TV-tittingen stuper

Kategorier: Kommentar & TV

Bilde av mange TV-skjermer

Internett har gitt store medieendringer. Papiravis, videoutleie, CD-plater og DVD er eksempler på medieplattformer som er blitt rammet hardt av at publikum flytter på seg. Men tradisjonell TV-titting har holdt seg forbausende stabilt. Ikke nå lenger.

Grunnfjellet

Det som fremdeles er den største melkekuen for TV-bransjen, er god gammeldags TV-titting på den store skjermen i stuen. Og når jeg sier «god gammeldags TV-titting», så mener jeg når skjermen mates med innhold man ser på såkalt lineært: En ferdig komponert kveld bestående av TV-program etter TV-program, med reklame eller egenreklame mellom hvert program, og signalet formidles gjennom satellitt, kabel eller bakkenett.

Både NRKs lisensmodell og de kommersielle kanalenes forretningsmodell er i hovedsak bygget opp rundt denne typen mediebruk.

Tallenes tale

Men tallene for denne typen mediebruk begynner etterhvert å bli dystre. Bransjen måler jevnlig hvor mye tid nordmenn bruker foran TV-skjermen. Og om man ser på de litt yngre målgruppene som gjerne skulle holdt liv i bransjen på lengre sikt, ser det mørkt ut for denne gamle formen for underholdning som kalles lineær TV. For personer mellom 30 og 39 har TV-tittingen gått ned med 40 % fra 2017 til 2018. Det er mye.

Tid brukt på TV i 1. kvartal 2010-2018

Merknad: Det er en endring i målemetode fra 2017 til 2018 som kan gi forskjeller, men bevegelsen er relativt konsistent og starter flere år tidligere.

Dyster stemning

I begynnelsen av mai hvert år samles norsk mediebransje under Nordiske Mediedager. Det er møter og faglig innhold gjennom uken, og i helgen er det prisutdeling og fest under Gullruten. Jeg har vært der de 15 siste årene. For faglig oppdatering, for å holde foredrag selv, og for å møtes og snakke sammen på tvers av firmaer og mediehus. I år var stemningen litt spesiell.

Tidligere het konferansen Nordiske TV-dager, og det er fremdeles TV som er hovedfokus. 2018 ble året den bar tydelig preg av at bransjen rett og slett er usikker på fremtiden.

Publikumsbruken

Folk ser mer på levende bilder enn noensinne. Men de gjør det på nye måter, både via nye dingser og via nye plattformer. TV-skjermen i stuen brukes mer og mer til å se innhold fra nett. Via bokser som Apple-TV, Chromecast og forskjellige smart-TV-plattformer. I tillegg kommer bruk av mobiltelefon, nettbrett og datamaskin.

Så mediebransjen har sjelden hatt bedre muligheter til å nå ut.

Informere, opplyse og underholde

Tankene bringer meg helt tilbake til BBCs første sjef, John Reith. Han mente at oppgaven til allmennkringkasteren var «to inform, educate and entertain». Altså informere, opplyse og underholde. Det er noe både vi i NRK og mange andre mediehus fremdeles støtter oss på.

Spørsmålet nå er bare hvordan bransjen best kan klare dette i et mer fragmentert – og ikke minst fullstendig globalt – mediebilde. Men potensialet er samtidig større enn noensinne. Sjelden har vi hatt så mange muligheter til å nå ut til publikum. Både nasjonalt og internasjonalt. Vi må bare finne ut hvordan vi best benytter de forskjellige kanalene vi nå har.

Store ulikheter

Om vi hadde differensiert den synkende kurven i grafen over på type innhold, ville den sett flatere ut for noe, og enda mer dramatisk for annet. Store direktesendinger holder seg fremdeles bra: Eurovision, sportshendelser, nasjonaldager, prinsebryllup, nyhetshendelser og koselige direktesendte minutt-for-minutt-prosjekt.

Mens nyhetsoppdatering, tradisjonelle serier og tidsuavhengig underholdning flytter seg til andre plattformer. For tradisjonelle serier har vi hatt hell med å legge på et ekstra lag av interaksjon som øker verdien dersom man ser på det samtidig.

Eksperimentering

Det gjøres forskjellige eksperimenter for å kombinere nett, smarte TV-apparat og mobil med lineært utsendt TV. Da satellitt og kabel ble digitalisert og fikk plass til flere kanaler ble det eksperimentert med løsninger der publikum selv kunne velge kamera i for eksempel en fotballkamp eller et billøp. Det var ingen stor suksess. Vi har hatt såkalte jukeboks-løsninger der folk velger musikk basert på SMS. Da vi sendte serien «Monsen på villspor» hadde vi samtidig en konkurranse der publikum skulle gjette hvor Lars Monsen befant seg. Konkurransen var populær den, og gjorde at det fikk en ekstra verdi å se programmet samtidig med alle andre, så man kunne være med å gjette. Men det var likevel få som deltok om man sammenlikner med det totale publikum. For «Alle mot en» nå i vinter gjorde kombinasjonen av direktesending og interaktivitet at mange valgte å se programmet direkte.

Men interaktiviteten er ikke et mål i seg selv. Målet er alltid å gi en best mulig opplevelse for publikum og benytte oss av de mulighetene vi har for å informere, opplyse og underholde. Da må vi tenke både nytt og gammelt, tradisjonelt og utradisjonelt.

Vi går spennende tider i møte, og vinneren kommer uansett til å bli publikum.

Hva tenker dere? Har deres medievaner endret seg i det siste? Hva vil dere ha mer av og hva trenger dere ikke lenger?

68 kommentarer

  1. Eg ser rett nok Dagsrevyen nokre gongar i veka, men stort sett litt forseinka – 19-nyheitene klokka 20, til dømes. Eg kan ikkje hugse sist eg såg TV-nyheitene heilt direkte (når eg ikkje var framfor TV-en til nokon som er over 40 år gamal). Ikkje nødvendigvis fordi eg ikkje alt har lest mykje av det på nett, men det er fint som ei oppsummering av dagen.

    Fokuset på direktesendte ekstranyheiter på TV når det har skjedd store hendingar er, for meg, totalt uinteressant. Dit Andreas (29) går når noko har hendt på internasjonalt, nasjonalt (og tidvis lokalt) nivå er nrk.no.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tove Finne Røed

    Om endringene i TV-vanene som NRK opplever: Jeg er opptatt av at vi som tilbringer mye tid utenfor Norge, i mitt tilfelle i Spania, kan få lovlig tilgang til NRK’s direktesendinger via Internett. Teknologien er jo der allerede, så hvorfor ikke ta konsekvensen og legge til rette for at alle sendinger har rettigheter for å sendes utover Norges grenser? For å sitere en kjent komiker: «Man kan jo ikke se den grense under vann…». Nei, og ikke i lufta heller!

    Svar på denne kommentaren

    • Vegard P Nord – legg merke til at Tove Finne Røed eksplisitt refererte til lovlige måter 🙂

      Nå gir jo åvl. §12 oss nordmenn langt større rettigheter til å fremstille enkelteksemplarer til privat bruk av beskyttede verk, sammenlignet med andre land. Det materialet jeg har lastet ned fra nrk.no har vært 100% lovlig. Antagelig kan ikke norsk åvl brukes mot deg om du bruker et VPN i Spania. Antagelig er det spansk lovgiving som bestemmer.

      Det kan naturligvis komme inn også andre lover enn åvl, f.eks. knyttet til VPN per se – men det kunne stikke kjepper i hjulene for annen VPN-bruk også, f.eks. om et norsk firma har sitt spanske avdelingskontor inne på samme VPN. Så hvis ikke spansk lov forbyr det, kan det godt hende at bruk av VPN er fullt innenfor norsk lov!

      (Men samtidig: Hvis vi kan bruke norsk lov og VPN for tilgang til materiale med norsk opphav, da må vi akseptere at det gjelder andre veien også: For VPN-tilgang til spansk materiale fra Norge gjelder spansk lov, og tilsvarende for alle andre land. Vi kan ikke logisk sett argumentere for liberal norsk lovgiving med «norsk opphav» i det ene tilfellet og med «norsk seer» i det andre.)

    • Christoffer Furnes (svar til Tove Finne Røed)

      Sitter i Frankrike nå og lurer på hvorfor jeg ikke kan se på NRK på en lovlig måte. Etter NRK nett-tv begynte med innlogging burde det være en smal sak å identifisere en bruker som lisensbetaler? Å be noen laste ned VPN i dag er like uaktuelt som å be noen om å bruke LimeWire, «normale» folk gidder ikke det, når det finnes lovlige alternativer som fungerer. Så da blir det Netflix istedenfor.

      Forøvrig tilpasser ikke feltet for å skrive inn kommentaren seg bredden på stående mobil (iPhone 6, Safari) Teksten går utenfor skjermen og man må legge telefonen over på siden for å se all teksten. Det har den alltid gjort så lenge jeg har kommentert på NRK Beta. Fiks slike enkle ting istedenfor å lage en teit quiz på en blogg som er så smal at ingen gidder å trolle uansett! 😉

    • Problemet med norsk TV i Frankrike er vel ikke for NRKs egne produksjoner der de har alle rettigheter. (NB: At det er en norsk produksjon er ikke noen garanti for at NRK har alle rettigheter.) Når NRK kjøper retten til å sende noe som er produsert av andre, gir kontrakten dem rett til å vise programmet i Norge. Rettighetshaver vil kunne selge rettet til framvising i Frankrike til en fransk TV-kanal, i forstand: Til samtlige seere i Frankrike.

      Du ville neppe satt pris på å bli nektet å se filmen på fransk TV, ut fra at du ikke er fransk. Alle som befinner seg i Frankrike behandles likt, som franskmenn, liksom alle som befinner seg i Norge behanldes likt, som nordmenn. Slik er kontraktene; de er knyttet til landområde.

      Du kan naturligvis argumentere for at kontraktene burde vært utformet annerledes, slik at NRK kjøpte rett til å vise programmet til alle som betaler kringkastingslisens til den norske statskassen. Nå er det ikke slik.

      Kanskje det har å gjøre med at vi formelt sett ikke betaler noen lisens til NRK – vi betaler en avgift for å ha en kringkastingsmottaker til statskassen. Så bevilger Stortinget et grunnebeløp til NRKs drift som «tilfeldigvis» er like stort som det staten inkasserer i avgifter. Det kunne bli litt juridisk krøll om NRK skulle knytte en kontrakt med en filmprodusent opp mot hvem som betaler en avgift til noen andre.

      Du kan naturligvis arbeide for at framtidas kontrakter skal utformes annerledes. Når nå verden og kontraktene er slik de er, må NRK følge kontraktene. Selv om de kanskje kunne hatt lyst til å la deg få se samtlige sendinger i Frankrike, ville det vært kontraktsbrudd.

      Det er jo slik med en del filmer og dokumentarer også innenfor Norges grenser: NRK ønsker at de skal være tilgjengelig på nett-TV i en viss tid etter sending, men kontrakten sier at de kun har kontrakt på direktesending; du kan ikke se det når det passer deg, eller laste det ned. Noen programmer blir liggende bare i noen få dager. Du kan si at NRK burde betale mer for å få større rettigheter, men det er å be om høyere TV-lisens. Dessuten: Du er avhengig av at rettighetshaver er interessert i å selge utvidede retter. Det er slett ikke alltid tilfelle, enten det gjelder Hollywood-produksjoner, BBC eller norske skuespillere.

  3. Det fordrer jo at man har bredbånd med fri buk og det er det jo ikke alle i dette landet som har. Som kjent er det med bredbånd en privatsak og våre myndigheter har for lengst overlatt til private aktører å bygge ut og å skaffe seg bredbånd. Det medfører at en del fortsatt må holde seg til lineær televisjontitting.

    Etter at jeg fikk fiber i hus ble også den lineære televisjontittingen brått borte og den kommer neppe tilbake selv om digitalboks og antenne på veggen er der som bacup-løsning. Men på samme måte som med kobberkabelen til det tidligere televerket er tatt bort forsvinner vel også antennen etter hvert.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg er snart 25 år gammel. Jeg har ikke benyttet meg av linær TV på over 10 år.

    På den andre siden er internett med akseptabel båndbredde og minimal forsinkelse livsnødvendig.

    Svar på denne kommentaren

    • Jarl Gaute (svar til Henrik)

      Jeg tror oberservasjonene som kommer frem i denne artikkelen absolutt samsvarer med virkeligheten. Jeg er nå selv 42 og har ikke sett lineær TV siden 2001-2002. Slutten kom da jeg første gang satte opp et Mediecenter (En datamaskin som har opptaker funksjon). Denne tok opp programmer basert på søkeord jeg la inn eller direkte valg fra kanalenes program oversikt og serier jeg likte å se. Etter ca 10 år med dette systemet ble nett-TV en naturlig videreutvikling, jeg hadde ikke lenger bare mine 2-3000 programmer å velge mellom, men Netflix/HBO for film, NRK og TV 2 for norsk underholdning – aldri film eller serier. Nyheter leses på web. De eneste jeg nå vet som ser «lineær TV» er min foreldre på 80 år. Resten av min omgangskrets har for lengst forlatt dette og lever for travle liv samtidig som de er beviste på hva de vil bruke tiden på. «Når jeg først skal slappe av forran TVen vil jeg velge noe jeg har lyst til å se på, ikke noe tilfeldig» sa en kamerat. Jeg våger meg ut med påstanden: Om 10 år ler mer en 80% av befolkningen av linær TV – Jeg forlot det fullstendig for 16-17 år siden.

