Det sosiale nettet, Journalistikk & Samfunn

Facebook kan ikke lenger være han i globale medier som sier «det va’kke meg»

Facebook må ta ansvar for hva som publiseres på plattformen, skriver Emily Bell i Columbia Journalism Review – på norsk hos NRKbeta Illustrasjon: Rashid Akrim / NRK

Grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg, la ut et bilde av seg selv i kvartprofil sammen med sin lille datter Max mens de så på Donald Trumps valgkampseier. Emojien i posten viste at han var «håpefull». Han skrev: «Jeg holdt rundt Max og tenkte på hvor mye jobb som gjenstår før vi har en verden vi kan overlate til barna våre.»

Heldigvis for Zuckerberg kan han, i motsetning til menigmann, faktisk gjøre verden til et bedre sted med et pennestrøk. Han trenger bare å ta et større ansvar for Facebooks regler for publisering.

Han må ta inn over seg at Facebook kan og bør ta redaktøransvaret for hva som blir publisert på nettstedet, og at han må ansette folk som kan gjøre jobben. Bare slik kan han bidra til et mer positivt offentlig ordskifte og bedre Facebooks renommé.

På et valgkampmøte kvelden før valget tok Barack Obama opp problemet med oppdiktede nyheter: «Hvis de samme løgnene blir gjentatt om og om igjen, og de blir liggende på Facebook slik at folk får se dem, så vil folk begynne å tro på dem. Det er det som virvler opp denne støvskyen av nonsens.»

Les også: Nyhetenes endelikt: Slik slukte Facebook journalistikken – og verden

Zuckerberg imøtegikk dette: «Det er en ganske vill påstand at oppdiktede nyheter på Facebook har påvirket presidentvalget.» Han forsvarte Facebook og hevdet at brukerne får se et bredt spekter av informasjon.

Selskapets utviklingsdirektør Adam Mosseri hevdet at Facebook må «bli flinkere til å avsløre misvisende informasjon.» Men Zuckerbergs påstand om at Facebook ikke er et mediehus, men en teknologibedrift, klinger stadig mer hult. Gitt sjokket etter Trumps seier rettes stadig flere pekefingrer mot Facebook som en sentral aktør i valgkampen.

Det er tydelig at Zuckerberg ikke vinner fram med sin argumentasjon.

emily bell photo
Emily Bell er direktør ved Tow Center for Digital Journalism ved Columbia Journalism School Foto: Alessio Jacona/Flickr

I virkeligheten er Facebook i dag verdens mektigste mediehus, samtidig som de prøver å fraskrive seg alt redaktøransvar. Clintons støttespillere spør seg hvordan en kandidat kunne lyve så mye og så skamløst, og likevel vinne det høyeste embetet i USA.

Nyhetsorganisasjonene, og da især nasjonale TV-nyheter, tar nå ansvar for at de ikke maktet å avsløre alle løgnene. Men et enda større ansvar hviler på alle de skjulte propagandasidene rundt omkring i Facebooks randsone.

Det ble publisert artikler om dette fenomenet på tampen av valgkampen. Én av John Herrman i New York Times, og andre i en serie av Craig Silverman i BuzzFeed.

Herrman rettet søkelyset mot en rekke oppdiktede pro-Trump-sider og viste at de eksisterer kun på Facebook:

Vi har her en rekke nyhetskilder som ikke eksisterer andre steder enn på Facebook, og du har mest sannsynlig aldri hørt om dem. De heter sånt som Occupy Democrats, The Angry Patriot, US Chronicle, Addicting Info, RightAlerts, Being Liberal, Opposing Views, Fed-Up Americans, American News og hundrevis flere. Enkelte av disse sidene har mange millioner følgere, og mange av dem har hundretusenvis.
John Herrman, New York Times Magazine

Herrman påpekte ganske riktig at disse sidene utgjorde «den mest disruptive mediemakten, og samtidig den vi forstår dårligst» i 2016. Bak disse sidene står det unge gründere som tar i bruk billig arbeidskraft i land som Filippinene til å skrive og pumpe ut et enormt antall oppdiktede nyheter over hele Facebook.

Craig Silverman er redaktør i BuzzFeed og ledende skikkelse innen verfiseringsteknikker for journalistikk. Han fulgte opp ved å gjennomføre en grundig analyse av innholdet på en rekke hyperpartiske nettsteder og Facebook-sider.

Han klarte å påvise at de mest ekstreme politiske sidene, både på høyre- og venstresida, frembringer artikler som i langt høyere grad enn hos tradisjonelle medier er enten helt oppdiktede eller en blanding av sannhet og løgn. På disse Facebook-sidene kan opptil 40 % av artiklene være oppdiktede.

Silverman har vist at tenåringer i Makedonia pumper ut hundrevis av pro-Trump-sider på Facebook – ikke av ideologiske grunner, men for å tjene penger. Annonsesalgsalg er i dag en helautomatisert bransje som baserer seg på demografiske data. De som publiserer artiklene, har derfor ingenting å tjene på å gjøre skikkelig arbeid.

Denne flodbølgen av usannheter som fikk direkte innvirkning på presidentvalget, minner om det som skjedde før Brexit-avstemningen i Storbritannia: Akkurat som i presidentvalget var meningsmålingene før Brexit-valget svært misvisende.

I Financial Times har John Lloyd påvist en klar sammenheng mellom de sosiale medienes fremgang og et stadig svakere fokus på sannheten blant dem som publiserer der. Han kobler dette til papiravisenes stadig synkende opplagstall: «Når papiravisenes opplagstall synker, og redaksjonene går over til å publisere på nettet, havner de i en malstrøm av informasjon, fri fantasi, lekkasjer, konspirasjonsteorier, velvillighet og hat. Det er dette miljøet de så må prøve å overleve i.»

