Media & Teknobabbel

Racingdroner i TV-produksjon? Ja takk!

Dronepilot Steele Davis med en racingdrone Foto: Ken Kaplan/iQ by Intel (gjengitt med tillatelse)

Bli med på et dypdykk i neste generasjons luftfoto.

De siste årene har vi sett en eventyrlig utvikling av små kameradroner, noe videoprodusenter allerede vet å benytte seg av. Nå banes det vei for neste generasjon kameradroner. Stikkordene er raskere, enda tettere på og episk spektakulært.

NRKs luftfoto-avdeling var i fjor ute på 360 opptaksdager med sine droner. Sannsynligheten er dermed stor for at du har sett dronebilder i et NRK-program nylig.

Arbeidsverktøyene deres er alt fra proffe, som løfter avansert kamerautstyr på flere kilo, til de mer enkle som alle kan kjøpe over disk i Norge.

Noen av NRK Luftfotos droner – fra helproffe «Matrice 600» til enklere «Phantom 4» Foto: Ståle Grut/NRKbeta

– Det som driver innovasjonen i markedet nå er de mindre og masseproduserte dronene, sier Gregard Pallotta som blant annet er dronepilot i NRK Luftfoto.

– Vi må stoppe opp og tenke litt på hva som skjer akkurat nå. AR Parrot var en av de første dronene jeg prøvde tilbake i 2010. Kameraet som fulgte med var utrolig dårlig, men når du tok bort all den beskyttende isoporen og ekstrautstyret kunne den bære vekten av et GoPro-kamera, sier Pallotta.

Gregard Pallotta holder foredrag om NRK Luftfoto på NRKs Fagdag 8. juni Foto: Ståle Grut/NRKbeta

– Å se videoen etterpå føltes som en hadde sendt et romskip ut i atmosfæren og fikk se noe ingen hadde sett før. Bildene var fantastiske – og det er snart ti år siden, sier Pallotta entusiastisk.

De profesjonelle dronene har ofte programvare som har mye feil og er krevende å manøvrere. Når det gjelder de små dronene du kjøper i butikk er historien en ganske annen.

– På «folkedroner» som Phantom 4 er det sensorer i alle ledd som gjør dem mye enklere å manøvrere, følger kollega Petter Olden opp. Også han er dronepilot i NRK Luftfoto.

Nå kan du ta en presis maskin opp til 120 meter høyde, få stabiliserte 4K-bilder og programmere kamerakjøring via waypoints.

– Vi er kommet dit at bildene nå er mulige å få tak i, det neste blir at størrelsen og prisen vil la alle kunne gjøre dette, sier Pallotta.

For få dager siden lanserte DJI sin drone «Spark» med smart teknologi og avanserte sensorer ombord er den i stand til å fly i opptil et kvarter på egen hånd uten å styres av en kontroll-enhet.

DJI Spark veier 300 gram og er full av avansert teknologi Foto: Produsenten

Spark er bare 50 gram unna å havne i Luftfartstilsynets kategori «nanodroner» på 250 gram. Selv avanserte droner med 3 HD kameraer ombord med en totalvekt på bare 18 gram produseres i dag i Norge, men disse er i utgangspunktet beregnet for militære formål.

Slike nanodroner kan flys uten de begrensningene og regelverket som omfatter de større og tyngre dronene. NRK Luftfoto følger et strengt sikkerhetsregime når de er ute med sine droner på oppdrag.

For deg som er bekymret: Fullstendig frislipp er det likevel ikke. Privatlivets fred og reglene for bruk av sensorsystemer som kamera og mikrofon gjelder fortsatt.

Sperrebånd og dedikerte landingsplasser er standardutstyr hos NRK Luftfoto Foto: Ståle Grut/NRKbeta

Rask utvikling

I NRKbeta har vi lenge drevet med droner i ulike former. For få år siden la vi «to pinner i kryss» og satte på propeller.

Siden den gang har droner blitt en del av standard-utrusningen til en moderne TV-produksjon, og NRK luftfoto er ute etter å teste grensene.

Det skulle ikke være så vanskelig når det altså finnes avanserte droner som skyter 4K-video, flyr nærmest av seg selv i en halvtime og såvidt får plass i bukselomma.

Dronen DJI Mavic Pro Foto: Sinky (eget verk) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons

Men det stopper selvfølgelig ikke der.

