50 000 TV-program når du vil

Kategorier: NRKTV & TV


Nå er det over 50 000 tilgjengelege program i NRK TV, gratis og fritt tilgjengeleg når du sjølv vil. Her er ei lita oppsummering av kva som finst i NRK TV akkurat no.

Dersom du vil sjå alt innhaldet i NRK TV må du setje av godt med tid: Akkurat no vil det ta deg 861 dagar å sjå gjennom alt!

Mest nyheiter, kultur og underhaldning

Akkurat no er det nesten 30 000 opptak av nyheitssendingar i NRK TV. Bokstaveleg talt gamalt nytt!

Om du ikkje er fryktleg interessert i å sjå f.eks. Midtnytt frå 8. november 2011, er du kanskje meir interessert i 6000 barneprogram, 5600 kultur- og underhaldningsprogram, 3600 fakta og dokumentarar, 3000 sportsprogram, 1500 livsstilsprogram, 1200 samiske tv-program og 550 filmar/seriar.

Årsaka til at vi har «minst» filmar og seriar er at dette ofte er innkjøpte program som vi berre har lov til å vise på nett i ein kort periode. Og ja: Vi arbeider heile tida for å gjere desse periodane så lange som mogleg.

graf-tv-kategori

Arkivet er i ferd med å bli publisert

I løpet av nokre år skal NRK publisere så å seie heile TV-arkivet vårt på nett. Visste du at du kan be oss om å digitalisere dine favorittar?

Vi har så vidt starta på denne gigantjobben, og har lagt ut 300 program frå 1960-talet, 450 frå 70-talet, 1500 frå 1980-talet og 4000 frå 90-talet. Saknar du Labbetuss? Pompel og Pilt? Eller har du lyst til å sjå Melodi Grand Prix fra 60-tallet?

Den store hovudtyngda av program i NRK TV er sendt fyrste gong mellom 2010 og 2015. I løpet av dei siste åra har så å seie all NRKs eigenproduksjon blitt gjort tilgjengelig i opptak.

graf-tv-alder

Lyst til å analysere innhaldet i NRK TV?

Her er ein liten dump av alt innhaldet som er tilgjengeleg i NRK TV (ja, det er litt under 50 000 program i denne lista, men vi passerte den magiske grensa for ti dager siden). Lenker og slikt er ikkje med i eksporten – dette er eit datautdrag som er meint for analyse dersom nokon har lyst til å sjå oss i korta.

Tal tilgjengelege program frå 2012 til i dag

Oppdatering 4. mars: Eg legg ut ein graf som viser korleis tal tilgjengelege program har utvikla seg dei siste åra.

tal-tilgjengelege-program-i-opptak

137 kommentarer

    • John Korsnes (svar til Kristoffer Johansen)

      Hei Kristoffer,

      Når det kommer til arkiv-programmer har vi opprettet en midlertidig side som Arkiv & Research-avdelingen benytter seg av for å formidle akkurat dette. Denne lever inntil vi får inn bedre funksjonalitet i tv.nrk.no for å grave i arkivet.

      http://arkivpublisering.nrk.no/

      Utregningen av programmer pr uke overlater jeg til leseren 😉

    • Hei Kristoffer

      Antall TV-programmer i NRK TV øker med ca 300-350 stk hver eneste uke. Samtidig forsvinner det alltid ut en del titler hver uke (pga at publiserings rettigheter utgår). Så antall nye programmer er en del høyere enn dette.

      Radiospilleren øker med ca 600-650 programmer pr uke.

      I tillegg til dette kommer alt som legges ut fra NRK arkivet.

      Min oversikt sier denne uken: 52000+ programmer i TV-spilleren, 127000+ programmer i Radiospilleren.

      Geir Børdalen
      Tidl. hovedprosjektleder NRK TV 2010-2013 (som fortsatt forvalter en del av statistikkgrunnlaget)

    • Kristian Larsen (svar til Kristoffer Johansen)

      Noen av tv-programmene som legges ut, inneholder stygge horisontale striper, særlig når det er mye bevegelse i bildet.

      Dette kan lett unngås. Bare bruk deinterlace filter under opptaket blir gjort.
      De beste deinterlace filtrene er av typen «BOB».

      Datamaskiner i dag, er kraftige nok til å deinterlacere direkte under opptak fra vhs og komprimere til mpeg4 samtidig.

    • Ja, vi har det, men det vil nok ta litt tid. Planen er å ta TV fyrst, deretter radio.

      Radiotenesta er veldig, veldig stor samanlikna med TV allereie. Akkurat no er det ca 120 000 tilgjengelege program; så og seie alt vi har sendt siste seks månader. Eldre ting blir automatisk fjerna p.g.a. musikken.

      Ideelt sett vil vi gjerne fjerne musikken automatisk, men då må alle studio byggjast om. Ergo ikkje eit lite prosjekt 🙂

    • Kan dere ikke fjerne musikken i ettertid? Det burde gå an å «lytte» etter musikk vs tale, og automatisk fjerne musikken?