    • keal (svar til Henrik)

      Jeg har ikke sett lineær-TV siden 1978. Har aldri hatt TV-apparat eller betalt TV-lisens. De siste 3-4 årene har jeg lastet ned noen TV-programmer, men aldri sett på dem før hele programmet er vel forvart på disk. Nedlasting over ADSL går helt fint, det bare tar litt mer tid.

      Men jeg har alltid vært aktiv radiolytter, og enkelte programposter har blitt elementer i et rituale; de definerer holdepunkter i døgnrytmen. Jeg kan hente «historiske» radioprogram fra nrk.no, men å høre et direktesendt program tre timer forsinket er som å la brødskiva ligge på kjøkkenbenken tre timer før du spiser den. Det er en annen opplevelse, og ikke i positiv retning.

      Jeg verdsetter det direkte, spontane, det som skjer her og nå. Men det er ikke det vi opplever ved å se tredje reprisesending av en film på lineær-TV.

  5. Elise Trondsen

    Ser ingen lineærTV alene, men synes det kan være hyggelig å samle hele familien til helga underholdning – og det er faktisk enklere å motivere ungdommene når det er lineært. Skjer kanskje fire ganger per år. Samtaler rundt programmer blir noe ganske annet om man ser på tv flere sammen.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg oppfatter TV’n som et propagandaapparat, mer enn noe annet, og har knapt nok sett på TV siden 2010. Jeg ble møkk lei av regiserte «debatter» der programledere, eller håndplukkede kvasi-opposisjonelle, erstattet reelle systemkritikere og begravet svært viktige politiske saker. Politiseringen gjennomsyret praktisk talt alt, selv barne-TV ble brukt til politisk indoktrinering, og det ble for åpenbart etterhvert.
      Omfattende politisk sensur, i de få kommentarfeltene som fortsatt finnes på nettsidene, bidrar ikke akkurat til å gjenvinne tilliten og NRK har nær sagt mistet enhver troverdighet.

    • @ Anders
      Samme her. Kuttet ut nyhetene i 20-årene, men har med tiden innsett at den er i så mange andre programmer også, men så er jo dette markant i ‘folkeopplyseren’ NRK.

      Dog skal det sies at propagandaen gjennomsyrer annet enn TV også (Karius og Baktus på kino, kristendom på skolen, avisene med klar agenda) så det er vanskelig å finne noe ekte, men man er heldig i dag med dedikerte vitenskapskanaler og uavhengige kanaler på internett.

  6. Gammelt par

    Vi er et ektepar rundt 60 år som «kuttet kabelen» for noen år siden og ser så og si aldri lineær tv, i såfall må det tilfeldigvis passe. Personlig må det være over 5 år siden jeg bestemte meg for at tv-selskapene ikke skulle få lov til å bestemme min timeplan, mens fruen tviholdt litt til på direkte tv. Savner ingenting, tilbudet er meget stort. Rent funksjonelt hadde det vært ok å slippe å benytte VPN-løsninger for å se norsk TV når en befinner seg i et annet land.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg tror kanskje fremtiden handler om å kun betale for det du ser på.

    Jeg er 34 år og det eneste jeg ser på linær-tv er fotballkamper. Derfor har jeg bevisst ungått å ha tv-abbonement de siste 5-7 årene. Jeg jublet når Get og CanalDigital ikke lenger tvang meg til å ha tv-abbonement når jeg egentlig bare ville ha internett. Da byttet jeg med en gang til kun internett, og jeg har heller ikke tv-abonement i dag.

    Til min store frustrasjon må jeg, for å se fotballkamper, i tillegg betale for en hel haug andre programmer jeg ikke vil ha. Da føler jeg meg lurt.

    Om det blir betal-for-det-du-ser eller en abbonementstjeneste ala spotify-for-tvshows vet jeg ikke. Kanskje det finnes andre forretningsmodeller som er bedre for oss forbrukere?

    Svar på denne kommentaren

    • Gratis-kanaler må du uansett betale for. Og for den delen av betal-kanalenes kostnader som dekkes av reklameinntekter.

      Du kan ikke gå i butikken og kreve avslag i prisen tilsvarende det produsent og forhanlere har brukt på TV-reklame, med den begrunnelse at du ikke har TV, så du får ingenting igjen for den delen av prisen som finansierer de «gratis» kanalene. Du må betale for dem, uansett.

    • Jeg irriterer meg også for at man må betale for «reklamefinansierte» kanaler i en pakke..
      Det å betale for reklame er noe jeg ikke kommer til å gjøre.

    • Anders Matre Gåsland (svar til Anders Matre Gåsland)

      Jeg mener ikke kun betale for de kanalene jeg bruker, men kun betale for de programmene jeg ser.
      Konseptet med tv-kanal betyr ikke så mye for meg, så lenge jeg får se det programmet jeg vil.

      Skulle ønske at tv2sumo gav meg muligheten til å kun betale for fotballkampene i stedet for å måtte betale 399,- per mnd for underholdning og nyheter i tillegg.

      Hvis jeg kunne betalt 199,- per mnd kun for fotballkampene hadde jeg glatt gjort det.

    • Hvordan skulle da TV-stasjonen dekket den andre halvdelen av kostnadene sine? De sparer ikke halvdelen av kostnadene bare fordi du bare ser på fotballkamper. 399 kr er kostnadene til å gi deg det du faktisk ser på – antatt at du er en «gjennomsnittlig» seer, men har du spesialinteresser gjør ikke det deg billigere for TV-stasjonen, tvert om.

      En annen seer er like irritert som deg over å betale 399 for å kun se filmer, og vil betale 199 for å slippe unna fotballkampene. Skal dere begge få det dere ønsker, kan du betale 399 for kun fotballkampene og han andre betale 399 for alt unntatt fotballkampene. Da får TV-kanalen råd til å gi både deg og han det dere vil ha. De fikser det ikke for halve summen.