Sporten «drone racing» er allerede godt på vei til å bli en etablert idrettsgren. Her går man back to basics, og kobler ut alt av automatiske system. Nå flys det helt manuelt, akkurat som da vi i NRKbeta bygget våre første droner.

Forskjellen er at en racingdrone er langt kraftigere og skreddersydd for å kjøre presist og raskt. Droner ned i 4-500 gram har nå så mye løftekraft, og etter hvert så dyktige piloter, at de kan gjøre unike akrobatiske manøvre i lufta.

Racingdrone Foto: Commanderbryce (eget verk) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons

– Det ble avholdt verdensmesterskap i Dubai i 2016, og det begynner å dukke opp arrangementer i Norge også – som FPV race i Trondheim mot slutten av august, forteller Olden.

Fra lek til proff

Videoer som denne, fra 15-åringen Luke Bannister, gir følelsen av å sitte på innsiden av en sprettball. Bannister stakk av med seieren i det tidligere nevnte verdensmesterskapet i droneracing.

På den andre siden av Atlanteren har 21-årige Johnny Schaer gått i sin pilot-fars fotspor, på en litt alternativ måte. Etter å tidligere ha trent på dronekjøring i en park ved huset sitt har han nylig flyttet nylig til Atlanta og jobber nå fulltid med å fly droner.

Hans lek utenfor vinduet til sin nye hybel er spektakulær, og viser godt fram løftekraften disse dronene har. På et øyeblikk kommer dronen seg opp en hel heisekran eller boligblokks. 3D-rommet man plutselig får tilgang til å filme i er ganske utrolig, og kunne aldri blitt kopiert av en kran eller et helikopter.

Nøkkelen er brillene

Grunnen til at pilotene kan fly på denne måten er at de i sanntid ser videofeeden fra kameraet ombord på dronen i briller de har på seg. I stedet for å stå på bakken og se på dronen, ser du det den ser. Dette kalles FPV: first person view. Altså førstepersonsflyvning.

Drone Racing League har laget en egen simulator som kan kjøres på egen maskin og kontrolleres med en spillkontroller eller radiosender for modellfly.

– Vanligvis er du plassert på bakken i slike simulatorer, men her får du FPV-perspektivet som gjør det enklere å få følelsen av hvordan det er å fly droner på denne måte, sier Pallotta.

eirik solheim mediedager photo
NRKs Eirik Solheim med FPV-briller. Video fra dronen vises i bakgrunnen Foto: Eirik Helland Urke/Nordiske Mediedager/Flickr

I Atlanta i USA har også en racing drone-scene begynt å ta form. Brukere som Mr. Steele og Charpu publiserer jevnlig spektakulære videoer på Youtube. De er del av en gruppe som lager programmet Rotor Riot – det de beskriver som «et Top Gear for droner«.

TV-produksjon?

Et av de første eksemplene vi så på at dette også kunne være mat for videoproduksjon var en video fra Gabo707, som vi også skrev om i januar.

Her flyr han raskt og tett på noen klipper i Ibiza. Videoen er stabilisert med programvare i etterkant. Teknikken er utviklet av en ivrig dronepilot og spesialeffekt-maker. Resultatet ligner en spektakulær spesialeffekt-video, men den er altså filmet på en liten racingdrone:

NRK neste?

– Vi ser tegn på konvergering av TV-produksjon og droneracing. Men det er stor forskjell på det å fly og det å filme med en drone, sier Pallotta.

– Fine bilder dreier seg om å flytte kameraet på en måte som hører til historien – uten å kræsje, fortsetter han.

Det er dermed ingen automatikk i at man blir en flink TV-fotograf av å være en god FPV-racer.

– Men når vi viser videoer av folk som virkelig kan dette, gjør producerne store øyne og blir nysgjerrige, sier Olden.

Petter Olden, pilot i NRK Luftfoto Foto: Ståle Grut/NRKbeta

Et ferskt eksempel kommer fra ski, snowboard og medie-eventet Nine Royals. De hanket inn tidligere nevnte Luke Bannister for å filme vinterøvelser i skibakken. 15-åringen kommer tett på utøverne og fanger bilder vi aldri før har sett fra et vintersportsarrangement (moroa begynner ca 0:25 ut i videoen).