      Plateprating over musikk kan bli et problem, men da får programlederne lære seg å ikke gjøre det hvis de vil bli bevart for ettertiden 🙂

  1. Fantastisk!

    Forbedringspotensial:

    Men når har NRK tenkt å gjøre det mulig for brukerne å tagge og rette feil og forbedre metadata i arkivet?

    Kommer NRK til å kjøre et talegjenkjenningsprogram gjennom arkivet for å gjøre det søkbart som tekst?

    Svar på denne kommentaren

    • Maja Wettmark (svar til Harald)

      Hej,
      Vi jobbar med att förbättra och modernisera vår metadata genom att länka till interna och externa autoritetsregister t.ex.
      Vi tycker att det verkar väldigt spännande att låta brukere få rätta i delar av vår metadata. Har du sett hur BBC har – som en prototyp – lagt ut en del av sitt radioarkiv för crowdsourcing av metadata? http://worldservice.prototyping.bbc.co.uk

      Tale-til-tekst-analyser är inte så bra på norska än, men vi följer med på utviklingen!

      Med vänliga hälsningar
      Maja Wettmark
      Leder Metadataseksjonen, Arkiv & Research

    • ang. tale-til-tekst:

      det spørs hva man skal benytte det til, og hvor mye man forsøker å indeksere.

      å tygge en halvtimes prat om ett spesifikt tema så gjør det ikke spesielt mye med feil, spesielt ikke om man benytter dette korpuset til tekst-søk via temaklassifikasjon for eks.

      å gjøre tilsvarende på en kjapp kommentar (nyhetstype 30 sekunder) vil kunne gi større feilkilde, og vil kunne gi dårlig effekt i tilsvarende søk.

    • Vi har testa eit par-tre ulike alternativ tidlegare, med svært dårleg resultat; sjølv i sendingar med normert tale. Eg håpar at det kjem litt betre teknologi snart, for det hadde definitivt vore interessant!

    • har en mistanke om at dere gjør det feil, eller at dere ønsker dere noe annet enn dere får.

      men: utfordring akseptert.

      also: jeg tar gjerne denne utlyste utviklerstillingen deres med dette som prosjekt 😉

    • Maja Wettmark (svar til navn)

      Det som också är problematiskt med tale-til-tekst är metadatakvaliteten, det är inte säkert att de orden som sägs i programmen är de bästa sökorden. Det blir enormt mycket støy i sök på tale-til-tekst. Men det kan vara ett grundlag för en typ av sök, när man absolut inte kan hitta det man letar efter, som man vet finns där. Men kan du tänka dig ordmassan efter att ett radioprogram som P3morgen har blivit analyserat? Då får vi t.ex. många träffar på namn på personer som inte deltar…
      Den bästa beskrivande metadatan är den redaksjonelle, genomtänkta!

      Hälsningar
      Maja Wettmark
      leder Metadataseksjonen i NRK

    • Naturligvis er «manuelle» metadata dramatisk mye bedre enn automatisk genererte. Men det finnes en del erfaring fra OCR’ing av gamle aviser, der feilprosenten kan være svært høy: Selv etter ordboksoppslag kan man akseptere at 15% av ordene ikke er mulig å gjenkjenne. På en enkelt avisside av det store, gamle slaget, uten bilder men med masse tekst, kan de utgjøre flere hundre ikke gjenkjente ord per side!

      Likevel: «Vesentlige» ord i en artikkel er gjerne brukt et antall ganger, og sjansene er store for at de er gjenkjent minst én av gangene de forekommer i artikkelen, så du får treff på artikkelen ved fritekstsøk. Alle som arbeider med fritekstsøk vet at man må ‘skave av’ ord som finnes i alle dokumenter (de mest høyfrekvente), og hvis et ord forekommer kun én gang i et dokument er det trolig lite signifikant. Det som bør gi høy plassering i trefflista er «halv-sjeldne» ord som likevel er brukt flere ganger i artikkelen / programmet. Så lenge taleanalyse (eller OCR, for scannet tekst) gir tilstrekkelig mange identifiserte ord til at programmet kan sorteres etter slike kriterier, gjør det ikke så mye om masse andre ord (om de er høyfrekente eller ekstremt lavfrekvente) ikke blir gjenkjent korrekt.

      Brukerne har endret seg. For en generasjon siden var idealet for fritekstsøk «De relevante dokumentene, alle de relevante dokumentene, og intet annet enn de relevante dokumentene» – det var det folk ventet. Helt siden AltaVista har brukerne lært seg hurtigsortering av info fra gigantiske trefflister, ‘presisjon’ er ikke lenger kriterium nummer 1. (For uinnvidde: ‘Presisjon’ er et veldefinert begrep i fritekstsøk for hvor stor prosent av trefflista brukeren finner nyttig.) Bare ’tilstrekkelig mange’ av de relevante treffene rangeres blant de første hundre i trefflista er det ‘godt nok’ for Google-generasjonen.

