Pengespill og store drømmer preger samtalen om digitale valutaer og blokkjede. En av dem med en ambisiøs visjon er Larry Sanger som var med å starte Wikipedia. Nå ønsker han å lage et nytt og langt bedre nettleksikon.
Larry Sanger var sjefredaktør for Nupedia, et nettleksikon som fagfellevurderte alle artikler. Helst skulle de være skrevet av akademikere på feltet.
Det skulle vise seg vanskelig. Etter ett år var bare 21 artikler godkjent.
Over et måltid 2. januar 2001 introduseres Sanger for ideen om en wiki – en felles måte å redigere et dokument som alle kan bidra til. Med det starter et sideprosjekt som etter hvert får navnet Wikipedia.
Nupedia hørte snart til historien, men Sanger organiserte nå en yrende folkebevegelse. På bare ett år kom det 316 medlemmer til prosjektet, atter ett år senere var de 1089.
Verdens ledende nettleksikon var født, og det spredte seg som ild i tørt gress.
Kritikeren
Sanger brøt med Wikipedia allerede i 2002, og har blant annet blitt kalt «Wikipedias mest uttalte kritiker» av Vice.
– Min kritikk handler om beslutninger som er tatt i Wikipedias viktigste øyeblikk, sier Sanger. Han mener Wikipedia råtner på rot og er klar for å bli forbigått, slik organisasjonen en gang seilte forbi det fornemme Britannica-leksikonet.
Derfor har han blitt med den tre år gamle oppstarten Everipedia, og i april skrev han et 8 000 ord langt essay om hvorfor han heller støtter nykommeren, et nytt nettleksikon som skal utnytte blokkjede-teknologi til å utkonkurrere sitt tidligere skaperverk.
Listen hans med ankepunkter er lang, dette er de viktigste:
- Wikipedia redigeres av en for liten gruppe mennesker som typisk er hvite unge menn fra vesten
- Wikipedia tillater ikke flere artikler om det samme temaet og man har et for snevert syn på hvilke emner det kan skrives om
- Wikipedia klarer ikke å bli enige om nødvendige endringer. Blant annet er designet tilnærmet likt som da de startet
- Wikipedia klarer ikke holde artiklene sine oppdatert
Til å ta fatt på disse problemene har Everipedia hentet inn omtrent 240 millioner kroner i risikokapital, og ifølge egne ord planlegger de å bli en plattform på størrelse med Facebook.
Ny teknologi
Vi skal ikke grave oss for dypt ned i den underliggende teknologien, men du skal få en forenklet oppsummering av hvordan dette kan fungere. Der Wikipedia i grove trekk er en nettside, skal Everipedia bestå av tre hoveddeler:
- Leksikonet Everipedia
- En kryptovaluta kalt «IQ»
- En blokkjede basert på plattformen EOS – her lagres all informasjon som leksikonet og andre nettsider kan benytte seg av
Vanlige lesere av Everipedia og Wikipedia vil ikke se den store forskjellen. Det er først når man selv bidrar med innhold ting virkelig skjer.
Enkelt forklart blir IQ bindemiddelet som får hele systemet til å fungere. Bidragsytere legger en liten sum IQ i potten for hver redigering. Blir redigeringen godtatt får de mer IQ tilbake og slik kan de «tjene penger på å bidra».
– Wikipedia er supert, og det har vært verdifullt. Problemet er at utallige timer er kastet ned i et hull. Bidragsyterne har ikke fått noe igjen, sier Larry Sanger.
IQ er også smøremiddelet som skal få Everipedia til å fungere bedre enn Wikipedia. Hvor sistnevnte har lange redigeringskriger og årelange uenigheter, skal Everipedia la brukere stemme med sine IQ-mynter på veien videre.
Jo flere mynter, jo mer stemmemakt.
Den store ideen er at Everipedia over tid vil bli et yrende økosystem som klarer å komme til enighet. Blokkjeden i bunn kommer til å være basert på åpen kildekode, og alle som ønsker skal kunne benytte den.
