Det sosiale nettet

Konkurranse: Bill.mrk Nordlendinger uønsket


På 1900-tallet skal nordlendinger ha stått lavere i kurs i hovedstaden enn de gjør nå. Så lavt at de etter sigende var uønsket som leieboere. Men var denne menneskefrykten så kraftig og så utbredt at det var salongfähig å annonsere den i bolig til leie-annonser – eller er det en myte?

hybelannonser fra en gammel avis

Bill.mrk?

Først en bitteliten historietime for yngre lesere: Overskriftens Bill.mrk, BM eller Billett merket som det er fullt utskrevet, var måten anonyme rubrikkannonser, kontaktannonser etc ble signert – f.eks BM 4126 eller Bill.mrk «ensom charmeur».

Interesserte kunne da sende brev / postkort med BM-koden til avisen annonsen sto trykket i, deretter videresendte avisredaksjonen de innkomne svarene i en større konvolutt til den anonyme personen i den andre enden.

Konseptet Bill.mrk er nok ikke så vanlig lenger, men den velbrukte frasen er fortsatt hyppig brukt i filmtitler, overskrifter (denne f.eks.) osv. Konseptet med å bruke Bill.mrk i overført betydning for å legge til metainformasjon lever imidlertid videre – nå heter det #hashtag.

Mythbusting

Da vi fredag fortalte historien om den legendariske (men muligens apokryfe) polfarer-annonsen til Shackleton (lukk den opp i en fane i bakgrunnen og kos deg med den etterpå), kom Henning i kommentarfeltet med forslag til en konkurranse:

Lillebjørn Nilsen gikk ut på Twitter med forespørsel om noen kunne fremlegge bevis på teksten «ikke nordlending» som skal ha stått i boligannonser på midten av forrige århundre eller deromkring. Jeg foretok et søk i Aftenpostens arkiver uten resultat. Kanskje dere kunne avholdt en konkurranse om å finne en slik annonse, eller «buste» myten.

Nåler i høystakker

og selvsagt er vi ikke vonde å be. Men først ville vi gjerne ha den originale Twittermeldingen fra @Lillebjorn, så vi ba om hans hjelp til å finne dem igjen etter å ha lett uten hell. Svaret kom fra en annen tvitrer, Terje Kvambe – takk, Terje 🙂

Og ikke bare får vi én twittermelding:

Vi får også Lillebjørns avskrivning av myten dagen etter:

Er det slutten? Eller er det ikke gravd dypt nok, eller med de rette søkeordene?

Vi må ha en konkurranse!
Finner du en hybel / boligannonse fra enellerannen avis fra forrige århundre der det i enellerannen ordlyd uttrykkes at nordlendinger er uønsket som leietakere, skal du vinne både ære og en uhyre eksklusiv NRKbeta-T-skjorte.

Finner du noe annet fint på veien, så skal det nok vanke litt ære da også. Rapporter forløpende i kommentarfeltet hvor dere leter og hva dere finner!

44 kommentarer

  1. VG 20. august 1966 har en redaksjonell artikkel som sier at «På Veitvedt kan man få hybel for 200 kroner pr. måned (pluss en hundrelapp pr . måned til buss og trikk ) , — vel å merke dersom man ikke er nordlendi ng !»

    Svar på denne kommentaren

  2. Arnt Joakim Wrålsen

    At man ikke finner en konkret annonse betyr ikke nødvendigvis at det ikke var et problem. Hvis for eksempel nordlendinger ble valgt bort som potensielle leieboere betyr det at det var et reelt problem i boligmarkedet, selv om det ikke vises i boligannonsene.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kan dette ha en sammenheng med oppføringen av Nordnorsk student og elevhjem på Berg i 1960-årene? Da jeg bodde der en periode fikk jeg høre at noe av grunnen til at forskjellige nordnorske kommuner ble oppfordret til å donere penger til studenthjemmet var at det var vanskelig for nordnorske studenter å finne hybel…

    Svar på denne kommentaren

  4. Fant et leserinnlegg i Aftenposten fra 12/5-34 der en «Dame fra Troms» der hun skriver «(…) men da jeg forleden så et avertissement i Aftenposten i anledning av en ledig huspost med den bemerkning i uthevet trykk «Ikke nordlending» syntes jeg det skar mere enn almindelig sårt i min følelse for landsdelen vår.»
    Gikk igjennom alle annonser som var satt under «Værelse til leie» mellom 1/5-34 og 12/5-34 uten å finne det.

    PS. De som satte opp annonsesidene i Aftenposten før krigen var flinkere enn de under.