  8. Jeg blir 60 år i år og bruker for tiden mest strømmetjenester. Nyhetene som jeg var så glad i er for meg blitt en latterlig propaganda fra fullstendig unøytrale journalister dessverre. Noen ganger føler jeg meg rett og slett kvalm og uvel av dette. Så håper på flere nøytrale journalister i fremtiden.

    Svar på denne kommentaren

    • Betyr ikke «nøytrale journalister» i slike sammenhenger «journalister med samme politiske syn og samfunnssyn som meg selv»?

    • Lars H. Volla (svar til Ragnar Steinmoen)

      Jeg er ikke enig i kritikken du fremfører. Tradisjonelle nyhetskilder, det mange kaller MainStream Media (MSM), refererer vanligvis greit i forhold til daglige nyhetshendelser. Selv om ikke nødvendigvis alle sider av en sak kommer med. Dette klarer nærmest alle norske nyhetsformidlere. Det samme vil jeg si om de jeg kjenner av utenlandsk opprinnelse innen samme kategori. Skandinavia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, USA og mange flere, har sterke journalistiske miljøer som uten videre vil si har gode arbeidsmetoder og god kildekritikk.

      Noe vanskeligere, og mere flytende, kan det være ved redaksjonelt kommentarstoff, men fortsatt klarer de fleste å skille mellom ren synsing og hva som er reelt og av betydning for den enkelte sak. Skulle jeg kritisere noe i så måte, måtte det være at kommentatorene har blitt noe vagere og mer forsiktige i sine uttalelser (jeg er fortsatt på linjær-TV her). Respekten for- og faren for å begå journalistiske feil er fortsatt stor i det norske pressemiljøet og jeg opplever at journaliststanden er opptatt av å gjøre den beste jobben de kan. Det er hovedinntrykket. Så går det selvsagt galt i blant. Antall saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser det tydelig nok.

      Så sier du selv at du nå mest benytter strømmetjenester. Det er litt uklart for meg hvilket innhold og hvilke innholdsleverandører du da tenker på. Her finnes alt fra de vanlige, seriøse, til de rent sagt spektakulære. Nrk/TV2, YouTube/Facebook og tusenvis av seriøse og useriøse tilbydere. Er det ett sted på nett du kan finne dårlig journalistikk så er du hjemme nå. Mange nettsteder har liten eller ingen kildekritikk, har tydelige politiske formål eller preg, og er ofte forkledd som Den Store Sjokkerende Sannheten. Enn så lenge ville jeg gitt MSM bedre karakter, de er lettere å ettergå, du kan til og med lett finne en måte å kontakte dem på med kritikk, spørsmål, ros og ris -og faktisk få et ærlig svar! Derfor, med noen forbehold, kan jeg vanskelig si meg enig med deg i påstanden som ligger til grunn for innlegget ditt.

    • Der er jeg så enig med deg.
      NRK utelater ofte viktige detaljer for å kunne framstå som «politisk korrekte».
      Utelatelsene ser ut til å vere systematisert.

    • Betydningen av utelatelse er noe jeg lærte om svært direkte, da jeg i min ungdom kjøpte «Pax Leksikon» da det kom ut: Inntil da hadde SNL mer eller mindre vært en gud med svar på alt. Så kom Pax, med oppslagsord som «femminutt» og ut fra det en artikkel om maktkamp mellom arbeidere og fabrikkeiere, hvordan kravet om femminitt (aka. røykepause) hadde vært en symbolsak. Det var personbeskrivelser av livet til en helt vanlig hjemmeværende husmor. For presentasjonen av ulike land var spebarnsdøelighet, prosent analfabeter, selvmordsrate, militærutgifter pr innbygger etc. like viktig som styreform og folketall – i tradisjonelle leksika var slike «ubehagelige» tall mer eller mindre undertrykket. En artikkel om bilisme diskuterte skadeeffekter av bilismen ganske grundig (illustrert med et bilde fra en kjedekollisjon på en motorvei).

      Pax Leksikon åpnet øynene mine for hvor mye som ikke formidles gjennom den borgerlige pressen, de borgerlige media. Naturligvis ble Pax Leksikon av borgerskapet stemplet som «blodrødt», og det var i hovedsak fordi de inkluderte materiale som det ikke var ønskelig at ble trukket fram, uansett hvor mye det var udiskutable fakta.

      Så opplevde jeg et ganske brutalt eksempel på utelukkelse: Jeg kom hjem tidlig på ettermiddagen 28.mars 1979, til en sjokkmelding i 16:30-nyhetene på radio: En atomreaktor i USA var ute av kontroll, og det var stor risiko for en atomkatastrofe. Jeg fikk en kamerat på besøk som var på vei inn i anti-atomkraft-bevegelsen, og vi satt med ørene på stikl til 18:30-nyhetene – ikke ett ord! I den «store» sendingen 22:00 – ikke ett ord. Ved midnatt – ikke et ord. Neste dag var det like taust i de tidlige morgensendingene. Først utpå formiddagen ble det klart at det ville være umulig å dekke over verdens største atomkraft-ulykke (dette var før Tsjernobyl). Situasjonen var til en viss grad under kontroll, og det var mulig å sende ut «beroligende» meldinger til sivilbefolkningen for å unngå panikk.

      Det er helt åpenbart at den ekstremt alarmerende meldingen som gikk ut i 16:30-nyhetene var en glipp, og like åpenbart at det ble gitt absolutt munnkurv umiddelbart etterpå. Slikt som dette skal ikke Folket vite om.

      Jeg har stadig relativt stor tillitt til at det NRKs journalister og nyhetsredaktører formidler er rimelig korrekt og sant, ut fra hva som er mulig å vite når nyheten produseres. Men min tillit til utvalg av stoff formidlet har aldri kommet tilbake.

      På noen felter har det blitt lettere å få tak i alternativ inoformasjon i dag, av type Pax Leksikon. Også etablerte medier har mer av det, men stadig må du ut til alternative kilder for å finne «uønskede» fakta – og det kan være vanskelig å vite om det faktisk er fakta.

      Men stadig vekk er det mye som sensureres ut av nyhetsbildet, enten det gjelder radarstasjoner og bruk av norske satellitter, juridiske vurderinger av flyambulansene, og en rekke andre saker. Spørsmålet om utøvende myndighet reelt ønsker å skjule fakta har kommet fram flere ganger de siste par årene enn det burde vært grunn til.

