Tenker du på deg selv som en bruker nå som du er på internett, eller noe helt annet?

Kategorier: Kommentar & NRK

Brukere – Foto Anders Hofseth NRKbeta 2018 CC BY

Det at alle medier har smeltet sammen på internettet utfordrer oss i NRK: Hva bør vi kalle dere?

Sist helg var det ivrig diskusjon på NRKs interne språkforum. For selv om mange av oss har helgefri, kan vi selvsagt ikke ta helt fri når diskusjonen gjelder ting som ligger hjertet såpass nært som:
a) publikum
b) allmennkringkasteren
c) språk
på én gang.

Det hele begynner med et lite hjertesukk fra kollega Ingvild:

Eg får meg ikkje til å kalle lesarane, lyttarane og sjåarane vår for brukarar.
Ingvild Bryn, fungerende språksjef i NRK

Og vips blir en drøss NRKere sittende og diskutere vekk helgen.

Først bittelitt bakgrunn så du forstår hvordan vi endte her:

Begrepsoversikt for deg som ikke jobber i NRK


Lytteren

Det var enkelt da vi kun laget radio. Da sa vi Lytterne.

Seeren

På 1960-tallet kom TV, og vi begynte å snakke om Seere.

Publikum

Som sekkebegrep for begge grupper brukte vi Publikum, eller alternativt Lisensbetalerne – for å minne oss selv om hvem vi er her for.

Brukeren

Men så kom internett på 1990-tallet og sprengte begrepene våre – slik det sprengte alt annet. Med nettet fikk vi Brukerne.

Teknisk sett er bruker en grei beskrivelse. Internettet kombinerer tekst, bilder, video og lyd, og mediet er interaktivt, så «brukingen» er en funksjonell paraply å slå over det hele.

Bjørn Einar tar på seg litt skyld på vegne av utvikler-kolleger:

Bjørn Einar Bjartnes: Veldig glad for denne diskusjonen. Selv tenker jeg brukere er noe vi it-folk har tatt med, eller det enda verre begrepet kunder (fra konsulentbransjen og kundereisen?). Har selv begynt å bruke seere/lyttere/lesere (ja, selv om en artikkel har en video) for tv/radio/artikler og publikum om jeg trenger er fellesbegrep. Ser frem til å følge diskusjonen!

Kollega Helene trekker frem et sitat, opprinnelig fra Edward Tufte:

Det er bare to bransjer som kaller kundene sine «brukere» – datafirmaer og dopselgere.

Edward Tufte visste tydeligvis ikke at «bruker»-begrepet også er i bruk hos NAV.

Vi får en kjapp historietime:

alt="Ingvild Bryn: Nav tok i bruk ordet før oss, Mohsan Basit. 🙂 Hotellbransjen kallar ikkje gjestene sine for brukarar- og flyselskapa snakkar framleis om passasjerar. Mohsan Basit: Sant nok, og muligens er dette et interessant sidespor: Terminologien ble diskutert for noen år siden i Tidsskriftet. NAVs brukere er ikke mottakere av helsehjelp og kalles derfor ikke pasienter i loven. Pasienter er derimot mottakere av helsehjelp (det inkluderer både syke og andre). Klienter og publikum ble også vurdert, og forkastet. Men jeg husker ikke hvorfor.  Dermed lånte NAV (og lovverket) begrepet «bruker» fordi man trengte et alternativ til pasienter. (Hadde de valgt begrepet «publikum» så hadde vi muligens sluppet problemstillingen)."

Kristian er ikke så bekymret. Han sier:

Kristian Elster: Jeg tenker ikke på «brukere» som Nav-lignende. Synes tvert i mot at det er et mer aktivt ord enn det mer passivt konsumerende «publikum».

Etterhvert som mediene har smeltet sammen, og folk like gjerne hører radio på telefonen, eller ser TV-innhold via nettet så er heller ikke lytter- og seer-begrepene like effektive. Lytting, lesing, seing og interaksjon skjer om hverandre.

Og da kommer vi til kjernen i punktet Ingvild startet med: Internettet forvandler alle til brukere.

Helene henter minnet om en tidligere sjef frem fra kjølelageret:

Helene Hillestad Digresjon, men siden dette er en språkdebatt; Da jeg gikk i lære for å bli bartender kom jeg i skade for å si noe om en «kunde» til barsjefen. Han tok meg med utenfor og skrek til meg at vi ikke hadde «kunder», bare «gjester». Og hvis jeg tillot meg å tenke på dem som noe annet enn «gjester» - så kom jeg aldri til å få noen «kunder». Ok, så låste han meg også inne på kjøla like mange minutter som jeg hadde kroner minus i kassa og var neppe århundrenes pedagog. Men... Folka var selvsagt både kunder og gjester (og av og til idioter). Men vi tenkte bare «kunder» da vi gjorde årsregnskapet.

På én måte er det kanskje ikke viktig hva man kaller dere, men samtidig er det også det.

Min egen posisjon er at jeg frykter alt som kan redusere NRK til en utbyttbar størrelse. Det er risikabelt, for i et litt større perspektiv er en samfunnsfinansiert allmennkringkaster uerstattelig:

Anders Hofseth: Jeg mener vi bør unngå «brukere» (med et lite unntak for nettstatistikk der det er fagtermen) både fordi det reduserer folk til ansiktsløse kunder i en transaksjon, og fordi det reduserer oss selv til en utbyttbar tjeneste.
De er ikke tilfeldige forbipasserende, men i stor grad dem vi skriver / snakker om og for. De er dermed både våre oppdragsgivere og vårt tema. Og – ikke minst – de er lisensbetalerne, så de er også våre eiere.
Publikum er kanskje ikke optimalt, men det inneholder ihvertfall en lingvistisk rest av «folket». Jeg tror det er vesentlig at ordet vi bruker har en ærbødighet og ydmykhet for [mens jeg skriver leter jeg litt i hodet for å finne riktig substantiv og ender med] publikum. Om ikke de er her, så er heller ikke vi her.

Men nok om oss. Jeg er enda mer spent på deres tanker om saken:

På alle de ulike plattformene våre veier møtes; hva er de gode samlebegrepene for gruppen NRK er til for? Og gjør det faktisk forskjell hva vi kaller dere, eller er dette noe kun pirkepettere som undertegnede og andre begrepsnerder henger seg opp i?

Kort sagt: Hva vil dere at vi skal kalle dere? Kjør debatt, så skal jeg ta med tankene deres tilbake til NRKs språkgruppe.

26 kommentarer

  1. Eg er sikkert miljøskada av alle i familien min som arbeider innanfor ulike felt med dette, så i mitt vokabular er ein «brukar» nokon som motar hjelp, men ikkje er ein pasient. Når eg får servert noko av NRK så ser eg på meg som publikum, uavhengig av kva plattform det er på.

    Svar på denne kommentaren

  2. Disclaimer: jobber i en IT-bedrift og bruker ordet «bruker» daglig selv..

    Jeg føler meg som en «bruker» – jeg tar aktivt i bruk NRKs tjenester, og velger disse over andre. Både «Publikum» og «Folket» føles veldig generelt og lite personlig – som om dere snakker til absolutt alle, og at det jeg konsumerer/bruker ikke er tilpasset til meg

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg ser på meg selv som en bruker, fordi jeg bruker tjenestene dere tilbyr. Men så er jeg nok kanskje skadet av å være IT-konsulent… Liker ikke «publikum» i denne konteksten, fordi det kjennes veldig passivt.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det aner meg at dere ikke når et representativt utvalg av befolkningen gjennom denne kanalen. 🙂

    Jeg har ikke noe i mot å bli kalt bruker, og forsåvidt heller ikke publikum. Det funker jo bra i mange andre kultur-sammenhenger? Tenkte på konsument da jeg leste artikkelen, uten at jeg er sikker på at det er bedre. Seer/lytter er jo gode begrep og godt innarbeidet. Jeg tror min konklusjon er at dere neppe finner et perfekt ord som passer i alle sammenhenger.

    Svar på denne kommentaren

  5. Som andre har kommentert før meg – for nrkbeta sitt publikum er det nok mange av oss som er i IT-bransjen, og har et teknisk forhold til begrepet «bruker» der. I den sammenhengen forstår jeg begrepet som en som benytter en tjeneste kontrollert av en annen part. (Altså bruker vs administrator).

    For min samboer som jobber som vernepleier i bolig for folk med psykisk utviklingshemming (og samme terminologi er i bruk innen tilsvarende enheter for psykiatri) er «bruker» nesten synonymt med pasient. Litt som med forklaringen om at NAV måtte ha et ord som skulle dekke sin «kundegruppe».

    Jeg mener publikum er et passende begrep i de fleste sammenhenger her for NRK sine kunder på alle plattformer.

    Svar på denne kommentaren

  6. Etter åtte kommentarer har enda ingen påpekt at vi – spesielt på «(a)sosiale medier» – egentlig er produkter. Vi som såkalt «bruker» mediene er det nettstedene lever av: De selger oss som produkter til de reelle kundene, de som bruker oss som kjøpere for hva enn de nå selger.

    Det virker. Selv om hver enkelt av de du spør, bedyrer at de ikke lar seg påvirke av nettreklame, kjøper likevel gruppen som helhet så mye ekstra på grunn av nettreklamen at reklamekjøperne – kjøpere av oss reklamekonsumenter som et produkt – til at de vil betale de fulle driftskostnadene for Google, Facebook, YouTube, Flickr, LinkedIn og drøssevis av andre. Fordi vi er solgt som produkter til kjøperne – det er vår funksjon.

    Det er ikke alltid at de som kjøper oss krever at vi betaler penger for produkter – det kan også være at de selger en en verdens-anskuelse, oftest religiøs eller politisk. Det blir det samme: Internetts funksjon er å gi de relle kjøperne tilgang til oss som produkter de kan omvende. Og særlig for religion vil ofte følgen, på noe sikt, være at vi bruker penger på det de selger.

    På dagens Internett er vi essensielt (potensielle) kjøpere!

    Enkelte nettsteder kan få meg til å oppleve meg selv som «bruker» – nrk.no er en av dem. Jeg har ingen sterk følelse av at hensikten er å selge verken produkter eller ideer til meg.

    Iblant kan det være at leverandører til NRK har et snev av det: Du får se denne filmen og i maksimum seks dager framover! Etter det får du versågod betale for den, på vårt salgssted eller ved å kjøpe en DVD! – men er det noe jeg bryr meg om, laster jeg den ned og har den tilgjengelig også senere.

    Så i hovedsak er jeg en bruker av nrk.no.

    Svar på denne kommentaren

  7. Rolf M. Nilsen

    Jeg ser ikke på meg selv som en bruker, med mindre jeg har logget meg inn med min brukerkonto. Leser jeg nrk.no på nett, er jeg en leser, hører jeg nettradio er jeg en lytter, osv.

    Det er klart at noen ganger er grensene flytende, men i mitt hode er jeg fremdeles en leser selv om det er en video i artikkelen.

    Men når det er sagt, så er problemstillingen interessant, og flott at dere lufter den med oss lesere.

    Svar på denne kommentaren

  8. Sverre Stensby

    Veldig interessant å lese dette.

    Jeg har ikke tenkt over det før jeg leste dette, men jeg er ikke glad i ordet bruker, dersom det ikke er snakk om noe interaktivt eller personalisert.

    Jeg kan tenke på meg selv som en bruker av Netflix, da de gir meg andre forslag enn de gir andre, men det er så langt jeg vil strekke bruken av det ordet.

    Men jeg klarer heller ikke finne noe fornuftig ord som dekker en «bruker» av så brede tjenester som NRK tilbyr. Det nærmeste jeg finner er mottaker eller konsument? Men begge disse høres fremdeles rart ut (mulig jeg bare må bli vant til det). Her er det rett og slett et ord vi mangler i språket vårt.

    Svar på denne kommentaren

  9. Christoffer Furnes

    En lytter eller seer på radio og TV er mottaker av enveiskommunikasjon i motsetning av på nett. Man er bruker av en radio- eller TV-apparat, men ikke av et radio- eller TV-program. På nett interakterer du med mediumet på en annen måte, litt på samme måte som med et radio- eller TV-apparat. Synes derfor bruker eller nettbruker er den beste beskrivelsen så langt. Har aldri oppfattet bruker som noe negativt. Typisk konstruert problemstilling fra mellomledere som vil gjøre seg relevant 😉

    Svar på denne kommentaren

  10. Veldig interessant diskusjon! I min bransje -bibliotek- har vi nemlig noe av det samme dilemmaet. Flere og flere bruker våre lokaler og tjenester uten å låne noe, så lånere blir for snevert. Men vi skal også være et sted for alle, ikke bare for klienter, pasienter etc som mange andre kommunale tjenester. Dermed har vi mellomfornøyd endt opp med begrepet bruker i mange tilfeller. Om dere finner et bedre ord håper jeg dere deler! Men om » brukerne» bryr seg så mye vet jeg ikke…

    Svar på denne kommentaren

  11. Man har jo både brukere og gjester i IT-systemer, men i forskjell fra hotellnæringen er det litt mer stas å være en bruker her. En bruker er da en kjent identitet i systemet (innlogget), og har sine privilegier, mens en «gjest» er «ukjent» og rangeres nederst på rettighetshieriarkiet.

    Konsument er vel kanskje mer beskrivende, da det dekker alle medier, og det sier noe om hvilken vei kommunikasjonen går. Dog er kanskje produsent – konsument er kanskje vel distansierende.

    Men hvorfor et samlebegrep? Man er vel en lytter når man hører, en seer når man ser, en leser når man leser? Og man er fortsatt en leser om det er lyd og bilde i en artikkel. Dersom man leser en bok med bilder veksler man heller ikke på å være en leser/titter 🙂

    Skulle man nødvendigvis trenge et samlebegrep i statskanalen er det vel nærliggende å velge «folket»?

    Svar på denne kommentaren

    • Om du bruker et dataspill er det ikke noe «passivt» over det. Heller ikke om du bruker en drill eller et skrujern, eller bruker en eltemaskin på kjøkkenet.

      Å bruke «deltaker» som generisk felles-betegnelse på bruk av media synes litt rart. Fortsatt er ganske mye av det ikke slik at bruker er aktiv deltaker: Jeg deltar ikke i en kinofilm eller et radioprogram. En deltaker påvirker hva som skjer – selv det å velge presentasjon (f.eks. kameraposisjon) er ikke å «delta».

      En annen side er at media der du tilsynelatende «deltar», kjent ihvertfall siden 1970-tallet, som regel er tilnærmet bløff. Det har vært laget diverse filmer der handlingen blir stoppet og kinosalen får lov til å stemme: «Skal han løpe til høyre eller til venstre?»-type spørsmål, diverse ganger i handlingen. Det blir gitt inntrykk av at publikum bestemmer hele historien. Men uansett om mannen løper til høyre eller til venstre, kommer han til samme gatekryss (eller annen type valg) neste gang publikum blir bedt om råd. Det er bare to «spor», og begge ender opp på samme sted, uansett hvilket av dem du følger mellom valgpunktene.

      Sånn er det i stor grad i dataspill også. Det du velger er i all hovedsak svært synlige, men svært ubetydelige detaljer for hvordan ting skal utvikle seg. Det er en illusjon av deltakelse, men valgene er så styrte at det ikke behøver å bety noe som helst.

      For spill går jeg med på at du er «deltaker», selv om påvirkningskraften ikke er spesielt stor. Men for andre typer mediakonsum får jeg det ikke til å stemme.

  12. Som systemadministrator er en «bruker» et forstyrrende og brysomt element som gjør arbeidsdagen min vanskeligere så jeg liker ikke det begrepet. 😉

    Jeg føler at det mest dekkende begrepet er konsument, men jeg liker egentlig ikke det heller.

    Jeg foretrekker publikum, men jeg kan godta sjef, boss eller til nød oppdragsgiver også 😀

    Svar på denne kommentaren

    • Som adminstrator bør du vel omtale brukerne som «de administrerte».

      Selv om du tenker på det som at det er et «system» du som systemadministrator handterer, kan «administrere» også brukes for å forvalte. På engelsk brukes ordet direkte for å fordele, dele ut. Og det er vel det du også gjør – fordeler maskinressurser til de du administrerer.

      Men jeg tenker ikke egenltig på det som at PCen administrerer musikken til meg selv om jeg blir adminstrert med musikk 🙂

  13. Hva kaller meg i relasjon til NRK er «lytter» eller «seer». Når jeg handler på nett, er jeg «kunde».

    Jeg jobbet tidligere i forskningsbibliotek og var irritert over dem som kalte dem som ønsket våre tjenester for «brukere». Jeg valgte å kalle dem «lesere» for det var jo tekster de var på jakt etter og tekstene skulle leses. Det understreket også bibliotekets rolle. Til nød kunne jeg gå med på å kalle dem «lånere».

    Språket man bruker i tilknytning til IT er viktig og blir drøftet i denne teksten av Kristen Nygaard som var professor i informatikk:

    http://folk.uio.no/knuthe/kn/NygaardYrkes.pdf

    Kanskje noe å tenke på her om forholdet mellom mennesker og maskiner.

    Svar på denne kommentaren

  14. Har nok dessverre ikke noe godt forslag, men skal si jeg knegget godt når jeg leste lisensbetalere, hahaha!

    Brukere er vel forsåvidt et godt samlebegrep, men jeg føler ordet virker litt for passivt, men jeg klarer ikke å finne på noe bedre selv.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.