Et av de store spørsmålene i musikkens fysiske tidsalder var hvordan man skulle organisere musikksamlinga si. Skulle LP’ene stå alfabetisk, eller var det like greit å basere seg på en CD-samling i kronologisk rekkefølge. Eller hva med organisering på farve?!
Det som var sikkert var iallefall at man hadde et fysisk medium man kunne dytte inn i ei hylle, og lett finne igjen når man trengte det. Det man kunne se i hylla, var det man hadde tilgjengelig. De fleste hadde hele album, og skulle det lages «spillelister», var man pent nødt til å stikke bort til spilleren og bytte skiver.
Problematikken rundt den fysiske organiseringen av plater husker noen kanskje fra den smått legendariske filmen High Fidelity fra år 2000.
Den digitale æra
Dette endret seg egentlig ikke nevneverdig når MP3 tok over for de fleste av oss som foretrukket medieformat. MP3 formatets ID3 tagging gjorde at det faktisk ble enda lettere å finne igjen ting med enkle søk, selv om sorteringen stort sett måtte foregå på artist, album eller sang-tittel.
Nytt var det at vi nå enkelt kunne lage spillelister av det vi hadde av musikk. En god blanding av musikk som passet enhver anledning.
Hele verdens musikksamling i lomma
Det hele ble imidlertid hakket mer komplisert men inntoget av streamingtjenester for musikk.
Plutselig hadde vi ikke lengre verken pent formaterte oversikter i iTunes med den musikken vi eide og digga, eller fysiske plastplater i hylla. Spørsmålet som gjennom de par siste årene har ligget der og umlet begynner for alvor å bli plagsomt:
Hvordan skal vi organisere musikken vår nå da?
I Norge er det stort sett de to tjenestene Spotify og Wimp som sørger for å fylle de tusen hjem med strømmende musikk. Sånn for enkelhets skyld kan vi si at begge tjenestene inneholder «all verdens musikk», og den musikken de ikke har kan man nå legge inn i arkivet selv.
Wimp har muligheten for å både bygge spillelister og ha favoritt-artister og album, mens storebror Spotify i praksis kun tilbyr spillelister. Teori og praksis rundt hvordan man holder oversikt over hva man hører på når, hvor og hvordan har nesten like mange variasjoner som tjenestene har brukere.
Så hvordan organiserer så folket musikken sin fra streamingtjenestene i 2011?
Her er noen forslag/typer:
På måned
En av de mest brukte er nok å legge til ny musikk man finner i spillelister hver måned. På denne måten får man en fin kronologi i all ny musikk utifra når man oppdaga og lytta til den. Ulempen er hva man skal gjøre med alt det «gamle gullet» man brukte høre på fra CD-samlinga.
Stjerne-bonanza
Både Spotify og Wimp har «stjernefunksjonlitet», dog på noe ulike nivå. Liker du noe så merker du det med ei stjerne i Spotify, og vips så går låten inn i din stjerneliste. Wimp opererer med stjerner på artist og album, og kategorierer disse i mer tradisjonell stil som favoritter.
Et album pr liste
Siden Spotify ikke har noe mulighet for å legge et album til som artist, kan dette være en løsning hvis du ønsker å «katalogisere» albumene du liker.
En artist pr liste
Det er heller ikke mulig å merke en artist som «favoritt» i Spotify, og å legge en artists låter inn i en og samme spilleliste er en mye brukt måte å gjøre artisten til en favoritt på. Wimp har mulighet til å både merke artister og album som favoritter.
Sjanger
All svingmusikken din i en og samme spilleliste? Vel… det funker på sitt vis det også.
Event-bonanza
Føler du at hele livet er en serie med eventer, hvor musikken du hører alltid «tilhører» et event, er en spilleliste for hvert event kanskje det riktige.
Alt-nytt-hele-tiden-lista
Hva med å slenge alle nye album man finner i ei og samme liste. Ulempen er selvsagt at denne blir fryktelig lang, og alt ikke er like nytt hele tiden…
Alfabetisk på artist
Hva med spillelister alfabetisk sortert på band?