      En ganske vesentlig del av sensuren er skjult ved å ikke være skjult: Alle «vet» at det er slik, men det blir forbigått uten en eneste kommentar, uten ett eneste kritisk spørsmål, uten vurdering. Det bare er slik det er, liksom. Det er her den største svikten i media ligger: Ved å unnlate å stille spørsmål ved «slik det er». (faktisk.no er på rett vei – men begrenser seg stort sett til å tilbakevise absurditeter fra andre; de stiller ikke spørsmål selv.)

      Jeg trekker på skuldrene av at en kommentator trekker andre slutninger enn meg selv – det vil si: Jeg synes det er stimulerende, provoserende i positiv forstand, forutsatt at argumentasjonen er klar.

      Jeg er langt mer bekymret for alt det som sensureres bort fordi det er uønsket av vi skal være kjent med informasjonen. Det er en skjult politisk styring som er mye mer ødeleggende enn noen som argumenterer, og trekker konklusjoner du ikke er enig i, i full åpenhet.

    • En journalist vil aldri kunne bli politisk nøytral. Politisk nøytralitet sikres ved å slippe til de ulike partene i en sak, og ved at journalistene kun fungerer som referenter.

  9. Elsker å kunne spole tilbake i TV kvelden, men savner å kunne spole fremover: Hvorfor skal jeg måtte vente til etter Kveldsnytt med å se krimmen f.eks? Lineær TV kommer aldri tilbake, og jeg håper NRK snart kan kaste de siste lenkene til fortiden:-)

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Håkon)

      Å kunne se nyhetene før de skjer, for eksempel. 🙂

      Jeg har hatt den muligheten noen ganger, både til eget bruk og venners bruk. Riktignok bare med filmer og dokumentarprogrammer. Jeg har tatt vare på mye som er sendt, fordi det virket interessant, men uten å ta meg tid til å se på det. Så kommer det i reprise et år senere, og da blir jeg interessert og tar meg tid til å se hele serien før den sendes.

      Men «kaste de siste lenkene til fortiden»? Plages du like mye av at det fortsatt er CDer til salgs – tilogmed vinyl? At det finnes nyheter i sanntid? At noen hører på musikk som ikke har vært på topplistene på flere tiår? Eller at lokalradioene insisterer på å fortsette med FM-sendinger i ubegrenset framtid? Nei, slutt å irritere deg over at noe av det gamle vil leve mange år etter at du selv har fulgt strømmen og valgt det moteriktige og nye, som viser at du gjør akkurat det en moderne, selvstendig mann skal gjøre: Tar et selvstendig, uavhengig valg om å gjøre akkurat det samme som alle andre som tar moderne, uavhengige, selvstendige valg.

    • Håkon (svar til Håkon)

      Vinyl er vinyl, og gir stor glede i stua🤓 Men om Spotify hadde nektet meg å lage spillelister fordi det ikke er mulig på vinyl, så hadde Spotify vært lenket til fortiden.

      NrK ligger helt i forkant når det gjelder å utnytte nye medier som streaming, men fortsatt lar man begrensinger i gammel teknologi (kringkasting) legge føringer på hvordan man bruker ny.

      Det ligger sikkert også andre hensyn bak dette valget, men artikkelforfatteren spurte om input, og da er det å fjerne bindingen fra streaming mot lineær-tv-kvelden mitt første ønske.

  10. Vi er 50+, og kan ikke huske sist vi så lineær TV. Når kom Netflix til Norge? TV2 la vi aldri inn på multiklikkeren engang. Og synes naturligvis at det er fullstendig sprøtt å bli tvunget til å betale for NRK som vi aldri ser på. Skal almennkringkasting ha livets rett må vi som brukere kunne betale for det vi vil ha – inkludert sponsing av smale program – men det er ingen grunn til at vi må kaste penger etter fotballkamper, melodi grand-prix eller romkvinne-løgnere. Dvs ren underholdning og tøv.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Espen)

      Da må du også avvise all TV-reklame. TV-reklame er tvungen lisens. Det er det som betaler kostnadene, og du kan ikke gå i butikken og kreve avslag for kostnadene til TV-reklame fordi du ikke ser på reklame-finansierte kanaler. Du må pent betale samme pris som alle andre, og på den måten betale for TV du ikke ser på.

      Kringastings-lisensen kan du derimot velge å la være å betale. Jeg har aldri betalt lisens, og har aldri hatt TV.

      En presisering: Formelt sett går lisensen ikke til NRK, men rett i statskassen. NRK får et driftstilskudd fra staten, og det er tradisjon for at grunn-tilskuddet (det gis stadig vekk ekstra tilskudd for spesielle prosjekter) er like stort som det staten inkasserer i kringkastingsavgift. Men det er et ren politisk beslutning. Stortinget har full frihet til å kutte ut lisensen, og gi NRK like stort driftstilskudd, eller å gi NRK et grunntilskudd på halvparten av det som tas inn i kringkastingsavgift. Det er bare tradisjon at NRK får samme beløp.

      (At det står «NRK» på blankettene og at det gamle «NRKs lisenskontor» står for innkrevingen er av rent tradisjonelle årsaker. Streng tatt, fra et formelt/juridisk synspunkt, er det en tilsnikelse: Pengene går i statskassen.)

    • Espen (svar til Espen)

      Keal; ja, å avvise TV-reklame er selvfølgelig et poeng med streaming. Så det ser vi fint lite av. Det kalles hurtigspoling eller premium-kanaler.
      Nå foreligger det forslag om å kreve lisens av alle, uansett mottaker eller ikke. Velkommen som lisensbetaler du også, selv om du tydeligvis ikke vil du heller.
      Det formelle rundt hvor lisensinnbetalingen går er helt irrelevant.
      Og ja, når vi kjøper produkter/tjenester betaler vi også for disses markedsføring. Uansett om det er eter, nett, print eller annet.

    • keal (svar til Espen)

      Du slipper ikke unna «lisensen» for reklame-finansierte kanaler ved å ikke se på reklamen! Skal du slippe unna, må du faktisk se på reklamen for å vite hvilke produkter du ikke skal kjøpe – for kjøper du dem, da er du med på å betale lisensaviften for reklame-kanalene.

      Skal du leve et liv der du utelukker absolutt alt som er med på å finansiere reklame-kanaler, da er det ikke mye du kan satse på. Nesten alt du trenger å kjøpe er det reklamert for på TV. Å kutte ut alt som finansierer TV-kanalene som du kanskje ser på, kanskje ikke, er å sette seg i samme klasse som «preppere», som vil isolere seg helt fra samfunnet. Det er ikke TV-reklamen du må distansere deg fra, men det som selges!

      Alle som kjøper noe som det er reklamert for på TV er med på å betale lisensen for TV-kanalen. Dette er en langt mer tvungen lisens enn den såkalte «NRK-lisensen» (som i prinsipp går i statskassa, ikke til NRK).