I dag er man vant til at noen på slalomski følger utøveren med kameraet og kjører på siden av hoppet. Men når dronene blir så små som racingdronene er, blir mulighetene større.

For NRKs del vil man måtte ta hensyn til sikkerheten først. Pallotta og Olden minnes med skrekk dronen som falt ned på dramatisk vis under et slalåmrenn i Madonna. Marcel Hirscher var centimetere unna å få dronen i hodet. Da hadde NRK Luftfoto allerede flydd med droner i slalåmbakken i over et år – uten ulykker. De legger seg nemlig bak utøveren, og ikke over eller i «field of play» som var tilfelle i Madonna.

– Med dagens droner klarer vi ikke kjøre fort nok og styre kjapt nok når vi filmer alpint. Med racingdroner går dette bedre og da kan vi få bildene vi er ute etter, forteller Olden.

Resultatet med racingdroner blir tredjepersons-visning ute på TV-skjermen, en vinkel mange sikkert kjenner fra ulike bilspill.

– Når dronene blir så små og manøvrerbare krever det mye mer av piloten. I tillegg til at man skal kjøre farkosten må man også være fotograf. Du må kombinere fangst av gode bilder med oppmerksomhet på hva som skjer rundt dronen, sier Olden.

I framtiden vil kanskje dronene få så pålitelige automatiske funksjoner at det blir langt enklere å fly og fange de gode TV-bildene samtidig.

Enn så lenge kommer man ikke utenom at store krav stilles til piloten.

Men når resultatet ser ut som dette, er det vanskelig å ikke la seg rive med:

Nysgjerrig på mer om droner? Les vår sak fra innsiden av en norsk dronefabrikk eller vår definitive guide til alt om droner.

13 kommentarer

      • Ymgve B Lande (svar til Christian)

        Tipper det er vanligere enn du tror med slik kvalme, unaturlige bevegelser gir utslag. VR Briller spesielt, men også videoer som dette og spill. Dog kan ein ofte venne seg raskt til dette om ein starter forsiktig.

        Svar på denne kommentaren

      • Bengt Olsen (svar til Christian)

        Nå er du litt bråkjekk her, tror jeg…

        Se f.eks. på videoen fra Ibiza. Der bruker man en stabiliserings-teknologi som heter Reelsteady. Grunnen til at man bruker det er trolig at man vil unngå de typiske brå bevegelsene som ofte akkompagnerer vanlige dronevideoer. De brå (og uforutsigbare) bevegelsene skaper uflyt i videoene og trigger kvalmefølelse hos seerne.

        Det er de samme mekanismene som trigger kvalme f.eks. ved sjøsyke eller bilsyke. Det som trigger kvalmen er de brå bevegelsene som kroppen/hjernen ikke klarer å forutse på en god måte, og som dermed oppfattes som uforutsigbare.

        Jeg tipper videreutvikling av Reelsteady og lignende teknologier er et tilnærmet must dersom dronevideoer i fremtiden skal kunne brukes fullt ut på den måten som diskuteres i denne artikkelen.

        Svar på denne kommentaren

  1. Putt en liten sender i en golfball og få dronen til å følge golfballen, kanskje det hadde blitt interresant og følge en golf-sending. Dette må jo være utmerket også for tv-dekning av seiling, men dronene er kanskje følsomme for vind.

    Svar på denne kommentaren

  2. Det blir litt mye bevegelse og rotasjoner uten mål mening på en del av klippene. Ibiza var derimot veldig pen. Om disse gutta også får øyene opp for god opptikk uten forvrengning i hjørnene, så tror jeg dette blir topp.

    Svar på denne kommentaren

    • Mye av rotasjonen følger nok av at de gjør akrobatikk og øver seg på krevende manøvre, mer enn å filme for TV på akkurat disse klippene 🙂

      Men potensialet vi ser i ski-videoen viser at kombinasjonen med denne typen droner og HD-kameraer _kan_ åpne for helt nye TV-bilder i framtiden.

      Svar på denne kommentaren

  3. Synes denne videoen illustrerer svært bra et nytt bruksområde for racingdroner:
    https://youtu.be/Fx-hScJLqLw
    Her kommer du enda mye tettere innpå utøver enn det du ser på snowboard videoen som en lenket i artikkelen. Det er vel neppe tilfeldig at mr steele (videoen jeg lenker til) var med å filme reklamefilm for BMW nien uker senere

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalest