nrk.no

Blindpassasjer – 40 år gammel norsk romthriller

Kategorier: Film,NRK & TV

Kontrollseksjonen ombord i stjerneskipet Marco Polo. Leda, Jason og Gaia ligger i overvåket dvale midt i et teknisk avansert rom. I taket sees TV-lyskastere.
Kontrollseksjonen i Marco Polo. Fra venstre: Leda (Henny Moan), Jason (Ola B Johannesen) og Gaia (Marit Østbye) Foto: Tore Halden, NRK © 1978

For 40 år siden kom Norges første Science Fiction-serie. I den anledning har NRKbeta restaurert artikkelserien vår om Blindpassasjer.

Den første Star Wars-filmen kom i 1977, Blindpassasjer kom i 1978, og Alien dukket opp i 1979.

Dette var flere år før man kunne skape filmer med avansert computeranimasjon slik man gjør idag, så både NRKs miniserie og dens Hollywood-fettere brukte klassiske filmtriks, modellopptak, osv. for å skape en fremtidsvisjon i verdensrommet.

Stjerneskipet Marco Polo, fra Blindpassasjer NRK © 1978

Resultatet var rikelig skummelt nok til å skremme vettet av meg som barn.

Dersom du er født etter ca. 1970, og derfor ikke husker noe fra den gang fremtiden var brun og oransje, tenker du kanskje «Blindpassa – hvada – hæ?» når du har lest omtrent hit. Isåfall foreslår jeg at du leser Blindpassasjer: Kultserie fra 1978 før du fortsetter.

Men uansett; for meg som altså hadde gjennomlevd denne skrekken som barn var det rimelig magisk da jeg som voksen begynte å jobbe i NRK og ble kjent med NRK-rekvisitør Sigurd Slembe, som hadde vært med på filmingen av serien. Plutselig hadde jeg fri tilgang til et stykke levende norsk film- og TV-historie.

Innimellom, når Sigurd og jeg var ute på jobb sammen, fylte han ventetiden på settet eller i bilen med å snakke om ting han hadde gjort for å skape illusjoner om det ene eller det andre. Løsningene var ofte forbausende enkle og geniale – de var på en måte en hel liten spesial-effekter med enkle midler-skole.

Her sitter han for eksempel gjemt under kjøkkenbenken, klar til å «automatisk» dytte opp en ferdigstekt kylling:

To rekvisitører bak kulissene - foto fra produksjonen
Sigurd Slembe (til høyre) bak kjøkken-kulissene i Blindpassasjer. Til venstre rekvisitørassistent Børre Sveen. Foto: Tore Halden, NRK © 1978

Så i 2010 bestemte jeg meg for å samle Sigurds historier om hvordan NRK på slutten av 1970-tallet skapte en helt annerledes dramaserie. Det endte opp som en fire-delt artikkelserie med tilsammen ca 30 korte intervjuer med eksempler fra Blindpassasjer. Her forteller han f.eks. om hvordan de fikk nystekt kylling ombord:

Lenker til hele bakomserien finner du nederst i saken.

Mens jeg holdt på med disse intervjuene innså jeg at det ville være vanskelig for folk som ikke kjente serien (og i og for seg for alle andre også) å visualisere begreper som Biomaten, Planeten Rossum, eller å vite hvordan Det Fremmede Skipet så ut uten å ha sett serien, eller for den del gjennom etpar-og-tredve års tåke. Det var lettere for oss som jobbet i NRK og som kunne bestille påsynskopier og se serien.

Så jeg bestemte meg for å prøve å få tillatelse til å legge ut serien i NRKs Nett-TV. I 2010 var ikke det noen enkel affære. NRK hadde ikke avtalene vi idag har med rettighetshavere som lar oss legge ut historiske produksjoner mot en samlegodtgjørelse organisasjonene fordeler.