      Den eneste måten vi kan bli fri for den tvungne lisensen til de reklamefinansierte kanalene er å forby TV-reklame. Norske media og norsk kultur har hjernevasket oss til å skrike opp i protest: Men da blir det jo ikke gratis lengre!

      … Men det er da det faktisk blir gratis, like gratis som NRK: Hvis du har null interesse av tilbudet, da betaler du ikke. Du betaler ikke «NRK-lisens», og du betaler ikke det påslaget i prisen på varene du kjøper som produsenter og forhandlere tidlitere la på for å få inntekter til å fiansiere TV-sendinger som du ikke er interessert i.

      De du er interessert i, kan du betale stykkpris eller abonnementspris for. Din andel av kostnadene kan da synes større, men det er bare fordi en betydelig andel av det du tidligere betalte gjennom et «reklame-TV-påslag» på massevis av varene du kjøper, ville forsvinne hvis TV-reklame ble forbudt.

      Naturligvis ville ikke leverandørene umiddlebart sette ned prisene den dagen det ble forbudt med TV-reklame. Mange ville prøve å holde på de kunstig høye prisene, og ta de tidligere reklame-pengene til egen profitt. Men i et pris-presset marked ville det snart bli noen som så muligehten for å underby andre. På noe sikt ville det ikke være mulig å holde de samme prisene som når reklamen tok pengene for å holde «gratis»-TV-kanalene i gang.

  11. De siste tre årene har vi brukt TV-tilbudet fra Canal Digital mindre og mindre, nå husker jeg faktisk ikke sist vi brukte TV-dekoderen, tror kanskje det var i romjula…

    Vi ser dog endel nesten-lineær TV, men da via NRK-appen på vår Android TV boks, gjerne noe forsinket (legger datteren vår midt i dagsrevyen, så starter gjerne «direkte TV» en halvtime, time bak ordniær sendetid).

    At Skavlan går til TV2 tror jeg er en kjempetabbe. Ingen kommer til å kjøpe den ustabile og dyre (med tanke på at du fortsatt må se på reklamen) TV2 Sumo tjenesten for å se på ham, og som tallene over viser, nesten ingen vil se det lineært på fredagskvelden.

    NRK.no, Netflix, SVT Play og YouTube er mine «kanaler», ja og HBO Nordic i månedene når Game Of Thrones episodene legges ut.

    Jeg tror TV2, Discovery, ViaPlay og andre må tenke seg om på forretningsmodellen sin hvis de skal overleve i fremtiden. De kan ikke både ta betalt for månedsabonnement på streaming OG kjøre reklamepauser, de fleste tenker nok sånn at skal man betale for en streaming-tjeneste så betyr det også at den skal være reklamefri.

    …også må de ha stabile apper, TV2 Sumo Discovery, ViaSat og HBO Nordic er for dårlige, de husker ikke hvor i serien/episoden/filmen du var og de bukker under i pressperioder. De må skjønne at streaming må holde topp kvalitet, hele tiden, uansett flate, og det krever investeringer.

    Svar på denne kommentaren

  12. Dette var dømt til å skje, og rett er det. TV bransjen har lenge blitt mer og mer grådig. Reklamepausene har barw blitt lengre og flere på mange kanaler. Om man ønsker et par spesifikke kanaler så har man måtte kjøpe hele pakker hvor man i tillegg betaler for alskens dritt i tillegg, som man har null interesse av å se. Skal du se fotball? Da må du omtrent belage deg på å betale for 15 forskjellige pakker over 10 forskjellige leverandører. Vil du se film? Da må du ha med Visjon Norge. Du kan benkre deg ned med denne TV-serien! Men bare én episode per uke. Og så har du jo de flotte reklamepausene å kose deg med midt inni der!

    Folk vil helt åpenbart mye heller betale direkte for det innholdet de vil se, og ønsker ikke å kaste vekk tiden sin på reklame og «filler»-TV. Netflix, Youtube og andre streamingtjenester fyller en nisje TV bransjen var alt for grådig til å tro eksisterte. Og nå er det for sent for dem å prøve på å ta igjen det tapte.

    Hvil i fred, tradisjonell TV. Good riddance sier i allefall jeg.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Runar)

      TV-kanalene må jo få inn like mye penger, uansett. Også fra deg. Så hvis du vil betale det samme for kun de programmene du velger å se, som det du i dag har muligheten for å se, blir den reelle stykkprisen den samme, men du vil oppleve den som betydelig høyere.

      For noen år siden ble det gjort en analyse av de kostnader lisens-finansierte og kommersielle kanaler hadde pr sendetime. Det viste at kommersielle kanaler ikke driver billigere; kostnadene var på samme nivå, både totalt og om du så på en program-kategori av gangen. Pengene må komme inn fra en eller annen kilde, til samtlige kanaler. Det du ikke betaler i lisens/stykkpris, det betaler du når du kjøper cola, jeans, deodorant og alt det andre det reklameres for på TV. Totalt sett betaler du like mye for en TV-kveld med «gratis» kommersielle kanaler som du betaler i lisens for en kveld med NRK.

  13. TV bruken går ned ja. I stedet ser jeg Youtube på TV’n hvor jeg kan detaljstyre hva jeg skal se og plukke ut saker som spesielt interesserer meg. Programtilfanget øker eksponentielt.
    Kona ser serier på Netflix og HBO.

    Særlig ille er nyhetene på NRK og de politisk korrekte underholdningsprogrammene på NRK blitt.

    Nyhetene er Fake News, laget for å påvirke oss i EN politisk retning. Skal man følge med, må man finne andre nyhetsformidlere, som bringer nyhetene med EN GANG og USMINKET. NRK kommer etter, men 2 dager senere og forsøker alltid å bortforklare sine første falske oppslag….

    Underholdningen minner om 60-talls amerikanske såper hvor en eller flere fargede MÅTTE være med…. det nye er at vi MÅ se verden gjennom disse «gislenes» øyne, mens vår gamle kultur, som en gang var NRKs grunnmur bare er foraktelig og gammeldags i NRK.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Erik P)

      Å kunne plukke ut akkurat hva du vil ha … det er vel det vi kaller et ekkokammer.

      Filosofien passer godt sammen med at du bruker trumpologismen «fake news» om nyhetsmeldinger du ikke liker. Hvis verden ikke er slik du skulle ønske den var, da er det fake news å rapportere om hvordan den er.

