nrk.no

Hifi-strømming – hører du forskjell?

Kategorier: Media, Musikk og lyd, Nettjenester & Streaming

Tidal lar deg ta HiFi-testen. Screenshot fra Tidal
Tidal lar deg ta HiFi-testen. Screenshot fra Tidal

Både Spotify og Wimp er begge kjente og godt brukte strømmetjenester som strømmer musikk i henholdsvis 96, 160 og 320 kbps (1 / 2).

Denne tekniske kvaliteten på strømmingen ser ut til å være mer enn bra nok for den jevne forbruker, og har satt seg som en slags standard for musikkstrømming.

Selv om bitrater og formater varierer noe, er opplevd kvalitet stort sett lik på tvers av de ulike tjenestene.

Helt siden bransjens noe mislykkede forsøk på å introdusere Super Audio CD som arvtakeren til den tradisjonelle CD’en, har diskusjonen gått rundt kvaliteten på både MP3, og deretter strømming.

Norske Wimp har imidlertid gått et skritt lengre og tilbyr ukomprimert strømming, gjennom sin tjeneste Wimp HiFi. Nå har de også lansert tjenesten Tidal i USA og UK, en strømmetjeneste for de som er litt mer opptatt av «Hight Fidelity Sound», som de selv beskriver det som.

Tidals web-spiller. Foto: Screenshot Tidal
Tidals web-spiller. Foto: Screenshot Tidal

Med lansering av tjenestene som tilbyr ukomprimert strømming og høyere kvalitet, har også diskusjonen rundt hva man hører og ikke hører dukket opp. Spørsmålet er om man «trenger» høykvalitets strømming, og om man faktisk hører forskjell.

Reddit raser (som vanlig) debatten, både rundt testen hos Tidal(1,2), men også rundt høykvalitets strømming generelt.

Noe som resulterte i at Tidal kjørte en AMA rundt temaet sist fredag.

Tidal selges inn med ukomprimert musikk i 1411 kpbs,redaksjonell tilrettelegging av musikk, samt musikkvideoer i HD. Denne pakka har ført til at tjenesten har fått relativt godt med oppmerksomhet i internasjonale medier, men er følgelig også priset høyere enn konkurrentene.

I USA og Storbritannia, som er de to landene Tidal foreløpig er lansert i, koster tjenesten henholdsvis $19.99 og £19.99 pr måned, noe som tilsvarer 135 og 212 NOK pr måned.

Men hører du forskjell?

 

Det store spørsmålet blir derfor om man som forbruker hører forskjellen på ukomprimerte strømming og den komprimerte varianten som de fleste av oss hører på i dag.

Tidal har satt opp en test hvor du kan teste «musikkanlegget ditt». Og akkurat det med musikkanlegg er litt viktig i denne sammenhengen. Det å tro at man får utbytte av den ekstra bitraten i de billige hodetelefonene du kjøpte fra strandselgeren under Bali-ferien i 2002, er nok å starte i feil ende.

Ta testen hos Tidal

Tidal foreslår at man enten bruker et stereoanlegg eller gode hodetelefoner, og er relativt tydelig på at PC-høytalere eller dårlige hodetelefoner ikke duger. Testen er en enkel A/B blindtest, og man lytter seg igjennom fem låter i ulike sjangre, og får presentert resultatet på slutten av testen.

Fire av fem riktige i Tidals lyttetest. Foto: Screenshot Tidal
Fire av fem riktige i Tidals lyttetest. Foto: Screenshot Tidal

Wimp tilbyr også i Norge ukomprimert strømming gjennom sin Wimp HiFi, og du kan ta den samme testen «på norsk» her: http://www.hifi-testen.no/

Med relativt gode hodetelefoner fra Sony, klarte undertegnede, som på ingen måte er audiofil, å treffe på fire av fem låter. Enkelt var det imidlertid ikke.

Hører du nok forskjell til at du kaster konkurrentene på båten, og går for ukomprimert strømming?

86 kommentarer

  1. Jeg bruker de samme hodetelefonene gjennom den vanlige lyd ut porten på en eldre Macbook Pro. Jeg klarte alle, og tror de fleste klarer å skille på minst 4 av 5 hvis de gjør et ærlig forsøk. Kraftig vokal eller gitar gjør det lettere.

    Svar på denne kommentaren

    • Stein (svar til Carl)

      Jeg hørte på min noen år gamle laptop med et par Sennheiser HD 558 hodetelefoner. Fikk 3 av 5, men bomma på den eneste jeg trodde jeg hørte forskjell på. Resten var vill gjetting. Mulig om jeg skrur opp lyden en god del mer, men Tidal klarte ihvertfall å overbevise meg om at jeg ikke trenger betale ekstra for hi-fi lyd.

    • Simen (svar til Carl)

      gammelt logitech pc stereo.

      fant ut av 4 av 5.. den som var «umulig» å skille, var det elendige opptaket av «Hotel California – Eagles».. (sangen er super.. men kvaliteten på innspillingen er jo redselsfull og nesten «umulig» å skille.
      det er enorm forskjell i lyd fra 96 – 320++ kbps. men fra 320 og oppover blir det jo vrient å skille klinten fra hveten.

      hm.. la oss alle sammen dra på «Hifi-asylet» og kjøpe «hifi-kabel» til 1000,- kr meteren.. veldig nyttig………………………………………………

    • Stian Jørgensrud (svar til Simen)

      Hihi, jeg hørte forskjell, men det var skikkelig vanskelig. Så har jeg også laget musikk digitalt de siste fem årene, tror det hjelper en del. Er ganske uenig at det hjelper med bedre høyttalere eller hodetelefoner, det blir kanskje bittelitt lettere, men det er nok erfaring som teller mest. Jeg har for eksempel bare Sennheizer HD 205, aka billig wannabe dj hodetelefoner, men siden jeg har brukt dem de siste fem årene for å lage og høre på musikk kan jeg skille på høy og lav kvalitet selv med mine dårlige hodetelefoner.

      Testen er selvfølgelig bare for reklamens skyld. Hvis du klarer fem av fem får du to uker prøveversjon stod det, men har ikke fått noen mail enda…

    • Sigmund (svar til Simen)

      Det var faktisk Hotel California som gikk kjappest. Der var det hentet fram bedre dynamikk så vidt jeg husker fra testen. Ikke så «flat».

  2. Det er alltid interessant å lese om lyd-bitrate, nettopp fordi dette ikke er ekvivalent med lydkvalitet. På høy bitrate, «ja», men på lavere bitrate så er det store forskjeller. Den store stygge ulven er selvfølgelig «mp3» som opplest og vedtatt er verstingen, i alle fall når man ser på omfang og daglig bruk. Men heldigvis bruker verken Wimp eller Spotify dette formatet. Er gjort noen sammenligninger her: http://en.wikipedia.org/wiki/Codec_listening_test#Results

    Er man svært skeptisk kan man for eksempel bruke programmet MasVis til å gjøre sine egne sammenligninger og grafer av lydfiler: http://www.lts.a.se/lts/masvis

    Svar på denne kommentaren

    • Dekoding av MP3 er absolutt regelbundet og gjøres likt av samtlige dekodere. (Det gjelder også AAC.) Kodingen er det derimot opp til hver enkelt leverandørs glupe hoder å finne ut av hva de skal gjøre.

