NRK Klassisk låter annerledes, klarer du å høre forskjellen?

Kategorier: Lyd, NRK-stoff & Radio

Bergen Filharmoniske Orkester markerte 250-årsjubileumet med gallakonsert i Grieghallen i 2015. Foto: Paul S. Amundsen / NRK


En liten innføring i lyd du kanskje ikke visste du trengte.

– Akkurat nå foregår det en revvvvolusjon i radioene våre, starter en epost signert Bill Roger Gystad i NRK.

Han skriver om en endring NRK Klassisk gjorde i april.

#JoinTheRevolution

Geoff Miles, Kringkastingsorkesterets lydprodusent og tonmeister har samarbeidet med Krzysztof Drab, som også jobber som tonmeister og lydprodusent i NRK, om en overhaling av lyden på DAB-kanalen NRK Klassisk.

Hvorfor er dette en revvvvolusjon lurer du? La Gystad forklare videre:
– De har fått den kanskje mest utskjelte DAB-kanalen rent lydmessig til å låte som den ikke er prosessert, altså sterkt bearbeidet, i det hele tatt. Og det låter nå heeelt rått!

Vive la révolution?

Om dette er en revolusjon eller bare en justering får du avgjøre selv. Vi har lagt ved lydklipp fra før og etter litt lengre ned, men før du får nyte klassisk musikk må jeg si hva som ikke er nytt.

Geoff Miles er Korks tonmeister. Foto: Martin Gundersen CC BY 4.0 SA

Det er en kjent sak at alle lyd- og bildesignaler har en viss forringelse fra de tas opp til de spilles ut på TV-en, mobilen, eller DAB-radioen din.

En del handler om at man som regel komprimerer signalet.

To typer kompresjon – vi skal snakke om én av dem

Før vi går videre: Begrepet kompresjon kan brukes om to helt ulike ting når det gjelder digital lyd.

Den ene typen er kompresjon av data, som i filformatene MP3 eller AAC, der deler av datamengden skrelles vekk for å spare datatrafikk. Det er ikke den vi snakker om her.

Den andre typen kompresjon er reduksjon av spennet mellom de høyeste og de laveste delene av lyden for å «jevne ut lydbildet». Det er dette det handler om her.

Det handler om utjevningen

Sitter du i stua med et godt høyttaleranlegg og det er stille rundt deg, kan du lytte til høye og lave partier med enorm forskjell i volum.

Men fordi folk gjerne kjører bil eller lar vaskemaskinen gå mens de hører på radio må variasjonene i lydnivå holdes jevnere enn dynamikkspennet et orkester kan gi.

For å angi spennet i lyden bruker man LUFS; en måleenhet for hvor mye lydnivået varierer over tid.

I et innspillingstudio har man typisk minus 28 LUFS – kall det en forskjell fra høyest til lavest på 28 slike enheter – , når det spilles ut på DAB-radioen er det minus 15.

Det Miles har justert er hvordan man går fra minus 28 til minus 15 LUFS. Forvirret?

For å forklare det har vi tegnet en kjapp figur på tavla i kontoret. Svart strek er lydprofilen slik den ville sett ut i et lydstudioet (- 28) og grønt er DAB-lyden i radioen din.

Øverste graf viser hvordan lave partier blir kunstig høye, og hvordan man får lydartefakter. Etter endringen ser man hardere kutt på de høyeste punktene.

Tidligere kunne lydnivået falle før dramatiske partier på NRK Klassisk (se sirkel). Dette og mange andre «lydartefakter» kunne før dukke opp fordi NRK justerte lyden med flere filter samtidig.

Det gjorde at lyden var nesten helt jevn, og dermed enkel å lytte på i bil, men så «godt» justert at man forvrengte lydbildet.

– Det vi gjorde var å ta bort alle lydfiltrene og starte forfra. Nå har vi kun en hardere grense på de aller høyeste partiene. Det gjør at lyden blir hardere, nesten mer metallisk på toppen.

Under ser du hvordan bølgeformen endres av komprimeringen. Øverst er ny komprimering:

Bølgefrom av et musikkstykke vist i stereo. Nederst er den originale bølgeformen som ikke har et komprimert lydspenn. Øverst er den nye komprimeringen som i større grad beholder bølgeformen, men kutter mer dramatisk på toppartiene. Bølgeformen i midten er gammel komprimering.

Ønsker du grundigere forklaring av LUFS har Ask Audio (engelsk) en fin introduksjon.

Her kan du høre klippene selv:

Klipp før endringen

Klipp etter endringen

Da er det bare å dundre i vei!

6 kommentarer

  1. Øystein Nordvik

    Kan dere bruke slike kompresjonsforklaringer når det kommer til den opplevde kvalitetsforskjellen mellom NRK og TV2 sine VM-sendinger også?
    Jeg ser ikke på TV2 til vanlig, så jeg kjenner ikke kvaliteten på hva de ellers sender, men nå under fotballVM er det definitivt både bedre lyd (NRK sender dolby digital mens TV2 ikke er markert med annet enn ‘lyd’ hos meg) og flimmerfritt bilde hos NRK mens banens midtlinje er strukket over trippel bredde med påtakelig mye streker (interlacing?) hos TV2.
    Det er vanskelig å sammenligne direkte siden «dere» deler kampene, men jeg finner at både svt og dr sender kvalitetsbilder samtidig med at TV2 sender søppel. (For en bergenser er søppel mye værre enn boss 🙂 )
    – canal digital kabel, billigste boksen deres, samsung tre år gammelt 4k tv.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er mulig vi kan gjøre noe på dette, men vi har ikke for vane å kaste andre mediehus under bussen (om det stemmer at det står verre til med dem). Jeg tipser dette videre også får vi se 🙂

  2. Gunnar Sanderud

    Hva med å spandere litt høyere bitrate på DAB-kanalene? Forskjellen i kvalitet mellom 80 kb/s AAC og feks 192 kb/s mp3 på nettradio er, hva skal vi si, stor. For ikke å snakk om FM da.

    Svar på denne kommentaren

    • Du bør stille opp i en skikkelig dobbelt-blindtest der du kan vise din evne til å pålitelig skille mellom original-CD og samme musikk komprimert med AAC+/80kbps. Dobbelt-blind betyr at ingen, heller ikke den som leder testen, vet om det du lytter på er den origniale lyden eller den komprimerte (og dekomprimerte – du kan ikke se på fila at den har vært gjennom komprimering).

      Jeg har delt ut lydprøver til et stort antall ‘gullører’: To utgaver (orig, komprimert) av hver av 29 ulike lydklipp, uten at de aner hvilken som er originalen. De får også med et ABX-program: De to utgavene kalles A og B, og programmet velger tilfeldig om det tredje alternativet, X, er identisk med A eller B – du kan veksle mellom avspilling av A / B / X før du gjetter, ved å trykke på A- eller B. Programmet loggr om du «traff», og gir deg en ny tilfeldig X, til et nytt forsøk. Etter 20-30 gjettinger er det lett å se om du faktisk hører så mye forskjell mellom A og B at du pålitelig kan knytte X opp mot den ‘rette’. (Med to alternativer gir ren getting treff 50% av tiden; du må ha høyere treffprosent enn det!)

      Ikke en av gullørene har kommet tilbake med logger fra WinABX-programmet som viser at de pålitelig kan skille mellom original og AAC+/80kbps. De må alltid ha «mer tid til å lytte enda litt grundigere», de skylder på at utstyret deres ikke er helt i orden, de vil vite hvilken av de to som er original (jeg kan ikke svare på stående fot): Det er vel den med best lyd, sier jeg, det kan vel du fortelle meg hvilken er.

      Her snakker vi om komprimering som ideelt skal være umerkelig, som «ren» AAC+ (eller MP3 eller annen komprimering). Det er noe annet hvis lyden behandles fordi du ønsker en annen lyd, f.eks. dynamisk komprimert, eller f.eks. for å aksentuere kanalseparasjonen. Behandlingen diskutert i artikkelen skal endre lyden. Da hører du selvsagt forskjell på A og B – det er det som er meningen! Men får du alternativene anonymisert, kan du jo stadig høre dem side om side og fortelle hvilken du synes «lyder best». Det hender at selv gullører peker ut som den «beste» det alternativ som har vært gjennom et forvrengings-prosess som gullørene normalt er skarpt kritiske til…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.