      En kamerat har lært meg en viktig holdning: Han avskyr samlealbum! Hvorfor bruke penger på et album som kun har de låtene du allerede kjenner altfor godt? Kjøp et album der du maksimalt kjenner én av låtene – da blir du kjent med ti nye!

      Slik bør man forholde seg også til nyheter og samfunnsreportasjer, og spørre seg: Denne reporteren som mener noe annet enn meg, hva kan være grunnen til det? Er det noe jeg har oversett? Er det en logisk slutningrekke jeg ikke er enig i, og i så fall: Hvor eksakt trakk denne reporteren feil slutning, og hvorfor?

      For å ta det tilbake til lineære media: Kanskje du ikke ville aktivt valgt å slå på TVen for det etterfølgende programmet, men når det du valgte er over, og du ikke slår av: Kanskje du blir kjent med noe nytt som viser seg å være ganske brukbart!

      Å alltid velge favoritt-retten er innsnevrende og ensrettende. Motarbeid det aktivt! Velg noe du egentlig ikke tror du vil like, og prøv å forstå hvorfor andre liker det. Du kan oppdage noe nytt! Selvsagt kan du gjøre det også med ikke-lineære media, men da må du aktivt oppsøke det. Ikke aktivt oppsøke det som ikke gir deg noe nytt!

    • OddW (svar til Erik P)

      Jeg ser alltid på nyheter fra flere kilder, NRK vrir på bildet, kanskje for å virke «politisk korrekt» Mye dårlige framstillinger der ja.
      Holder delvis med deg i din kommentar.

  14. Og…. «underholdning»?
    Nå sender snart alle kanaler filmede privatselskaper med A- B- og C-«kjendiser», hvor selskapsleker av helt idiotisk karakter skal være interessant for oss?

    Gjor i stedet som Netflix, la oss se en hel serie i leøpet av to kvelder, i stedet for å sende episoder så skjelden (en gang i uka!) at hele plot’et går i glemmeboken.

    Folk har blitt for rastløse til å vente en hel uke på oppdatering!

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til Erik P)

      Og det du ber om, er at denne rastløsheten skal stimuleres ytterligere.

      Den gang vi bare hadde én mulighet for å se neste episode – kunne ikke engang gjøre opptak og spille dem av midt i uka – var spenningen, forventningen, dem mentale bearbeiding av mulige videre handling, en vesentlig del av opplevelsen. Å gi avkall på den er som å starte med å lese de siste ti sidene av en krimialroman, slik at du hele tiden vet hvem som er morderen når du leser forfra. Du kutter ut hele spenningen, alle forventningene.

      Greit nok, du får «en annen opplevelse», med fokus på plott og handling, ikke på den «langvarige» spenningen, ikke på den dype forståelsen som du bygger opp når du har en uke å tenke på situasjonen mellom hver episode. Passer best til rent ytre handling, ikke til problemstillinger som kan stimulere til tenking. Men også det bør være en del av medietilbudet.

      For å sette det på spissen: Ville du ønske at plateartister ble lansert med samtlige 8-10 skiver de produserer, i ett eneste slipp, og så være ferdige med sitt artistliv, slik at du kunne bli kjent med hele karriæren i løpet av en helg? Eller ser du en verdi i at det slippes skiver med kanskje et års mellomrom?

  15. Hei !
    Jeg drister meg til en litt mer «sammfunns-filosofisk» kommentar:
    Norge er et av verdens beste land på mange områder. Som folk er vi ganske like når det gjelder etikk, moral, politikk, økonomi og verdens-oppfatning. Denne forholdsvis ensartede «norske folke-sjela» mener jeg er en viktig grunn til at Norge fungerer så bra.
    Jeg tror linær-TV fra NRK har vært en svært viktig faktor når det gjelder å forme denne folkesjela de siste 50 årene. Mange kan ha oppfatninger omkring NRK’s evne til å være politisk nøytrale, men det blir detajer i denne sammenhengen. Det at vi har sett de samme programmene og fått et nogenlunde balansert, felles verdens-bilde, har bidratt til at vi har en god, felles kunnskapsbase for våre meninger og vår politikk.
    Den nye valgfriheten gjør at folk blir mer «medie-konsumenter». Vi velger det som passer oss best, enten stoff som bygger opp under en mening vi allerede har, eller ren underholdning. Dermed går vi glipp av ny kunnskap eller motforestillinger mot meningene våre. På sikt er jeg redd for at dette fører til økt polarisering i samfunnet. Min oppfatning er at USA lider under dette i dag, og at vi beveger oss i samme retning.
    Lenge leve lineær-TV fra et ikke-kommersielt, uavhengig NRK!!

    Svar på denne kommentaren

    • OddW (svar til Tord)

      Lineær tv er nok slutt.
      Mange kanaler driver jo aktiv reklame for å se mer på nettet, NRK inkludert.
      Man behøver ikke gå veien om et dårlig lineært tv, når det likevel reklameres for at man skal bruke nettet.

  16. Jeg er 59 år og så gammeldags at jeg fortsatt ser mye på linjert TV. På morgen,formiddagen blir det mest på PC. kjekt til alle programmene jeg ikke fikk sett dagen før eller tidligere + direktesendinger.Hører også nettradio. Utover ettermiddagen og kvelden blir det mest linjert TV. Også i helgene og når det skjer større ting.Alt på NRK. Hilsen Jorunn Lande

    Svar på denne kommentaren

  17. Jens Nielsen

    Det bør være en prioritet for alle de nordiske landene og komme sammen om en felles nettstrømmings-tjeneste, for å skaffe et konkurransedyktig tilbud. Jeg tror mange gjerne vil ha, og er villig til å gå med på, en delt løsning der vi kan ha et nordisk mediefellesskap basert på den gamle rikskringkastningsmodellen. NRK kan ikke alene konkurrere med Netflix eller HBO – og på sikt vil folks medievaner i bli mer amerikaniserte og mindre norske/nordiske.

    Spesielt rikskringkasterne bør være innstilte på en slik løsning for, da disses oppgave på sikt sannsynligvis blir å være en språkforvalter og utfordrer til engelskspråklig media.

    Svar på denne kommentaren

  18. Ser aldri på tv lengre, iallefall ikke på reklamekanaler.
    Tv programmene er blitt så elendige, at en god bok, eller bare å prate sammen med familien er bedre.
    Programmene som vises, og da mener jeg disse norske programlederne som sitter i et studio…
    Fri meg og bevar meg for dette. Rene barnehagen.
    Liker dokumentarer, hage og andre koselige programmer. Ofrer ikke et blikk på filmer som blir avbrutt av reklamer, og andre gode filmer begynner rett og slett for sent på kvelden.
    Man blir jo nesten dum av å se på tv for tiden….
    Media skal lissom ikke få styre mitt liv😊
    Sal man se en serie eller film, så er det greit med netflix eller viaplay…. det holder plenty.
    Nyheter leser man på nett.

    Svar på denne kommentaren

    • OddW (svar til Kate)

      Nyheter og annet leser man på nettet ja..
      De driver jo reklame for å se mer på nettet, hvorfor i det hele tatt se på tv, når de likevel vil at vi skal se på nettet ??

  19. Tv er jo på vei ut.
    Det er bare flimmer og stress på tv for tiden.
    Jeg vil ikke bruke 4 timer på en vanlig film, fordi det skal proppes med reklame (også på NRK)
    All reklame, om det er kommersiellt eller ikke er forstyrrende.
    Flimrende bilder er stressende.
    Jeg kjøper definitivt ikke noen ny tv når den jeg har ryker.

    Odd 56 år.

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til OddW)

      «Flimmer og stress»… «Don’t get me started!» 🙂

      Min TV-titting er begrenset til det jeg er hos venner og kjente, og spesielt nyhetssendinger har jo utviklet seg til en orgie av tekster over og tekster under, rullende tekster, symoboler og effekter. Og overganger ikke minst. Visuelt effektmakeri som ikke tilfører noe som helst informasjon.

      Pluss naturligvis: Reklamepausene.

      Det er slike ting som gjør at jeg ikke blir fristet til å få meg TV. Filmer kan jeg kjøpe på BD/DVD. Dokumentarprogrammer også (selv om det er litt irriterende når det stadig vekk kommer beskjed om at «We’ll be back in a moment». (De kunne godt ha kuttet den replikken da de produserte CDen!) Jeg har reklameblokkering i nettleseren min; jeg skulle ønske at TVer hadde «Blokker visuelle effekter»-knapp.

  20. Hans Christian Andersen

    Jeg ser kun nyheter direkte på TV – og en sjelden gang en fotballkamp. Heldigvis har jeg et Get-abonnement, med en boks som lar meg ta opp fra fire kanaler samtidig. Da kan jeg spole forbi reklamene og se programmene når jeg vil.
    Går det f. eks. en serie, med et endelig antall episoder, pleier jeg å ta opp alle episodene og ser hele serien når den er ferdig-sendt.

    Hans Christian, 60 år.

    Svar på denne kommentaren

    • O E Johansen (svar til O E Johansen)

      NRK har også reklame for seg selv men hovedproblemet er alle de andre kanalene. NRK alene er uansett nok til å være verd å betale 3000kr i året for. Når man først har fått smaken for streaming av TV fremfor linær TV så er det ingen vei tilbake, med eller uten reklame….

  21. hei.Hadde et innlegg her før i dag hvor jeg fortalte at jeg forsatt ser en del på linjert tv om kvelden og i helgene. Tidligere på dagen blir det nrk nett-tv,tidligere program og direkte. Jeg bruker også disse i kombinasjon. Trives veldig bra med dette. Det jeg er redd skal forsvinne er nrk nett-tv på pc. Nrk nett-tv er topp.Men altså en kombinasjon er fint,særlig for øynene.Ser ikke tv på telefon. Har bare gammeldags telefon. Hilsen Jorunn Lande

    Svar på denne kommentaren

  22. At jeg ikke kan velge når jeg ønsker å se programmene er bare en av årsakene til at jeg har kuttet ut lineær tv.

    Hovedårsaken er innholdet. Det er bare meningsløst reality, sport, leppepomade og fyllekjøring.

    På nett kan jeg velge hva jeg vil se – når jeg vil se det

    Svar på denne kommentaren

    • Du får det til å høres ut som om du kuttet ut NRK noen år før du bestemte deg for å kutte ut lineær-TV generelt.

  23. Strengt tatt er jeg overrasket/skremt over at selv gruppen med markert lavest TV-titting (20-29) stadig ser omlag en time på TV per dag, og at snittet for hele befolkingen ligger på to og en halv time per dag, i snitt!

    Hva i all verden er det de ser på, to og en halv time hver eneste dag? Og det er i snitt – da er det en betydelig andel som bruker betydelig mer tid foran TVen.

    – hoderisting fra en som har vært TV-løs siden han flyttet hjemmefra for førti år siden –

    Svar på denne kommentaren

  24. Her i huset er det barna som ser på lineær TV. Selv ser jeg bare på NRKs nett-tv og på GETs PC-TV. Velger sjelden å se noe direkte på GET-PCen. Ser det i ettertid og hopper over reklamen. På NRKs nett-tv ser jeg mye direkte.

    Svar på denne kommentaren

  25. Christoffer Furnes

    Er 37 og har ikke sett på lineær TV på 3-4 år. YouTube og NRK nett-TV dekker mine underholdningsbehov. Samboeren bruker HBO, Netflix og NRK nett-TV. Hører mye på NRK på lineær radio, men podcast tar mer og mer over merker jeg.

    Forøvrig tilpasser ikke feltet for å skrive inn kommentaren seg bredden på stående mobil (iPhone 6, Safari) Teksten går utenfor skjermen og man må legge telefonen over på siden for å se all teksten. Det har den alltid gjort så lenge jeg har kommentert på NRK Beta. Fiks slike enkle ting istedenfor å lage en teit quiz på en blogg som er så smal at ingen gidder å trolle uansett! 😉

    Svar på denne kommentaren

  26. Lineær TV har en del fordeler, og jeg tror nok ikke det er så bra om det blir borte. Jeg bruker det ikke mye selv, men har en samboer som ser mye lineær TV, selv om det ofte ikke sees live. At TV som medium har utviklet seg fra et rent lineært medium til en integrert livetv + opptaksplanlegger er nok naturlig når teknologien ligger tilgjengelig, men det er fortsatt noe befriende med begrensningen som ligger i de forhåndsvalgte sendeskjemaene (paradoksalt nok).

    Min erfaring er at det er lettere å bli enige om hvilken kanal man skal se på i felleskap enn å prøve å finne en film på Netflix som alle (eller bare begge) er enige om å se.

    For barn har vi også fordelen med å ha faste rutiner til faste tidspunktet som er god hjelp i kveldsrutiner (ja, det er deg jeg tenker på Fantorangen). Selv om det nå er tv-kanaler som sender tegnefilm hele døgnet er det heldigvis fortsatt faste rammer rundt lineær Barne-TV på NRK.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva het nordiske mediedager før?

Hva er TV-bransjens største melkeku

Hva het BBCs første sjef

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.