      Taleanalyse har fortsatt langt høyere feilfrekvens en OCR selv på utgamle aviser. Likevel kan det være et nyttig tillegg til formaliserte metadata, så lenge det er identifisert som det. Skal NRK tilby en søkemekansime basert på slike data må det være i et ‘Avansert søkeskjema’ med et eget felt for ‘Ord uttalt i programmet’, som et tilleggskrav til de andre feltene. Da kan selv data med høy feilprosent være svært nyttig ved søk.

      For tekstede TV-programmer burde det være selvsagt at man kunne søke på denne teksten (med innebygget alias-liste mellom bokmål og nynorsk, slik at ikke programmer som er tekstet på ‘den andre målformen’ faller utenfor. (Jeg bruker dette selv – når jeg arkiverer et TV-program, lagrer jeg også alltid tekstingen, selv i programmer med norsk tale, for å kunne søke i tekstfilene for å finne igjen et program i arkivet.)

    • j b (svar til Harald)

      Å la brukere direkte få redigere på metadata håper jeg blir avvist i det lengste. Det er kjempeflott om publikum kan levere inn bidrag til de som sitter med katalogiserinen, men det MÅ gå gjennom en kvalifisert redaktør!

      Det finnes en del metadatabaser som er åpne for hvemsomhelst til å redigere, og erfaringen viser at kvaliteten faller dramatisk på en rekke felter: Mye informasjon er upålitelig (på nivå ‘jeg synes stemmen høres ut som xxx, så da skriver jeg det’), tvetydig/ufullstendig (hvem ‘P. Hansen’ er det snakk om?), inkonsistent (/feil) bruk av klassifiseringer som sjanger eller epoke, eksplosiv vekst i vokabularer for nøkkelord, stilarter etc. Dessuten viser erfaring at det kommer inn bidrag i en rekke teknisk ulike formater, som ulike tegnsett og kodinger, ulike måter å f.eks. framheve enkelte ord (*ord*, ORD, _ord_, HTML-tagging…), ulike konvensjoner for store/små bokstaver, forkortelser, betegnelser på instrumenter, angivelse av lyd- og bildeformater osv osv.

      Dessuten tar det neppe lang tid før noen (eller mange) begynner å bruke dette for å fremme sine agendaer (inkludert kommersielle), ved f.eks. å klassifisere en rekke oppslag i en gitt sjanger for å få denne sjangeren fram i lyset (eller fjerne en sjanger-klassifikasjon man selv ikke liker), føre opp aktører i roller de ikke reelt har, eller roller innført bare for å få framhevet et navn, osv osv.

      Ja til publikums-bidrag, men gjennom en redaktør.

    • Bob (svar til Knut)

      Jeg har ikke testet dette selv, men dette er noen av flere hjemmesnekrede script (Google «nrk download» eller søk på «nrk» på github.com) som kanskje gjør det du ønsker:

      https://github.com/odinuge/NRK-TV-Downloader

      https://github.com/AndKe/nrk

      https://github.com/kvolden/nrk_download

      Så antar jeg fila du ender opp med kan konverteres til bl.a. iPad-kompatibelt format med verktøy a’la HandBrake hvis ikke output-formatet er .mp4 som iTunes & co kan spise.

    • Om du har verktøy som gjør deg i stand til å ta private kopier til ikke-kommersielt bruk, er det noe du etter åvl §12 har rett til.

      Lovligheten stiller et antall krav til både bruk av dette eksemplaret (gjentatt to ganger i paragrafen: «Når det ikke skjer i ervervsøyemed…», «… til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed.») og hvordan du får det laget: Ingen serieproduksjon («enkelteksemplarer»), ikke datamaskinprogram (inkl. dataspill), ingen «fremmed hjelp», det du kopierer kan ikke være en priatkopi, etc. etc. Men opptak tilsvarende den vi gjorde med den gamle Tandberg-opptakeren i dampradioens dager, som du kan ta med og ha på øret/øyet når du er offline, er fullt tillatt.

      Det finnes verktøy på markedet.

    • NRKbruker (svar til Erik Bolstad)

      Det er veldig synd at dere ikke satser på offline funksjonalitet! Veldig etterlengtet for min del. Har det med rettigheter å gjøre? Kan man ikke tilby en mega buffer funksjonalitet som gjør at programmet bufres inn på Tlf før jeg feks setter meg på flyet osv… Det kan da ikke være «ulovlig» og bufre… Trenger ikke nødvendigvis lagre flere programmer på Tlf.

  2. Det jeg savner mest, er muligheten til å se igjen eldre sesonger. Er lite som er så frustrerende som å finne en interessant serie på nett for så å finne ut at sesong 1 mangler pga rettigheter eller andre tekniske finurligheter.

    Svar på denne kommentaren

  3. Magnar Voll

    Et program jeg kunne tenke meg å se om igjen er Medmenske av Olav Duun.

    Har hørt at dette ikke blir tilgjengelig gjennom vanlig TV-visning på grunn av rettigheter.
    Vil det komme her?

    Svar på denne kommentaren

    • Medmenneske er der den:
      link to tv.nrk.no

      Og vel verdt og sjå også, alle fire halvannan times lange episodane! Ikkje akkurat det ein ser på om ein ønskjer lett og lystig underhaldning, men det er ein produksjon med kvalitet i alle ledd.

      Lenkja over fungerer for øvrig ikkje (lenger), men denne (for første episode) gjer det: http://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA11000379/03-02-1981

      Elles er det veldig mykje bra som har blitt gjort tilgjengeleg i fjernsynsteaterarkivet. Eg er òg positivt overraska over at det ikkje berre er dei eldgamle skodespela til Ibsen, Holberg og liknande som ligg der, men for eksempel stykke av Bertolt Brecht, Harold Pinter, Tennessee Williams og Arthur Miller. Det er verkeleg ei skattekiste!

      Det hadde for øvrig vore nyttig å kunna gje og sjå karakter (skala frå 1–5 stjerne) på dei ulike programma. Det er som sagt mykje bra, men det er også ein del dårleg, og det hadde vore greitt å få ei oversikt over kva andre likar eller mislikar spesielt.

  4. når dere først la ut ett lite datautdrag, hvor er resten av metadataene? 😉

    vil fort anta at de er mer interessante enn akkurat disse.

    kjente jeg hadde litt lyst til å kna på dette, men det blir jo bare varianter over samme grafer/temaer dere har her selv. muligens mer data hadde gitt mer interessante vrier.

    ja, mye vil ha mer…

    og: gratulerer med 50K

    Svar på denne kommentaren

    • Vi har faktisk ikkje så mykje som du skulle tru. Nesten alt vi har blir vist i grensesnittet på nettsidene. Det einaste vi systematisk skjular er metadata om musikken (p.g.a. opphavsrett), og vi har ein del filtre som automatisk skal fjerne telefonnumre o.l. dersom nokon skulle vere uheldige og lime researchnotat inn i produksjonssystema 🙂

    • Maja Wettmark (svar til Erik Bolstad)

      Jag måste bara lägga till att vi har väldigt mycket mer metadata i arkivet som inte är synligt på nett: tagger, längre innholdsbeskrivelser, innslagsbeskrivelser, medvirkende, rettigheter, stedsinfo, flera kategorier, produksjonsteam m.m.

      Hälsningar
      Maja Wettmark
      Metadataseksjonen, A&R

  5. Andreas Hesselberg

    Vil gjerne høre hørespillene til Revolvermagasinet fra 90-tallet igjen! (Da Otto Jespersen var med og det blant annet handlet om Leon Luftwaffel). Kanskje det kan tilgjengeliggjøres?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Andreas

      Vi er i sluttfasen på versjon 1 av NRKs nye radioarkiv. I denne prosessen har vi «vasket» ut alle gamle metadata fra NRKs gamle SIFT arkiv(er) (SIFT= Søking i Fri Tekst). I prosessen har vi identifisert alle navn (programledere, medvirkende, omtalte oa), stedsnavn, tags, mm. Dette gjør at programmene blir lettere søkbare – og dermed enklere å publisere. Alt arbeidet er basert på åpen kildekode og vi har også etablert en såkalt RDF Triple Store som vil kunne gjøre at NRKs data kan linkes med andre datakilder – f.eks. VIAF, biblioteker, dbpedia (wikipedia) og andre (http://en.wikipedia.org/wiki/Triplestore). Resultatet på sikt vil kunne være at metadata fremstår som lenker til mer informasjon – ikke bare som tekst.

      Dette arbeidet vil gjøre arkivpublisering av radio enklere – og gi bedre metadata i kommende NRK versjoner av spillerne. Dette er ikke minst viktig med økende mengde tilgjengelig for publikum. BBC har et godt uttrykk om dette: «It’s no point in having fabulous content – if users can’t find it.»

      Vi arbeider akkurat nå med å «knytte lenkene» mellom det nye radioarkivet og spillerne grunndatabase – som internt hos oss heter «Granitt».

      Geir Børdalen
      Hovedprosjektleder Origo (som inkluderer nytt Radioarkiv og Metadatabanken for NRK)

  6. Dette er bare så bra. Det var en fryd å kunne se igjen «Skomakergata» I desember. Når kan vi forvente at program for perioden 2000-2010 blir lagt ut?

    hilsen
    en veldig fornøyd lisensbetaler 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Det er veldig mykje frå denne perioden som er lagt ut.

      Akkurat no konsentrerer vi oss om litt eldre ting. Målet er å få publisert ca 20 000 program til i løpet av ein del månader.

  7. Men det beste fiskeprogrammet NRK noen gang har laget, det er ikke å finne.. Selv om det ikke var meningen å lage det som et fiskeprogram så bare ble det sånn pga. det eventyrlige fiske de befant seg i.

    «Kola – drøm eller mareritt?»?
    Programmet er laget av Steinar Høgsve og Gunnar Uglem og ble første gang sendt 23.3.1993

    Svar på denne kommentaren

  8. ole krogstad

    Kommer det flere norske filmer, gode gammle klassikkere ala Fjolls til fjells, bussen, fant og gjest bårdsen..
    Jeg fant ungen, men savner flere av disse skikkelige gammle filmene..

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg har lastet over «database-dumpen» over i et excel-ark for litt søk – – og finner merkelig nok ikke noen listinger på «Kappspell» – gammeldansprogrammet – der det da faktisk ligger ute både 1990- 1993- og 1996- årgangene med 4 programmer hver. Hvordan henger dette sammen ? Listes ikke alle de tilgjengelige programmene her likevel ?

    Svar på denne kommentaren

    • Vi har mest lydopptak av folkemusikk (som du sikkert veit, det er gjeve ut fleire CD-samlingar opp gjennom åra). På TV har vi mindre, men dette vil også bli publisert saman med det andre arkivinnhaldet.

  10. Hei,

    Sikkert feil sted å stille spørsmålet, men hvem har rettighetene til «Bård og Lars på fisketur»?
    Det er noe jeg særdeles savner og skulle ønsket at var på en eller annen streamingside.

    Svar på denne kommentaren

  11. Rune Pettersen

    Synes nett-tv tjenesten deres er helt fantastisk. Det er bare en liten sak jeg skulle ønske, når det gjelder kategoriseringen på «Kategorier» siden. Er det ikke mulig å ha en årstallsindeks, eller en «retro» valgmulighet, så man lettere finner fram de gamle godbitene….

    Svar på denne kommentaren

  12. Anniken Kjeserud

    Supert med alt som blir tilgjengelig! Men hvordan samsvarer de varslede kuttene i research- og arkivavdelingen med ambisjonene om å digitalisere så mye av radio- og tv-innholdet?

    Svar på denne kommentaren

    • Det er Nasjonalbiblioteket (NB) som gjør jobben.

      Selvsagt har ikke NB ubegrenset med kapasitet, og så vidt jeg vet gjør de det som betalt oppdrag, men reduksjonen i NRKs stab har ingen direkte effekt på digitaliseringsarbeidet. Det kan bety en del for tilrettelegging etter digitalisering, Selvsagt kan det være reduksjon i hva NRK har rådt til å betale NB for å digitalisere. Men det er en annen budsjettpost.

    • Svein Prestvik (arkivsjef, NRK) (svar til j b)

      Her må jeg korrigere en misforståelse, også framsatt av Jan Omdahl i Dagbladet på mandag.

      Det er ikke «Nasjonalbiblioteket som gjør jobben»

      All digitalisering av fjernsynsarkivet gjøres av NRKs avdeling «Arkiv & Research», og det er også vi som publiserer det gamle materialet i nettspilleren så hurtig vi bare kan.
      Vi begynte digitaliseringen for 6 år siden, og kommer til å være ferdig om 2-3 år fra nå.
      Publiseringstakten vil ikke bli nevneverdig påvirket av redusksjonen av staben som vi nå må gjøre.

      Omdahl viser til en avtale fra mai 2013 hvor Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare fjernsynsarkivet. Dette er riktig og viktig, men dreier seg om en kopi av det materialet vi allerede har digitalisert, og som samtidig skal tjene som back-up for vårt interne arkiv.

  13. Vi kjenner jo til at på radio-siden på 50- og 60-tallet var det ikke helt ukjent at lydbånd ble «resirkulert», og materialet finnes ikke mer. Eller det var direktesendinger som det ikke ble gjort opptak av.

    Hvor stort er dette problemet? Hvor lenge varte det? Er alle egenproduksjoner fra 1970-tallet bevart, eller hendte det også da at båndene ble resirkulert, eller programmene ikke tatt opp?

    Spesifikt: Finnes 70-tallets «Nattata» med Else Michelet og Totto Osvold i arkivene?

    Svar på denne kommentaren

    • Dessverre er det store deler av radiohistorien som det ikke eksisterer opptak av lenger. Før midten av 90-tallet var det bare spesifikke «bevaringsverdige» program som ble tatt vare på. Ca 85-90% av produksjonen ble ikke tatt vare på – og dette hadde mest med kostnader å gjøre. I juli 1990 vedtok Stortinget «pliktavleveringsloven» som sikret kopier av alt som ble publisert til Nasjonalbiblioteket. Ikke lenge etter begynte NRK å levere «timesopptak» av P1 og P2 – og senere også av andre radiokanaler. Kvaliteten på disse opptakene er av noe lavere kvalitet.

      Det finnes for øvrig gode unntak: Omtrent hele Radioteatrets historie er bevart i god kvalitet – med noen viktige unntak (f.eks. Paul Temple seriene fra 50-tallet.)

      Det var først etter etableringen av Radiospilleren (http://radio.nrk.no) i 2013 at NRK startet opptak av ALLE radiokanaler – og fra 2014 også i ny produksjonskvalitet (PCM – 24 bit/48 kHz sampling). Dette ble gjort etter at vi startet å bygge et eget Radioarkiv i NRK – i tillegg til det som var etablert i Nasjonalbiblioteket. Formålet med dette var raskere gjenbruk av radiomateriale – enklere publisering – og også sikrere arkivering med bedre kvalitet.

      I dag lagrer vi over 1 TB med lydfiler fra radio hver eneste dag – og planlegger å ta vare på dem for alltid! Og alt vil bli lagret parallelt i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Publikum vil få tilgang til alt NRK har rettighetene til – men det er en stor jobb å legge det ut slik at det er lett gjenfinnbart. Dette er i mange tilfeller en manuell jobb som tid pga komplettering og kvalitetssikring av metadata. Men det gjøres nå et stort arbeid for at dette skal skje raskest mulig.

    • Er NRK interessert i kontakt med lyttere (f.eks. undertegnede) som sitter på enkelt-opptak fra gamle sendinger, for å få arkivert sentralt det som tross alt finnes?

      Det er naturligvis ikke snakk om kringkastingskvalitet, og metadata kan være usedvanlig sparsomme.

      For noen år siden gikk det ut en generell oppfordring til de som hadde private optak av en «God aften, mitt navn er Cox»-serie som var tapt, og på grunnlag av amatøropptakene ble denne serien «rekonstruert». Det krevde nok så mye arbeide at det var et engangs-stunt, men det viste seg den gang at det finnes masse rart rundt i privatfolks arkiver!

    • Svein Prestvik (arkivsjef, NRK) (svar til j b)

      Ja, j b. NRK er interessert i å fylle hull i arkivene, selv om kvaliteten ikke er optimal!
      Henvend deg gjerne til NRK Publikumsservice, info@nrk.no, så vil du bli sluset til meg eller andre som steller med dette!

    • Maja Wettmark (svar til j b)

      Ja, vi har flera innslag fra «Natt-ta-ta» i arkivet. De kan läggas ut när vi börjar med radioarkivpubliseringen, då kan du önska dem på mailadressen forslag.arkivpublisering@nrk.no

      Hälsningar
      Maja Wettmark
      leder Metadataseksjonen

  14. Web-grensesnittet begynner å slite litt nå… Det fungerte så lenge det bare var noen hundre programmer, men når jeg først må bla meg forbi en stadig voksende liste på «A» (allerede et par skjermfuller) for å komme ned til den forbokstaven jeg ønsker, og der åpne enr en like lang liste på valgt bokstav, og må jeg lete der til jeg finner en tittel jeg gjetter på at er den rette, og så kommer jeg til en lang, lang liste episoder/sendinger under samme tittel….

    Ja, det finnes en søkeboks. Den er ikke spesielt funksjonell som den er i dag, men med titusenvis av programmer er det der man bør satse, og (sterkt) forbedre den. Den alfabetiske lista har utspilt sin rolle nå.

    Svar på denne kommentaren

  15. Trond Eiekland

    Glimrende at Dere legger ut på nett. Ønsker en bedre søkefunksjon, der en kan kryssøke på årstall og kategori og valgfritt på tittel.
    f.eks :1960 tallet og dokumentarprogram
    1970 tallet og trafikkmagasin o.l.

    Svar på denne kommentaren

    • Anne Kirsten Bakke (svar til Nathalie)

      I dag ligger Asylet i Midt i Smørøyet, og blir publisert som frittstående serie om ikke så lenge.

      Lenke til første episode av Asylet.

      Jeg har lenket til starten av episoden til deg, for å se de andre må du spole deg fram ca 30 minutter. Dette er fordi vi for øyeblikket ikke har ressurser til å indeksere alle programmene vi massepubliserer.

      Hilsen Anne Kirsten Bakke,
      Utviklingsleder, Arkivpublisering i NRK

  16. Jens Kr. Kirkebø

    Jeg venter egentlig bare på en ting, eldre sesonger av Beat for Beat. Men selv ikke de nyeste ligger tilgjengelig ser jeg, så det er vel liten sjanse for at det skjer…

    Svar på denne kommentaren

  17. Har dere gjort dere noen tanker om et eventuelt API for metadata? Jeg tenker da spesielt på TV-programmer. Det ville gjort det betydelig lettere for alle som ønsker å lage tjenester som tilbyr noe utover det NRKs nett-tv løsning kan.

    Metadata for norske programmer i databaser som Themoviedb.org og TheTVDB.com hadde da også blitt en mulighet, noe som igjen hadde gjort NRKs programmer tilgjengelig i hos f.eks Trakt.tv.

    Her er forøvrig Kampen Om Tungtvannet hos Themoviedb. Denne oppføringen hadde vært betydelig lettere å opprette dersom det fantes et API for uthenting av data direkte fra NRK: https://www.themoviedb.org/tv/61836-kampen-om-tungtvannet

    Svar på denne kommentaren

    • Som mange NRKbeta-lesarar veit, har vi eit API med metadata. API-et er stort sett lukka i dag, men vi har veldig lyst til å opne det. Det kan hende at det skjer til hausten.

      Det er ikkje ei veldig enkel avgjerd, og vi vurderer om vi må innføre DRM samtidig som vi opnar API-et. Det har vi veldig lite lyst til, det vil gjere at tenestene våre vil slutte å fungere på enkelte (mindre) plattformar og operativsystem.

      Men: La oss ikkje ta den store API-diskusjonen no; vi kjem tilbake med meir info etter kvart! 🙂

  18. Trond olav solberg

    Hei.

    Jeg får ikke avsluttet å følge dette kommentarfeltet. Jeg får bare opp en feilmelding. Jeg får haugevis med mailer på folk som legger inn nye kommentarer.

    Kan dere se på dette?

    Svar på denne kommentaren

  19. Jarle R. Sølie

    For et herlig tilbud!
    Får jeg spørre om «Typisk Norsk» med Petter Schjerven vil bli lagt ut på et tidspunkt?! Har utrolig lyst til å se det igjen…
    Fortsett det gode arbeidet!

    Redigering:
    Oppdaget at jeg kunne sende e-post med ønsker til arkivet, beklager bryderiet!

    Svar på denne kommentaren

  20. Hvor mange er tilgængelige i udlandet? Jeg sytes rigtig mange av jeres programmer er blokeret i udenfor Norge. Håber flere bliver tilgængelige i at se i udlandet. Kan i helt forstå hvorfor egenproduceret programmer også bliver blokeret.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Bendik

      Her kan du se hvilke programmer som er tilgjengelig fra utlandet.

      http://tv.nrk.no/programmer/utland

      Alle live feeder er geoblokket for Norge (kun tilgjenglige i Norge) pga rettigheter.
      (Egenproduksjon vil kunne være tilgjengelig for andre land – men når NRK kjøper innkjøpte programmer eller eksterne produksjoner vil rettigheter som regel være låst til bare Norge). Det samme gjelder sport og programmer som inneholder rettighetsbelagt musikk.

      Geir Børdalen, NRK (hovedprosjektleder NRK spilleren 2010-13)

  21. Det hadde vært interressant å se kurver over tid som viste hvor stor andel av innholdet der originial-opptakene er på fotografisk film (gjerne brutt ned i ulike formater), hva som er analog video, hva som er SD digital video, HD digital video og (hvis det har kommet i bruk enda) hva som er 4K video.

    I dag publiseres vel alt (eller det aller meste) som 720-linjers – ihvertfall ser det slik ut hos meg – uansett om det må oppsamples eller nedsamples. Når fotografisk film digitaliseres i dag, hva slags oppløsning(er) brukes da? Jeg tillater meg å gjette på at det er bedre enn 720-linjers!

    Har NRK noen planer om å tilby programmer i arkivet i den oppløsningen som materialet er innspilt (/digitalisert) med?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei j b

      Tror dessverre ikke jeg har noen kurver å dele med deg, men kanskje noen fakta om produksjon i forskjellige formater.

      NRKs arkiver er fullt av et uttall forskjellige fysiske og digitale formater. For de fysiske formatene (bånd, videobånd, film mm) starte konverteringen til digitale formater for over 20 år siden. Det første som ble digitalisert var hele radiohistorien som bestod av over 40.000 lydbånd i det store sentrale og den gang VELDIG fysiske radioarkivet på Marienlyst. Nasjonalbiblioteket gjorde det meste av denne jobben gjennom over 10 år. Men det er stadig en del rester av gammel radiohistorie som ikke er digitalisert (bl.a. gammel regionalradio) – og det kommer stadig inn ting fra både egne medarbeidere og publikum.

      På TV-siden startet digitaliseringen midt på 90-tallet og pågår stadig. Vi begynte med gamle 2″-bånd, senere 1″ B-format, U-matic, Beta SP og DigiBeta- formater. I tillegg også en rekke påsyns-/lytte- /dokumentasjonsformater (DV, DAT-tape, mm). De fysiske kopiene har blitt eller blir flyttet til fjellhallene i Nasjonalbiblioteket når digitalisering er ferdig. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana beholder også en parallell digital kopi (DLT datatape).

      Produksjons bildeformatet til NRK er nå en kombinasjon av SD (720×576 linjer) eller HD (1920×1080). Ny HD-produksjon i NRK skjer i formatet 1080i25 (men med 720p50 som sendeformat i bakkenettet). (Går ikke her inn på de tekniske variasjonene som finnes i flere sendesystemer her (satellitt, kabel osv).)

      Men NRK har også produksjon i Red Epic formatet for drama / dokumentar (http://en.wikipedia.org/wiki/Red_Digital_Cinema_Camera_Company#Epic). Her brukes både 4k (eller høyere) som opptaksformat. For øvrig venter vi både bedre standardisering av 4k formatet for bruk i kringkastingsbransjen (kommer fra den europeiske kringkastingsunionen EBU og andre).

      For nettspillerne har vi teknisk mulighet til å legge ut enda høyere kvalitet (bildeflate og bitrate), men dette er et spørsmål om mange forskjellige faktorer (båndbredde til publikum, kostnader for distribusjon mm). Overlater til andre å svare på planer rundt dette – men gir en del fakta bakgrunn til ditt spørsmål.