Fraværet av en spillelistestandard
Noe av problemet med spillelister er at det ikke finnes noen standard for dem. Det går ikke uten videre ann å kopiere en spilleliste fra Wimp og inn i Spotify eller til iTunes for den del. Det er forskjellige formater og ønsket om å etablere en standard innad i bransjen ser ikke ut til å være førsteprioritet blant noen av aktørene.
Wimp, lillebror i streamingkampen, lanserte imildertid i forrge uke funksjonalitet for å kopiere en spilleliste fra Spotify, og få denne som en Wimp-spilleliste. Teknologien baserer seg enkelt å greit på at man tar en cut-and-paste av spillelista i Spotify som tekst, noe Wimp i sin tur laster inn, analyserer, og matcher mot sin database. Enkelt, greit, og funksjonelt, selv om vi gjerne skulle sett at de to aktørene ble enige om en felles spillelistestandard.
Hvordan organiserer NRKbeta leserne musikken sin i dag?
Bruk kommentarfeltet og hjelp oss å knekk organiserings-koden.
NRK, ved herrene Friis og Bjelke, har jo laget fasiten når det kommer til organisering av fysisk musikk. Kanskje dere kan spørre dem om hva som er den rette måten her også?
Hva var det de kom frem til?
Vel, først og fremst må jeg si at å gå fra Spotify til WiMP ga meg et helt nytt forhold til «listemusikk» og medier. For det som ikke er nevnt i denne sammenheng er hvor fantastisk WiMP er på å hente inn anmeldelser, lister og anbefalinger fra medier, artister og fra WiMP direkte. Det i seg selv har gitt meg mange herlige spillelister.
Men for å svare på spm, jeg sorterer etter modus og sjanger; dvs arbeidsmusikk, fest, jazz, gitar, filmmusikk osv. Også elsker jeg å legge låter og album i stjernelista.
Jeg sorterer også etter modus og sjanger. Har en med chill, fest, filmmusikk, dansemusikk, sommer, jul osv.
CDene mine er også samlet slik… og har alltid vært det. Dvs: Sjanger/modus -> Artist -> Utgivelse. Da slipper jeg også problemet med band hvor medlemmer begår solokarrierer (platesamlingen er ikke så stor, de havner likevel i relativ nærhet til hverandre). Har aldri hatt noe navn på systemet mitt før spillelistene dukket opp med MP3. Tidligere var det bare beskrevet som «magefølelsen», ev. «de jeg ofte får lyst til å høre på samtidig» eller «slik jeg setter de sammen i mixtape», men ser i ettertid at det kanskje henger sammen med platebutikkenes klassifiseringer.
Fra tiden med vinyl og CDer har musikksamlingen vært sortert strengt alfabetisk på arist/gruppe med unntak av samleplater som gikk inn i systemet på navn. I Spotify har jeg derfor stort sett laget spillelister basert på artist, men også en god del mer sjangerbaserte utvalg. I tillegg har jeg jo selvfølgelig iTunes-biblioteket med alt fra CD-tiden og en del av vinylen etterhvert som man tar seg til til å digitalisere. Dermed kommer også kildebaserte lister inn.
Men virkelig ‘moro’ ble det da jeg her om dagen fikk abonnement på Wimp gjennom Canal Digital, og prøvde å importere en spilleliste eller to fra Spotify. Det demonsterer problemet med manglende standarder ganske godt. For ikke bare manglet resultatet av importen flere spor, opptil 10% av ikke spesielt sære artister. Men flere spor ble erstattet av f.eks coverartister og til og med karaokeversjoner. Det blir nok fortsatt mest Spotify/iTuneskombo en stund til kjenner jeg.
Artist -> plate -> sang
Hos meg er det som under cd-æraen. Jeg sorterer alfabetisk etter band/artist og hver artist/band får en spilleliste bestående av album, som kan sorteres alfabetisk, etter lengde på sanger, tittel på sanger osv. Noen blir lange, noen blir korte, men jeg vet alltid hvor jeg finner musikken jeg vil høre på.
Ulempen er mange spillelister. Jeg har også syndet med et par lister med «Div samlinger», «Div rock» og «Gode», uoversiktlige lister som inneholder en eller flere sanger av artister som jeg ikke gidder å gi en egen liste.
Det jeg lurer på er: når skal begrepet «album» dø ut? Når CDen dør, vil det lenger være grunn til å ha album fremfor å bare slippe enkeltstående sanger akkurat som man vil?
En artist kunne vel fått en litt jevnere strøm med inntekter dersom man slapp en ny sang per måned fremfor 10-15 sanger på en gang? Og så hadde vi sluppet alle «filler»-sangene på album som vanligvis er søppel og skal bare fylle opp resten av «albumet».
Når blir album «history»?
Mange album utgjør en helhet som er større en enkeltsangene hver for seg.
For å gi samme mulighet i en låt-sentrert verden, kan man tenke seg at artisten kan gi ut en spilleliste, og si at «disse sangene vil fungere veldig bra om du setter dem sammen på denne måten».
Da kan det fort være greit å også utgi disse sangene samtidig. Vil det ikke da gi mening å fremdeles snakke om et album, eller en «release»?
En helt annen sak er i hvilken grad tjenester som Spotify og Wimp kommer til å legge vekt på hvilken release en sang hører til i navigasjonen. Det at Spotify ikke gir mulighet til å markere et album/en release som favoritt, tyder på at de mener den organiseringen er mindre viktig enn Wimp.
Du kan jo både stjerne og spilleliste et helt album om gangen i spotify…
Uten at jeg skal uttale meg for sikkert har det vel kanskje en praktisk side for artisten også (og musikerne, studioet, produsenten…) – når man skal sette av tid mellom turnespilling o.l. for å skrive/gå i studio, da er det vel greiere å samle det opp litt og gjøre flere låter på en gang?
Det betyr jo ikke at man trenger å slippe alle på en gang, selvfølgelig…
Dere nevnte ikke Grooveshark. Foretrekker den fremfor wimp og spoty. Den har også bedre lydkvalitet for gratismedlemmer, 192 kb/s. De fleste jeg kjenner gikk over dit etter spoty begynte å ta betaling.
Men så er jo heller ikke Grooveshark helt lovlig… Og, for ikke å nevne, Flash-basert.
Liker heller ikke at det er flash basert personlig. De kunne tatt seg tiden med å lage et program som wimp og spotify har gjordt, men sangene kan jo avspilles rett fra browseren. Noen vil se dette som en fordel ?
Lovlig sier hvem ? Synes ikke det er riktig de andre modellene heller, på spotify og wimp sitter noen «store» og skummer fløten, og artistene tjener omtrent 0. De som klager er de som allerede har nok penger fra før av. Metallica
Angående konventering av lister fra spotify til grooveshark fungerer xxx.groovylists.com/ greit nok for å konventere de gammle listene, men har samme mangler flere andre i forumet har kommentert allerede.
Musikere må ut å underholde. De kan ikke bare sitte hjemme etter å ha laget en hit å tro de kan leve på den resten av livet. De fleste må jobbe for å tjene penger !
Jeg bruker wimp. Da tjener jeg også penger hver gang jeg hører en sang ettersom jeg er grunnleggeren.
WiMP er også flash-basert, du bare ser det ikke fordi det ikke kjører i nettleseren, men i Adobe Air ^^
Grooveshark har dessuten både mobil-applikasjon og en Air applikasjon (som Wimp) for betalende medlemmer (15 kr. i måneden). Som jeg skriver under her går jeg mer og mer over til Grooveshark pågrunn av den suverene anbefalingsmotoren, og at den har masse sær musikk jeg ikke finner i spotify (og om den ikke har det kan du laste det opp selv og streame senere).
De oppfyller mine behov, og betaler lisenspenger til alle som gidder å ta imot. De som ikke gjør det…vel de fortjener å bli hørt på likevel.