Jim Rutenberg har påpekt noe lignende i en mye delt spalte i New York Times. Der fremholdt han at nå som oppdiktede nyheter er på fremmarsj, blir det enda tydeligere hvor verdifulle dyktige journalister er, som f.eks. David Fahrenthold ved Washington Post. Han skrev: «Det kan virke mer enn lovlig naivt, men årets eksplosjon av oppdiktede nyheter kan kanskje føre til at ekte nyheter blir satt større pris på. I så fall blir det kvalitetsjournalistikken som berger journalistikken.»

Tanken om at en sterkere journalistikk kan hjelpe oss i kampen mot oppdiktede nyheter har en viss appell, men det blir å blande sammen to helt forskjellige problemstillinger. Det er klart at ethvert fungerende demokrati er avhengig av et sterkt og dyktig pressekorps. Det er også klart at det er viktig å bekjempe alle løgnene som settes frem i sosiale medier. Dessverre er det ikke slik at det første alltid vil hjelpe med det andre.

De tradisjonelle mediene produserer langt mer journalistikk enn selv de mest populære partiske nettstedene gjør. Den er ofte forferdelig kjedelig eller useriøs, og den makter sjelden å forklare kompleksiteten i det som debatteres, men den er i det minste ikke oppdiktet. Færre enn 1 % av artiklene som publiseres i tradisjonelle medier er «fullstendig usanne» etter Silvermans målestokk. Problemet er at selv når journalistikken er sann, så blir den ikke sett, eller den blir ikke trodd, eller begge deler på samme gang.

Innen økonomifaget sier Greshams lov at dårlig mynt driver den gode mynt ut av sirkulasjon. Vi ser en parallell innen informasjons- og underholdningsbransjen: Det er ingen garanti for at kvalitetsjournalistikk og faktasjekking fører til økt inntjening. Oppdiktede nyheter og ekte nyheter er ikke forskjellige typer nyheter; de er helt forskjellige typer virksomhet.

Men i nyhets-strømmen på Facebook ser de ut som det samme.

Også de som står utenfor kretsen av Trump-tilhengere og tilsvarende sider på venstresida, blir plassert i ekkokamre. Facebook skjermer leserne fra synspunkter som motstrider deres egne, og det er gode økonomiske grunner til det. Hissige internettkrangler der skjellsordene hagler, er kostbare og utfordrende å moderere. Og som Twitter har erfart, fører de til at annonsørene rømmer skipet.

En utilsiktet konsekvens av måten kommersielle sosiale plattformer er bygd opp på, er at hele fundamentet for kunnskap og debatt blir undergravd. På Facebook kan brukerne selv sette opp profilen sin slik at de slipper å se målrettet reklame. Dette får alvorlige konsekvenser for valgkampapparater som ikke forstår plattformen. Clintons valgkampapparat var f.eks. helt uforberedt på hvordan feilinformasjon ble brukt mot henne.

Allerede før valget var det utbredt uro over den rollen Facebook har spilt i å opprette ekkokamre og spre oppdiktede nyheter. Internt i Facebook diskuterte man det enorme antallet artikler som fremstilles som ekte journalistikk, men som i beste fall er misvisende og i verste fall oppdiktet og direkte skadelige. Facebook opplevde sterkt press utenfra til å gjøre en bedre redaktørjobb, spesielt etter at de fjernet det ikoniske bildet av «napalmjenta» Kim Phuc.

Hva bør Facebook så gjøre? Ingenting kommer til å skje så lenge bedriften og Zuckerberg nekter å ta inn over seg at det er selve måten plattformen er satt sammen på, som utgjør problemet. Facebook har allerede et korps av ansatte som slår ned på ting som hatytringer, terrorisme og rekruttering av ekstremister. Men retningslinjene er uklare, ekkokamrene ligger skjult, og de oppdiktede nyhetene får fortsatt herje fritt.

Facebook gjør mye bak kulissene. De vurderer ulike tilnærminger og lytter til argumenter for å ta større redaktøransvar. De legger også mye tankearbeid i hvordan de best kan utføre modereringsjobben, som jo er svært ressurskrevende. Men så lenge disse prosessene holdes skjult, henger den «støvskyen av vrøvl» som Obama snakket om, igjen. Facebook har vært med på å skape et miljø der oppfatninger er viktigere enn sannhet.

Nå må Facebook forholde seg til hvilken oppfatning brukerne har av dem.

Først publisert i Columbia Journalism Review. Oversatt til norsk for NRK av Joakim Ruud.

75 kommentarer

      • Gunvald Matheussen (svar til Ståle Grut)

        Sybes ikke du har noen rett til å irettesette denne Ørnulf for hans enkle kommentar, så loenge denne artikkelen er skrevet som den er. Når tror man at Sosiale medier Gjenspeiler sannheten ? Tor du at Wikipedia er det vi skal stole på ? Synes du går over grensen med denne irettesettelsen.

        Svar på denne kommentaren

      • Kristian H (svar til Ståle Grut)

        Ørnulf har selvfølgelig rett. Facebook er (dessverre) en svært viktig kanal for andre nyheter og meninger enn norsk mainstream tabloid presse, som (inkludert Aftenposten) er fullstendig rødfarget. Så å konkretisere Trump-motstanden i avisene kan gjøres i 14 bind à 846 sider.

        Svar på denne kommentaren

      • Ørnulf har et stort poeng. Norske medier er så opptatt av å følge politisk korrekte narrativer, særlig i utenrikspolitiske spørsmål særlig når det gjelder konflikter der Norge r aktiv part. Ofte oppleves rart å registrere dette når en har en utvidet kunnskapsbase og det oppleves ofte som villendende. Dette er med på underbygge feile holdninger som ofte manifisteres i politikk basert på usannheter feks Irak, Libya, Syria, Jemen, Ukraina…… Faktisk bedre å følge andre kilder og ofte er enkelte amerikanske kilder mere edruelige en norske 😉 At norske medier bommer er og valget i USA Brexit mm eksempler på og nå skylder en på facebook 😉 istedenfor å gå i seg sjøl. Tror en undervurderer folk flest.

        Svar på denne kommentaren

      • Svein Volle (svar til Ståle Grut)

        Den norske pressen er slett ikke verre. Den kan nok ha sine svin på skogen, men kommer ikke opp mot halvsannheter og løgner som kolporteres av fb. Den amerikanske valgkampen som et grelt eksempel. Trump utnytta dei på det grovaste, nå ror han inn så godt han kan!

        Svar på denne kommentaren

        • Peter A Davidsberg (svar til Svein Volle)

          «nå ror han inn så godt han kan!» …er ikke det også hentet fra pressen, FB eller annet media organ eller har du førstehåndskunnskap?….
          Hva vet vi egentlig om sannheten her? Hent stoff fra FOX eller RT eller noen av de ikke kommersielle kanalene så leser vi noe helt annet… Han overrasker positivt….!
          Ps. La meg bare legge til at jeg ikke er Trump tilhenger men her kun debatterer hva som evt skal være sannhet og hvem som skal bestemme hva «sannhet» er.

          Svar på denne kommentaren

          • Andreas Wærholm (svar til Peter A Davidsberg)

            RT er ikke til å stole på. De dekker slik Kreml vil de skal dekke. Hakket mer troverdig enn Info Wars
            Fox News er akkurat som annen amerikansk mainstream presse, og like lite troverdig (bare på høyresiden). Generelt kan du si at mainstream amerikansk presse er alt for påvirket av sine korporatistiske donorer (i form av reklameinntekter).

            Jeg har funnet et knippe (riktig nok litt på «venstresiden») som virker å være mer uavhengig av dette. Vil anbefale Democracy Now!, Secular Talk Radio og The Young Turks.

            Svar på denne kommentaren

      • Sindre Nyborg (svar til Ståle Grut)

        Det er jo litt morsomt da. At dere kan publisere hele serier, som for eksempel «Folkeopplysningen» der de gir deg halve sannheter i hopetall. Sammenligner tall som er irrelevante, kjører irrelevante tester og velger selv ut stoff som de synes passer etter egne meninger (Les NRK-profilers). Dette i likhet med (proTrump-organisasjoner og personer på facebook). Det samme gjelder da dere som for Facebook? Derfor er Ørnulf sin kommentar absolutt noe å sette fingeren på.

        Dessuten. Når ikke en gang dere greier å skille klinten fra hveten. Hvordan skal da Facebook greie det uten at plattformen mister sin yttringsfrihet. Jeg mener jo ikke det er bra av den grunn, men jeg synes dere bør starte med dere selv.

        Svar på denne kommentaren

      • Svein Larsen (svar til Ståle Grut)

        Det er klart det er en masse halvsannheter i ordinær media. Med halvsannheter menes at journalister lar sitt politiske ståsted påvirke hvordan en «nyhet» blir publisert. Der har jo NRK er svært godt eksempel, den pro palestinske dekningen av konflikten mellom palestinere og Israel. Man ser jo også hvordan Trump har blitt avbildet og sitert, der man kun velger utsagn som er i tråd med journalistens politiske ståsted, i forhold til å hetse, mobbe og latterliggjøre. Man kan og se den ensidige negative dekkingen av hvordan Russland handler i Syria konflikten. Og så lenge man velger å ha nyheter som kun er ensrettet, ja da kan man nærmest kalle de oppdiktede. Samt det å velge vekk nyheter, der er man og prisgitt hva den enkelte journalist velger å fokusere på, også dette blir påvirket av politisk ståsted.

        Svar på denne kommentaren

    • Roger Kamben (svar til Ørnulf)

      Forfatteren sutrer over at de har fått konkurranse om «sannheten».

      Løsningen er altså at den samme lille klikken på toppen fortsatt skal bestemme hva folk flest skal få lov til å lese av informasjon??

      Våre store mediahus stilte ikke ETT kritisk spørsmål om WMD i Iraq men var istedet heiagjeng for Krig. En invasjon som har drept opp mot en million mennesker og satt hele regionen i brann.

      Ja det er løgner på nettet og facebook.
      Men de spriker og er lett å avsløre. Mainstream media har derimot enorme budsjetter og ofte en felles agenda.
      Lytt til hva Noam Chomsky har å si om våre tradisjonelle medier. Han er ikke nådig og kan vanskelig avskrives av våre skriftlærde.

      Faktisk er det løgner, bias og utelatelser overalt. Alternative stemmer på Facebook, blogger og nettet forøvrig ikke er problemet.

      Folk må lære å tenke kritisk, stille spørsmål. Da vil de også se propagandaen som vi pumpes fulle med fra vår største medier som påstår de bare formidler «sannhet».

      For ekte sannhet, den har en styrke i seg selv. Den er koherent og gir deg ikke whiplash når du sammenligner når VI gjør noe, og når DEM gjør det samme.
      Derfor er alternative stemmer så farlige for bare en liten sprekk av sol innenfor og propaganda-trollet sprekker.

      Svar på denne kommentaren

    • Peter A Davidsberg (svar til John Tangerås)

      Ja nettopp. Er ikke nyheter både synsing og egne meninger. Hvor ofte viser ikke ettertiden at såkalte «eksperter» tar feil og ekspertkommentarer er like mye synsing som noe annet. For hvem sitter med hele bildet og alle aspekt i en såkalt sannhet eller virkelighet….?
      Ingen på et evt FB kontor vil kunne vite hva en sannhet er, til det har en sannhet for mange aspekt i seg, -dessuten hva er egentlig en sannhet dypest sett?
      Nei hele artikkelen etter mitt syn dreier seg mer om media kontroll og styring av meningsmasser enn noe annet.
      Spesielt interessant blir det når man henter fram en amerikansk oversatt artikkel som dette etter en noe dirty valgkamp som bød på overraskelser. Her slikkes sår, – men se nå også på hvem som står bak FB og hvem som stablet FB på bena. Frontfigurer er ikke alltid de som sitter med styringsmakten.