      Tidligere var det (spesielt på lave bitrater) stor forskjell mellom koderne. De har blitt adskillig mer like i kvalitet med årene, men det er fortsatt forskjell. Og de leverandørene som har gode kodere vokter sine triks og tips som verdifulle bedriftshemmeligheter. (Selvsagt kan du se på resultatet hvordan de har valgt å kode et gitt inn-signal, men du får ikke vite hvordan de kom fram til at det var den beste måten å kode det på.)

    • Karl Ove Hufthammer (svar til j b)

      Tidligere var det (spesielt på lave bitrater) stor forskjell mellom koderne. De har blitt adskillig mer like i kvalitet med årene, men det er fortsatt forskjell.

      Tja, sjølv denne omfattande testen frå 2008 av MP3-kodekar klarte ikkje å finna forskjellar mellom dei ulike kodekane ved 128 kbps:
      http://listening-tests.hydrogenaud.io/sebastian/mp3-128-1/results.htm
      Så eventuelle forskjellar er nok veldig små. Og når ein ikkje finn forskjellar ved så låge bitratar, er eventuelle forskjellar ved høgare bitratar mikroskopiske (det finst enkeltpersonar som også har testa dette, jf. lenkja litt ovanfor i tråden).

      Når det er sagt, her snakkar eg om MP3-kodekar. Men MP3 er jo gammaldags og dårleg. Den nye, hippe kodeken, for alle oss som er interessert i slikt, er Opus. Den er vanvittig imponerande. Ekstremt god lydkvalitet/bitrate for alle bitrater (frå 6 kbps og oppover) og låg latenstid (nyttig for sanntidsoverføring, for eksempel ved IP-telefoni, eller for så vidt strauming). Sjå for eksempel resultata frå denne omfattande testen av ulike kodekar ved (nominell) 96 kbps (sjå gjerne berre første bilde – alt er eigentleg fint oppsummert der):
      http://listening-test.coresv.net/results.htm
      Her slår for eksempel Opus ved 107 kbps kodaren LAME (som vert rekna for å vera ein svært god kodar) ved 136 kbps ned i støvlane. Det er nesten ikkje til å tru.

      Eg har forresten sett pris på at NRK faktisk har hatt så høg bitrate på podkastane sine som 128 kbps (sjølv om dei brukar ein eldgammal LAME-versjon til å koda podkastane, versjon 3.91, frå 2001 (!) – denne kodaren har hatt enorme forbetringar siste 13 åra). Ein del utenlandske radiokanalar går mykje lågare, og for lågt, på sine podkastar. Men med Opus hadde eg vore minst like godt fornøgd med 96 kbps. (Og for å vera ærleg, er det godt mogleg eg ikkje ville høyrd forskjell frå Opus på 64 kbps, spesielt ikkje i program utan særleg mykje musikk.)

    • Karl Ove Hufthammer (svar til Kjetil BM)

      Har Opus støtte noe som helst sted enda? Den er vel i bruk i Skype, men har ikke sett (eller hørt) den andre steder.

      Opus er etter det kan sjå støtta i blant anna:

      Android 5
      Firefox
      Chrome og Chromecast
      VLC
      GStreamer
      FFmpeg
      Rockbox
      WebRTC
      Fleire IP-telefonisystem (og fleire vil komma – då industrien har vist stor interesse for denne kodeken)

      Eg er optimistisk på vegner av Opus, og trur ikkje det vil lida same skjebne som Vorbis. Vorbis var teknisk overlegen MP3, men forblei eit relativt sært og lite brukt format.

      Men Opus er ganske annleis, med det at formatet ser ut til å gje betre lydkvalitet enn andre kodekar over heile spekteret med bitratar (frå 8–10 kbps og oppover). Og samtidig har det (om ein ønskjer) ekstrem låg latenstid over det same spekteret. Der ein før trengte forskjellige kodekar for forskjellige bruksområde, har ein no éin kodek som kan dekka alt (og at ein får betre lydkvalitet kan ein jo sjå på som ein bonus).

    • Så lenge vi snakker om moderne alternativer skal du ha en svært så billig D/A-konverter for at det skal ha stor betydning om du blindtester den mot andre D/A-konvertere. Moderne D/A-konvertere har blitt svært gode, selv de i moderat prisklasse.

      For utfallet av denne sammenligningen betyr det uansett ikke spesielt mye: Du sender både det ene og det andre alternativet gjennom samme konverter.

      Det er verd å legge merke til at verken for MP3 eller AAC spiller det noen som helst rolle hvilken programvare du bruker til dekodingen: De gjør det alle på eksakt samme måte, definert av standarden. Kodere kan variere i kvalitet (i «gamle dager» var det stor forskjell, i dag ikke så veldig stor), men alle dekodere er like.

      En liten detalj: Det hender at dekomprimert lyd (for de fleste komprimeringsformater) ikke har identisk samme lydnivå som originalen. Det er et kjent fenomen at selv om forskjellen i lydnivå ikke er så stor at vi bevisst opplever den ene som «sterkere» og den andre som «svakere», vil den sterkeste oppleves som ha mer solid bass og klarere øvre mellomtone og diskant. Skal du ha en skikkelig test, må du dekode den komprimerte lyden til ukomprimert format («wav-format»), og så justere lydnivået slik at det blir likt med originalen med en tolerase på helst 0,1 dB, maksimalt 0,3 dB. (Organiserer du en lyttetest og har en preferanse for utfallet, kan dette være lurt å vite, for å få lytterpanelet til å si at det alternativet du foretrekker er det beste!)

      Så lenge ikke lydnivået er under full kontroll, vil selv en dobbelt-blind lyttetest bare bli en uformell amatør-test som ikke kan tillegges seriøs vekt.

  3. Nå må dere bestemme dere, Engelsk eller Norsk?!?

    HIFI (high Fidelity)- Engelsk.
    Strømming…vel, egentlig ikke Norsk heller, men i alle fall ikke Engelsk!

    Enten så skriver du: hifi-streaming (eng/eng),
    eller så får du skrive: høfi-strømming («nor»/»nor»).

    Sistenenvte fordi, skal du først skrive feil og lage nye ord så vær konsekvent!