Når jeg får en sang på hjernen ønsker jeg å høre den mere en 5 ganger. Hjerte Groove
Problemet er vel ikkje at det manglar eit felles spelelisteformat (det finst jo ein standard for dei au), men det at to ulike songar ofte kan ha same metadata, viss metadata berre er artist/tittel/spor/album/år. Sjølv om alle taggar alt heilt konsekvent («Wovenhand», ikkje «Woven Hand» eller «Woven-hand» eller «Woven hand» eller «Woven-Hand»), kjem me til å få kollisjonar der metadata ikkje er fullstendig nok.
Eitt alternativ er jo då å ha ei kopling til Musicbrainz, ein open database som har akustiske fingeravtrykk av songar. Viss Wimp, Grooveshark og Spotify då køyrer same fingeravtrykksalgoritme på katalogen (treng berre gjera det éin gong) så kan dei iallfall få ein tryggare, om ikkje 100 % trygg, kopling mellom ein open database og deira eigen katalog. Ei XSPF-fil med fingeravtrykk-felt kan då delast mellom alle tenestene.
Eventuelt, om Wimp vil ha kopling mot Spotify, men Spotify ikkje vil ha det, så kan jo nokon hos Wimp berre køyra gjennom heile Spotify-katalogen, notera seg URI til songen og lagra fingeravtrykket, og så kopla tabellen
| wimplenkje | fingeravtrykk |
mot tabellen
| spotifylenkje | fingeravtrykk |
Dette er jo såre enkelt. Kjøp en LP og en cd spiller igjen og nyt gleden over og faktisk eie et ordentlig produkt. Spotify, itunes o.l. er for pyser!
Jeg liker å høre på musikk på toget. Det er unektelig tøffere mennesker enn meg som klatrer opp til kjøreledningen i fart og tjuvkobler strøm til platespilleren sin, men jeg tror det koster ekstra.
ah! Ergrer meg stadig at vi ikke har LIKER-knapp på kommentarene våre. Dette er en manuell «Liker», Kjetil!
Sortering av platesamlingen er da enkelt nok. Alfabetisk på artist/gruppe. Artist sorteres selfølgelig etter etternavn, fornavn. Artister som har vært med i en gruppe, men som har gitt ut soloalbum, sorteres sammen med gruppen inntil solokarrieren er signifikant nok.
Innenfor hver artist/gruppe sorter man albumene med studioalbum kronologisk først, deretter livealbum og til slutt samlealbum.
Jeg er manisk rydder i bokhyllen, og skal snart prøve ut «autobiographical» sortering. Inntil videre er det forfatterens etternavn.
Jeg har alltid hørt mest på samlinger/spillelister (født for sent for å skjønne albumgreia?), og spørsmålet er hvordan jeg organiserer spillelister. Dét har ikke Spotify noe godt system for: Nå er det bare mange, mange spillelister under hverandre. Jeg ønsker jeg mapper.
Inntil videre sorterer jeg spillelistene: Mine kronologiske samlelister, årstidslister (vår, sommer, høst, jul), døgnlister (morgen, kveld), temalister (Oslo, MGP) og andres inspirerende lister.
Spotify HAR mapper.
Jeg har en mappe som jeg kaller ‘årslister’ hvor jeg samler tiår 60, 70, 80, osv og i tillegg hvert enkeltår for de 5-6 siste årene. Så for 2000-2009 har jeg både 00 og 2005, 2006, 2007 osv.
Så har jeg en mappe som heter ‘best of-lister’, hvor jeg har best of-lister for hver artist. En mappe for ‘artister og album’ hvor jeg stort sett har rene album i hver liste. En mappe ‘diverse lister’ som inneholder sjangerlister ala dance/trance, julesanger, sommermusikk, gitarmusikk, barndomsminner osv. Til slutt har jeg en mappe ‘lister av andre’ som inneholder lister jeg deler (collaborative) med andre og andres lister jeg har klikket subscribe på.
Jaggu har Spotify mapper! Storveis. Kom dette etter den siste oppdateringa? Eg tippar det, fordi eg har aldri lagt merke til det sjølv. Og eg trur det er difor Kristin kjem med dette innlegget òg.
Men det var iallfall gledeleg. Då kan ein byrje og rydde litt.
Det kom i august 2010 ifølge denne artikkelen: mac1.no/artikkel/9244/spotify-oppdateres-med-mapper
Oj, takk, dette har jeg ikke fått med meg! Nå skal jeg sortere i mapper!
Jan Fredrik, var det ikke beat du var grunnlegger av ?
Bruker spotify
Stjernene er reservert unike funn, men brukes og som klatrekroker under leting, hvor nøkkelalbum (selv om de kanskje ikke er fantastiske) blir ståendes til jeg har undersøkt omgivelsene grundig nok.
Det samles i album, alltid, men jeg lager en del spillelister til deling og lytting.
Importerte alt lokalt og sorterer i grove sjangersamlinger (Ambient, eksperimentelt og instrumentalt i mappe for seg selv fks, med unntak for det som kan passe bedre under noe annet som jazz, world osv osv) og så legger jeg inn de mappene som store spillelister.
Prøver der det er mulig å bytte inn mine lokale filer (hvor spotify gjerne ikke kjenner igjen tre fire låter pr album, eller det ikke er metadata pga egne rips) med spotify sine, men det å sortere dem inn i mappene har vist seg å være kronglete.
For min smak er det alt for mye automatikk i sorteringen spotify gjør, som itunes i sin tid brant seg på.
Lager database og fyller ut ID3-kodene skikkelig, jeg. Fant ut at det var letteste løsning. Det kjedelige er at det tar tid, men jeg håper det blir bra når jeg er ferdig.
Er forresten en skrivefeil i artikkelen. Det står farve istedenfor farge.
Jeg tror vi må tenke nyere rundt spillelister enn dere har gjort i denne artikkelen her. Spillelistetypene dere omtaler er etter en modell vi brukte til å organisere musikkbibliotek med et begrenset antall låter.
Forskjellen nå er at man enten har en så enorm lokal musikksamling at man ikke har hørt alt, eller at man lytter fra et ubegrenset streamingbibliotek som Spotify e.l.
Det det betyr er at den største utfordringen er ikke å finne tilbake til musikk du liker (det er lett å søke etter eller legge i en tradisjonell liste). Utfordringen er å finne musikk du kommer til å like som du ikke enda kjenner til. En type anbefalingsmotor som du finner i grooveshark, last.fm og i kommende music beta er mitt største savn ved f.eks. Spotify.
Jeg tror det er en fremtid i å utvikle forskjellige type anbefalingsaloritmer. Gjerne noen som kombinerer Grooveshark, Pandora og last.fms sjanger og musikktype anbefaling, med Moodagents stemningsanbefalinger og kanskje andre typer anbefalinger slår igjennom etterhvert. Et forslag er en som kartlegger lyttevaner til brukere og lar deg høre låter som samme type lyttere som deg også liker.
Eg reknar med du snakkar om ein meir utvida og avansert anbefalingsmotor. Og det kan eg støtte deg i.
Men eg vil i alle tilfelle peike på det faktum at eg har funne uendeleg med ukjent musikk i Spotify via ‘related artists’-funksjonen.
Folk kan skryte av WiMP sitt redaksjonelle innhald til dei vert blå i andleta. Men ingen kan overbevise meg om at dette er naudsynt for å oppdage ny musikk. Berre spør ‘Sjekk ut’-spelelista mi i Spotify 😉
På spotify må man betale for å laste opp en sang. På Grooveshark kan alle laste opp sangene sine, for så å streame dem igjen. Dette er jo Demokrati !
Enig. Vg lista topp 10 & norsktoppen er ikke hva det egnang var.
Jeg synes spotyfy har hatt en tendens til å legge ut musikk, for så å gjøre dem ikke spillbare igjen, etter man har lagt dem på spillelister.
Det kan stå f.eks. ikke spillbar i din verdensedel, eller land, og dette var før spotify innførte 5 gangers regelen.
Hvorfor legge ut noe, for så å ta det bort igjen ???
Er det noko hokus pokus bak det? Det er vel så enkelt forklart som at artisten eller plateselskapet ikkje ville ha musikken sin der. Det må vere lov å ombestemme seg.
Det er soleis ingen «tendens» ved Spotify at det er slik. Det er hundre prosent opp til artisten/plateselskapet.