      Der er gode argumenter i artikkelen ja, og problemet som det fokuseres på er der – uten tvil. Selv i India som jeg kjenner spesielt godt til sitter man og produserer nyheter for å få «likes» og på den måten tjene en pen liten slump penger…
      Men politiske agendaer, er ikke også det «likes»?

      Svar på denne kommentaren

  1. Mens det er bekymringsverdig at denne type artikler får herje fritt, er det skuffende at mediene igjen kun tar dette opp fra den ene siden. Det er ingen hemmelighet at Google manipulerer søkelogaritmen deres for å sette Hillary Clinton i bedre lys, og twitter har blitt fersket i å forfalske trends, også igjen for å fjerne pro-trump trends, og fremme pro-hillary trends. Bortsett fra dette har også utallige brukere og sider på facebook meldt om utestengelse etter milde konservative kommentarer. Bortsett fra dette må det også nevnes at de største mediene som blant annet cnn og msnbc , har jobbet tett og mye i hemmelighold med hillarys kampanje. Dette har kommet til lys i wikileaks-filene. En neutral nyhetsdekning har altså de eldre mediene heller ikke gitt.

    Det er rett og slett latterlig å se hvordan folk nå sutrer – selv med bias og lite neutralitet, klarte ikke mediene å vippe hillary over til seier. Kanskje folk ikke hadde trodd på disse falske nyhetene dersom pressen gav dem et mer helhetlig bilde av valget? Alt pressen har ført til er mer splittelse og hat – noe de nå prøver å fortsette med.

    Svar på denne kommentaren

  2. Finner det litt snodig at den «frie presse» skal oppfordre til sensur. Man velger selv hva man vil lese og om man vil trykke på ei lenke. Det er ikke noe tvil om at folk flest er blottet for kritisk sans, vi ser det jo for eksempel når 35% av befolkningen stemmer AP, gjerne fordi bestekompisen gjør det eller av uvane og mangel på opplysning. Det skal heller ikke nektes for at man kan stille spørsmålstegn ved NRKs politiske uavhengighet ettersom kringkastingssjefen er SVer og en rekke andre lederskikkelser i NRK er på venstresida. Uansett, la folk få reflektere selv uten at vi skal nekte andre yttringsfrihet og pressefrihet.

    Svar på denne kommentaren

    • Frode P. B. (svar til Olav)

      Det er ikke sensur pressen ønsker, de ønsker å fjerne løgn og falske rykter som påstår at de er sannheter og nyheter.

      Her i Vesten er det fritt å spre løgn og falske rykter så lenge det kalles løgn og falske rykter. Underholdningsindustrien lever godt på å tilby folk fantasier og adspredelser.

      Svar på denne kommentaren

      • ottar oppidalen (svar til Karl B.)

        Så hvorfor blir da påstander fra personer i statsapparatet presentert som sannhet uten verifikasjon eller dokumentasjon?
        Så og si ALLE har forlatt sine redaksjonelle ansvar vertfall når det handler om utenrikspolitikk.

        I valgkampen har vi i Amerikansk presse sett konspirasjonsteorier av en annen verden på trykk i de største mediene og en total uvilje til å gå etter Clinton og Co. selvom det foreligger dokumentasjon.

        Men også her på berget har man ivrig brukt tvilsomme kilder eller bare oversetter propaganda fra NYTimes og andre. Bloggeren «Bellingcat» er av den typen disse mediene vanligvis ikke ville tatt i med ild-tang. Men når det stemmer med den vestlig NATO narrativen om Ukraina så er det liksom greit.

        Så har vi en-manns-foretaket ‘Syrian observatory for human rights’ som brukes som sannhetsvitne i Syria konflikten. Takk og lov at vi har uavhengige medier og usensurert facebook sier nå jeg.

        «Vi vet han (Saddam Hussein) har masseødeleggelsesvåpen, det er ikke noe vi tror», NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen (2003)

        http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Bloffmaker-til-Arendal-82301b.html

        Svar på denne kommentaren

    • Runar Andersen (svar til Halvor)

      Vel ting tyder på at mange ikke har en kritisk sans og sluker alt rått.

      Selv om du, for å være saklig, er uenig i NRKs saker så er vel du også enig at det ikke er bra at det spres løgn som folk tror på?

      Ingen tvinger deg forøvrig til å lese NrK heller. I grunn litt morsomt at alt som ikke klinger i ørene til FrP er sosialist-nytt.

      Se f.eks hos mange FrP-velgere og innvandrerkritiske at feilaktige fakta og løgner om kriminaliteten hos innvandrere spres i høyt tempo. Mange tror jo at alle muslimer er terrorister.

      Svar på denne kommentaren

  3. Interessant artikkel. Viktig å rette fokus på dette fremover. FB kan heller ikke fraskrive seg alt ansvar. Vi bør alle være kritiske til det vi leser, og sjekke kilder før vi gjør oss opp en krystallklar mening. Er det noe jeg har erfart med alder, så er det å være svært forsiktig før jeg bastant mener noe. Sjelden er den riktige meningen åpenbar og enkel.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det er et av vår tids største paradokser; at et fantastisk informasjonsverktøy som internet og WWW brukes i så stor grad til å skape egne ekkokammer og ikke til å skape en felles base for fakta på tvers av geologiske, ideologiske eller politiske skillelinjer. Angrepene på den uavhengig og fri presse er et av de største truslene mot demokratiet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Att dette skjedde er ingen andre enn massemedia sin egen feil, etter mange år med nyheter som stort sett fremstiller ett vestelig «slik» skal skal verden være bilde, og alle som ikke er enige føler seg faktisk utenfor,for dere fremmer ett bilde som ikke har kontakt med andre enn det som dere skreddersyr nyheter til, dere selger nyheter,»vi» vil høre,dere er partiske.

    Derfor oppstår disse nyhetsbyråene på facebook,det dere presenterer har jeg ikke lyst og kalle representative en gang, har fulgt med en del år og jeg tro en del mennesker som er enige med meg er att det verdensbilde som vi en den vestelige værden får servert til middag, ikke helt helt korrekt 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Gå gjennom en hvilken som helst avis – papir eller nett – og de fleste «nyhetene» er levert av kommunikasjonsrådgivere i store selskap og organisasjoner alle med en slagside og et formål. Jeg lever av slike saker selv, og kan knapt huske å ha fått et eneste kritisk spørsmål fra «kritiske journalister». De såkalte nyhetssakene på Facebook skrevet av hvermannsen er neppe verre, og det vet folk. Folk flest er langt mer kritiske enn det «medieelitene» liker å tro.

    Svar på denne kommentaren

  7. «Occupy Democrats» støtter demokratene. Det er flere slike sider som støtter Hillary, ikke bare Trump. Du kan begynne med å sjekke dine egne fakta før du anklager andre for å spre misvisende informasjon.

    Svar på denne kommentaren

  8. André Sørhus (Moss)

    Facebook har en klar fordel mht diskusjoner i offentlig rom, og framfor diskusjonsforum som dette, da uttalelser på Facebook ikke leveres anonymt. Som kan øke troverdighet og hvor vikarierende motiver og nettroll lettere avsløres.

    (Oppfordrer alle debattanter her til å benytte fullt navn.)

    Svar på denne kommentaren

  9. Clinton kan bare skylde på seg selv for å være en forferdelig kandidat opp mot høyrepopulisten Trump. Sanders hadde vunnet uten problemer, men han hadde hele apparatet mot seg fordi Clinton var favorisert fra begynnelsen av. Takket være hennes idiotiske hubris og en kampanje preget av identitetspolitikk (stem på meg fordi jeg er kvinne, hvis ikke er du en rasist og sexist), spotting av egen velgerbase fordi de absolutt må falle i rekker å stemme på henne (Bernie bros! Obama bros! Sexist manchildren!), valg av visepresident som elsker TPP (et hån mot sin progressive velgerbase), støtteerklæringer fra hele establishment på både høyre og venstre (spesielt neocons), etc, etc. For ikke å nevne hvor usmakelig hun var som kandidat; en neocon selv som stemte på Iraq krigen og Patriot Act, støttet NAFTA, var imot Iran avtalen privat, har roset TPP 45 ganger, driver med farlig geopolitisk sjakkspill om «no-fly zones» i Syria, er en nikkedukke for bedrifters interesse, forlot tanken om Single Payer Healthcare etter å ha mottatt million i dollar fra helse industrien, har en ekstremt suspekt fond som etterforskes (ikke så rart med tanke på at for eksempel Saudi Arabia som slet med å skaffe seg en våpenavtale plutselig fikk dette til etter å ha donert penger der, som de nå bruker for å slakte sivile i Yemen)… Det finnes ingen ende. Avsløringene fra Wikileaks om sammensvergelser mellom media og DNC osv var bare icing on the cake. Dessuten hadde pressen deklarert hun vinner allerede fra begynnelsen av, så det er mulig også det bidro til den lave valgdeltakelsen som hjalp Trump.

    Når det kommer til ekkokammere så har journalister selv en tendens til å havne der. Spesielt den Marxistiske (eller Marxistisk-lignende) delen av pressen som innehar en totalitær ideologi som snakker konstant i en giftig tone om grupper av folk og hvordan marginaliserte grupper må få spesielle privilegier (der liberale verdier om likeverd blant individer osv blir ofret i prosessen) og beskyttes fra å bli utsatt for slemme ord (som de definerer som vold), og hvordan privilegerte grupper (som regel hvite heteroseksuelle menn, banen til alt ondt, født med synd) må straffes og skjemmes ut av jobb og hjem for deres såkalte utilgivelige synder som ofte innebærer å si noen ord some kun i den mest ekstreme tolkning kan oppfattes som dårlig. Politisk korrekthet har også hatt sitt spill i valgkampen i USA dog Trump selv er skyldig i dette når han driver og saksøker komikere og snakker om «open up libel laws» osv. Men fremveksten av Marxistiske ideologier i form av feminisme, BLM, etc, har satt sitt preg, og valget av Trump var også en enorm avvisning av denne politiske korrektheten som har forgiftet spesielt universiteter osv i USA, og ikke minst forverret rase-relasjoner.

    At sosiale medier bidrar til ekkokammere og politisk polarisering er ingen hemmelighet, og nei det er ikke særlig bra, men å oppmuntre mer sensur på platformer som egentlig er tiltenkt som åpne og frie gir kun mer legitimitet til disse forskjellige konspirasjonsgruppene. Dessuten setter det en farlig presedens når store sosiale mediehus skal drive å bestemme hva som er sant og ikke. Ministry of Truth? Markedsplassen for ideer trenger ikke slike organ. Løsningen til «problemet» med ytringsfrihet er ganske enkelt mer ytring, ikke mindre. Kanskje en bedre måte å bryte ned ekkokammere på er å få inn motparters kritikk inn i de i form av sporadiske (algoritmisk valgte) poster/tråder, som linker tilbake til gruppen den kommer fra, eller noe lignende? Uansett ligger hovedproblemet hos folk som bevisst lukker seg inn i slike grupper. Om ikke annet så burde folk lære viktigheten i å finne sysnpunkter som er forskjellig fra dine egne, og ikke minst utfordre det man selv tror.

    Mediene på sin side vil ha godt av litt selvinnsikt. I Norge virker det forholdsvis bra, men i USA for eksempel er det nærmest hinsides hvor partiske enkelte medier er (både på høyre og venstre side, og selv de man ville tro er gode kilder). Jeg ser ofte kommentarer her i Norge som beskylder Norske medier for det samme, noe som ikke gir særlig mening. Det virker som enkelte har det alt for lett å overføre galskapen over der bort her, men noen tendenser til journalistisk latskap kan man se her også når man av og til har en tendens til å ta medier i utlandet på sitt ord i stedet for å faktisk sjekke fakta. Det er kanskje noe av det verste journalister gjør; å ape etter andre journalister ukritisk (spesielt merkbart i dekningen av for eksempel GamerGate), men det kan være litt vanskelig i enkelte tilfeller å la være når man vet lite om det man dekker. Da må man nesten stole litt på det man tror er gode kilder. I dette tilfellet er det dog en faktisk oversatt artikkel.

    Svar på denne kommentaren

  10. Det høres ut som artikkelforfatter har et meget autoritært tankesett når det gjelder hvordan man forholder seg til fri informasjon.

    FB, i likhet med andre plattformer, kan (og bør) slå ned på helt åpenbar grov kriminalitet. De kan også lage egne etiske regler, som for ulike mennesker og ulike kulturer kan virke underlig noen ganger. MEN hvis de skal gjøre seg til dommere for hva som sant og usant her i verden, da er man inne på et farlig spor.

    Internettet er et hierarki av informasjonsflyt. Øverst har man internettleverandører, som tilbyr transporten av informasjonen. På neste nivå har man plattformer som Facebook, Youtube osv. som tilbyr presentasjon av informasjon. Begge disse nivåer har til felles at de ikke har et redaktøransvar. Det er BRUKERNE som har redaktøransvar. Dvs. om det er Ola Nordmann eller NRK som presenterer nyheter, så er det også Ola Nordmann eller NRK som har ansvaret. Ikke Facebook, ikke Telenor.

    Hvis løgner medfører skade for noen, såpass at det er ulovlig, så er dette en tvist mellom løgneren og den skadelidte. Denne tvist skal da eventuelt avgjøres rettslig. Det samme gjelder hvis det har foregått noe straffbart, da blir myndigheter en av partene. Et privat sensur-regime, som artikkelforfatter foreslår, er en dårlig løsning. Eller rettere sagt; en god løsning for FBs konkurrenter som kanskje står for bedre vilkår for ytringsfrihet og ytringsmuligheter.

    Svar på denne kommentaren

  11. Morsomt.. Det man ikke liker blir presentert som løgn. Man skriver at dette kan bli «kvalitetsjournalistikken»s renessanse, for at folk vil ha ekte nyheter……

    Dessverre, flere undersøkelser viser 70-80% av journalistene tilhører venstresiden (stemmer AP og SV). Disse journalistene velger selv å fremheve de sidene som passer sin egen overbevisning (som deres redaksjonssekretærer), og for ikke å skrive om saker som tyder på at deres overbevisning kan ha svakheter. For «balansens» skyld tar man med en reportasje fra fienden i blant.

    Utover dette så lyver disse journalistene rett ut, spesielt med hvem Trumps velgere er. Trump hadde for eksempel 53% støtte fra høyt utdannede hvite menn, men dette blir til at hans støtte kommer fra lavt utdannede hvite menn….ja, det gjør den….. også.
    59% av hvite menn uten utdanning stemte Trump, altså ikke noen avgjørende forskjell.
    53% av hvite kvinner stemte også på Trump.

    At millioner av stemmer fortsatt ikke er opptalt spiller ingen rolle for disse kvalitetens voktere, de hevder frekt at Clinton vant med så og så mange stemmer totalt………

    Det finnes ingen kvalitetsjournalister, og dette med Makedonia er tvilsomt. Jeg vil anslå at kanskje 2% av makedonere vil være i stand til å produsere en lesbar tekst på engelsk, og disse vil kunne få bedre betalte jobber i Makedonia.

    Svar på denne kommentaren

    • Vel, «Per» eller «Storhertugen», La meg forsøke å «ikke-svare»* deg med tilsvarende dårlig retorisk kvalitet som det du selv presterer her (forutsatt at du forstår ironien):

      At du velger å være anonym i kommentarfeltet samt at du velger å benytte en avatar av et russisk fabergé-egg betyr åpenbart at du er agent for russisk etterretning og at du er ute etter å undergrave europeiske demokratier.

      * «Ikke-svare»: en variant av «unspeak»

      Svar på denne kommentaren

  12. «Nyhetsorganisasjonene, og da især nasjonale TV-nyheter, tar nå ansvar for at de ikke maktet å avsløre alle løgnene.»

    Hahahahahahahha, ha ha….

    Men de kalte jo nesten ALT Trump sa for løgn?

    De brydde seg ikke så mye om at nesten alt Hillary sa var løgn….

    Svar på denne kommentaren

    • Morten (svar til Trond)

      Trond sa:

      «Men de kalte jo nesten ALT Trump sa for løgn?

      De brydde seg ikke så mye om at nesten alt Hillary sa var løgn…»

      Misforståelsen din er komplett. «Nesten alt de sa» var løgn.

      Vil du dokumentere påstandene? Hvis ikke, hvorfor vil du ikke det?

      Svar på denne kommentaren

  13. Takk for ennå en god og interessant artikkel, der kommentarfeltet faktisk bekrefter mye av problemene som tas opp.

    Jeg er glad NRK er så stor at de kan ha NRKbeta, med både tekniske digresjoner og dypere nyhetsanalyser enn den tynne suppa Ola Normann vanligvis serveres.

    Svar på denne kommentaren

  14. Superfilosof Alexander Eriksen

    Er det noen her som insinuerer at falske nyheter begynte å eksistere nå for litt siden..?

    Den først nyheten som noen gang eksisterte var sikkert en falsk nyhet.

    Det er verst når det skjer i papir-aviser, for da kan man ikke bare forandre på det man skrev..

    Svar på denne kommentaren

  15. Ishmael Aktayma Grande

    Donald Trump har overlevd historiens største bakvaskelseskampanje der han daglig har blitt raljert med på groveste vis og han har kommet ut seirende!
    Media og sittende eliter er hysteriske, deres favorittmetode for å kontrollere folket har jo tydeligvis ikke lenger sin makt (jfr. Brexit og Trump) og svaret er da å syte over usanne nyheter og langt på vei antyde at medier som facebook osv. bør sensureres (for media vet jo best må vite).

    Tør å minne om at omtrent samtlige nyheter i forhold til prognoser og det som skulle være den reneste plankekjøring fra Clintons side, har vist seg å være nettopp feilaktige «nyheter», eller kanskje vi skal kalle det ren propaganda?

    Svaret er vel kort og godt at media står for langt unna folket, det er mange som ikke deler deres verdensoppfatning eller klare venstreorienterte livs og verdisyn der meningsmotstandere på freidig vis proklamereres som ignorante, ekstremister, rasister, lavt utdannede osv. Som et lite eksempel på den skamløse måten media oppfører seg på så kan vi jo nevne måten politikere på høyresiden gjerne avbildes der de gisper, blunker eller har en annen «morsom» mimikk for deretter å bli enda mindre fordelaktig og usaklig fremstilt verbalt (vær så god ta en tur innom f.eks. dagbladet og få dette bekreftet). Eller som ved stortingsvalget i 2009 der NRK bekreftet sitt venstreorienterte ståsted da de hjalp de rødgrønne med å vinne ift. langt mindre kritiske spørsmål og mer scenetid…

    Det er vel noe som heter at hovmod står for fall og antydningene om dårlige nyheter og nødvendigheten av å sensurere steder som facebook gjør vel egentlig bare vondt verre, da media atter en gang flytter seg ett hakk lengre bort fra folk flest.

    Svar på denne kommentaren

  16. Morsomt. Massemedia (og sepesielt norsk presse) har kjørt en vanvittig propagandakampanje mot Trump, og når han vinner er plutselig propaganda det verste som har skjedd siden krigen. Men selvfølgelig ikke hos dem. Hos Facebook må vite.

    Hvor var f.eks. forferdelsen da åpenbare løgner om Irak kom kostet hundertusener av mennesker livet, ble framsatt og gjentatt ukritisk av media? Ikke et tema? Nei, tenkte meg det.

    Hvor er forferdelsen over løgnene som nå brukes for å gjenoppstarte den kalde krigen? Ikke et tema? Nei, tenkte meg det.

    Svar på denne kommentaren

  17. Forsøker meg på en ettertanke her nå som denne «kommentarstormen» til artikkelen er i ferd med å dø ut. At nettopp dette formatet på diskusjoner (kommentatorfelter) også forsterker understrømmer av meninger og ideer. Spesielt fra de som ikke kan eller tør å stå frem i tradisjonelle politiske foraer (jeg inkluderer meg selv her) eller ovenfor venner, familie og arbeidskamerater. Da man her ganske enkelt får levert sine meninger uten å bli motsagt eller at gode argumenter, for eller i mot, forsvinner i kaoset, «kampens hete». Målet er ikke å delta i en god debatt; etablere konsensus rundt fakta; og så diskutere ut i fra dette. Men heller å rettferdiggjøre sitt eget sinne eller følelse av urett eller utilstrekkelighet, og kun vise at motparten tar feil. Fyre løs fra hofta, og så gå videre til neste kommentatorfelt. Dette fyres ytterligere opp av nettroll som kun er ute etter å forstyrre og agitere. Resultatet er et veldig høyt og økende aggresjonsnivå i vår tids politiske eller ideologiske samtaler. (Som tilslutt ender opp med valget av populister og demagoger.)

    Selv om kampen mot dette må kjempes på denne plattformen, og gjennom tradisjonelle medier (lokalavisene mer en noen andre plasser), er kanskje det viktigste arenaen ditt eget lokalmiljø, hjemme hos hver enkelt meningsfelle og -motstander, ansikt til ansikt. Dette er noe av konklusjonene og reaksjonene fra Elizabeth Warren, Bernie Sanders og Michael Moore, blant de få ledende demokratene som har overlevd valget i USA.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvor mange debatter har du hatt hvor du har vunnet? Hvor ofte har du kommet med et godt argument for ditt ståsted og den andre part har sagt «Det har jeg ikke tenkt på. / Når du sier det så….»

      Jeg tror jeg kan telle det på en hand. Poenget med nett debatt er IKKE å vinne over motpart, men å fremlegge sin sak til de som ikke har bestemt seg ennå.

      De som har bestemt at Trump er ond, vil mene det uansett hva man skriver. De som mener at NRK, Aftenposten, Dagbladet og VG ikke lyver oss i ansiktet gang på gang vil mene det uansett hvor mye data man legger frem. Det er «uvitent». «Tilhører steinalderen» ikke året vi lever i. Banalt og fullt av hat.

      Man kan ikke vinne over folk som har bestemt seg. Det krever for mye av motdebattant. Da må de faktisk være åpensinnet (veldig få er) med selvinnsikt (ennå færre) og være ydmyk.

      Nei, nettdebatt er for å vinne over den stille majoritet av internett brukere, IKKE de som er gift med sine overbevisninger.

      Svar på denne kommentaren

      • Frode P. B. (svar til AndyAce83)

        Ja, enkelte nettdebatter kan ha mer preg av krangel enn debatt, og man kan ikke forvente å endre overbevisningen til andre.

        Likevel prøver jeg å skrive korrigerende innlegg når jeg ser at noen skriver noe som er riv ruskende galt. Jeg forventer ikke å kunne endre meningen til «troende» hvis det gjelder religion eller politikk, men vil ikke at andre skal oppleve at sprøyt blir stående uimotsagt.