Everipedia blir på sikt bare et av mange «vinduer» ut mot verden som henter kunnskap fra en blokkjede full av kunnskap.
Akkurat hvordan oppstarten skal tjene tilbake over to milliarder norske kroner (typisk forventet avkastning for risikokapital) er foreløpig usikkert. Selskapet forteller selv at de vil monetisere Everipedia og deler av blokkjeden.
Konkurrerende artikler
Dette er ikke første gang Sanger vil utkonkurrere Wikipedia. I 2006 lanserte hans Citizendium, et gratis nettleksikon som skulle holde høyere kvalitet og ettergås av eksperter.
Leksikonet hvor alle brukere måtte benytte sitt ekte navn nådde toppen i 2008, siden gikk det sakte nedover. Fra Citizendium egne statistikksider fremgår det at kun åtte medlemmer gjorde over én redigering den siste måneden.
For Citizendium var det kvalitetshevingen som var den store endringen, for Everipedia er det å ha konkurrerende artikler om samme tema og hvordan man kan rangere disse. Selv er Sanger en uttalt «inkluderingstilhenger»:
– Demokratene vil ha sine artikler å sitere og republikanerne sine egne, sier Sanger fra scenen på Oslo Blockchain Day.
Etterpå spør jeg ham om det ikke ville bli kaos med fem ulike artikler om Donald Trump, hvordan skal man vurdere dem opp mot hverandre og hvem skal komme øverst som søkeresultat?
– Nettverket bør ikke velge en vinner. Plattformen bestemmer hvem som har den dominerende artikkelen som vil vises øverst.
Detaljene er heller ikke satt, det vil skje på et senere tidspunkt når Everipedia når en hvis størrelse.
Skeptisk
Torbjørn Bull Jenssen startet tidlig å interessere seg for Bitcoin, den første kryptovalutaen og allerede i 2014 leverte han en masteroppgave om temaet.
Han så også Sangers presentasjon om Everipedia:
– Jeg kjenner til Everipedia, men jeg har ikke brukt mye tid på det. Presentasjonen var vel … tja, det overbeviste ikke meg da.
Ifølge ham er problemet at gruppen bak prøver å gjøre svært mange ting samtidig, og at det ikke er tydelig om dette er noe brukerne vil ha eller som vil kunne bli en bærekraftig forretningsmodell.
Spesielt er han usikker på hvilket problem Everipedia egentlig prøver å løse for de vanlige leserne:
– Larry Sanger brukte mye tid på å fortelle om hvordan det er bedre å ha flere artikler om det samme temaet, men for meg virker det som nyhetsbildet vi har i dag. Lesere bestemmer helt fritt med sine klikk hva de ønsker å lese, og journalister (og nettsteder) belønnes for klikk og minutter lest.
Hvordan står det til med Wikipedia?
Det er et etablert narrativ at Wikipedia er for harde mot nykommere og at organisasjonen sakte krymper, men statistikk om antallet nye artikler og aktive medlemmer viser at organisasjonen ikke er på vei mot noen klippe.
Jorid Martinsen i den norske delen av Wikimedia, leksikonets stiftelse, forteller over epost at engasjementet ikke har falt nevneverdig de siste årene og at artiklene på norsk holdes godt vedlike. Om noe har det vært en dragning mot å bidra på Wikidata, et parallelt prosjekt som lagrer informasjon på en maskin- og menneskeleselig måte. I tillegg trekker hun frem at man nå har fått et enklere redigeringsverktøy for Wikipedia-artikler.
Skal vi tro Andrew Lih som har skrevet en bok om Wikipedia er de også godt finansiert.
SNL om konkurransen
Erik Bolstad, sjefredaktør for Store norske leksikon (SNL), tror Wikipedia kan komme til å slite fremover når langt flere artikler drar på årene, men ser heller ingen grunn til panikk. Heller ikke han forstår hva
Everipedia egentlig prøver på, og ga etter en ettermiddag opp forsøket med å forstå sin siste konkurrent.