      Geir Børdalen (x-prosjektleder NRK spilleren 2010-13 og x-teknologisjef NRK nyheter (1999-2008))

    • Takk for responsen.

      En liten kuriosa-kommentar:

      At dere har «et utall» fysiske og logiske formater overrasker ikke det minste: Jeg var aktiv både med foto, super-8 og Tandberg som tiåring, og det er godt over 40 år siden. Da jeg begynte «fulldigitalisering» av alle mine fotos, lyd- og video-opptak laget jeg en komplett liste over alle de (fysiske og logiske) formatene jeg har brukt. I snitt har det kommet inn et nytt format oftere enn hvert annet år. På drøyt 40 år har jeg benyttet snaut 30 ulike media-formater, når jeg tar med alt.

      Jeg er bare en enkelt privatperson med kun private behov. Riktignok mer aktiv på media-fronten enn mange andre, men de fleste har likevel lyd, bilde og film på «en drøss» ulike formater uten å tenke over det. PCens mediaspiller handterer dusinvis av formater uten at du behøver å tenke på at filas etternavn skifter fra den ene til den andre (og under mange etternavn skjuler det seg en hel bunke alternative formater). I gamle dager sendte vi filmstripene til fotolabben for å få laget kopier av bildene, uten å tenke på at stripene kunne være i godt over et dusin ulike formater, bare for amatørfoto-formater.

      Alltid når noen sier noe i retning av at «Heretter skal jeg kun bruke format X for lyd, format Y for foto og format Z for video, for all framtid», da ler jeg rått. Å prøve å innbille seg at vi plutselig nå skal klare å begrense oss til ett format (for hver mediatype), etter å ha hatt bortimot fullt kaos i femti til hundre år, det må betegnes som «lovlig naivt» :-). Kanskje du kan klare deg med færre mediaspillere, og du vil se færre fil-etternavn, men under skallet vil det fortsette å komme nye varianter, helt nye formater, og forbedringer av de gamle med en frekvens på minst ett nytt format pr annet år. Anatgelig oftere enn det, om du tar med alle.

    • Hei igjen j b
      Ja , du har helt rett i at formatjungelen bare går over fra fysiske medier til like mange varianter i digital verden. Vi prøver å avhjelpe dette ved å kjøre bakgrunnsprosesser som konverterer til de mest brukte formatene (og alt konverteres til flere forskjellige påsyns- og lytteformater.

      Og så er det viktig hele tiden å ta vare på best mulige kvalitet. Til nå har dette gitt en god del utfordringen i intern produksjon – men vi ser nå at dette blir bedre med bedre grunnstruktur for metadata, mer enhetlige produksjonsstrukturer og også produksjonssystemer som klarer å håndtere en større variasjon av formater. (Nyheter håndterer f.eks. nå SD/HD om hverandre i samme system.)

      GeirB

    • Apropos dette, kva er grunnen til at ein ikkje lenger får høgaste kvalitet i nettavspelaren? Dette problemet begynte for rundt eit halvt år sidan.

      Sjølv om eg vel høgaste kvalitet (3500) kbps på tv.nrk.no/innstillingar, og har meir enn raskt nok nettsamband til dette, får eg utan unntak nest høgaste kvalitet. Dette gjeld òg uansett kva nettlesar eg brukar.

      Ein ser det lettast ved å sjå på NRK-logoen oppe til høgre. I andre oppløysingar enn høgast (1280 × 720) er denne litt hakkete.

      Men viss ein vel ekstern avspelar på tv.nrk.no/innstillinger, fungerer alt fint, og ein får den oppløysinga ein har bedt om. Dette har blitt mi løysing, og eg ser nesten alt gjennom VLC.

    • Erik Bolstad (NRK) (svar til Karl Ove Hufthammer)

      Det har ikkje vart eit halvt år, men i tre veker 🙂

      Vi måtte skru av den beste kvaliteten under Ski-VM for å ikkje herpe det norske internettet. Alt er tilbake til normalen no, så høgaste kvalitet skal vere på plass.

    • Hm. Eg har hatt problemet i mange månadar, iallfall, ikkje berre tre veker. Og problemet er der framleis. Sjølv med innstillinga på 3500 kbps, får eg berre video i lågare kvalitet. Brukar for øvrig Linux og Flash-avspeling, om det har noko å seia.

  22. Hei! Kunne dere tenke dere å legge til Midt i Smørøyet og andre ungdomsserier som gikk på TV rundt den gangen? Dette vært så kult med et gjensyn og glimt av høydepunkter fra barndommen 😀

    Svar på denne kommentaren

    • Anne Kirsten Bakke (svar til Maria)

      Dessverre mangler vi rettigheter til de resterende episodene av serien. Men vi legger ut Blikkbåx og Halvsju om ikke så lenge 🙂

      Anne Kirsten, Arkivpublisering

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.