    Svar på denne kommentaren

    • Per Olsen (svar til j b)

      Det er riktig. Poenget er at en den dekodingen (og påfølgende analoge lyddelen) i en gjennomsnitts PC, «detter av lasset»på same måte som de (i artikkelen) omtalte strand-kjøpte hodetelefonene. Uten en mer påkostet (ofte ekstern) dac (gjerne av typen usb) blir både den høyere bitraten og de påkostede hodetelefonene bortkastet. Det finnes unntak, og artikkelforfatterens Mac er et av dem. Derfor hørte han også forskjell. For oss andre (med «normale PC`er) er oppskriften en ekstern usb dac (brukbare utgaver fås for en tusing og oppover) og et sett anstendige hodetelefoner i kombinasjon med høy bitrate. Da kommer de gode lydopplevelsene frem, og poenget med høy bitrate blir åpenbar for de fleste som hører på.

    • Det er vel mange som gjør som meg, og tar ut et digitalt signal fra PCen via en S/PDIF-kabel, inn i forsterkeren i stereoanlegget. Det finnes vel knapt forsterkere i dag som ikke har S/PDIF-inngang, og de fleste stasjonære PCer har tilsvarende utgang.

      En stereoforsterker beregnet på et musikkanlegg har som regel en integrert DAC i en klasse som er fullgod; det er ikke behov for noen ekstern DAC. Jeg vet naturligvis at det finnes Hifi-asyl-folk som tviholder på analog teknologi hele veien gjennom, og som bare unntaksvis tolererer lyd som har vært innom et digitalt steg. Da kan naturligvis en ekstern DAC være nødvendig, fordi forsterkeren mangler det. Men det er unntakene.

      Min forsterker går andre veien: Alle kilder digitaliseres til 96 kHz sampling (digitale innganger oppsamples, om nødvendig), og all behandling (som tonekontroller og 5-kanals syntese av 2-kanal kilder) gjøres digitalt, før signalet DAC’es og sendes til effektforsterkeren.

    • Feil. Jeg er ikke noen Hi-Fi entusiast, hører med fidelio s2 in-ears i telefonen til vanlig. Plugget disse rett inn i macbook for testen, og fikk 5/5 støy fra hardware til tross. Var smått i tvil på en eldre innspilling, men traff likevel.

    • Sverre K. (svar til Steinar)

      Det er helt riktig. Vi snakker om «lossless» eller «lossy» compression på engelsk, ja (tapsfri eller tapsbasert kompresjon).

      En annen ting er jo hva som er originalformatet. Det vi gjerne kaller CD-formatet er 44,1 kHz sampling og 16 bit/sample som gir 1,411 Mbit/s. Musikken i dag gjerne spilles inn med kombinasjonene 96/24 eller 192/24 eller enda høyrere, det vi kaller «Hi Rez» eller høyoppløselig i betydningen «høyere oppløsning enn CD-formatet».

      Det var jo dette som var utgangspunktet for SACD og DVD-Audio (som faktisk lever i beste velgående men ikke har blitt storselgere), og som også er tilgjengelig for nedlasting (kostbare sådan).

    • Interessant nok så komprimeres ikke strømmen på noen måte, verken med eller uten tap.
      Akkurat hvorfor de velger å bruke ekstra båndbredde på ueffektivt pakket data, vet jeg ikke.

    • Jeg mener at de strømmer musikken i rå form, altså 1411kbps, til tross for at det finnes løsninger for real-time lossless encode-decode.

  4. Om jeg har skjønt innholdet i artikkelen riktig må denne testen klassifiseres som en tulletest. 5 musikkspor, 2 valg (komprimert/ukomprimert). Av bildet i artikkelen ser det ut som 4/5 riktige presenteres som at man har øre for ukomprimert lyd.

    Matte følger: Antall mulige kombinasjoner ved 2 valg, 5 musikkspor = 32 mulige kombinasjoner f.eks.

    Rett-Rett-Gal-Gal-Rett (3 av 5 riktige)
    Rett-Rett-Gal-Rett-Gal (3 av 5 riktige)
    Gal-Gal-Gal-Gal-Rett (1 av 5 riktige)

    Sannsynlighet for full pott (5 av 5 riktige) dersom man bare gjetter er 1/32, ca 3%
    Sannsynlighet for minst 4/5 riktige vil bli 6/32, som er ca 18%

    Det vil si at ca hver 5. person som tar testen får et svar på at de hører forskjell, selv om det utelukkende kan tilskrives flaks/uflaks. Denne testen er ingen ordentlig test, men det er nok heller et markedsføringstriks for å få potensielle kunder til å tro at de hører forskjell.

    Svar på denne kommentaren

    • Du traff 100% på din analyse.
      Testen er en bløff. Med kun fem melodier vil flaksen (eller kanskje heller uflaksen) lure folk til å tro at de har fantastisk hørsel og derfor må bruke titusener på nytt lydanlegg. Helst med gullkontakter.

    • Du har helt rett.

      Pluss, som jeg kommenterer i et annet innlegg, hvis ikke lydnivået er justert slik at det er likt innenfor en toleranse på et par tidels dB, vil prøven med høyest lydnivå bli vurdert som best lydkvalitet – det er et svært godt kjent fenomen. Det er ingenting i beskrivelsen her som antyder at det har blitt kontrollert i denne «testen».

    • Petter Saunes (svar til j b)

      Jeg er helt enig.
      For det første, alle dagens media avspillere kan utjevne volumet så alle låtene kommer ut med samme nivå, unngå å bruke dette parameteret, det legger et «slør» over musikk detaljene!!! En annen meget viktig ting er den så kalte «lyd-krigen» hvor musikkens dynamikk er komprimert så alt skal høres høyere ut.
      Min referanse på media avspiller er Mediamonkey, den kan måle albumets gjennomsnittlige eller hvert enkelt spors lydvolum.
      Referansen her er 0 db.
      Det finnes mange album i dag som ligger på +8 db og oppover. Da høres ALT veldig høyt ut, musikkens levende dynamikk er borte og det blir meget slitsomt å høre på i lengden!

      Det er mange der ute i dag som trives helt fint med en mobil enhet og et par «ørepropper» og det er helt ok.
      MEN.. til de samme menneskene: Gi dere selv muligheten til å lytte til et et såkalt «basis anlegg». Typisk i prisklassen rundt 30 000, bruk KUN egne ører og ikke sluk rått av hva selgeren sier.
      En seriøs selger vil hjelpe etter beste evne med de pengene du har til rådighet.

      Ha en fortsatt givende dag alle.. 🙂

  5. Usikker på denne testen. Ved å bare klikke vilt uten å høre på sangene fikk jeg 3 av 5 riktige. I tillegg trigger den alle alarmklokkene som tidligere gikk når kabelselgerne skulle selge snake oil. Hvis man bare har investert i et «godt nok HIGH END anlegg», samt har gullører, så hører man ENORM forskjell på den og den kabelen. Og alle som satt i salen nikket selvsagt med når selgeren påpekte de enorme forskjellene, de ville jo ikke være den som ikke hadde gullører.

    Teknisk sett er det ingen grunn til at man skulle høre forskjell mellom 320 kbps mp3 og flac, gitt samme master at begge variantene er laget korrekt.

    Svar på denne kommentaren

    • Fem døme er uansett for lite. Ein må nok ta testen fire gonger etter kvarandre, og telle alle 20 resultata. Om det då er vesentleg betre enn gjetting kan det vel vera noko der. Eg klarte det ikkje på DT770 og ekstern DAC.

  6. For alle dem som har blåst ned de fleste av flimmerhårene, spiller det ingen rolle om musikken er komprimert, helt uavhengig av lydanlegg.
    Det samme gjelder for mye av «musikken» (les: støyen) som mange hører på. Om det er avvik i denne støyen , kan jeg ikke tenke meg betyr noe som helst.
    Det jeg reagerer på er at testen ikke omfatter klassisk musikk, der man virkelig kan høre forskjell.
    Dessuten er fem melodier altfor lite til å få et riktig resultat.
    Konklusjonen er at denne testen er komplett ubrukelig, annet enn å bevise at det ikke er så stor forskjell på det ene og det andre.
    Jeg tok testen én gang og fikk treff på tre av fem. To av dem var jeg helt sikre på. Sannsynligvis pga stående flimmerhår og derav veldig god hørsel,samt rimelig gode høretelefoner. Men forskjellen er ubetydelig.
    Men selgerne av Hi-Fi-utstyr vil selvfølgelig aldri innrømme det. For dem er teoretiske forskjeller av enorm betydning i det praktiske liv.

    Svar på denne kommentaren

    • Fra store norske leksikon:
      «Flimmerhår, små utløpere på overflaten av epitelcellene som kler både de øvre (nese, bihuler) og nedre (luftrør, bronkier) luftveier. Hver epitelcelle har 200–300 flimmerhår. Flimmerhårene beveger seg synkront og «feier» et teppe av slim, som inneholder partikler, døde celler, eventuelle mikroorganismer og betennelsesceller, fra periferien og mot de sentrale luftveiene, hvorfra slimet kan hostes opp.»

      Med mindre du hører med nesa bør stående eller liggende flimmerhår ha ganske lite å si for hørselen…

  7. Det gikk fint an å høre forskjell med standardhøretelefonene som kom med iPhonen. Om denne tjenesten er verdt det vet jeg ikke, men det er kult at det finnes noe for de mest kresne veganerne som hungrer etter en helt syk strømmetjeneste.

    Svar på denne kommentaren

  8. NRK beta: i utgangspunktet en interessant test, men jeg antar at dere ikke har viet begrepet statistisk signifikans noe oppmerksomhet? I denne testen med kun 5 lytteprøver er det stor sannsynlighet for at resultatet er basert på REN TILFELDIGHET.

    Svar på denne kommentaren

  9. Var vanskelig å høre forskjell, selv om jeg spiller på et passe bra anlegg.

    Tror det heller bunner litt i at jeg bruker en god ekstern DAC som fjerner mye «støy», og fikser mye på lyden.

    Men en kan svak skimte at vokalene blir tydligere, bassen blir mer fyldig. Men det er minimalt.

    Så jeg vett ærlig talt ikke om jeg vil bruke 100,- ekstra i mnd. Samt jeg har svært mange omfattende lister i Spotify som jeg ikke orker å lage på nytt. Prøvde via Wimp men likte bare ikke Wimp, og deres HiFi var ikke verdt det for min del.

    Noe jeg synes er rart her er at mine rippede FLAC filer fra skikkelige CDer høres bedre ut. Selv om bitraten her er den samme. Hva kan det komme av?

    Svar på denne kommentaren

    • «Noe jeg synes er rart her er at mine rippede FLAC filer fra skikkelige CDer høres bedre ut. Selv om bitraten her er den samme. Hva kan det komme av?»

      placebo

    • Kjetil BM (svar til Vegard)

      Flac gjenskaper nøyaktig det samme (analoge) lydsignalet uten komprimering eller tap, så det er ingen forskjell. Om du hører forskjell må det ha å gjøre med dagsform/overtro/equalizer/hodetelefon.

    • Per Olsen (svar til Vegard)

      Du som bruker en ekstern dac (formodentlig av bedre type enn den som sitter i PC) har sikker også lagt merke til at all musikk, også de filene med lav oppløsning låter vesentlig bedre. Bitraten er altså kun en av en rekke faktorer som spiller inn på sluttresultatet. Og jo bedre hele lydkjeden er, jo større forskjell vil man oppleve mellom de ulike bitratene.

    • Petter Saunes (svar til Per Olsen)

      Bør kanskje nevnes her for de som bruker PC.. programvaren «Asio for all» tar lyden rett fra hard disken og helt utenom pc’en lydkort. En helt grei begynnelse til bedre lyd, definitivt. Gjerne supplere med et Asio dedikert (fysisk) lydkort som da sender signalet videre til en DAC.

  10. Tok testen tre ganger.

    Test 1:
    3 av 5

    Skrudde opp lyden noe.

    Test 2:
    4 av 5, bommet på Dixie Chicks

    Test 3:
    4 av 5, bommet på Dixie Chicks

    Det at jeg fikk 4 av 5 på de to siste høringene, og at jeg bommet på eksakt samme sted tror jeg betyr at jeg hører forskjell.

    Spørsmålet er likevel hva jeg skal bruke det til. Spørsmålet er ikke om man hører forskjell, men om den opplevde forskjellen betyr noe.

    Jeg tror at essensen i musikkformidlingen ligger på helt andre steder enn i denne siste halve prosenten med ekstra oppløsning. Folk hører jo på musikk i bilen, de hører på musikk på stranden, gjennom crappy bærbare høytalere, og de hører på musikk på byggeplassen mens de jobber, gjennom crappy reiseradioer.

    Selve gleden i musikken ligger andre steder enn i selve oppløsningen… Man trenger oppløsning inntil et visst nivå, og etter det er eventuelle forbedringer mer å regne som et akademisk spørsmål, tror jeg.

    Svar på denne kommentaren

    • Erlend (svar til Bengt)

      Bommet også kun på Dixie Chicks. Med Logitech G35 hodetelefoner. Oppgraderte til Hi-Fi etterpå og er godt fornøyd med produktet.

  11. Jeg ble litt skuffet over at jeg ikke klarte å høre forskjell med rimelig gode hodetelefoner (Sennheiser Momentum Over-Ear), men da jeg leste om testen så ser jeg at sammenligningsgrunnlaget er 320 kbps AAC, noe som er høykvalitetsalternativet i et almennig WiMP-abonnement. Dette er allerede veldig god kvalitet! De fleste av oss vanlige Spotify-brukere (med unlimited eller gratis) hører på 190 kbps Vorbis, og forskjellen er nok tydeligere her.

    Svar på denne kommentaren

  12. Gjorde testen for moro skyld med et par standard apple øreplugger plugget til lydutgangen på en laptop (relativt dårlig kvalitet på lydanlegget, men ikke alt for ille), og det var vel ingen overraskelse at jeg ikke hørte forskjell.

