. Men de trenger ikke å stå i veien for å bruke LinkedIn på en mer konstruktiv måte.
    Her er mine egne kjøreregler for meg:
    – Jeg sier aldri ja til folk jeg ikke kjenner. Dette er «miners» som bare samler kontakter. Det er disse som gjør at du får helt absurde «kjenner du»-forslag. Du trenger dem ikke for du er uansett en dråpe i havet for dem.
    – Jeg sier sjelden ja, og tar aldri initiativ, til å koble med folk jeg ikke kan anbefale om jeg blir spurt. Dermed vil andre som får inn en søker hos seg kunne kontakte meg, og de som søker kan få noen tips om hvem de kan snakke med i bedriften de søker stilling hos.
    – Jeg bryr meg lite om LinkedIn sine utrettelige forsøk på å gi meg nye koblinger. Det har jeg utviklet «banner blindness». Dermed plager det meg ikke.
    – Hvilke forslag jeg får av nyheter og delinger er preget av hvem jeg har av koblinger. Er det noen som bare er støy er det bare å fjerne dem. Forøvrig er feeden mer tidtrøyte enn et arbeidsverktøy uansett.

    Forhåpentligvis vil de som har kontakter gjennom meg få mer relevante treff på felles bekjente, og jeg får muligheten til å følge med hvor det har blitt av gode gamle kollegaer uten å få en Facebookfeed full av feriebilder fra folk jeg strengt tatt ikke bryr meg med hva holder på med på fritiden.

    Svar på denne kommentaren

    • stein milward (svar til Varg Hansen)

      Hei
      Har fått 10 – 12 jobbtilbud på linkedin de siste 6 -7 årene. Har oppdatert «strong» profile. Synes denne artikkelen er satt veeeldig på spissen.

    • Ja, 3 av 4 jobber siste 10 år kom via LinkedIn.
      LinkedIn. Er stort innen IT, det har potensiale til å bli stort innen alle bransjer hvor arbeidsgivere betaler rekrutteringsselskaper for å finne nye ansatte.

      Det blir i hovedsak bransjer hvor det er mer stillinger enn arbeidskraft, noe som kan variere over tid. Det finnes bransjer hvor det en vanlig stillingsutlysning vil gi få eller ingen relevante søkere. Da er rekruttere og LinkedIn noen av alternativene som arbeidsgiver kan benytte.

  19. Det høres ikke ut som du har skjønt poenget med Linkedin. For ordensskyld, man trenger ikke godta alle forespørsller (som på Facebook) og man KAN knytte kontakter med bekjente, potensielle kunder etc in inn og utland (du vil kanskje ikke adde de på Facebook). Man kan sette opp innstiller og dele det man vil med hvem man vil, som alle andre sosiale medier – men som journalist er man vel ikke så interessert i business, noe Linkedin er myntet på. For min del har Linkedin vært veldig nyttig, hvor jeg har funnet forretningsmuligheter, interessante partnere og nyheter som min sektor. Ikke minst kan jeg vette arbeidssøkere og se referanser, da det er vanskeligere å lyve på seg hvor man har jobbet og når, når hele nettverket ditt kan se det.. for min del, slett Facebook som bare er et ræl, og behold de kanalene som kan gi deg noe tilbake…

    Svar på denne kommentaren

    • Stian Strømseth (svar til Tormod)

      Denne kan jeg signere. Nettverket innen mitt fagfelt er mildt sagt begrenset i Norge og da er LinkedIn et av verktøyene jeg bruker for å knytte- og vedlikeholde kontakter i utlandet

  20. Takk for bra skrevet artikkel. Har slettet min konto, som jeg ikke skjønte hvorfor jeg skulle ha i utgangspunktet. Det så bra ut den gang jeg laget profilen, og alle andre hadde profil også. I tillegg når jeg skulle søke IT-jobb, sa mange at det var viktig, noe det ikke er. Det er ikke mer enn en skryteside, som de fleste bryr seg midt i ræva av. Man får heller skryte på jobbintervjuet, om det er så forbanna viktig. De fleste arbeidsgivere bryr seg om du kan jobben, ikke all verdens små-prosjekter du har vært innom. Det blir nesten like viktig som: «jeg laget kaffe idag, og serverte mine kolleger, uten å bli spurt». Stjerne i boka, og jeg må gå og oppdatere profilen min.
    Bortkasta tid man ikke får tilbake.

    Svar på denne kommentaren

  21. Har lenge tenkt på om alle disse meldingene jeg har fått har vært nyttig for meg i det daglige eller bare ha vært unødig «støy».
    Etter å ha lest artikkelen har jeg kommet frem til at for min egen del har nytten over alle disse meldinger om ditt og datt ikke har hatt noen stor relevanse for meg og har nå valgt å avslutte forholdet og med det begrenset litt i flommen av meldinger/info man har påtatt seg å forholde seg ril i hverdagen.

    Svar på denne kommentaren

  22. B Thommesen

    Kjenner meg usannsynlig godt igjen i beskrivelsen og analysen. Har aldri hatt Facebook, men rotet meg inn på Instagram og de ble jo kjøpt opp av Zuck og gjengen.

    Har latt meg fascinere av grafdatabaser (neo4j og lignende) og vist de ulike måtene å analysere «6 steps of connectivity» eller hva det nå heter. Av sparsomhet og nødvendighet tok innhenting av datagrunnlaget noe tid, da vi måtte bypasse Bolagsverkets sikkerhetsmargin på 50ms mellom hvert kall. Etter noen uker hadde vi det meste på plass, tålmodighet er en dyd. Da kunne vi til slutt vise for VD/Adm dir at min kollegas far, som er revisor var koblet til VD:n via seks steg. Spørringen tok 27ms har jeg for meg. Kraftige saker og kraftig forbundne noder i grafen.

