Denne zoomen skremmer vettet av meg

Kategorier: Forbruker, Foto & Kommentar

Med 3000mm zoom kan du med Nikon P1000 se ting du knapt nok ser med det blotte øyet. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Med 3000mm zoom kan du med Nikon P1000 se ting du knapt nok ser med det blotte øyet. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Jeg retter kamera mot en boligblokk i det fjerne. Jeg zoomer inn, så langt inn at jeg blir skremt. Vinduene på boligblokken var bare prikker da jeg begynte å zoome. Nå står jeg plutselig og ser på detaljer inne i en leilighet. Det blir for privat å se på. Jeg zoomer fort ut igjen.

Vi gjør derfor en test med en kollega i NRKbeta:

Nikon P1000 byr på 3000 mm zoom, noe som utfordrer alt fra stativer til etikk. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Nikon P1000 byr på 3000 mm zoom, noe som utfordrer alt fra stativer til etikk. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Kameraet jeg tester er ikke et av NRKs superkamera til flere millioner kroner. Det er et kamera til rundt 10.000 kroner beregnet for konsumentmarkedet. Oppløsning, lysfølsomhet og stabilisering blir bedre og bedre både i mobilkamera og systemkamera. Såpass at det kan komme til å reise visse etiske problemstillinger.

Personvern

Og akkurat dette var tema da jeg tidligere denne uken stod på scenen på en stor kongress for jurister og snakket om personvern og teknologi. Hvilke utfordringer det kan føre til når kameraene blir bedre og bedre og fanger opp mer og mer?

Der et overvåkingskamera tidligere ikke kunne avsløre ansikter eller bilnummer kan du nå se slike detaljer lett.

På kongressen deler jeg scenen med advokat Jon Wessel-Aas. Han går gjennom hvilke lover og regler som gjelder for eksempel når man publiserer bilder av andre mennesker.

Jon Wessel-Aas på scenen for å snakke om personvern. Foto: Eirik Solheim / NRK

Regelen er at du skal ha tillatelse fra personer som er avbildet når noe publiseres offentlig. Dette reguleres av åndsverkslovens paragraf 104 om retten til eget bilde. Wessel-Aas benytter også anledningen til å minne oss om at publisering på Instagram, Twitter, Facebook og YouTube i de fleste tilfeller håndteres som om det er like offentlig som forsidene til NRK, VG og Dagbladet.

Mer enn du aner

– Kameraene fanger opp så mye at du kan risikere å publisere sensitiv informasjon uten å være klar over det selv.

Wessel-Aas kommer med et eksempel. Sett at du tar et tilfeldig bilde av kolleger rundt lunsjbordet. Forstørrer du opp bildet kan du plutselig se nøyaktig hva som står på mobilskjermen til en av dem som er med på bildet.

Dagen før foredraget bestemte vi oss for å gjøre en test med det nye super-zoomkameraet. Jeg stiller meg på taket av NRK med kamera og min kollega Henrik Lied stiller seg nede på parkeringsplassen. Når jeg zoomer helt inn med kamera kan jeg lese meldingene på mobiltelefonen hans.

Til slutt kunne jeg lese meldingene på kollega Henriks mobiltelefon. Meldinger som for anledningen var laget til illustrasjonsbildet. Foto: Eirik Solheim / NRK

Jeg viser Wessel-Aas bilder tatt med det nye kameraet og spør om det er slik at disse nye og svært gode kameraene kan true personvernet?

– De kan true personvernet ja. Fordi selve eksistensen av slik teknologi gjør at det blir desto vanskeligere for folk å forutberegne i hvilke situasjoner og på hvilke steder man kan forvente å ikke være iakttatt av uvedkommende.

Gigapixler

Kombinasjonen av teleobjektiv og høy oppløsning får du godt demonstrert av dem som lager såkalte gigapixelbilder. Et av de største jeg har sett er et bilde av Tokyo. Det er tatt med en teknikk der man setter sammen mange høyoppløselige bilder. I det bildet kan du fritt bevege deg rundt og zoome inn til et imponeredne detaljnivå.

Tokyo Tower Gigapixel Panorama

Med en slik oppløsning blir det til tider skremmende å se hvor mye detaljer fotografen har fått med.

Kjedelig liv

Etter foredraget for alle juristene var det flere som kom bort og ga uttrykk for at de var blitt bekymret av deler av det jeg viste. Litt spøkefullt pleier jeg å trøste folk med at livene våre er såpass kjedelige at det ville vært en tålmodighetsprøve å stirre inn vinduene våre.

Likevel, jeg forstår selvfølgelig bekymringen. Vi har nå opptaksutstyr i lommen som tidligere var forbeholdt militæret og etterretningstjenesten. Men så har det også helt siden jeg var liten vært mulig å luske i buskene og titte inn vinduene til folk. Naboene mine var ikke spennende nok til at det var noe vi gjorde mer enn en gang eller to før vi gikk lei.

Publisering

Jeg er mer bekymret for all den ganske lite gjennomtenkte publiseringen som foregår. Bilder av mennesker som ikke har samtykket og bilder som kan inneholde detaljer som ikke var ment for offentliggjøring.

Tenk gjennom en ekstra gang før du publiserer på nett. Sjekk om du eventuelt skal redusere oppløsningen på bildet ditt. Og ta en ekstra titt på § 104 – Retten til eget bilde.

Jeg knipset i vei der jeg stod og zoomet inn på boligblokken jeg skriver om i innledningen til denne saken. Selv om jeg ikke så noen mennesker i vinduene er de bildene helt uaktuelt å publisere i saken her. Det ble for privat.

53 kommentarer

    • Har du lyst til å dele med oss hva slags kriminell virksomhet du driver med, siden du er redd for å bli oppdaget av politiet?

    • Tore:

      Problemet er at vi etablerer mekanismene. De blir tilgjengelige ikke bare for dagens myndigheter som vi stoler 110% på når de bedyrer at «Selvsagt holder vi oss 100%, faktisk innpå 120%, innenfor samtlige norske lover – bare stol på oss, så blir alt bra!»

      Særlig om du enda er ung, og særlig om du politisk sett hører til på «lov-og-orden»-siden i det politiske spekteret: Kan du forestille deg at de du frykter aller mest kan ta makten i Norge innenfor din egen levetid? Hvilke verktøy har du da gitt dem rett opp i hendene, fritt tilgjengelig for deres bruk? Er du 110% sikker på at ingen tenkelige makthavere i din levetid kan ha innsigelser mot noe av det du bedriver?

      Mye som ikke er «kriminell aktivitet» i dag kan raskt bli det under et annet styresett. Endringer i hva som er akseptabelt, og hva du kan miste både jobb og anseelse og venner for, kan endre seg dramatisk på et tiår eller to.

      Det holder ikke å si at «Da jeg gjorde det var det helt akseptert og fullt tillatt – «metoo»-kampanjene er et glassklart eksempel: En lang rekke mennesker er «styrtet ut i mørket» på grunn av oppførsel som var fullt ut akseptabel, nærmest ‘som forventet’, den gang det skjedde. Ti-tjue år senere har vi bestemt at «Det var kanskje ikke så bra at det var slik vi forventet den gang». Selv om alle vet at ‘alle’ var slik: Vi kan starte heksejakt på de vi ønsker å ramme, og anklage dem fordi de for tjue år siden oppførte seg slik det rett nok var forventet da, men slik vi fordømmer .

      Mange lover, spesielt på moral-siden, har vært overraskende uendret gjennom mange tiår, til tross for dramatiske endringer i hvordan lovene tolkes, hva vi faktisk forstår med ulike moral-begreper. På mange felter har vi hatt en liberalisering, på andre felter en innstramming. Vi kan, innenfor dagens lover, på få år få en betydelig innstramming i tolkingen. Hvis du om ti år anklages etter en uforandret lovtekst for det du gjør i dag, og du prøver å hevde at «Dengang så vi gjennom fingrene med det!», skal du ikke være sikker på at du slår gjennom med det. (Spør de som har fått metoo-anklager mot seg, basert på eldgamle historier!)

      Så la oss gi myndighetene tilgang til de redskaper vi synes alle myndigheter skal ha tilgang til, uansett hvilket slag myndigheter det er. Den dagen kontrollen blir overtatt av noen du ikke liker, kan du ikke gå til dem og si at «De mekanismene de forrige myndighetene hadde for å å overvåke oss, hadde de bare fordi vi likte dem – dere skal ikke ha adgang til de samme mekanismene!» Da er det for sent.

      Så la oss være føre var. Å gi myndighets-organer tilgang til mekanismer fordi de bedyrer at selv om de har teknisk mulighet for full overvåking vil de selvsagt aldri finne på å benytte seg av denne muligheten, må vi forholde oss til at framtidas myndigheter kan komme til å ha en annen oppfatning, når vi nå har gitt dem mekanismene som gjør det mulig.

    • Mariann, jeg skjønner at du kanskje tar dette feil, men jeg så på videoene dine og det er ingen ting som tyder på at du blir targetet utover at enkelte folk er litt idioter nå til dags, eller mistolkning av lyrikk. Virker egentlig bare som om du opplever litt angst og derfor trekker negative slutninger på relativt nøytrale ting. Du har forhåpentligvis noen du stoler på i livet ditt; snakk med de om hva du føler, og kanskje du velger å se litt annerledes på verden?

    • Mariann Bakken (svar til Fred)

      Att: Kim. Når typen som på Hauktjern først i opptaket jeg opprinnelig linket til, og bl.a uttaler “you stupid drone” ikke bare møtte opp på Hauktjern i Østmarka hver gang jeg klatret der alene (aldri når jeg klatret med venner) og holdt det gående med trakassering der, også hyppig hang rundt huset jeg bodde i på Voksenskog på Oslos vestkant og ropte de samme tingene som “youre dead”, “you gonna die”, “I want you dead”, “this maiden gonna die” i tillegg till å kalle en diverse etc også hadde folk som daglig drev trakassering utenfor huset jeg bodde i, bl.a hadde en man som skrek han skulle skyte meg, arrangerte “gateteater” med politijakt på mann med skytevåpen i området etc, dukket opp i Oslo sentrum hvor han fotfulgte meg drassende på en ungeflokk han instruerte i å rope samme type ting, og bl.a stod klar med disse ungene på Oslo S når jeg gikk av toget hvor han umiddelbart fikk dem til å løpe etter meg, peke på meg og vræle etter meg “nå skal hun selge amfetamin!” når jeg alldri har sett amfetamin før og alltid bedt folk holde seg langt unna slikt svineri… Har folk som fotfølger deg på bare en meters avstand samtidig som de roper nærmest rett inn i øret på deg samme type ting, møter opp i og utenfor butikker du drar til, tannlege etc, kjører sakte etter deg når du går på fortauet for så å sakte, sakte trille forbi deg, og samtidig rulle ned vinduet og si “youre dead”, får folk til å møte opp og delta I samme type trakassering på og rundt arbeidsplass hvor de bl.a møtte opp som publikum og ropte trusler når jeg jobbet som soft security ved sceneinngangen på Rockefeller hvor de når jeg endte opp alene ved flightene utenfor Rockefeller stod som en hel gjeng med mannfolk like ved å ropte at jeg ikke ville overleve natta, at de nå skulle ta meg etc når jeg måtte gå hjem til Voksenskog alene midt på natta fra Rockefeller I Oslo sentrum fordi det ikke gikk noen buss. Og de også møtte opp på en mengde leveringssteder når jeg jobbet som sykkelbud og sa hele tiden at en mann skulle drepe meg i tillegg til å kalle meg diverse som også ble ropt etter meg på vei til å fra steder. Ja da Kim, DA ER DU FAKTISK UTSATT FOR DET SOM OFTE KALLES “GANG STALKING” og som aktivist og journalist Suzie Dawson her kan gi deg en innføring i hva er: https://www.youtube.com/watch?v=1KaxGN9WgRU

    • Mariann Bakken (svar til Fred)

      Att: Kim. Og nei Kim. Jeg var ikke noe engstelig da dette pågikk. Etter mange år som aktivist var jeg tidligere blitt utsatt for mer tradisjonelle skremmemetoder som å ha en rød laserflekk som fulgte meg jevnlig over tid på forskjellige steder, kraftig mannfolk som så ut til å vente på meg når jeg kom ut av heisen for å gå på jobb som så gikk rett mot meg og holdt tau opp mot halsen min som vedkommende hadde surret rundt og strukket ut mellom hendene sine som om han ville kvele noen, komme hjem til en kaktus i stuevinduet mitt delt i to med noe skarpt som et barberblad, hadde bil som parkerte på motsatt side av veien ovenfor der jeg jobbet med en mann i som ikke gikk ut av bilen men ble sittende å bare nistirre på meg i nesten to timer uten å ta blikket bort fra meg en eneste gang, selv ikke da jeg satte meg ned på en flight i en lengre pause der vi ventet på at en truck skulle komme og begynte nistirre tilbake, hadde venninne og medaktivist som ble forfulgt av bil som kjørte sakte, sakte ved siden av henne når hun gikk fra leiligheten min, fikk eposter med fordekte trusler etc. Da “gang stalkingen” startet hadde jeg for lengst vendt meg til tanken å få en kule I trynet, og etter mange år som sykkelbud var jeg sterk og trenet som en atlet, så det eneste de oppnådde var å provosere…

  1. Utstyr for å filme med 3000 millimeter har vært, inntil nå, både stort og svært, svært kostbart.

    Verken politiet eller andre instanser kjører rundt med dette utstyret i bilen, og man trenger enten en van eller en god plass med stativ for å bruke det.

    Nikon P1000 er en pioneer i så måte, for nå får man alt dette, med optisk stabilisator (nokså bra også) for rundt 10,000 (som nevnt i artikkelen).

    Alt dette i «lommeformat». Nikon P1000 er fremdeles stort, men det er teknisk sett et kompaktkamera. Man tar det lett med seg i en bak, og man kan, ja – sitte i bilen og se rett inn i både leiligheter, andre biler, og folk som sitter i ro i parken.

    Jeg forhåndsbestilte dette kamera, og har siden første dag tenkt at dette ville skape «rabalder». Nå er dette første artikkelen av sitt slag jeg ser, men jo flere som kjøper dette kamera, jo mer vil vi se av det.

    Jeg ser for meg at både journalister, privat etterforskere, politi, osv – vil ha bruk for dette.

    Klart – det er mange, helt legitime områder dette kamera er nyttig. Naturfotografer vil komme tettere på, men .. sensoren er omtrent på størrelsen med det man finner i et mobilkamera, så det kan ikke konkurrere med de bedre kamera som er der ute. Likevel, fugletittere spesielt, da man kan slå av lukkerlyden (simulert), og sitter igjen med en rolig tikkelyd inne i kamera.

    Det er helt knall.

    Her er en video fra Haugesund, som også demonstrerer hva som er mulig. (Det er folk, men ingen mulige å identifisere)

    https://youtu.be/TONGGgogIjk

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen:
      Jeg skulle ønske NRK-folk var såpass språkbevisste at de visste at «tripod» har en norsk oversettelse: «stativ». Det har vært i bruk i minst hundre år, og er fortsatt gyldig.

      Jeg argumenterer ofte for monpoder (som du tar med deg – tripoden ligger gjerne igjen hjemme fordi den er for stor og tung!) – enfoter på norsk. Alle jeg møter skjønner umiddlebart «enfoter». «Monopod» er for de som ikke forstår norsk. «Tripod» er for de som ikke forstår norsk.

    • Hvis man skriver generelt til en mottaker som ikke skal bruke budskapet til noe er det mulig å skrive det upresise «stativ». Hvis man skal svare på et spørsmål om teknikk, er presisjonen som sier at dette er tripod og ikke monopod, en gorillapod, eller et annet stativ nødvendig – det sier noe helt konkret om det tekniske valget og har direkte innflytelse på stødighetsnivået.

      Til det språklige: «Stativ» har i likhet med «tripod» røtter utenfra, men fra tysk istedenfor gresk. Tripod har – i likhet med stativ – vært i bruk i Norge lenge.