    Svar på denne kommentaren

  5. Ståle P. Fremnesvik

    Søk på Bill. mrk (og Bill. merk) i Aftenpostens arkiv gir så få treff per år, at jeg tviler sterkt på at mer enn en svært liten brøkdel av de aktuelle annonsene faktisk kommer frem ved søk. Følgeteksten til de enkelte treffene viser at originalteksten er lest feil ved scanning (?), da flere bokstaver er forvekslet med andre. Hadde vært interessant om noen tok seg tid til å pløye annonsesider på 50-tallet i selve papirarkivet.

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Hofstad (svar til Vigdis Bogholm)

      Studenterhjemmet ble etablert allerede i 1945 og utvidet med dagens bygning i 1960. At studenter har vanskeligheter med å finne bolig er ikke noe nytt og kan ikke kun tilskrives fordommer, men et generelt presset boligmarked, noe som særlig rett for 1945 (rett etter krigen) og i 1960 da det kom store mengder mennesker inn til byen og skapte en ny presset boligsituasjon. det på 1960 tallet at man bygger de store boligkollossene i Groruddalen, som Ammerud, Haugerud, Tveita, Trosterud, etc. Uttrykket «vi kom fra alle kanter» stammer fra denne perioden. I en slik situasjon, som idag, kommer ofte studenter lavt i prioriteringsløpet.

      Svar på denne kommentaren

  6. Jeg har aldri oppfattet det som noe som var skrevet i boligleie-annonser (men ser jo at det faktisk har gjort det!). Problemet slik jeg har fått det referert var nok i langt større grad at man ved oppmøte eller «visning» ble avvist på bakgrunn av dialekt. Derfor var det da også svært mange som la om dialekten nettopp for å komme igjennom nåløyet hos utleier.

    Svar på denne kommentaren

  7. Det finnes en del studier fra UIO om dette, samt en del fra universitetet i Tromsø. Flere nordleninger opplevde nok fordommer, men det er viktig å huske at fordommene du møter ofte vil ta større plass i folks bevissthet, enn positive opplevelser av andre mennesker. Nevnte undersøkelser viser at artiklene merket «nordlending ikke ønsket» var mest utbredt i første halvdel av 1950 tallet, det bolignøden i Oslo var størst og da det kom flest mennesker fra nord til Østlandet. Det er lite som tyder på at disse artiklene var særlig utbredt på 1960- tallet og framover. Masseinnvandring fra Asia (Pakistan og Vietnam) på 1970- tallet flyttet fokus i migrasjonsdebatten. Den fremste kritiker av nordlenindger på 1970-tallet var Carl I Hagen og FrP. Dersom man ser på det faktiske høydepunktet på 1950-tallet er det langt fra et fremtredende trekk ved boligannonsene i de største avisene. Det forekom, titt og ofte, men man kan anta at mange av de samme artiklene kom fra samme utleier som leiet ut på kortere basis. Studenthjemmet for Nordlendinger, må sees i sammenheng med at det ble opprettet allerede i 1945, da forholdene var mildt sagt kaotiske for alle som bodde i Oslo. På denne tiden var det ikke uvanlig med 25-30 beboere pr liten boenhet, samt at man hadde en pågående flykningekrise intern i Norge. Min familie på farssiden kom nordfra i denne perioden og har vært en viktig kilde, samt at jeg har gjort en rekke intervjuer med tilflyttere til Oslo fra 1950-1990. Enkelte forhold tyder på at nordlendinger, som andre kunne bli differensiert sosialt og behandlet deretter. Folk nordfra, av lavere sosial status kunne slite mer på boligmarkedet, enn folk fra samme sted med høyere økonomisk kapital. Men dette var også et gjennomgående trekk ved hele boligutviklingen i Oslo etter krigen. Det er altså en del som tyder på en sosial distinksjon framfor regionale skillelinjer. Som et eksempel, ble mange tilflyttere fra nord, med middelklasse status raskt bosatt i drabantbyer, både på vest og Øst i Oslo/Aker, samt at de hadde langt mindre problemer med å finne bolig i sentrale bydeler som Grünerløkka, Tøyen, Sagene og Gamlebyen, da dette var områder der man var godt vant med innflyttere fra andre landsdeler. Men boligforholdene i disse bydelene var på samme tid så dårlig at de ofte kom langt ned på listen over bydeler, der man ønsket å bosette seg. Men for å konkludere, kan man si at Ja, artiklene fantes i en viss utstrekning, men hadde nok ikke det omfanget som man har tilskrevet de i ettertid. Med andre ord kan man si at de ikke var representative for den alminnelige boligannonse man kunne finne i Oslo aviser. Men, ingen røyk uten ild, så noe fordommer forekom, men her er det også viktig å huske at Oslofolk langt ifra er, eller har vært en homogen masse.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *