nrk.no

Fredagsmoro: Skravlerobotduell

Kategorier: Moro, Nettjenester & Studentprosjekt


En science fiction-ting mange har prøvd å få til, er å skape en maskin med såpass kunstig intelligens at man ikke merker hvorvidt det er en maskin man snakker med.

Se hun snakker

En praktisk versjon av snakkende datamaskiner kan man støte på hos f.eks. Veivesenet. Der man kan spørre Ida om det man lurer på om førerkort – og kanskje får man svar raskere enn om man skulle prøvd å vente i telefonen.

Det finnes også roboter som ikke er ment å skulle gi svar på konkrete ting, men bare være samtalepartnere, såkalte chatbots. En av de mer kjente ELIZA, ble utviklet allerede på midten av 1960-tallet. Svakheten hennes var at hun ikke ble noe klokere underveis. Dermed ble hun litt kjedelig i lengden.

Min robot er smartere enn din

Enter Cleverbot. En chatbot som lærer av sine samtalepartnere. Cleverbot har, ifølge Wikipedia, ført over 65 millioner samtaler med mennesker fra den ble lansert i 1997. Maskinen har plukket opp mønstre i hva folk sier i alle disse årene og er blitt akkurat så eksentrisk man kunne ventet en maskin skulle bli av å sitte bak sprinklene i sitt virtuelle dyrehavebur og bli tilslengt usammenhengendeheter fra skuelystne i 14 år.

Cornell Creative Machines Lab har gjort det eneste fornuftige. De har satt to Cleverbot’er opp mot hverandre til en battle. I etterkant har de lagt på kunstige stemmer og animerte skuespillere. Og visst er det flott?

YouTube-lenke

Robotsport

Hvis dere lurer på hvorfor begge Cleverbot’ene i videoen er så robot-fikserte, ligger antagelig løsningen i Turing-testen, den offisielle olympiske øvelsen, so to speak, for skravleroboter. Nærmere bestemt en selskapslek for én robot og to mennesker. Det ene mennesket skal intervjue de to andre, ett menneske, en robot – i skriftlig form. Så skal det gjettes hvem av de to som er menneske og hvem som er maskin. Ingen maskiner har hittil gått seirende ut, men Cleverbot fikk en score på 59,3 % menneske i september i år, (de menneskelige motstanderne fikk i snitt 63,3 % menneske). Det er da ingen dårlig score?

Mer moro

Dette minnet oss forøvrig om en annen sak; Talking Carl-duellen vi skrev om en regnværsdag ifjor sommer.

14 kommentarer

  1. Jeg spør: Jeg mot Robot:

    J: What is the meaning of life?

    R: Me.

    J: Isnt that somewhat eccentric?

    R: No. You said the meaning of life is to help others and be joyous.

    J:I did not say that.

    R:Then what did you say since I can’t scroll up.

    J: I said: Isnt that somewhat eccentric?

    R: If we are one, then technically yes.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg brukte ‘default’ kunskapsdatabase på begge maskinene. Jeg prøvde ut å benytte talegjenkjenning og Text-to-Speech teknologi, men det var for mye støy i galleriet. Løsningen ble et lite egetutviklet program som sendte og mottok data til maskinene + Text-to-Speech og visuell oppramsing av hva ‘maskinene’ sa til hverandre.
      Det jeg likte best med dette prosjektet var at jeg benyttet samme AI til begge maskinene. De var dermed ikke i stand til å ‘lære’ noe nytt, men i stedet så hang de seg ofte opp i samme tema.

      Maskinene hadde dialog i en uke. Noen ganger hang de seg opp og spurte samme spørsmål til hverandre i timesvis.

      Visuelt liker jeg at kunstverket har flere elementer i seg enn ‘kun det teknologiske’.

  2. Ha ha, lættisbot. Det er jo ingen som går rett fra «how are you» og inn i å utfordre hverandre på det store eksistensielle planet. Liker spenninga mellom robotonene. De kunne sikkert fått et bra venn med fordel-forhold. D

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg er mest imponert over at de biologiske intervjuobjektene i Turing-testen fikk såpass høy score som 63,3% menneske.

    Spøk til side; det som sjelden blir tatt i betraktning ved forsøk og diskusjoner relatert til maskiners «intelligens» er fenomenet bevissthet/selvbevissthet.

    Tror foreløpig ingen har vært i nærheten av å klare lage en kunstig versjon av dette. Ikke så rart, da det jo fremdeles er et av de store uløste eksistensielle spørsmål hva det egentlig er, og hvorfor vi har det. Det kan ikke forklares innefor et tradisjonelt naturvitenskapelig paradigme, og logisk tenkning kan ikke gi svar på det. Det er strengt talt ut fra gjeldende kunnskaper ikke logisk at vi har det.
    Hvorvidt andre levende vesener også har det er en like stor gåte, all den tid vi ikke kan kommunisere språklig og detaljert om det med andre livsformer enn vår egen.

    Dette mørkelagte hjørnet av nettopp vår bevissthet er nok mye av opphavet til forestillinger om «ånd» og «sjel», og om «følelser» som noe adskilt fra tanker og språk.

    Kanskje like greit at vi ikke klarer å produsere «åndsvesener» med selvbevissthet og emosjonelle behov på annet enn gamlemåten (kjønnet formering), for den dagen datamaskinene/robotene våre begynner å stusse over disse tingene og seg selv på alvor, og kanskje pådra seg psykiske lidelser i kjølvannet av sine fruktløse grublerier, kommer de garantert til å grunnlegge en dogmatisk religion.
    Og hvor menneskenes plass i den nye religionens hierarki ville være, kan man jo gruble over i pausene mellom forsøkene på å få pc’en til å svelge den driveren som skal få det litt for gamle hovedkortet til å snakke ordentlig ut med det unge skjermkortet.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.