    Det krever både god hørsel, svært godt utstyr og stille omgivelser for å høre konsistent forskjell på 320 KBPS AAC og Lossless (FLAC/ALAC)!

    Denne testen er dessuten alt for dårlig til å fortelle om man virkelig hører forskjell eller om det bare er noe man tror. Hvis man testet 10 spor må man svare riktig på minst 9 for å være rimelig sikker på at det ikke er flaks: http://en.wikipedia.org/wiki/ABX_test

    Hvis man først skal ha seg en lytteropplevelse mener jeg følgende faktorer har mye mer å si enn forskjellen i testen:
    – Kvalitet på hodetelefoner eller høyttalere
    – Kvalitet på innspilling
    – Kvalitet på mastring
    – Kvalitet på DAC
    – Kvalitet på forsterker

    For de aller fleste som hører på strømmet musikk er det vel å anbefale å oppgradere hodetelefonene eller kjøpe seg en dedikert DAC. Det er utrolig mange som går rundt eller sitter og lytter med elendige hodetelefoner.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis det er snakk om komprimert lyd glemte du bort én relativt essensiell ting: Kvalitet på koderen. Det er ingen standard for hvordan lyd skal MP3- eller AAC-kodes, kun hvordan den skal dekodes. Å finne den måten å kode på som gir noe som høres likt ut med det originale signalet er opp til hver enkelt koder, og de kan gjøre det på mange forskjellige måter.

      MP3 er såpass moden at de fleste koderne har lært seg de fleste lure triksene nå. AAC+ er langt mindre moden, og selv fra samme leverandør kan dagens koder være hørbart bedre enn den som ble tilbudt for to år siden. Det begynner å flate ut også på AAC, men det er nok fortsatt langt større forskjell mellom AAC-kodere (og tildels MP3-kodere) enn det er mellom DACer.

      Gode DACer koster ikke mer enn at enhver seriøs forsterker-produsent spanderer noe som er praktisk talt like godt som eksterne DACer. Det gjelder i og for seg forsterkere også: Så lenge du ikke presser forsterkeren over grensen for hva den er beregnet for, skal det ekstremt mye til for å høre forskjell på forsterkere fra mellomklassen og opp.

      Det er stadig de som insisterer på at høyttalerkablene betyr utrolig mye, men etter at James Randi Educational Foundation lovet ut 1 million USD til den som pålitelig klarer å høre forskjell på «alminnelig gode» høyttalerkabler og «super-kabler» har det meste av støyen rundt kabler stilnet. De kunne gjerne tatt med forsterkere og DACer også – de er så like at sjansene for å høre forskjell i en blindtest under like forhold er praktisk talt null.

      Placebo, derimot…

    • Per Olsen (svar til j b)

      Du har helt rett mht dekoding. Ta TV som eksempel. De tekniske spesifikasjoner kan være like, selv om bildene fremstår høyst ulike. Så vil det alltid være slik at noen produsenter (og forbrukere) ønsker seg noe ekstraordinært. Overfører du det til lyd, så kommer du ikke utenom oppløsning (i likhet med bilde), men oppløsningen er bare en av flere forhold og forutsetter alt det øvrige er av samme kvalitet. Drar man det langt nok, så er det overhodet ingen tvil om kablingen også er av betydning, – riktignok en mindre betydning enn mye annet.

    • Hvis du mener at «så er det overhodet ingen tvil om kablingen også er av betydning» gjelder høyttalerkabler, bør du definitivt kontakte JREF for å stille opp til en test med mulighet for å vinne en million dollar.

  13. Benyttet mine Audeze LCD 2 r2 med LM rør dac – strømrenser, og relativt dyre kabler ut fra MacBook. Jeg hører FORSKJELL lett, men til tider er det ikke lett å høre hva som er best lyd..

    Har MP3 filer som låter MYE bedre enn dyre Flac Filer.. Musikk er så subjektivt at, jeg mener alt er like riktig som at alt er like bra!

    Svar på denne kommentaren

  14. Der røk geek-credet til herr Arnesen, gitt. Statistisk signifikans, kan det være så vanskelig?

    Og forresten:
    «Og akkurat det med musikkanlegg er litt viktig i denne sammenhengen. Det å tro at man får utbytte av den ekstra bitraten i de billige hodetelefonene du kjøpte fra strandselgeren under Bali-ferien i 2002, er nok å starte i feil ende.»
    …er ren hestemøkk. Blant dem som faktisk kan høre forskjellen (for ja, det er mulig i ekstreme tilfeller), som enkelte på Hydrogenaudio, er det stor enighet om at det tekniske utstyret har veldig lite å si. Grunnen er at forskjellene består i (ekstremt) små, men markante, artefakter, og ikke «luft», «liv», «nærvær», «heft» eller noe annet slikt audiofilt tåkeprat.

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Aksel)

      Heisann Aksel!

      Hyggelig at du også vil bidra i diskusjonen.

      I denne diskusjonen kan jeg nok godt leve med å miste litt «geek-cred».

      Som du ser av diskusjonen her inne er det godt med meninger, kompetanse og ikke minst velbegrunnede og dokumenterte teorier.

      I så måte skiller din seg litt ut.

      Det er godt med takhøyde fra vår side her, så det å beskrive artikkelen som «…ren hestemøkk» er innafor, så også å komme med ubegrunnede påstander.

      Ser du imidlertid på resten av nivået i diskusjonen, vil du legge merke til at det ikke er normen.

    • Jeg kalte ikke artikkelen for ren hestemøkk, men påstanden om utstyrskvalitetens viktighet for å høre forskjeller (som jeg vidderlig siterte). Ubegrunnet var min dom heller ikke, for rett etter «…ren hestemøkk» skrev jeg bent frem en begrunnelse. Jeg savner derimot en begrunnelse fra din side, eller mener du at om Tidal sier det, så er det nok?

      Slike tester administrert av en part med helt klart økonomiske insentiver for et visst utfall, bør møtes med en god del mer skepsis enn hva artikkelen din fremviser.

  15. Det hadde vært mer interessant med en ordentlig web-basert, vitenskaplig blindtest hvor det ikke var mulig å jukse. Helst med fine grafer over resultatene, og filer som noen nøytrale hadde generert (eller tilfeldige filer fra Wimp/Spotify.) Det er vel ingen tvil om hvilket resultat TIDAL ønsker seg ;).
    Ingen audiofil med alle de dyre «Dakkene» og «Dippeduttene» vil vel inrømme det hvis de ikke hører forskjell.

    Svar på denne kommentaren

  16. Med et par Dynaudio-høttalere blir sammenligningen nådeløs, men de er jo beregnet for studiobruk. Hvis man lytter på nogenlunde normalt utstyr går det mer på hvor engasjerende musikken er over litt tid. Ta f.eks en liten runde rundt i rommet, og legg merke til hvordan lyden fyller rommet på en helt annen måte med hi-fi. Jeg tror det ligger en liten felle i denne testen, men sammenlign Lp og mp3! Det er ganske morsomt. Hverken Cd, LP eller Mp3 trives særlig godt over 20 khz, men det ligger overtoner som kan skapes langt over det hørbare register som igjen gir undertoner hvis klangene er tett nok sammensatt. Disse over/undertonene finnes på LP og høyoppløste Wav-filer. Overtoner er snart fremmedord, og det er synd. Overtonene skaper mye av dybde og 3-d følelse.

    Svar på denne kommentaren

    • Petter Saunes (svar til Sverke)

      He he, du har rett i det, Dynaudio ER nådeløse.. shit in – shit out. Men det gjelder vel de fleste anlegg når man er kommet opp i den klassen. 🙂

  17. Jeg bruker et par Urbanears Plattan hodetelefoner, koblet til hodetelefon-utgangen på en laptop.
    Jeg fikk 5 av 5 rette, men jeg har bare forsøkt testen én gang, så er godt mulig at det var flaks…

    Svar på denne kommentaren

    • Sannsynligheten for å trekke fem av fem rette er 3.12%, så sannsynligheten for at ditt resultat er et falskt positiv er 3.12%, eller du kan være 96.88% sikker på at du hørte en forskjell. Om en mener dette er godt nok er en smakssak. Ofte setter en grensen på 5%, andre ganger 1% eller 0.1%.

      Ellers kan det jo være sunt med en dråpe skepsis til validiteten av en test der de som administrerer den har et helt klart ønske for et visst utfall. Altså partiskhet.

  18. Langt de fleste forbrukere er av ymse årsaker ikke så veldig interessert i god lyd. Den viktigste årsaken er at folk ikke er seg bevisst at muligheten for realistisk avspilling foreligger. For denne store kategorien av genuint uinteresserte blir forskjellen mellom mp3 320 og HiFi lyd akademisk og/eller psykoakustikk. For det lille mindretall som virkelig er opptatt av god lyd og hører forskjell, er Tidal og lignende tjenester en herlig nyhet.

    IMIDLERTID, dette er også «Keiserens nye klær»: Hvis man setter opp en test med avspilling over høyttalere (ikke hodetelefoner) der (A) mp3 320 feilkorrigert med for eksempel SoundPimp testes mot (B) Tidal HiFi, så vil 100 av 100 bestemødre høre umiddelbar forskjell, i favør av (A) mp3+SoundPimp.

    Forsøk selv.

    Svar på denne kommentaren

  19. Litt flaut! Fikk ingen riktig.
    Har et anlegg og hodetelefoner som gir meg som musikkelsker veldig mye glede. Men er ikke hi-fi freak og har tydeligvis ikke gode nok ører. Men Wimp skal honnør for å legge ut en slik test. Vurderte å oppgradere til Hi-fi men det er nok ikke noe poeng ut fra mine forutsetninger.

    Svar på denne kommentaren

    • Resultatet ingen riktige er akkurat like signifikant som resultatet alle riktige, spørsmålet er om du kan høre forskjell, ikke om du kan si hvilken som er hva. Subtil forskjell.
      Tenk bare: med ren gjetting, hvilket utfall ville du forventet å få?

    • Øyvind (svar til Aksel)

      Hei!
      Mener jeg hørte en mm forskjell. Men det kan være fordi hjernen og ørene mine prøvde og ville høre det.
      Premisset for testen er at det skal være forskjell. Hadde dette premisset vært borte ville nok ikke jeg lagt merke til noen ting.
      Men jeg håper og tror folk med gode ører og fett anlegg har gleden av oppgradert abbonemt.

  20. Marius Arnesen (NRK)

    Hei folkens!

    Av og til blir selv vi her på NRKbeta overrasket over folks internett-engasjement, nerdenivå og giv.

    At mange mener mye om lyd, god lyd, lytting, dårlig lyd og streaming, visste vi fra før, men vi sitter likevel bare å smiler av kommentarfeltet her.

    Så derfor:

    Takk for alle bidrag til en fin fin og ryddig diskusjon så langt, vi lærer mye og lar oss som sagt imponere over hvor herlig nerdete dere er.

    Svar på denne kommentaren

  21. Karl Ove Hufthammer

    Som andre har påpeikt, er jo denne «testen» verdilaus (eller, eg vil påstå han eigentleg har negativ verdi, då han får folk til å tru at resultata betyr noko).

    Men ein liten idé: NRK sit jo på ei gullgruve av ressursar. Kjempegodt (antar eg) utstyr for avspeling av lyd, mange tilsette som arbeidar med lyd, er vane med å lytta (veldig bevisst) på lyd, og forhåpentlegvis har god høyrsel, og tilgang til lydklipp av mange slag og kvalitetar (musikk i ulike sjangrar, tale frå personar med ulikt kjønn og varierande alder, spesielle lydeffektar frå høyrespel osv.). Kva med å arrangera ein skikkeleg intern test i NRK?

    Då kan ein med fordel bruka denne testen som mal:

    http://listening-test.coresv.net/results.htm

    Den testen er teoretisk godt gjennomført og analysert, og programvara for å gjera alle analysane og grafane brukt der er fritt tilgjengeleg og enkle å bruka.

    I ein eventuell test bør sjå på aktuelle kodarar/format. Mitt forslag er nyaste versjon av følgjande kodekar/programvare: Opus (mistenker at dette er verdens beste kodar/format for tida), ein moderne og god MP3-kodar (eks. LAME) og ein kommersiell og populær kodar for eit fancy og bra format (AAC? WMA? andre?). Og i kombinasjonane veldig låg bitrate, 64 kbps, middels bitrate, 128 kbps og relativt høg bitrate, 256/320 kbps. Resultatet kan kanskje vera nyttig for å avgjera korleis NRK-radio skal straumast i framtida.

    Svar på denne kommentaren

    • Hadde ikke vært galt – men for å være litt respektløs: Har det noen hensikt? Jeg er 110% sikker på at gullørene vil ha drøssevis av bortforklaringer på testresultatet, uansett – alt fra at det ble brukt feil musikk (alt for få nummer kastanjetter – det er noe MP3 har trøbbell med) til feil tid på døgnet (det er bare mellom 02:00 og 06:00 at strømmen er stabli nok til at anlegget yter sitt beste).

      Dessuten: Hva betyr det? Selv om to av hundre testpersoner med statisiskisk signifikant pålitelighet klarer å skille to ulike komprimeringsgrader, forutsatt et anlegg som koster trekvart million, skal vi da alle sammen løpe ut og kjøpe slike anlegg og firedoble båndbredde- og plasskravene ved lagring? Er dette det eneste scenarioet som bør testes? Eller er det minst like interessant å (også) teste på et «mellomklasse-anlegg» 🙂 i prisklasse f.eks. rundt 50.000 kroner, der selv de to med gullører ikke klarer å høre noen forskjell?

      Dersom det settes opp en slik test bør det gjøres av folk med ekspertise på slike tester. Det er mange grøfter å havne i, f.eks. dette med at lydnivået må være nøye kontrollert. Selvsagt må testen være dobbelt-blind – heller ikke testleder må ane hvilket alternativ det lyttes til. Det må være absolutt garanti for at ingen ytre signaler i test-situasjonen formidler informasjon om valgt alternativ. F.eks. hvis det brukes ABX-testing (A og B er alternativene som spilles av i parallell, og X er enten A eller B, tilfeldig valgt; lytteren, som kan veksle mellom A, B og X, skal bestemme hvorvidt X er identisk med A eller med B) må de to alternativene være perfekt synkronisert i tid.

      Lyttenivået må være definert på forhånd, og utstyret må hele tiden arbeide innenfor sitt normale område. Det er mest relevant når ulike forsterkere sammenlignes: Det er lett å vise hvor fantastisk god en forsterker til hundre tusen er, med en kilowatt effekt pr kanal, sammenlignet med en til ti tusen, ved å dra opp nivået slik at den billige forsterkeren begynner å klippe. Men også ved sammenligning av ulike formater kan du få lignende effekter, f.eks. fordi behandlingen av transienter kan variere, og kan påvirke utstyringsgraden for forsterkeren.

      Jeg lette ikke mye på nettstedet du lenket til, men så ingen beskrivelse av test-oppsettet. Det ser ut som de ikke direkte jamnfører kodeker, men vurderer hver enkelt uavhengigg på en skala fra 1 til 5 – en etablert form for testing. Det åpner noen nye grøfter å kjøre i: Det er velkjent blant akustikere at en av de anerkjente testlabbene gjorde et systematisk forsøk: Noen dager lot de det ved siden av inngangsdøra stå tomemballasje for øverste klasse prestisje-HiFi-nerd-merker. Andre dager var det emballasje etter de merkene du får kjøpt på Lefdal og Aktuell. Dette hadde signifikant innflytelse på den opplevde lydkvaliteten den dagen, selv om utstyret det ble lyttet til overhodet ikke hadde noen kobling til tomemballasjen.

      Slike ting gjør at jeg sier at man må ha en ekspert på testoppsett for lyd, en som er klar over alle slike feller.

      Hvis NRK setter opp en slik test regner jeg som selvsagt at man har med ren (full båndbredde) AAC og AAC+, først og fremst fordi AAC+ er et format de fleste møter praktisk talt daglig: Det er lydfomatet i digital-TV, i DAB, på en stor andel BD-filmer, og diverse andre steder. AAC+ er i ferd med å få samme posisjon som MP3 har hatt: Det var mange konkurrerende gratis-alternativer til MP3, men selv om de kan ha vært bedre, var de aldri noen seriøs konkurrent i den kommersielle musikkverden. Det blir likedan med f.eks. Opus: Selv om den kanhende er bedre enn AAC, er forskjellen så liten at det ikke oppveier fordelene ved å benytte et ISO/ITU/IEC-standardisert format med bred industristøtte. Vi skal selvsagt ha et øye på alternativene, men vi lurer oss selv om vi tror at Opus skal kunne skyve AAC(+) til side.

      Som du sier: En test burde også vurdere kvaliteten ved lav bitrate – gjerne svært lav – på en standard 1 til 5 skala. Men 64 kbps er slett ikke «veldig lav bitrate» for f.eks. AAC+! «Lav» bitrate er fra 48 kbps og nedover (f.eks. er AAC Parametric Stereo, PS, definert kun for 48 kbps og lavere). Får vi digitalradio i AM-båndene blir det DMB (med AAC+ PS) og maksimum 24-32 kbps. Det kan være greit å få vist hvilken kvailtet dette gir. (Jeg har delt ut prøver på dette til kollegaer, venner og kjente som har nektet å tro at bitraten er så lav helt til de har fått spille av den komprimerte fila direkte.) Veldig lav bitrate har du først under 20 kbps – det oppdager du når du har hørt AAC+ PS på 24 kbps! Det avhenger selvsagt av hvordan lyden skal brukes: I en «Jeg kan høre noe du ikke kan høre!»-konkurranse er det selvsagt uinteressant, men for f.eks. bilradio eller langt inne på fjellvidda der DRM er eneste mulighet for radiodekning ligger vurderingskriteriene på en helt annen skala, som for praktisk hverdagsbruk kan være vel så interessant.

      Hva slags lydprøver som benyttes er et kapittel for seg. De fem i testen over er jo svært så homogene i lydkarakter. Det er vanskelig å identifisere fem ulike akustiske særpreg for dem, og det er mye som faller utenfor spennet til disse fem. Treblås? Messing-harmonier? Vokal og harmonier a capella? Akustiske klimpreinstrumenter? Akustiske perkussive instrumenter? Hvor stort er det dynamiske området? Hva slags akustiske rom – og er de digitalt skapt eller naturlige? Mitt arkiv av lydprøver har for tiden 30 svært ulike prøver, akustisk sett, og det regner jeg som et minimum for en grundig test av ulike lydformater.

      Men når alt kommer til alt: Slike tester har blitt gjennomført hundrevis av ganger. Er det virkelig nødvendig å gjøre det en gang til? Er det for å motbevise de eksisterende testene? Selv bruker jeg lydprøvene bare når folk kommer med urimelige påstander om hvor elendig komprimert lyd er: Da får de mine 30 prøver utlevert i 3-4 ulike formater, alle sammen pakket ut til ukomprimert format. Filene har et tilfeldig kodenummer som ikke avslører om de er original eller kodet/dekodet med en eller annen metode, en hviken bitrate – jeg må slå opp i mine arkivdata for å se det. Alle alternativene er skikkelig nivåjustert og synkronisert. Jeg deler dem ut med et ABX-program og oppfordring om å komme tilbake etter lytting med en kvalitetsrangering av alternativene for hver av de tretti prøvene, og eventuelt å gjette format og bitrate.

      For å si det respektløst (igjen): Det stopper kjefen på de fleste. Ikke én av de som har fått mine lydprøver til vurdering har etterpå uttalt seg bastant om hvor elendig komprimert lyd høres, ihvertfall ikke i mitt nærvær.

    • Aksel (svar til j b)

      Puh, det var langt!
      Jeg er nok litt enig i JB angående poenget med å gjennomføre en slik test. Jeg trodde NRK allerede hadde gjennomført en test av forskjellige HE-AAC v2 kvalititere i anledning oppstarten av DAB+, om enn ikke like omfattende som det foreslått ovenfor.

      En av forutsetningene for at FM-båndet skal kunne skrus av i 2017 er at forbrukerne skal oppleve en økt merverdi med DAB+, dette inkluderer selvfølgelig lydkvalitet, som jo fordrer lyttetester under kontrollerte forhold.

      http://www.worlddab.org/country-information/norway#regulation_and_spectrum

    • Karl Ove Hufthammer (svar til j b)

      Her var det mykje å svara, men nokre småkommentarar:

      Eg tenkte i utgangspunktet ikkje på dette som i hovudsak av ein test på om ein kan høyra forskjell. Sjølvsagt kan ein høyra forskjell (eks. med ABX-testmetoden) på 64 kbps mot tapsfritt eller 320 kbps format. Det som kan vera meir interessant er kor stor denne forskjellen faktisk er på ulike typar materiale, under optimale lytteforhold, med høgkompetente lyttarar.

      Nettopp dette med ulike typar materiale er for så vidt òg interessant. Me veit at MP3-kodeken slit med for eksempel å gjengje lyden av cymbalar, og at dette skal (visstnok) vera ganske lett å høyra sjølv med middels bitrate (128–160 kbps). Men kva med for eksempel rein tale (lys kvinnestemme) under optimale opptaks- og lytteforhold. Klarer ein å høyra nokon som helst forskjell mellom tapsfri komprimering og 64 kbps Opus? Viss ja, kor stort kvalitetstap snakkar me om, på ein skala frå 5 (ingen) til 1 (forferdeleg kvalitet). Dette vil gje ei fin øvre grense for kva kvalitetsforringing vanlege lyttarar, som ikkje har superduperutstyr, optimale lytteforhold og «gullører» med års erfaring med aktiv lytting, vil oppleva. (Men om ein vil få nok data til å verkeleg kunne uttala seg sikkert om ulike typar materiale, treng ein enorm test.)

      Angåande testoppsett, så er det skildra på nettsida og tillenkja nettsider. Testen var fullstendig blind, og etter mi meining ganske godt gjennomført. Lyttesituasjonen var ikkje standardisert (men var naturleg nok for kvar person identisk for dei ulike kodekane). Testen var basert på frivillige, med ulikt utstyr, ulik erfaring osv. Utvalet representer nok ikkje den gjengse lyttar, og folk som er godt over middels interesserte i lydkvalitet, kodekar, ABX-testing og slikt, og som har dyrt og avansert lydutstyr, var nok overrepresenterte. Testen har klart sine manglar, men han er godt eigna til å samanlikna forskjellar i kvaliteten på kodekane brukt. (Men analysen og framstillinga av resultata er for øvrig noko ueigna for å seia noko om kvaliteten samanlikna med tapsfri komprimering, av meir kompliserte statistiske grunnar eg ikkje skal gå inn på her.)

      Du likte ikkje dei 5 lydeksempla i testen NRK beta lenkja til. Det kan eg vera einig med deg i. Eg trur du vil lika betre dei 40 lydeksempla som inngjekk i testen eg lenkja til. Desse er delvis nøye utvalde (og delvis tilfeldig trekte).

      Angåande test av AAC+ og med svært låg bitratar, så har det amerikanske motstykket til NRK (viss me skal vera romsleg med definisjonane), NPR, gjort ein relevant og grundig test, som er omtalt på:
      http://www.radioworld.com/article/npr-labs-eyes-streaming-technology-/223059
      Resultata er kort oppsummert i denne figuren:
      http://www.radioworld.com/Portals/0/rw-streaming%20codec%20figure%203.jpg

      Eg likar ikkje at det ikkje er nokre konfidensgrenser e.l. i figuren, men det er ikkje superfarleg, då resultata er kjempetydelege: xHE-AAC er klart best på alle bitratar testa (16, 24, 32, 48, 64 og 96), og altså betre enn både HE-AAC (= AAC+) og AAC-LC. (Dessverre vart ikkje Opus testa.)

      Angåande støtte for Opus, begynner denne å bli ganske bra når det gjeld programvare. Eg har lista ein del eksempel på
      http://nrkbeta.no/2014/11/24/hifi-stromming-horer-du-forskjell/#comment-399999
      Opus er ein IETF-standard, og det verkar også å vera stor (og aukande) interesse frå industrien, spesielt frå leverandørar av IP-telefoniteknologi. Eg ser lyst på framtida til Opus. 🙂

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Aksel)

      Hei Aksel.

      Du må gjerne mene at denne diskusjonen for deg bekrefter at testen er fabrikert. Gjerne også i caps.

      Diskusjonen på Reddit, med påfølgende AMA viser vel at de lærde her fortsatt strides, og at det er flere skoler, og meninger når det kommer til lyd og komprimering.

      Det vi ønsket med denne artikkelen var å sette søkelys på hva Hi-Fi betyr i streamingsammenheng, og om man faktisk klarer å høre forskjell.

      At dette ikke er den mest vitenskapelige testen på markedet når det kommer til lyd, tror jeg de fleste av våre lesere skjønner. 🙂

    • Hvordan velger du å forklare frekvensprofilen til differansefilen?
      Ser du ingenting mistenksomt?
      Komprimering produserer ikke slike artefakter, med mindre du bevisst produserer dem. Ta deg gjerne en omgang med egenkontrollert ABX-testing, gjerne med andre kodeker og kvaliteter enn dem Tidal anvendte. Ikke er testen bare uvitenskapelig, det er villedende reklame, og dere i NRKbeta videreformidler den ukritisk.
      Kil den den kritiske nerven din en smule, vær så snill.

  22. Det er en bra stor forskjell på musikk i FLAC og MP3 musikk.
    Flac er en lydfil kodek med en mye bedre dynamikk og tar hele frekvens området fra 20 HZ til 20000 HZ. MP3 kutter diskant frekvensen på 16000 HZ.

    Jeg har min pc koblet til mitt stereoanlegg gjennom AUX.

    Svar på denne kommentaren

    • Karl Ove Hufthammer (svar til Paul Jimmy)

      Flac er en lydfil kodek med en mye bedre dynamikk og tar hele frekvens området fra 20 HZ til 20000 HZ. MP3 kutter diskant frekvensen på 16000 HZ.

      Det stemmer ikkje. MP3 som format kuttar ikkje ut frekvensar over 16 kHz. Ved enkelte bitratar kan enkelte MP3-kodarar velja å gjera dette. For eksempel gjer LAME det ved koding til rundt 128 kbps (eller lågare). Men ved koding til for eksempel 220 kbps, kuttar LAME berre frekvensar over 20 kHz. For oversikt over kva frekvensar som vert kutta ved kva bitratar, sjå http://wiki.hydrogenaud.io/index.php?title=LAME#Technical_information

      Men i praksis vil du nok på dei aller fleste musikkinspelingar heller ikkje merka forskjell på om ein kuttar frekvensar over 16–17 kHz eller ikkje. Her vil heller bitraten brukt ha mykje meir å seia. Sjå også
      http://wiki.hydrogenaud.io/index.php?title=High-frequency_content_in_MP3s for meir informasjon om høgfrekvent lyd i MP3-formatet.

  23. Jeg har gode DA konvertere som jeg har tatt med til venner med godt stereoanlegg og gode CD-spillere. Alle har blitt overrasket over hvor stor kvalitetsforskjell det er mellom 320 kbit/sec Spotify og Tidal Hi-Fi. «Dette er jo like godt som når jeg spiller CD-er», og det er det jo…

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.