      Hvis du liker å irritere deg over presis språkbruk i faglige spørsmål er muligens NRKbeta feil sted for deg ;).

  2. Kjell Arne Kristiansen

    Dette er ikke noe å være redde for. Blir vel neppe allemannseie de første par åra. Jeg frykter faktisk mer hva mobiltelefonen kan misbrukes til av hemmelige lyd og bilde opptak.

    Svar på denne kommentaren

  3. Det er også greit å nevne at loven har et unntak: «Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, *unntatt når avbildningen har aktuell og allmenn interesse*.»
    Hva som er «aktuell og allmenn interesse» er et begrep som jeg tipper kan få prøvd seg hardt i dagens voldsomt mangslungne mediebilde og mengde kanaler.

    Svar på denne kommentaren

    • Are Sandvik (svar til John Aasen)

      Objektivet er fra 4.3 til 539mm, med blender fra 2.8 til 8.0. Den lille sensoren gjør at bildevinkelen tilsvarer 24-300mm på et vanlig «fullformat» speilreflekskamera. Og som nevnt, det er et kompaktkamera, objektivet kan ikke byttes ut.

    • Are Sandvik (svar til John Aasen)

      Ja, her gikk det jo ikke an å redigere. Det skal selvfølgelig være fra 24 til 3000mm, og ikke til 300. 300mm på digitalt zoomkamera er sååååå 2002 😛

    • Litt sidespor (men egentlig ikke off-topic!):

      Mot slutten av 1970-tallet hadde Canon i sin katalog en speiltele på 5200 mm. Foto-bladene kunne fortelle at det var produser tre stk av dette objektivet: Det ene var plassert på Canon’s permanente utstiling i Tokyo. Det andre var innkjøpt av Sovjet-unionen (som fantes dengang) og var plassert på grensen mellom Russland og Kina, pekende inn i Kina. Det tredje var innkjøpt av Kina og var plassert på grensen mellom Kina og Russland, pekende inn mot Russland … 🙂

      5200-millimeteren var oppført i den norske prislista, til en (1970-talls) pris på 333.333 kr. En liten stjerne ved prisen viste til en fotnote, som fortalte at prisen inkluderte en krakk til å sitte på når du brukte objektivet 🙂

  4. DystopiHerKommerVi

    På sikt vil nok kameraer med lignende muligheter være på hvert gatehjørne, og bak disse en AI med skremmende nøyaktig «sanntids tolkning» som tolker hva enn «vi» vil de skal tolke.

    Svar på denne kommentaren

  5. Hvordan skal myndighetene vite at mine epost ikke inneholder samfunnsskadelig aktivitet hvis de ikke har sett hva den inneholder?

    Det essensielle er hvilket kriterium overvåkingen bruker for å slå fast at de ikke vil lese min epost. Teknisk sett får de mulighet tilfor det, men de sier de ikke vil benytte seg av muligheten. Hvorfor ikke? Inntil det er slått fast, klart og entydig, hvorfor de vil ignorere meg har jeg ingen tillit til at de mener alvor, selv om de bedyrer at de ikke har den minste interesse av meg (tatt i betraktning de tanker og ideer jeg faktisk har!).

    Svar på denne kommentaren

  6. Daniel Olai Danielsen

    Zoom and enhance!

    Fascinerende at såpass god optikk er såpass billig og kompakt. Når det gjelder personvernet tror jeg dog at de som gidder uansett benytter langt mer finurlige metoder enn å kikke over skuldra med zoomlinse.

    Svar på denne kommentaren

  7. Arvid Sivertsen

    En vel så viktig side av denne saken er mennesker som lever med hemmelig identitet og bosted. De mennesklige kostnadene ved at de blir avslørt av et ubetenksomt publisert bilde er ikke en gang målbare. Samfunnets kostnader kan man få hos politiet og sosiale myndigheter, og vi snakker ikke om småpenger.