    Må lese artikkelen om igjen noen ganger kjenner jeg. Dette er viktige tanker og funderinger.

    //B

    Svar på denne kommentaren

  23. Stein-Erik Mattsson

    Jeg fikk for noen uker siden spm. om jeg kjenner Claudia Schiffer. Men d gjør jeg dessverre IKKE… Selv om jeg godt kunne tenke at d hadde vært sånn… Dog ble jeg smigret! Men d var kanskje ikke så rart? For jeg har en fotograf-kompis på vennelusten min. Og han har en gang vært hennes fotograf. Så d var antagelig en lr annen uforståelig algoritme som kom opp med d besynderlige forslaget? Men Facebook kom jeg neg dog unna for ner enn ti år siden. Dog efter først å ga mottatt så mye mas at jeg til slutt måtte skrive til Zuckerberg personlig og be ham dra et visst sted på en særdeles direkte måte. Men d r jeg avært glad for at jeg gjordw! Og nå r jeg antagelig boikottet for godt – takk og lov!

    Svar på denne kommentaren

  24. For 2 generasjoner siden sa min gammelonkel at TV, det var fandens verktøy og livsfarlig å få inn i stua. Forrige generasjon var svært skeptisk til mobiltelefoner og datamaskiner. LinkedIn er en mulighet for å være en aktiv deltager og ikke bare en observatør. Det gir helt nye muligheter i en global verden. Men for all del, meld deg ut og slå av mobiltelefonen. Verden er hva du gjør den til. Vær med på festen eller gå hjem.

    Svar på denne kommentaren

  25. Camilla Lindblad

    Men dere, de kommentarene jeg har lest hittil, sammen med artikkelen til Hofseth, gir inntrykk av at det bare er å melde seg ut. Jeg meldte, eller rettere, prøvde å melde meg ut for flere år siden, men Linkedin plaget meg med nye henvendelser i 1,5 eller 2 år i etterkant. Jeg ble aldri kvitt dyret! Det irriterte vettet av meg, for jeg ville ut pga alle henvendelsene som jeg syntes var en tidstyv, pluss tanken på at jeg figurerte på tilsvarende måte som masekopp hos andre uskyldige «ofre» og det likte jeg dårlig, men de fortsatte og fortsatte med nye henvendelser og selv om jeg blokkerte, kom det hver dag nye dumpende inn. Jeg sendte noen klartalte meldinger til administrasjonen, og etter 2 år gav det seg endelig helt. Men da hadde jeg altså slettet og blokkert i ca 2 år. Hvis det har blitt forandring på dette, er det jo fantastisk, men dette var i hvert all hva jeg opplevde, og det bør skremme nye som tror dette er et spennende og nyttig nettverk. Så mitt råd er at du skal være rimelig sikker på hva du gjør og at du har nytte av det, for du melder deg inn. Artikkelen var opplysende og bør tjene til advarsel.

    Svar på denne kommentaren

    • Claude Rouget (svar til Camilla Lindblad)

      Camilla, du kan godt motta invitasjoner til å godta nye venner fra LinkedId, selv om du ikke har konto der. Det samme gjelder forresten Facebook og andre nettverk.
      Jeg har aldri vært på LinkedIn og min Facebook-konto stengte jeg for flere år siden. Men bekjente (f.eks. tidligere studenter og kolleger) som kjenner min privat mailadresse sender likevel invitasjoner til å godta dem som venn på LinkedIn, Facebook eller andre sosiale medier, der jeg heller ikke er registrert fra før av.
      Det er ikke noe annet å gjøre i så fall enn å ignorere invitasjonen og påminnelsene som automatisk kommer noen dager senere.

  26. Så bra for deg da, Anders. Så heldig du var som fikk den jobben din.
    Hva med oss, med samme utdannelse, noen år senere, vi unge journalister, skribenter og tekstforfattere som trenger et nettverk, fordi ingen vil betale for tekst mer?
    Har du blitt for god for å hjelpe dem opp også.
    Ellers helt greit presentert, men dette visste man jo i 2008 lism.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er usikker på om den beste måten jeg hjelper deg eller andre opp på er å være en passiv og litt irritert LinkedIn-bruker med et kaotisk nettverk av alt fra britiske tepperensere til folk jeg gikk i klasse med på videregående, Sigrid. Men jeg er åpen for at jeg tar feil :).

  27. Full støtte her, vurderer å gjera det same som deg.
    Men er ikkje «blåskjorte» feil begrep her? Det er vel FB som er «blå skjorte» og LinkedIn «kvit skjorte», jf. «blue-collar» og «white-collar» som er originalbegrepa her.

    Svar på denne kommentaren

    • Godt spm :). Vaklet litt frem og tilbake. Hvitsnipp er et alternativ, men det føltes litt 1920… Møter folk innimellom som bruker «blåskjorte» om business casual-antrekk, men det er vel kanskje ikke inne i ordbøkene, akkurat.

  28. LinkedIn er som livet ellers: Du får som du gir. Bidrar du ikke, og er ikke aktiv, ja så får du heller ikke muligheter. Jeg har fått enormt mye ut av LinkedIn og bruker det veldig aktivt. Trolig mest aktivt av alle sosiale nettverk som jeg deltar i. Her synes det som om artikkelforfatteren ikke helt har forstått LinkedIn, og at man må så for å høste. Men det er et valg det også, bare man er ærlig på det 🙂

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.