Avtalene vi hadde for å kunne legge ting i nett-TV var knyttet til reprise av ting som var sendt på TV-TV. Streaming-delen av avtaleperioden var sjelden over 30 dager, og prismodellene liknet mer på hva rettighetshavere kunne forvente for ting som nådde hundretusener via TV.

Det var dermed ikke prismessig realistisk å tilgjengeliggjøre kulturarven for noen titusener spesielt interesserte.

Og ettersom Blindpassasjer var så spesiell og historisk viktig hadde jeg heller ikke lyst til å sikte mot en måneds visningsrett, men at den skulle være åpent tilgjengelig for norsk publikum for alltid. Så jeg måtte rett og slett prøve å forhandle frem en spesialavtale med de enkelte rettighetshaverne.

De ulike rettighetshaverne sa ja én etter én, og slik ble denne norske Science Fiction-serien den første norske serien til å bli tilgjengelig for publikum for all fremtid. Det passer på en måte godt.

Etter publisering strømmet det på med glade kommentarer fra publikum, typ:

– Den gjorde eit uutsletteleg inntrykk på ein ung gut, og var nok med på å sementere interessa mi for science fiction.
– Flott at denne serien nå blir tilgjengelig på nett-TV. Jeg var 9 år da jeg så serien, men husker det som om det skulle har vært i går.
– Fortsett slik NRKbeta og jeg vil gladelig betale lisensen i all framtid

Åtte år er gått siden disse sakene ble publisert, og mange ulike interne systemer har blitt byttet ut her hos NRK i mellomtiden. Så først døde lenkene til selve serie-episodene da vi fikk ny nett-TV i 2014. Etterhvert forsvant også de opprinnelige klippene til intervjuene med rekvisitør Sigurd, blant annet fordi Flash-teknologien som ble brukt til å lime inn klippene ble borte.

Nå har tydeligvis seriens førtiårs-jubileum gitt den fornyet oppmerksomhet, og vi har fått noen henvendelser om å reparere det hele. Det er herved gjort, og man kan igjen bli med på en reise i norsk film- og TV-historie.

Studiodekorasjon fra Blindpassasjer Foto: Tore Halden, NRK © 1978

(PS: intervjuene med Sigurd Slembe er fulle av spoilere, så se serien først, om ikke du kjenner den)

BLINDPASSASJER PÅ NRK

Den store NRKbeta-saken om Blindpassasjer:

Blindpassasjer: Kultserie fra 1978

Se Blindpassasjer:

Blindpassasjer i Nett-TV

Bakom Blindpassasjer:

Rekvisitør Sigurd Slembe forteller om design og effekter de skapte i 1978
Bakom Blindpassasjer: del 1 – hvordan interiørene ble skapt i Studio 2
Bakom Blindpassasjer: del 2 – om kjøkken, kretsløp og matforsyning
Bakom Blindpassasjer: del 3– om kontrollseksjonen og de private sonene
Bakom Blindpassasjer: del 4 – om Biomaten, Rossum og Det Fremmede Skipet

Medieomtaler fra 1978:

VG 3. november 1978: «Blindpassasjer» -TVs mest kompliserte produksjon
Programbladet nr 42/1978: Stjerneskipet Marco Polo og universets mysterier

Blindpassasjer-sak fra Filmpolitiet:


Lenke: Filmpolitiet Blindpassasjer 29102010

Dessuten:
Harald Eia ble vettskremt av Blindpassasjer

8 kommentarer

  1. All ære til NRK for å ha vært i verdens-teten på produksjon av SF på film.

    Vi bør vite at manus-forfatterne Bing & Bringsværd også var i teten for SF i bokform. Noen få – på verdensbasis – forfattere hadde skrevet SF i to-tre tiår da B&B kom på banen på midten av 1960-tallet, men SF var i stor grad «kult-litteratur». Blant tradisjonelle litteratur-elskere hadde sjangeren lav status.

    B&B gjorde en enormt innsats for å denne sjangeren ut til folk flest, og for å få den anerkjent. Da var det også viktig å å knytte båndene til andre, etablerte litteratur-sjangre, fra tradisjonelle eventyr til anerkjente forfattere som Jules Verne, og surrealistiske forfattere. Her gjorde de en kjempejobb, som fikk betydning langt utenfor Norges grenser. B&B likte egentlig ikke betegnelsen Science Fiction – selv om de ikke fant opp begrepet «fantastisk litteratur» (eller var det det?) bidro de ihvertfall sterkt til å promotere det.

    Selv om B&B først og fremst nådde det norske markedet, hadde det indirekte stor betydning for aksepten for fantastisk litteratur også i mange andre land.

    Blindpassasjer er en typisk «space opera», slik folk flest på 1960- og 1970-tallet regnet med at SF og fantastisk litteratur alltid er. Det var naturlig at når NRK skulle bevege seg inn i fantasi-sjangeren, valgte de denne typen historie – det var det folk ventet seg.

    I dag drømmer jeg om at NRK (eller noen andre) griper fatt i helt andre ting fra B&B – kanskje mest Bringsværd. En filmatisering av «Pinocchio-papirene» ville vært fantastisk (bokstavelig talt)! Den er tidløs, og kunne godt slå an i dag.
    Anarkist-komedien «Den som har begge beina på jorda står stille» er mer for de som har opplevd 1970-80-tallet, men det er humor og samfunnskritikk av høy klasse!

    Får vi vekket nostalgien hos en filmskaper tilstrekkelig at han leser disse bøkene kan vi få et par fantastise filmer!

    (Vi kunne drømme om filmatisering av andre bøker også, men disse to er mine absolutte favoritter!)

    Svar på denne kommentaren

    • Roy Sigurd Karlsbakk (svar til keal)

      Begrepet «fantastisk litteratur», kom faktisk fra nevnte radarpar, og jeg er ganske sikker på at det var Bringsværds ord (selv om jeg må sjekke det). Anbefaler for øvrig Kodémus (efn.no/kodemus/, finnes også i fjernsynsteaterform i svarthvitt på nrk.no) og «En hjertesak» – karlsbakk.net/bok/en-hjertesak.php – begge av Bringsværd. Sistnevnte ble skrevet til Dagbladet som på den tida hadde som motto «tør der andre tier». Det tok flere år før de omsider svarte Bringsværd at de ikke turte trykke novella 😀

    • Roy Sigurd Karlsbakk (svar til keal)

      De sto ikke bak uttrykket «fantastisk litteratur», men begrepet «Fabelprosa».

      Angående filmatiseringa av Kodémus (og egentlig alt annet på kloden som er ei filmatisering av en roman eller ei novelle) – les teksten først!

    • Hans Christian Andersen (svar til keal)

      Takk for linken til «En hjertesak». Jeg har lest bedre ting av Bringsværd, men han var jo ganske ung da han skrev denne. Jeg gjetter at denne novellen var inspirert av Philip K. Dicks «The Man in the High Castle» fra 1962. en.wikipedia.org/wiki/The_Man_in_the_High_Castle (Utgitt på norsk som «Mannen i høyborgen» i 1977.)

    • Kjente ikke til «En hjertesak» – og for å være ærlig: Jeg likte den ikke. Bærer litt for mye preg av å demonisere noen vi har overvunnet.

      Men for den fascineres av bånd til dyr: «Ker Shus» anbefales. Her er ulike blandinger av dyr+menneske symboler på ulike menneskelige egenskaper i ganske rendyrket form.

      Etter å ha lest Ker Shus blir jeg forbauset hver gang jeg ser et bilde av Tor Åge Bringsværd sammen med en hund 🙂

  2. Jeg er nok for ung til å få med meg denne når den ble sendt i sin tid.

    Men i flere år har noen glimt av en annen serie plaget still stunder. Og ganske nylig fant jeg igjen den serien. Det var DR sin Crash.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.