    Svar på denne kommentaren

  8. Kan jeg stille et idiotspørsmål? 3000 mm er jo 3 meter. Det skjønner jo selv jeg at er tungvint å drasse med seg. Er det snakk om oppløsning og digital zoom? I så fall undres jeg over at alle videoer og bilder av ransmenn og terrorister ser ut som en steinrøys med noen rare skapninger som er umulig å gjenkjenne. I 2018.

    Svar på denne kommentaren

    • christian (svar til Sverke)

      objektivet er ikke 3m langt, men kamera er stort i dagens målestokk. Type Olympus MFT objektiver har redusert fysisk størrelse dramatisk sammenliknet med andre merker og gjør systemkamera tilnærmet lommevennlig. Kamera har 3000mm brennvidde på maksimalt og tegner et bilde av hvor langt unna du kan zoome inn og fokusere, det sier ingenting om den fysiske størrelsen.

    • Ja, hadde kameraet vært full frame (altså et kamera med en billedbrikke like stor som 35 mm film) ville objektivet vært tre meter langt. Men dette kameraet har liten brikke. 3000 mm oppgis som «full frame ekvivalent». På kamera er optikken 4.3 – 539 mm. Så fullt innzoomet ca 50 cm mellom ytre linse og brikke.

    • Sverke (svar til Egon)

      «Bruce sees all» er vel ikke den mest troverdige kilden til å vurdere optikk, 24k til tross. Det har jo snart alle. De største teleskopene i verden kan finne stedene hvor folk skal ha landet, men metallskrap fra menneskeheten er foreløpig ikke mulig å se. En dag vil vi få svaret. Jeg tror vi har vært der, men jeg er neimen ikke helt sikker. 🙂

  9. Er dere sikker på at det er en 3000 mm linse, den kan jo umulig være bærbar og til en pris av 10’000, så høres det utrolig billig ut, er dere sikker på at det ikke er en 300 mm linse det er snakk om.

    Svar på denne kommentaren

    • 3000mm brennvidde, ikke fysisk størrelse. Dagens teknologi gjør det mulig i selv små størrelser. Dette er ikke et lommekamera, men det er heller ikke så gigantisk

    • Dag Øystein Johansen (svar til Tore Slørdahl)

      Jeg skjønner hvorfor du tror det, og da hjelper det ikke så mye når du får den feilaktige forklaringen at «det er 3000mm brennvidde, ikke fysisk størrelse».

      3000mm brennvidde ville innebære at lysets vei gjennom objektivet til fokalpunktet var 3000mm, for det er jo det brennvidde betyr! Og siden dette ikke er et speilobjektiv (hvor man sender lyset «frem og tilbake» internt i objektivet og dermed øker brennvidden) så har du helt rett i at objektivet umulig kunne vært bærbart.

      Men det er ikke noe mysterium. Objektivet har en mye mindre brennvidde enn 3000mm. Men synsfeltet det produserer *tilsvarer* et 3000mm objektiv på 35mm-formatet.

      Til syvende og sist er det synsfeltet som sier noe om zoom. Men kunne oppgitt at et objektiv gir 78 graders vinkel (vidvinkel) eller to grader (ekstrem zoom). Men fordi 35mm film var enerådende så lenge ble det vanlig å oppgi brennvidde, og en 50mm var et normalobjektiv på «ethvert» kamera. Sånn er det ikke lenger. Kompaktkameraer kan bruke en liten eller stor sensor og tilpasse optikken som de vil. Her er dette utnyttet til fulle ved å lage en veldig liten sensor, og dermed oppnå stor zoom med mye kortere brennvidde.

      Om du er bevandret i SLR-verdenen husker du kanskje da Canon kom med EF-S (24mm)? Denne mounten er kompatibel med alle EF-objektiv, men zoom blir tilsvarende 1,6X i forhold til et kamera med EF mount. Altså gir et 100mm objektiv montert på et EF-S kamera gi samme perspektiv som et 160mm objektiv på et EF (35mm) kamera.

  10. Hvis Aftenposten eller andre privat personer, tar bildet under et offentlig arrangement, f.eks konsert eller idretsstevne, så er vel det lov å både ta og offetnliggjøre bilder uten å spørre om tillatelse av alle? Selvsagt må en spørre om det er enkelt-publikum en fokuserer på.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.