Jeg har etterhvert begynt å legge merke til et atferdsmønster jeg har, og jeg deler det med flere av NRKbeta-kollegene mine. Se om du kjenner deg igjen i dette:
Noen har sendt meg en lenke til en goodread (som vi kaller det her i NRKbeta) – en velskrevet artikkel om et interessant emne.
Noe å lese på
Jeg burde egentlig gjort noe annet, og skal være i et møte om ti minutter, men jeg åpner den, og begynner å lese. Så leser jeg et minutt eller to før en liten alarmklokke ringer bak i hodet: «Oj. Dette har såvidt begynt; forfatteren har god tid; dette er en la-a-ang tekst. Men jeg har jo ikke lang tid! Hvor langt er egentlig det jeg har begitt meg ut på nå?»
Målestaven
Så begynner jeg å scrolle, så scrollhåndtaket skal bli synlig og jeg kan se hvor langt ned i teksten jeg har kommet. Kanskje 7%. Men jeg vet at det ikke alltid er sant. Mange artikler har kommentarfelt, presentasjon av annet innhold etter hovedteksten osv. Så derfor scroller jeg nedover for å se hvor selve brødteksten slutter. 35% nede på siden. OK. Da har jeg lest ca 20%… – teksten tar med andre ord 10 minutter. Det kan jeg rekke om jeg skumleser innimellom. Og så leser jeg videre i en fei og rekker møtet med et skrik.
Jeg gjør denne estimeringen av artikkellengde så ofte at jeg har begynt å legge merke til det. Gjerne på telefonen. Mens jeg står og lager middag, om morgenen i sengen – over alt.
Langt og godt
Jeg elsker longreads. Disse herlige, dype, av og til rystende, artiklene på et fire-femsifret antall ord som leder meg dypt inn i en annen verden.
Samtidig har jeg ofte ikke tid til å lese dem når de dukker opp – de kommer svevende som anbefalinger eller via nettavisforsider, mens jeg er på snartur forbi og egentlig bare har ett til to minutter til overs. Og artikkelen tar kanskje femten.
Setter du deg ned og ser starten av et TV-program på NRK1, har du (underbevisst, ihvertfall) en følelse av at det sannsynligvis vil vare i 29 minutter.
We have all the time in the world
Dette trekket har dessverre ikke det skrevne ord på internett felles med TV. Idet du begynner å lese en tekst, er det ofte umulig å vite lengden. Ikke ballparksmessig engang. Plass er ikke et problem på internett, og dermed er ikke ting så oversiktlig formatert som på TV, der programmer har noen få relativt faste lengder å velge mellom. Tekster som varer 30 sekunder og tekster som varer 30 minutter eksisterer rett ved siden av hverandre.
Medium løser dette ved at alle saker har en varedeklarasjon i toppen (den grå teksten):
Idet jeg begynner å lese, er jeg stort sett alt for oppgasset og fokusert på hovedmission’en min (å få det jeg klikket på) til å få med meg alt rusket i toppen av artikler – eller for den del til å huske at det er Medium jeg er på – men etter litt tid hender det jeg stikker opp i toppen av siden og ser etter.
Begynnelsen på en løsning
Jeg synes dette grepet i noen grad løser problemet med å fortelle meg hva jeg har foran meg. Men helst ville jeg ønsket meg diskré feedback underveis på hvor langt jeg var kommet; den feedbacken man får av å registrere hvor langt forbi midten av boken man er kommet (eller prosentinidkatoren på Kindle), eller av å høre at refrenget kommer to ganger på rad mot slutten av en poplåt. På TV ser du kanskje programlengden i EPG’en. Etellerannet sånt ønsker jeg meg.
Har dere sett noen gode løsninger på dette som vi burde vite om?
Eller – hvordan ville dere løst det?
Information Architects løser det med en indikator som dukker opp ved scroll-baren etterhvert . Syns det er ganske stilig, men det virker litt tilfeldig når den faktisk dukker opp: ia.net/blog/learning-to-see/
Smooth!
Virker som den dukker opp om man scroller litt raskt, men holder seg unna ved rolig scroll.
Men den var tydeligvis ikke venner med iPhone.
Umiddelbart så hørtes det ut som en god ide å få informasjon om hvor langt en er kommet underveis, men et problem her som gjør det vanskelig er at du til enhver tid har kanskje 40-50 linjer av teksten visende på skjermen og jeg tviler veldig på at alle scroller nedoer for hver linje, så denne indikatoren kan nesten ikke være presis til enhver tid. Men det kunne vært satt inn indikatorer ala den fra eksempelet ditt på strategiske steder i teksten, eller det kunne dukket opp til siden for tekstkolonen basert på hvor du har musepekeren.
Ballpark er egentlig godt nok for meg – lesehastighet varierer jo både fra person til person, med konsentrasjonsnivå og med hvor mye man må tenke mens man leser.
Jeg ser at Medium kalkulerer rundt 1400 tegn pr minutt, mens IA (som even lenker til over her) ligger rundt 1100 (men det kan jo hende de har noen algoritmer som tar inn over seg at det er illustrasjoner der også?). Begge anslag er godt nok for å si meg ca hvor jeg er.
IA’s viser dukket opp en gang pr «minutt» når man scrollet nedover; kanskje det er en passelig frekvens.
Lesehastighet varierer riktignok fra person til person, men når man snakker om lengre artikler vil jeg tørre å påstå at flesteparten som leser disse har et relativt høyt nivå på lesingen.
Det som da kanskje utgjør en større forskjell er tekstens kompleksitet. Det finnes jo diverse lesbarhetsalgoritmer (f.eks. standards-schmandards.com/exhibits/rix/index.php).
Jeg ville likt det enda bedre om man kunne kombinert dette med en ren ordtelling. Siden du sier at Medium regner rundt 1400 ord i minuttet går jeg ut fra at ordtelling er det eneste som brukes nå.
Jeg kan anbefale Readability i kombinasjon med ipad (kanskje finnes den for andre nettbrett også). Den er bra på mer enn det å vise gjenværende tid: Med en liten addon til nettleseren lagrer du teksten og bildene i den artikkelen du vil lese på en nettjeneste, og så kan du synkronisere med padda, og da har du alle artiklene du vil lese offline i et format uten alt utenomdill.
Når du leser beregner Readability hvor lang tid det tar å lese til slutten av artikkelen. Dette gjøres nok veldig enkelt, men det er veldig nyttig. Noe mer innviklet enn å beregne ut i fra gjenværende antall ord tror jeg er godt nok for de fleste. Stor fordel i mange situasjoner, f.eks når du sitter på tog ellet fly e.l. for å kunne vite om du klarer å lese ut før du er framme.
Readability er en godsak, men virker kanskje best for «planlagt lesning»; når man krøller seg opp i en god stol eller et vondt flysete og skal lese for å lese og har iPaden fremme?
Jeg detter litt ut av det om jeg skal skifte fra nettleseren i telefonen jeg allerede har i hånden, og med noe jeg vil lese liggende klart, til å skulle lese i en app.
Men nå har jeg installert readability-appen på telefonen og satt opp Readability som tjeneste i Tweetbot, så da kan jeg ihvertfall lese saker jeg kommer over på Twitter i den, selv om ikke IOS Chrome ville bli venner med Readability. Et lite fremskritt 🙂
Jeg bruker den mer som en buffer. Hvis jeg kommer over en interessant artikkel som jeg veldig gjerne vil lese, trykker jeg bare på en knapp i nettleseren, og da vet jeg at jeg har den når jeg får tid til å lese, sammen med en haug annet snacks. Det er bare hvis du må lese akkurat denne artikkelen akkurat nå at dette blir litt upraktisk.
Det er også en read-now funksjon i chrome (som jeg aldri bruker), men den har faktisk ikke tidsbereging.
Syns Readability fungerer veldig bra selv. Jeg blir ofte oppgitt over rotete layout på nettsider, for liten tekst, for lite mellomrom mellom linjene (=> dårlig lesbarhet), milevis med irrelevante kommentarer, reklame, for smale/brede sider, og så videre. Bruker Readability og Read Now-funksjonen til å rydde opp (duh..), men også holde oversikt over artikler jeg fant nyttige. Hvis jeg holder på å hente flere artikler fra ett og samme søk, eller lignende, markerer jeg de for Read later. Når jeg er ferdig med søket mitt, åpner jeg bare dashboardet i Readability og åpner den artikkelen som har passe leselengde i forhold til den tiden jeg har tilgjengelig.
Men ja, skulle gjerne hatt et tidsestimat på inne på selve artikkelen, så man ikke trenger å åpne dashboardet..
Det verste er klikkåte sider som deler teksten på 5 oppslag. Da må man lagre teksten på 5 separate steder om den er så viktig at man må spare den.
Slike sider vil sabotere de fleste forsøk på å vurdere lengden, men er pyton av mange grunner.
Noe som ikke forteller deg akkurat hvor langt du har kommet, men som allikevel er interessant når man skal velge ting å lese, er rett og slett å oppgi antall ord. thebrowser.com samler interessante artikler fra rundomkring og oppgir lengden. Det e også greit med sider som ikke viser kommentarer umiddelbart, da har man alltids scrollbaren.
Skriv den ut (på resirkulerbart papir).
Problem løst.
Men om du trykker print og du skriver ut alle kommentarene også. Er du ikke like langt da?
For de som liker å lese white papers og tilsvarende så er kanskje Amazons Kindle et alternativ. Den estimerer hvor mange minutter du behøver å legge ned for å lese ferdig teksten – og den tilpasser seg lesehastigheten din.
Det er jo ikke så veldig praktisk for de små tekstene – men for litt lengre tekster fungerer det veldig bra. Bruker det ofte når jeg leser på bussen for å unngå å reise alt for mange busstopp forbi min holdeplass.
tl;dr
Nå husker eg ikkje heilt på hvilket nettsted dette var, men kom over ein interessant artikkel, og eit lite stykke uti blei eg var ei tynn raud stripe nær toppen av nettlesaren. Denne stripa blei lengre etter kvart som eg kom ned i artikkelen, og kortare om eg gjekk opp igjen. Når eg var komen heilt til endes i artikkelen, strakk stripa seg frå eine enden av skjermen til den andre sida.
Dette var ein veldig grei og enkel måte å vise kor lenge det var igjen av artikkelen. Om eg no berre kunne hugse kva nettstaden heiter.
Jeg skjønner ikke en verdens ting av det dette handker om. Eller hva de andre i kommentarfeltet prater om.
Det var ikke meningen å være uforståelig… Saken handler om at det er vanskelig å se på en nettartikkel om den er kort eller lang. Jeg liker å vite ca hvor lang en artikkel er, så jeg kan vite om jeg nærmer meg slutten, elller om jeg uansett ikke rekker mer enn halvparten, og heller skal finne noe annet og kortere å lese.
Jeg ønsker meg tips til fine løsninger på dette, kanskje i et håp om at vi en dag kan innføre et godt system for det på nrk.no.
For min del bruker jeg Pocket hyppig; Når jeg kommer over interessante tekster er jeg ofte ikke i lese-modus, og trykker derfor ctrl+shift+s, som er hurtigknappen for å lagre siden til Pocket. Når jeg senere er i lesemodus fyrer jeg opp Pocket, enten det er mobil, tablet eller PC, og koser meg ^_^
Ut fra kommentarene, kan det høres ut som et alternativ til Readability, men har ikke prøvd det skikkelig, så vanskelig å si.
Nå er mulig det ikke er slik på alle mulige rare duppeditter og ymse OS, men på PC-er med Windows så har du en scrollbar på høyre side. Den indikerer raskt hvor langt ned på siden du er. Størrelsen på «drageren», dvs, den du drar for å scrolle opp og ned, forteller deg hvor stor del av siden det du ser utgjør. Så på denne siden forteller den meg at det er omtrent ti skjermbilder nedover.
Dette løser ikke problemet med hvor stor del av dette som er kommentarer og ræl på bunn, men gir en kjapp indikasjon.
Et langt større problem for meg er at noen nettaviser, dette gjelder spesielt NRK, har ekstremt tabloide overskrifter for å lokke oss inn på sidene. Jeg er nå på grensen til å slutte å lese NRK sin fremside (håper nyhetssiden blir bra til slutt) fordi det er nesten ingen sammenheng mellom overskrift på fremsiden og hva temaet til artikkelen er. Godt over halvparten av lenkene jeg trykker på er til artikler jeg ikke ønsker å lese, men som har et løsrevet sitat som overskrift slik at jeg må inn for å sjekke hva det faktisk er. Dette gir meg dessverre en vane i å skumlese.
Jeg leser mye på telefon, ettersom det er den som er med overalt. Men scrollbaren på høyre side har dessverre forsvunnet fra min foretrukne nettleser Chrome på datamaskinen også.
Når det gjelder tabloide overskrifter er det alltid en balansegang. På den ene siden er det ingen vits i å produsere nettinnhold om ikke man også presenterer det fristende nok til at folk ønsker å gå inn og lese det. Men på den annen side må man heller ikke love mer (eller noe annet) enn det man har. Jeg skal uansett bringe din bekymring videre.
Dette her er vel ganske langt utenfor selve artikkelen, men om ikke annet følger jeg den røde tråden om tid og lengde på artikler. Kom for lenge siden over nettsiden longreads.com/ som har et utvalg på rundt fem artikler per dag. Her står det hvor mange ord det er i artikkelen, om den er brutt opp i flere undersider og hvor lang tid man omtrent vil bruke på å lese den.
Har lest noen av artiklene, og det er ofte veldig godt.
Over til spørsmålet i artikkelen; det bør da finnes, eller være mulig å utvikle, en algoritme som tar hensyn til antall ord i artikkelen, antall avsnitt og gjennomsnittlig lengde på ordene og deretter regner ut omtrentlig tid det vil ta og lese artikkelen?
Interessant problemstilling.
Tilsvarende skulle jeg ønske at tv.nrk.no kunne oppgi lengden på programmene under arkfanene aktuelt, populært og siste. Også nærmere beskrivelse av programmet som dere har under se tv direkte.
Dette treningsprogrammet, som er testet av SINTEF, vil være til god hjelp for de som leser mye.
http://www.pageturner.no
Ballparkmessig og hovedmission? Hva er egentlig språkrøkt-filosofien i NRKBeta? 🙂
Hehe. Vi er ustuderte røvere, og har vel en tendens til å skrive ca som vi snakker, og noen av oss (jeg selv, for å nevne et tilfeldig eksempel), har en del anglisismer. Om det sukrer pillen, uttaler jeg som oftest «ballpark» på norsk.
En mulig forklaring kan være at jeg har svært dårlig tilgang på norskspråklig litteratur til Kindle’n min, så jeg leser som regel engelsk. Om du kjenner noen med makt over norsk litteraturpolitikk, videresend gjerne et rop om hjelp om at det er i ferd med å gå ad undas med norsken i norges teknologibloggosfære grunnet dette.
Dette med språket i teknologibloggsfæren… Har ikke NRKBeta et visst ansvar, egentlig? I hvert fall når det gjelder uttrykk som faktisk har helt fullgode, norske alternativer. OG siden dere jevnt over skriver bedre enn veldig mange vev-journalister.
Jeg sporet dette av, forsåvidt. Kanskje kan det være et topic/tema for et eget innlegg en dag?
For ordens skyld: Jeg ville nok sagt både ballpark og mission (med norsk uttale!) selv. Men å skrive det, det er a whole ´nother story. 😉
Har du sett på ReadQuick for Ios?
Tar for seg rask lesing på en lit ny måte : )
Har ikke testet, er litt usikker på om jeg tør putte 35 kr i en app som skal bestemme lesefarten min… Men mulig jeg må gjøre det i vitenskapens navn. Spennende og litt skremmende tips 😉
Svar på gammelt innlegg, men kom på den når jeg leste noe i dag.
Ser at New Republic har en sak som viser en rød linje øverst i vinduet etterhvert som du begynner å scrolle nedover i artikkelen. På mobil-enheter (eller om du skalerer vinduet til bittelite – siten bruker RWD) er det bare en 1px høy sak øverst.
Eksempel:
newrepublic.com/article/115600/deepak-chopra-responds-pseudoscience-allegations