– For Wikipedia sin del tror jeg det vil ordne seg ved at Wikipedia får penger til å finansiere mer av arbeidet om det blir virkelig krise, sier Bolstad, om det han jevnlig beskriver som «et helt nydelig prosjekt».
SNL drives i dag av de norske universitetene og bidragsytere er hovedsakelig akademikere som får 46 øre per tegn inntil de når «tegntaket» som settes per fagområde; derifra og ut er arbeidet ideelt.
– Vi har et godt forhold til Wikipedia og Wikimedia i Norge. Noen oppfatter oss som konkurrenter, men jeg mener at vi fyller ulike funksjoner i samfunnet. Produksjonsmåtene våre gir ulikt innhold og gjør at vi brukes på ulik måte. Det er ingen overlapp mellom de mest leste artiklene på norske Wikipedia og SNL.
– Wikipedia er spesielt god på populærkultur og geografi, men vi er bedre på fagfelt hvor det kreves mer analyse og innsiktsarbeid.
Juni er første ildprøve
I juni skal Everipedia introdusere IQ til verden. Det blir den første testen på om ett nytt Wikipedia med en helt annen styreform vil få mer moment.
For selv om Wikipedia ikke råtner på rot er det mulig at en nykommer med en høytflyvende visjon kan vekke til live samme engasjement som vi så i 2005.
Det er også en mulighet at jyplingen truer nok til at den gamle kjempen selv samler styrkene og starter en fornyingsprosess.
For mer om Larry Sanger, sjekk ut TWiT – Triangulation 328 twit.tv/shows/triangulation/episodes/328
Det finnes jo andre desentraliserte wiki-prosjekter som har eksistert en stund allerede, rart at artikkelen ikke nevner noe om dette. lunyr.com/
Det finnes hundrevis av wikier! Og det er ingen skarp, veldefinert grense mellom «generelle» wikier som Wikipedia, og mer emnemessig avgrensede. Uansett hvor mange du tar med i oppramsingen, vil det være noen som sier «Hvorfor hoppet du over den? og den?
Denne artikkelen handler om et initiativ for å gjøre noe på en markert annerledes måte, ved at du bruker en mekanisme der du har begresede skriverettigheter til du har «bevist» at du kan skrive seriøse ting, ved at det du skriver blir «fagfellevurdert» før publisering – og du tjener poeng for videre skriving dersom det du skiver blir godtatt av alle.
Dessuten er det eksplisitt lagt opp til at det skal kunne presenteres alternative artikler om samme emne.
Dersom det finnes andre generelle wikier som bruker en tilsvarende «fagfelle-vurdering», eller som er organisert mot alternative artikler, da fortjener de å bli nevnt. Men en «helt vanlig» wiki er så vanlig at det er uten interesse å liste dem opp.
Kanskje det er en og annen som ikke er klar over at det finnes drøssevis av wikier der ute. Av hensyn til dem kunne man kanskje opplyse dem. Men jeg tror det er så få igjen at de det gjelder må først bli opplyst om hva Internett er for noe. Og det blir for omfttende.
Det store spørsmålet er: Hva vil folk lese? Det de på forhånd tror at er «sant», eller neoe som forteller dem «Kanskje ikke…»?
Wikipedia har hatt en ekstremt viktig funksjon for å bekrefte hva som er «sant». Å kunne vise til Wikipedia har de siste årene vært å vise til Sannheten – så de som har skrevet der, har i betydleig grad definert «Sannheten» – denne gang i hermetegn…
Hvis jeg var ikke-vestlig ville jeg for flere år siden ha gitt opp håpet om å få min egen kulturs verdier formidlet gjennom Wikipedia. Dette er den nye kulturempiarilismen, det nye diktatet om hvordan folk skal tenke og hva de skal mene.
Er dette nye initiativet noe bedre, med sine alterative artikler om samme emne? Det gjenstår å se. Jeg er usikker. Fem ulike vestlig-kultur-orienterte artikler er ikke nødvengigvis bedre enn én,som motvekt mot vestlige hodninger.
Uansett vil idalistiske holdninger tape i kampen mot kommersiele interesser.