        Selv har jeg flere ganger opplevd å justere meningene mine etter å ha lest gode innlegg i nettdiskusjoner, og håper at jeg ikke er alene om det.

        Svar på denne kommentaren

  18. Dette er skummel lesning. Får gå til klisjeen: «Sannhetsministeriet», «minnehull» og «uvitenhet er styrke».

    Hva kan man si? De to største internett aktørene bestemmer seg at de skal legge seg opp i hva som er sant og hva som ikke er sant.

    Og folk hyler «JA». Hørte på P3 idag. De tok opp saken og det var såååå bra vet du. Sannhetsministeriets hoved organ i Norge må jo være den statlige kanalen. Ikke at de andre avisene er så langt etter. Faktisk ingen forskjell.

    Nei, vi får gi fra oss friheten på nett, hvis ikke kan Trump vinne om fire år også. Gi… meg… kraft.

    Svar på denne kommentaren

  19. Facebook er en fasilitator og har ikke mer ansvar for at nyheter er sanne enn at jeg faktisk har kjøpt Porchen jeg nettopp publiserte et bilde av. Kildekritikk er nettopp å lære seg hvilke kilder man kan stole på.
    Om noen linker inn en artikkel på ilovedonaldtrump.blog.freehost.ru så bør man anta at det er litt færre forsøk på sannhet og objektivitet enn om det er cnn.com, og etterhvert lærer man seg at det er en viss forskjell på den redaksjonelle forskyvning på cnn og fox.
    Fakta har alltid ulikt perspektiv, og skal man beholde ytringsfriheten er det kunnskapen om kildene og ikke sensur som bør styre hvordan man forholder seg til informasjon

    Svar på denne kommentaren

    • Petter, du sier:
      «Om noen linker inn en artikkel på ilovedonaldtrump.blog.freehost.ru så bør man anta at det er litt færre forsøk på sannhet og objektivitet enn om det er cnn.com, og etterhvert lærer man seg at det er en viss forskjell på den redaksjonelle forskyvning på cnn og fox.»

      Huff huff Petter. Her er det noen som ikke har fulgt med i timen.

      At du valgte CNN som et sted mer edrulig, når det har kommet ut så mange historier om hva CNN har gjort dette valget for å manipulere. Ennå en grunn til å frykte sensur via google og facebook. Jeg trodde dette var lett for alle å vite nå.

      Her er noen kilder:
      1) CNN (Controlled News Network) Cuts Off Reporter After She Calls Out Hillary’s Hypocrisy https://www.youtube.com/watch?v=4vr-Dxfikwc

      2) CNN cuts satellite feed as soon as WikiLeaks is mentioned by Congressman Collins: https://www.youtube.com/watch?v=cbA5RE9eK08

      3) CNN TELLS VOTERS WHAT TO SAY
      https://www.youtube.com/watch?v=GqCIub3SmCI

      Her er en siste video som humoristisk påpeker dette med fakta:
      https://www.youtube.com/watch?v=trLbb0Ucyy4

      Svar på denne kommentaren

      • Du prøver ikke engang å forstå poenget mitt. Uansett om CNN kan ha hatt et selektivt utvalg av fakta, så ligger standarden milevidt over en tilfeldig valgt blogg, gjerne med uttalt standpunkt allerede i tittelen.
        Tror du virkelig at en blogg fra russland med ilovedonaldtrump ville vært særlig mer objektiv?

        Svar på denne kommentaren

  20. Som klimarealsit er det artig å se kritikken mot Facebook her på NRK, en etat som virkelig har vist hva deres egen formålsparagraf er verdt på klimafeltet.

    Der man er forpliktet til å komme med saklig og objektiv journalistikk, har man stort sett bare sett innspill fra lobbyistene i klimaindustrien. NRK bringer stort sett bare til torgs saker om klimaet som objektivt sett er å anse som ren propaganda eller med mer religiøse overtoner, altså den reneste klimascientologien.

    Altså en syndeflod av løgner i NRKs postfaktuelle ekkokammer. Til tross for både redaktøransvar, formålsparagraf og en svært tallrik stab.

    Kun uhyre sjelden ser man noe som er faktabasert, eller som formidler det objektive budskap. Eksempelvis at FNs klimapanel er en politisk aktør, ikke en vitenskapelig. Eller at signifikant, global oppvarming opphørte for snart 20 år siden – ifølge siste hovedrapport fra FNs klimapanel.

    I forhold til NRKs svik mot folkeopplysningen og egen formålsparagraf blir Facebook’s tabber langt på vei irrelevante.

    Svar på denne kommentaren

  21. Falske nyheter på facebook er ikke problemet, fordi oppegåendes mennesker har et snev av informasjonskritikk. Problemet er vel heller når dagens «kvalitetssikrede» presse samkjører løgnaktige fremstillinger og agenda. Årets valg har bevist for mange at kvalitetspressen ikke kan stoles på. Objektiv kriterier som grunnlag for god journalistikk har vært totalt fraværende. Ekstreme vinklinger på en spesifikk kandidat har vært overveldende og utelatelse av kritikk mot en annen kandidat har vært påfallende. Dette har vært en bevisst strategi fra dere, med andre ord direkte løgn og villedning av en større generell befolkning. Journalister i massemedia har mistet grepet på konseptet objektivitet. De er sitt eget ekkokammer, og tror sikkert at de har gjort det rette. De er ikke villig til å ta inn over seg alvorligheten av det de har gjort. Ukritisk gjengivelse av medier som New York Times, Washington Post og CNN har dominert det norske nyhetsbildet, på tross av at disse har hatt store problemer med sitt eget politiske ståsted – noe vi som er oppegående og kritiske har forstått meget godt. Norske journalister har gjort en meget dårlig jobb i dette valget, og det er dere som har skapt frykt i en stor del av befolkningen. Dere lyver så det renner av dere, og dere mangler selvinnsikt til å rette på dere selv.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Betalest