nrk.no

Hvorfor jeg aldri ble venner med Samsung Galaxy Tab, selv om jeg intenst ønsket å like den

Kategorier: Design & Gadgets

finger trykker på et skjermtastatur. bokstaven som trykkes ned blir grå

Dette er ikke hovedanmeldelsen av Samsung Galaxy Tab, men en analyse av hvorfor vi to aldri kom overens. NRKbetas anmeldelse finner du her: Vi testet gTaben.

en jente som holder en sopelime mellom bena, i svevet 10 cm over bakken i en slalombakke
Häxli av Danilo. på Flickr CC

I Eiriks sak Favorittapplikasjoner til iPad er det blitt snakket endel om iPad versus Android-baserte konkurrenter. Flere av oss i NRKbeta har håpet på en verdig konkurrent til iPad’en, men har dessverre måttet konstatere at Samsung Galaxy Tab ikke ble denne verdige konkurrenten.

Her forsøker jeg å analysere hvorfor jeg etter en drøy ukes testing bestemte meg for at jeg likevel ikke ønsker meg en Galaxy Tab:

Drømmen om en større dings

Da Eirik Solheim kom hjem fra forbrukerfesten IFA i høst og fortalte om sitt møte med Samsung Galaxy Tab, ble jeg begeistret. Slik jobben min er, behøver jeg en hjemmemaskin som med et tastetrykk er på og klar til å jobbes på i fem minutter, før den lukkes igjen. En maskin som har bra batterilevetid og er enkelt transportabel. Den bærbare PC’en min er for klumpete, den fungerer dårlig for sofajobbing og bruker alt for lang tid på å starte. Dersom jeg setter den i sleep, er standby-tiden for dårlig og den er gjerne ganske desorientert når jeg vekker den. Jeg har en netbook som på ett vis er bedre å drasse rundt på, men tastaturet er veldig trangt, den bruker innpå ett minutt på å starte og den er vanskelig å bruke tilbakelent.

Etter at jeg fikk meg en iPhone for et år siden, skrur jeg på PC’en sjeldnere og sjeldnere hjemme – jeg blir heller sittende og fikse på ting, skrive artikkelkommentarer og småsaker på telefonen. Men skjermen er for liten for seriøs jobbing, både fordi det er vanskelig å få oversikt og fordi pølsefingre stadig kommer borti ”publish” i stedet for ”delete”.

Dermed har jeg ønsket meg noe litt større enn telefonen, men helst noe som likevel går i lommen, og som i motsetning til iPad støtter Flash, som fortsatt er en en viktig bestanddel i mange opplevelses-orienterte nettilbud. For nettet er ikke bare stedet jeg jobber, det er også min viktigste adspredelseskanal.

Jeg har sluttet å se på TV for flere år siden. Etter at jeg har surret rundt på nett i årevis, går fortellerformen på TV for sakte for meg, jeg klarer ikke helt å falle til ro med enveiskommunikasjonen og tidsskjemaet mitt stemmer sjelden med TVs. Vegeteringsbehov dekker jeg istedet med nett, det gir meg mye av den samme opplevelsen, følelsen av flow.

Flow

Den ungarsk-amerikanske psykologen Mihály Csíkszentmihályi har forsket på hva som gir lykkefølelse og fant noe han kalte flow, følelsen av å være i ett med det man driver med – øyeblikk der man ikke merker at man har et selv og hvor forholdet til tid og sted blir utvisket. Han fant etterhvert ut at flow-opplevelser oppsto når man gjorde ting man mestret – men som fortsatt var såpass utfordrende at man måtte ha oppmerksomhet på det man gjorde, og at man fikk hyppig feedback på hvordan det gikk. Kommer man i denne sonen, gir det en følelse av velvære.

Man kan få en viss flowfølelse av å spille et spill som Tetris. Men de dypere flowopplevelsene får man gjerne om man klatrer, kjører motorsykkel på landevei, spiller tennis med en som er såvidt bedre enn seg, tegner, spiller et instrument.

Nettsurfing kan også gi flow. Jeg har ofte tatt meg i å være dypt inne i noe på nett – på et nivå hvor jeg ikke merker at det er 15°C i rommet, at klokken er alt for mye og at jeg skal være et sted om femten minutter. I noen av disse øyeblikkene har jeg nærmest en opplevelse av å være fysisk inne i det jeg leser, til jeg blir revet ut og oppdager at ikke bare er det internett som har satt meg i kontakt med opplevelsen, hele greia skjer faktisk via en berøringsskjerm på 5 x 7,5 cm.

Det er rett og slett ganske utrolig. At jeg klarer å skru av mye av synsfeltet, hørselen, lukt, smak og mesteparten av berøringsfølelsen og bare forholde meg til en telefonskjerm. Men jeg har nå merket at det (ihvertfall for en lettdistrahert fyr som meg) stilles et sentralt krav: Suspension of Disbelief.

Suspension of disbelief

Et begrep som av og til brukes i forbindelse med fortellinger, kanskje særlig i forbindelse med film, er Suspension of Disbelief – Altså ikke det å faktisk tro på det som fortelles, men å inntil videre la være å ikke tro på det som fortelles, men akseptere det inntil videre.

Dette kan være alt fra det å se Harry Potter på film og egentlig vite at ikke man kan fly på sopelimer, til de mer finurlige sakene som å tenke at det er et litt for stort sammentreff at akkurat det skulle skje nøyaktig i det øyeblikket heltinnen går gjennom døren. Men vi setter den kritiske sansen til side og er med på leken, rett og slett fordi det ville blitt kjedeligere ellers.

Tilsvarende med berøringsskjermer:
finger trykker på et skjermtastatur. bokstaven som trykkes ned blir grå
Når jeg skal skrive på telefonen min, kommer det et lite tastatur på skjermen. Det er selvsagt ikke der på ordentlig. Det er kun et bilde av et tastatur, men idet fingrene mine treffer skjermen, velger telefonen bokstavtegnet nærmest der fingeren traff. For å understøtte illusjonen (og kanskje for å gjøre det kjent og kjært), skifter tastene farge til en mørkere grå når jeg berører dem. Og om jeg skulle behøve ytterligere overbevisning (og kan leve med å drive omgivelsene til vanvidd), er det til og med mulig å ha en liten knakkelyd på hvert eneste tastetrykk. Ettersom dette fargeskiftet (og eventuelt lyden) kommer momentant, oppleves det i god nok grad som et tastatur – jeg finner meg i litt Suspension of Disbelief. Dette grepet i interaksjonsdesign, å låne noe fra tidligere tider, kalles skeuomorfisme og det kan selvsagt bli for mye av det gode. Men gjort med måte og forstand hjelper det oss å forholde oss til nye ting, ved å gjøre at det oppleves som noe vi kjenner fra før.

Det samme merker jeg med mye annen interaksjon jeg har med berøringsskjermen på telefonen; den er så umiddelbar at jeg ikke opplever den som et lag mellom meg og det jeg bruker telefonen til, det føles usynlig og jeg opplever at jeg er ett med det jeg gjør. Og ikke bare på det nivået at interaksjonen er responsiv, men at den til og med føles som den adlyder virkelighetens fysiske lover; den beveger seg ikke jevnt, men aksellererer og stopper, som om det skulle sittet mekanikk med fjærer og tannhjul inni. Dette underbygger følelsen av at man manipulerer fysiske ting, og ikke bare sitter der og tafser på en glassplate.

Dette tror jeg er sentralt for brukergrensesnittene som utvikles for berøringsskjermer: At de virker «kjente» og er så taktile og responsive at brukeren ikke opplever det forstyrrende mellomlaget man ofte kan få med f.eks. mus, dårlig designede grensesnitt eller hardware som ikke reagerer godt nok.

En test

Her skal jeg prøve å illustrere ulik respons ved å håndskrive navnet mitt på ulike dingser. Jeg tror dette er en god test fordi jeg er vant til å skrive mitt eget navn og gjør det uten å tenke noe særlig. Sammenlikner man håndskrift med samme tekst skrevet på ulike dingser, vil man derfor kunne se hvor ulike input-metoder kommer til kort og kanskje ser man også hvordan man instinktivt justerer for å kompensere for svakheter ved inputsystemet.

Her er navnet mitt skrevet på PC med mus, på en 6x4cms pekeplate (ikke touch) på en ThinkPad laptop, på en iPhone, på en Galaxy Tab, på en iPad – og tilslutt med kulepenn på papir, som er fasiten på hva jeg egentlig prøver å gjøre:

Mus:
ordet "Anders" håndskrevet

Liten pekeplate på Thinkpad:
ordet "Anders" håndskrevet

iPhone:
ordet "Anders" håndskrevet

Galaxy tab:
ordet "Anders" håndskrevet

iPad:
ordet "Anders" håndskrevet

Kulepenn på papir:
ordet "Anders" håndskrevet

Ser man på mus- og pekeplateeksemplene, merker man at jeg opplever det som en fremmed måte å jobbe på og får en mer barnslig og stilisert skrift. Berøringsskjermene gir en langt mer flytende skrift.

Dersom man sammenlikner Galaxy Tab med iPhone og iPad, vil man se at jeg sliter med å trykke hardt nok til å få strek på Samsung-enheten (jeg har brukt app’en SketchBook på alle berøringsskjerm-eksemplene). Dette fører til at streken faller ut noen steder og at når jeg trykker hardt nok, sklir fingeren dårligere. Det gjør f.eks. at «stilken» på d’en bare blir et skaft og ikke en løkke. Man ser også at bokstavene blir litt mer firkantede og at jeg ikke klarer å veksle retning på streken like sømløst som med kulepenn eller de andre berøringsskjermene. Dette er sannsynligvis fordi jeg må bruke større kraft for å få strek og derved ikke er like smidig.

Hvorfor Galaxy Tab ikke ble min venn

Galaxy Tab’en lå veldig godt an til å bli min nye maskin for småjobbing og underholdning. Den er mindre enn iPad’en, slik at den komfortabelt holdes i èn hånd, den har telefondel slik at jeg ikke må dra opp telefonen i tillegg hver gang det kommer en SMS og den støtter Flash, som fortsatt kommer til å være i bruk i noen år til. Det så ut som en perfect match. Det var det ikke. Enda så gjerne jeg ville elske den, hadde jeg store problemer med å i det hele tatt komme på talefot med den. Det var noen ulike grunner.

Litt for liten til å skulle være stor

16:9-formatet på skjermen er ikke optimalt for touchscreen. Det er fint når man ser film, men med en gang man får opp et tastatur og er i breddeformat (som er den eneste måten å skrive raskt på), blir skjermhøyden komisk lav.

Seig og ustabil

Jeg vet ikke om det skyldes maskinvaren, operativsystemet eller enkelt-appene. Men stadig gikk ting tregt, hakket, lugget og låste seg. Det gjorde responsen utydelig; jeg følte ikke at jeg var i direktekontakt med maskinen, det var som om det var et lag mellom fingertuppene mine og maskinens reaksjon. Dette laget var ikke så usynlig som det burde vært, og jeg måtte også trykke hardere enn nødvendig på en skjerm som ikke var glatt nok. Av og til sinket det meg bare, men andre ganger rett og slett glapp det. Det var som å prøve styre en bil med et ratt av halvkokt spaghetti og gjorde meg usikker på om jeg kunne få gTaben til å gjøre det jeg ba den om. Dermed falt jeg stadig ut av flow’en.

Selv om det høres ut som det kan være detaljer, var dette sannsynligvis den viktigste dealbreaker’en for meg. Jeg hadde ønsket meg noe som hadde større skjerm enn en iPhone, men som ga samme opplevelse. Det gjorde ikke gTaben og jeg merket at jeg oftere og oftere valgte iPhone’n i stedet -på tross av den mindre skjermen – fordi jeg ikke merket at den var mellom meg og det jeg prøve å få til i samme grad.

Jeg er slett ikke noen helhjertet applebruker. Jeg foretrekker å jobbe på en Windows-PC og synes stort sett at His Steveness er en jålebukk. Men jeg gir ham èn ting: På håndholdte enheter har Apple levert en brukeropplevelse jeg ikke har sett matchet foreløpig. (Det må i parentes tilføyes at brukeropplevelse høres ut som noe med mye fyrverkeri og effekter, men i denne sammenheng er det omvendt – idealet er at man ikke merker noe i det hele tatt.)

Når jeg må velge, velger jeg derfor heller å leve med Apple’s halvparanoide ideer og fravær av Flash-støtte (som faktisk er en gapende mangel på vilje til å sette brukerens behov foran egne agendaer), enn å velge en maskin som konstant står og småskurrer mellom meg og det jeg prøver å få til – rett og slett fordi de andre tingene bare hindrer meg i å få til enkeltting, mens et upålitelig brukergrensesnitt er en endeløs våt klut.

45 kommentarer

  1. «fravær av Flash-støtte (som faktisk er en gapende mangel på vilje til å sette brukerens behov foran egne agendaer)»

    Eller at Apple synes en reduksjon av Flash-bruk i langsiktig perspektiv er i alle brukernes interesse, og at de er en av de få selskapene med nok innflytelse og kundemasse til å utgjøre en forskjell med å bli kvitt plattformen.

    Svar på denne kommentaren

  2. Apple ble kvitt floppydisken, datamusa og nå snart CD-rommet og Flash. Det er absolutt i brukernes interesse.

    Apple er ikke som andre leverandører som kun ser ett år om gangen og kopierer trender, Apple tenker langsiktig.

    Sitat: «Apple kan ikke høre på brukerne, for brukerne vet ikke hva de vil ha – for de har ikke sett det enda».

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til FredrikNOR)

      Jeg forstår dette. Problemet mitt med å akseptere dette er at tidligere apple-korstog stort sett har latt folk som behøver det kjøpe en ekstern floppy, en ekstern CD-spiller etc mens de har ventet på at verden skal nå samme visdomsnivå som Apple.

      Når det gjelder Flash-nekten er det imidlertid ingen vei rundt, det har ikke blitt tillatt å lage apper som løser dette e.l. og dermed er det mange ting på nett som rett og slett ikke virker og som det heller ikke finnes noen workaround for å bruke.

      Jeg skulle gjerne sett en mer pragmatisk tilnærming; etter mitt syn bør korstog ha en opt out-mulighet.

    • Tore Monsen (svar til Håvar)

      Enkelt og greit fordi den browseren bruker egne servere til å omkode flashvideoen, noe som gjør at de ikke vil lansere den for hele verden med en gang. Kun to dager etter lansering måtte de ta appen ned igjen, i påvente av nye, sterkere servere.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til FredrikNOR)

      FredrikNOR: Nei, det ville nok ikke gått like kjapt. Men for meg er det mye viktigere at jeg får brukt ting på nettet enn at Flash absolutt må begraves før det er dødt.

  3. Håkon K. Olafsen

    Takk for en god artikkel. Jeg har hatt samme følelse hver gang jeg har prøvd iPad/iPhone/HTC android osv. iPad/iPhone gir meg en helt annen «følelse» (eller mangel på) enn andre enheter. Du har nå hjulpet meg med å forstå hvorfor jeg opplever dette.

    Svar på denne kommentaren

  4. Dette var god lesning; en fin og reklektert artikkel.
    Det er kanskje litt vemodig at man føler man må begrunne sine preferenser så utførlig, men det gjør du da på en overbevisende måte. Moro at du trekker inn vår gamle venn Mihály, hvis forskning er noe av det mest interessante jeg personlig har lest (spesielt om det kreative mennesket).

    Jeg synes du tar brukeropplevelsen på kornet. Personlig har jeg aldri hatt iPhone, jeg har istedet en HTC-telefon. Jeg kjøpte iPad for noen måneder siden. Jeg hadde en netbook fra før og tenkte lenge og vel på hvorvidt behovet var tilstede. Siden den gang har netbooken aldri vært brukt. iPaden er øyeblikkelig tilgjengelig med alle funksjoner jeg har behov for der og da, bråker ikke, og henger seg ikke opp. I mange tilfeller har den blitt raskere enn penn og papir for meg, pluss at jeg ikke risikerer å rote bort papiret.

    Når jeg var yngre hadde jeg stor glede av å sette sammen min egen datamaskin, installere programvare og få den til å fungere, skreddersydd etter mine behov. Jeg følte «flow» når jeg konstruerte mitt system. I disse dager, som student, har jeg ikke tid til slikt lengre. Jeg er avhengig av at ting virker som de skal slik at jeg får skrevet oppgaven og gjort jobben min. Jeg elsker studiet mitt – det å produsere gir meg en følelse av «flow» nå. Derfor er det så viktig for meg at mine verktøy faktisk opptrer som verktøy, og at jeg ikke kaster bort tid på at noe ikke fungerer. Jeg ser ikke noen grunn til å utsette seg for ustabilitet og frustrasjon når det kan unngås. Hvis Apples produkter gir meg stabilitet, god brukeropplevelse og tillater meg å være mer produktiv enn konkurrentene, så er det irrasjonelt å velge noe annet. Det er så enkelt som det.

    Svar på denne kommentaren

  5. Veldig bra artikkel. Jeg kjøpte iPad for en del måneder siden. For dette var et produkt jeg har savnet i flere år. Så å vente lenger var ikke aktuelt. Har ikke prøvd Samsung Galaxy Tab, men for meg ville det nok blitt iPad uansett fordi 7″ skjerm blir for lite for meg.

    Når det gjelder flash har jeg aldri savnet dette. Og støtter fullt og helt Apples korstog her. Det som derimot aldri nevnes når man snakker om problemer med iPad/iPhone er mangelen på Java støtte. Pga dette kan jeg ikke bruke iPaden til nettbank, fordi bankID ikke vil fungere. Et langt større problem enn flash støtten spør du meg.

    I tillegg så er det problematisk at man må ha en PC i tillegg til iPaden. Hadde java støtte og «selvstendighet» vært på plass, tror jeg iPad fort ville blitt den eneste «pcen» i majoriteten av norske hjem. Og da spesielt hos eldre. For de aller fleste dekker den alle behov, og er langt enklere i bruk (ser man bort i fra manglene nevnt over).

    Svar på denne kommentaren

    • Ronny-André Bendiksen (svar til Meg)

      Enig med deg angående Java. Jeg har også helt siden iPad ble lansert i april at den ville vært perfekt for besteforeldrene mine, hadde den bare hatt Java. Derimot har vi jo flere og flere banker som tilbyr mobilbank, spesielt de større bankene, og at for folk flest ikke være et problem.

    • Vegar (svar til Meg)

      Alternative løsninger for bank-id kommer. Skandiabanken har alltid klart seg uten, og nå har vel også nordea kommet med ipad-løsning, så da skal du se bestemor snart vil klare seg 🙂

    • lars (svar til Meg)

      Nordea sin iphone-app bruker bank-id uten problemer, så bare å laste den ned. Sikkert andre banker som har app-er også

    • eivind (svar til Meg)

      Jeg har Postbanken. For et par uker siden innstallerte jeg en ny PC til min venninne. Samtidig prøvde jeg den ut ved å gå inn i min egen nettbank. Hadde glemt at jeg ikke hadde installert Java. Det viste seg at Postbanken har et system der man, i mangel av Java, faktisk kan logge seg på vha den gamle metoden (personnummer og kodekalkulator). Vil vel tro at de fleste seriøse banker da har et alternativ til java, tenker jeg.

      Når det er sagt: jeg har lenge hatt lyst på «riktigPC’er» som iPad og gTab. Møkk lei av tunge såkalte notepad’er, som egentlig i den moderne verden bør kallse «flyttbare».
      Apple er av mitt anti-autoritære prinsipp ikke aktuelt, uansett hvor bra den blir. Dette fordi jeg som et helhetsprinsipp er i mot proprietære systemer. De pustet jeg lettet at vi ble kvitt, da PC’klonene (KayPro, Compaq osv.) dukket opp i -82.
      Steve Jobs, og alle hans selvmotsigende PR-stunter, gjør meg bare enda mer kvalm.

  6. Jens Christian

    Enig stort sett hele artikkelen!

    Men det finnes et Android-produkt som faktisk gir meg større grad av flow enn iPhone klarer, og det er HTC Desire HD. Samsung er ikke i nærheten på sine produkter, og synes du beskriver godt hvorfor i finne artikkelen.

    Svar på denne kommentaren

  7. Mattis Hovden Aas

    Takk for en kjempegod artikkel, Anders. Du klarer å beskrive denne «flow»-følelsen jeg kjenner så godt igjen, detaljert og presist.

    Jeg synes i grunn beskrivelsene kunne passet like godt til iPhone versus andre mobiler; den har det lille ekstra – eller akkurat det den ikke har, for jeg vel si. (Refererer til «mellomleggspapiret» på andre håndholdte enheter.)

    Nå har vel den nyeste iPhone (4) bedre spesifikasjoner enn de fleste andre smarttelefoner, men likevel er det ikke dét som betyr mest. Jeg synes fortsatt iPhone 3G(S) gir bedre flyt enn konkurrentene, rett og slett fordi alt knyttet til UI, «fysikk» (i dette tilfelle dette du forteller om animasjoner som oppfører seg … naturlig) og responstid, klaffer skammelig bra.

    Som (fortsatt) hardbarka vinduspusser, er jeg ingen Apple-fanatiker, men de gutta må ha skjønt et og annet om brukeropplevelse, ja.

    Svar på denne kommentaren

  8. Torkil Johnsen

    Dine laptopfrustrasjoner kjenner jeg igjen fra tiden med Windows. Etter å ha gått over til MacBook pro har jeg blitt et mer harmonisk menneske. Langt bedre batteritid enn min gamle HP og den er klar til innsats før jeg har fått åpnet maskinen helt.

    Kjenner ikke helt noe behov for nettbrett enda, men er redd behovet vil melde seg hvis jeg slipper en slik innenfor husets fire vegger 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Kristoffer)

      Hehe.

      Det der er ikke underskriften min. Det er fornavnet mitt skrevet med min normale håndskrift. Underskriften min er dessverre blitt betydelig mer lege-aktig enn som så med årene.

  9. Anders Hofseth (NRK)

    En stor bøtte kudos til NRKbeta-leserne generelt og til dere i denne kommentartråden spesifikt er på sin plass – jeg fikk en mail fra en NRK-kollega som skrev:

    Bra lesning, og umulig å argumentere imot.

    Synes også at nivået på kommentarene er høyt – hvor mange duster må du slette for å opprettholde kvaliteten?

    For svaret er selvsagt INGEN — noe som kanskje er forbausende for folk med erfaring fra andre medier, mens vi på vår side er blitt så bortskjemt at vi ofte ikke tenker på det i det daglige. Men det er altså svært sjelden vi trenger å slette kommentarer, og publikummet vårt er også dyktige til å veilede dem som ikke helt forstår tonen; et skoleeksempel i en annen tråd igår:

    Vær så snill, dropp fanboi-faktene og Apple vs Android vs Microsoft på dette ene stedet, har vi ikke resten av internett til slikt?Håkon

    Vi i NRKbeta er veldig glade for at vi har vært så heldige å få en så oppegående leserkrets, lesere som klarer kunstykket å være engasjert, men likevel bruke innestemme. Det gjør det selvsagt mye mer fristende å ha lyst til å bruke tid – også på kveldstid og i helgene – til dialog med sitt publikum.

    Keep it up 🙂

    Svar på denne kommentaren

  10. Veldig bra artikkel. Av det mer abstrakte slaget, men du setter ord på disse tingene på en bra måte som jeg ikke har sett maken til! Man kan irritere seg så mye man vil på og argumentere mot Apple sin «sensurpolitikk», men det er så herlig å eie verktøy som gjør hverdagen hyggeligere og ikke mer komplisert! Man får uansett aldri i pose og sekk! Når posen er fin og inneholder det jeg trenger så dropper jeg lett sekken med alt det rare i (Window$)!

    Svar på denne kommentaren

  11. Her får du godt fram mange av de problemene og utfordringene man kan støte på med Android i dag!

    Jeg håper dere liker lange innlegg, for her kommer noen av mine synspunkt 😉

    Jeg vet ikke om det skyldes maskinvaren, operativsystemet eller enkelt-appene. Men stadig gikk ting tregt, hakket, lugget og låste seg.

    Den friheten og åpenheten Android tilbyr er dets aller største styrke. Samtidig er det også her vi finner de største problemene/fallgruvene. Operativsystemet i seg selv har alle forutsetninger for å kunne tilby en førsteklasses brukeropplevelse. Det som (tror jeg) er hovedgrunnen til at denne potensielt gode brukeropplevelsen forringes er punkt en og tre som du nevner: maskinvare (telefonprodusentene) og enkelt-appene!

    For å ta telefonprodusentene først. De aller fleste (alle?) som lager Android-baserte smarttelefoner har en eller annen idé om at de skal bruke den friheten Android kommer med til å lage en (sterkt) brandet versjon av Android (slik at man virkelig ser at dette er en HTC-Android, en Samsung-Android etc.). Dette gjør de ved å lage et spesialtilpasset GUI, fylle på med forhåndsinstallerte apps (som sjelden er mulig å fjerne) osv.

    Tanken til telefonprodusentene er i utgangspunktet god: de ønsker å lage en helhetlig out-of-the-box-opplevelse slik at de som kjøper telefonene deres kan ta den ut av esken, trykke på på-knappen, og ha en fiks ferdig fantastisk brukeropplevelse (med masse kule/nyttige/fancy apps). Feilen de gjør her er at de misbruker friheten som Android gir til å faktisk begrense sluttbrukerens frihet. Hadde de istedenfor lagt til en reset-knapp (tilbake til «stock» Android) og/eller gitt brukerne mulighet til å fjerne det de ikke ville ha, så ville de ha levert et mye bedre produkt.

    Samtidig, så resulterer denne store tilpasningen som mobilprodusentene gjør at det ofte kan ta (veldig) lang tid fra en ny versjon av Android sleppes til den faktisk blir tilgjengelig på din telefon. Om de hadde fått løst opp denne sterke bindingen slik at man kunne fått oppgraderinger av OSet uavhengig av produsentens egne tilpasninger, hadde dette også vært med på å løfte den totale Android-opplevelsen flere hakk.

    Så til punktet med enkelt-appene. Når du lager en app, så må denne ikke gjennom en eneste liten godkjenningsprosess. I utgangspunktet er dette en god ting (vi har jo sett mange grelle eksempler på at Apples kvalitetssjekk/»sensur» av enkelte apps). Samtidig så finnes det (mange) dårlige/uvitende/late/ondskapsfulle utviklere som lager dårlige apps til Android (noe som er et motsatt eksempel på at Apples kvalitetssjekk også kan være en god ting).

    Her kunne jeg godt ha tenkt meg en mellomting. Jeg ønsker ikke å gi opp den friheten det er at hvem som helst kan publisere hva som helst (iallfall nesten, der er selvsagt ting som ikke er tillatt og blir fjernet, slik som vold, pornografi m.m.). Samtidig hadde det vært veldig bra om det var mulig med med en slags «gradering» av apps.

    Jeg ser for meg et system der de som ønsker det kan be om å få «ratet» appene sine. Tenke f.eks. punkt som «design quality» (følger gode retningslinjer for GUI-design), «efficiency» (kjører raskt og effektivt/bruker ikke unødvendige ressurser), «secure» (ber ikke om unødvendige «security permissions»/misbruker ikke de «security permissions» den spør etter) e.l. Apps som tilfredsstiller kriterier innenfor de gitte områdene kunne da ha kommet høyere opp på rankingen i Android Market, og hatt passende stempel/symbol for å indikere de ulike kvalitetene.

    Det høres kanskje komplisert ut, men jeg tror at noe dette kunne vært gjort på en slik måte at den gjennomsnittlige brukeren ikke behøvde å bry seg med det, samtidig som at proff-brukerne har anledning til å grave i detaljene.

    Nå har jeg skrevet såpass lenge her at jeg nesten har glemt hva jeg ville fram til da jeg begynte 😉 Poenget er iallfall at jeg har prøvd mange forskjellige Android-enheter. Noen har vært rett og slett himmelske, mens andre har vært så forferdelig at jeg håper å aldri måtte ta i dem igjen. Og det er vel her vi også finner noe av konklusjonen min:

    Android er ikke en enkelt telefon, men et fritt tilgjengelig OS. Det gjør at den endelige brukeropplevelsen vil i stor grad være avhengig av de som produserer telefonene (og mobiloperatørene (takk og lov for at norske mobiloperatører er relativt moderate – i USA kan operatørene virkelig være med på å forringe produktet!), og man da vil kunne få svært ulike oppfatninger av hva Android egentlig er for noe. På godt og vondt…

    Svar på denne kommentaren

  12. Marius Stensland

    Har hatt iPad i noen måneder nå, og er generelt veldig fornøyd. Den er en drøm å bruke, og det begynner å komme apps/magasiner/aviser som skiller den fra laptopper på en unik måte. Men… Nå har det seg sånn at Apple har kommet med en 11″ Macbook. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, og har rett og slett ikke rørt ipadden siden. Ser man bort i fra de beste appene utviklet eksklusivt for iPad, gjør Mcbook`en alt det ipadden gjør, bare raskere og bedre.

    Hvis man tar utgangspunkt i sakens første avsnitt…

    «Slik jobben min er, behøver jeg en hjemmemaskin som med et tastetrykk er på og klar til å jobbes på i fem minutter, før den lukkes igjen. En maskin som har bra batterilevetid og er enkelt transportabel. Den bærbare PC’en min er for klumpete, den fungerer dårlig for sofajobbing og bruker alt for lang tid på å starte. Dersom jeg setter den i sleep, er standby-tiden for dårlig og den er gjerne ganske desorientert når jeg vekker den. Jeg har en netbook som på ett vis er bedre å drasse rundt på, men tastaturet er veldig trangt, den bruker innpå ett minutt på å starte og den er vanskelig å bruke tilbakelent.»

    … er Macbook Air den ulitmate maskinen for deg. Du får fullt tastatur, SSD disk noe som betyr umiddelbar oppstart etter dvale, lite varmeutvikling (kan fint brukes direkte på fanget), lang batteritid, og laaang standby.

    Surfing på ipad fungerer veldig bra. Men i det sekundet man ønsker flere tabs, får behov for endel typing, og ønsker alt av innhold (flash) gjør Air rett og slett en bedre jobb.

    Jeg synes synd på ipadden som ligger litt småsjalu under stuebordet. Men den får i det minste være med på ferie:)

    Svar på denne kommentaren

  13. JA! Endelig satt du ord på det jeg har følt og ment hele tiden.

    Om ikke annet sier i alle fall kona at jeg har blitt mye bedre å være sammen med etter jeg fikk en iPhone (og en iPad), ettersom jeg ikke banner og sværter over den j****la mobilen som «henger» eller «må restarte» eller gjør et eller annet uforklarlig og uventet.

    Svar på denne kommentaren

  14. Dette er en som er anti apple så ikke les videre om applefanboy ikke liker kritikk. Flame on:
    Har ikke sett på maken til dypt fundert sludder! Hvor mange skriver håndskrift på en smart maskin? Hvor mange flows har en apple singeltasker? Hvor lite muligheter for sammarbeid og åpenhet skal vi akseptere? Ja flash er for tungt rett og slett for apple dingsene. Sjekk flow når (om dere får) multitasking. NRK Beta var en gang opptatt av åpenhet og åpne formater, men etter at apple har skyllet over de er det stille. Hva med basiske behov som (jeg tror 80% vil bruke) å bruke nettbank, skrive tekst, lese epost jobb/privat, lese aviser, høre radio, se tv, snakke med andre, se andre o.s.v. Nei Nrk Beta fikk seg en stygg ripe etter denne «høytflyvende enkeltdetalj spekulering» Flame off.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Geir)

      Hei Geir
      Jeg er – som jeg skriver – ingen fanboy, og føler meg heller ikke spesielt rammet av kritikken din.

      Dersom du leser saken litt grundigere, vil du muligens se at
      a) jeg skriver ikke håndskrift på en smart maskin som arbeidsmodus, men for å vise at koblingen mellom meg og maskinen via touch ikke er god nok – fingeren får ikke til å å gjøre det hjernen ber den om fordi hard- og/eller software ikke er bra nok. Jeg satset på at dette illustrerte poenget mitt i tilstrekkelig grad.

      b) Flow handler i denne sammenheng ikke om prosesser i en maskin, men om en tilstand i brukeren. Leser du avsnittet Flow i saken over, får du en kort innføring (jeg anbefaler også Wikipedialenken), og forhåpentlig et bedre grunnlag for å forstå tankesettet mitt og utgangspunktet for artikkelen.

      NRKbeta har aldri sluttet å være opptatt av åpenhet og åpne formater, men det at vi er tilhengere av åpne formater gjør ikke at vi ukritisk elsker alt som er basert på åpne formater eller ukritisk fordømmer alt som er knyttet til lukkede formater. Ser vi noe som vi mener virker eller ikke virker mener vi det er feil å feie det under teppet av prinsipielle årsaker.

      Det viktigste for oss er til syvende å sist å ha verktøy som lar oss få til mest mulig av det vi behøver og ønsker, og da blir ofte pragmatikken sterkere enn dogmene – litt som at blir det kaldt nok, kjører man bil – selv om man prinsipielt sett kanskje heller skulle stått ute og håpet på at bussen kom.

    • Hei Anders
      Artikkelen var bra den «om kroppen og hjernens flow» og at jeg mener flowet du snakker om er avhengig av multi eller singeltask både inne i maskinen og i ditt hodet.
      D.v.s. litt flåsete men: en singeltasket maskin vil følge en singeltasket hjerne og en multitasket hjerne en multitasket maskin. Ja du kan vise at en singeltasket maskin tegner en strek bedre fordi det er det eneste den gjør! Og du kan se, og takk for det, at gtaben gjør annet samtidig, og til din info det kan du faktisk bestemme selv og gjerne få en myk fin strek enkelt, bare slå av prosesser!
      Før dere vet ordet av det får ixxx også multitasking og vil da miste din kjære flowbrukeropplevelse er jeg redd. Og da vil android være hestehoder foran i moderne multitasking/fleroppgave kjøring.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Geir)

      Geir
      Jeg kan med stor sannsynlighet langt mindre om datamaskiner enn deg, og det er muligens årsaken til at jeg ikke helt forstår hvordan single vs multitasking kan forklare det jeg skriver over:

      Dersom man sammenlikner Galaxy Tab med iPhone og iPad, vil man se at jeg sliter med å trykke hardt nok til å få strek på Samsung-enheten (jeg har brukt app’en SketchBook på alle berøringsskjerm-eksemplene). Dette fører til at streken faller ut noen steder og at når jeg trykker hardt nok, sklir fingeren dårligere. Det gjør f.eks. at “stilken” på d’en bare blir et skaft og ikke en løkke. Man ser også at bokstavene blir litt mer firkantede og at jeg ikke klarer å veksle retning på streken like sømløst som med kulepenn eller de andre berøringsskjermene. Dette er sannsynligvis fordi jeg må bruke større kraft for å få strek og derved ikke er like smidig.

      Jeg oppfattet dette som en rent mekanisk sak med valg av skjermmateriale ?

      Min erfaring med multitasket hjerne er at den ikke fungerer like fokusert eller effektivt, og innbiller meg også at multitasking og flow ikke er kompatible størrelser, men det er snart ti år siden jeg leste boken, så jeg er åpen på at jeg kan huske feil. Multitaskende maskiner er derimot en fin ting, men jeg setter det lavere enn det å føle at jeg mestrer den.

  15. Android – frihet på godt og vondt

    […] Ole K har skrevet en reflektert og velformulert kommentar på saken Hvorfor jeg aldri ble venner med Samsung Galaxy Tab, selv om jeg intenst ønsket å like […]

    Svar på denne kommentaren

  16. Bare for moro skyld gjorde jeg selv en liten test med programmet SketchBook som Anders Hofseth nevnte i artikkelen, og resultatet ble vel noe annerledes (nå har jeg verken en Galaxy Tab eller iPad å teste på, så det får bli med de testene her). Nå rokker nok ikke dette med poenget i artikkelen om at Galaxy Tab kanskje ikke er helt den iPad-killeren som mange hadde håpt på. Likevel viser det veldig bra det jeg nevnte tidligere, at det kan være store forskjeller mellom ulike Android-enheter.

    Skrevet med mus i Paint: http://img59.imageshack.us/img59/6674/mspaintc.png
    Skrevet på HTC Hero med SketchBook Express: http://img94.imageshack.us/i/androidw.png/
    Skrevet på papir med kulepenn: http://img560.imageshack.us/img560/5126/handskrift.jpg

    Og sammenlignet med de resultatene Anders fikk, så synes jeg at Android-versjonen her ser ganske så bra ut.

    Nå kjører riktig nok Heroen min en optimalisert custom-ROM, men så er det også snakk om en «eldgammel» telefon (over ett år :)) med en liten 3,2 tommers skjerm, 528 MHz prosessor og skarve 288 MB RAM (og SketchBook står oppført med anbefalt 1 GHz prosessor/512 MB ram), så det vil jeg tro veier mer enn godt nok opp for den optimaliserte custom-ROMen.

    Svar på denne kommentaren

  17. tore kjelbergnes

    Flott artikkel 🙂
    Min snart 5 år gamle sønn er allerede ekspert på Ipaden vår, og det var egentlig først når han begynte å trykke på Ipaden at jeg skjønte at jeg hadde et fantastisk redskap imellom fingrene. Gutten min hadde tidligere ekspert på min Iphone, så på en måte så kjente han jo platformen fra før. Men når jeg ser et så ungt barn skjønne logikken på brukergrensesnittet, går det jo opp for en at Apple faktisk har gjort en fantastisk god jobb. På youtube ser du enda yngre barn som EIER på ipad.

    De har bygd opp en platform som alle kan lære seg ganske enkelt, og de har på den måten visket ut den gamle terskelen som især eldre mennesker kanskje har følt når det gjelder teknologi rettet imot data og internett. Jeg ser glatt for meg bestemor sitte å lese avisen, eller sitter å kikker på bilder av barnebarn via facebook på Ipad.

    Og dette betyr jo at Apple faktisk har rett til å kalle Ipaden for revulosjonerende. For de har truffet hele markede, fra ung til eldre/gammel.

    Jeg trenger fortsatt min Windows 7 laptopp til mer seriøse jobber. Selv om det er flott å skive på Ipad, så er et godt gammelt tastatur fortsatt overlegent når det gjelder skriving.

    Skal man være konstruktiv digitalt, (UTVIKLE HJEMMESIDER, REDIGERE BILDER ETC)er en pc å foretrekke, så Ipad/Galaxy kan fortsatt ikke erstatte pcen riktig enda på det planet. Men til hjemmebruk, Nettsurfing, Epost, facebook og slike ting, så er disse brettene herlige synes jeg.

    Svar på denne kommentaren

  18. Dette minner meg om samme følelse jeg hadde da jeg fikk min første trykkskjermstelefon – Samsung Galaxy Spica. Den hadde bare ikke samme flyt som en iPhone. Jeg opplevde Galaxyen bl.a. som tregere og mindre responsiv og «på hugget».

    Siden denne telefonen har jeg generelt fått avsmak for Android-telefoner, uavhengig om de er langt kraftigere enn iPhone rent hardwaremessig.

    Svar på denne kommentaren

  19. Nå er det ikke bare vrangvilje som gjør at Apple ikke vil ha Flash på iPhone. En særdeles bra feature med OS X (som jeg savner i andre OSer) er at hver gang en applikasjon crasher får man opp en full stack trace som viser nøyaktig hvilket funksjonskall i hvilken tråd som forsårsaket feilen. Jeg pleier å lagre disse loggene, og når det gjelder Safari skyldes 99% av alle crash Flash (nærmere bestemt en Protection Failure, som skyldes ene og alene dårlig programmering av Adobe). Dette er også grunnen til at Chrome kjører Flash i en sandbox for å isolere skadene den greier å forårsake.

    Et annet problem er også at Flash ikke benytter hardwareaksellerasjon på andre plattformer enn Windows. Det betyr i praksis at når jeg ser på YouTube går CPUen på min MacBook Pro opp i 140%, temperaturen nærmer seg 90° og vifta står og hviner på full hastighet så det ikke nytter å bruke de innebygde høyttalerne. Dette fører da også til at batterilevetiden synker fra to timer til drøye halvtimen. Derfor pleier jeg i slike tilfeller å laste ned .flv-filen lokalt og se den i VLC, som ikke har slike problemer. Sett på bakgrunn av dette er det jo ganske forståelig at Apple ikke ønsker å legge inn Flash i iOS, som jo i praksis er en nedstrippet versjon av samme system.

    Svar på denne kommentaren

    • HW-akselerasjon i Flash har vært støttet en stund på (knappe 2 år eller nyere) mac’er? Det er forøvrig like mye (om ikke mest) Apple sin skyld at dette har tatt tid da de ikke har tillatt 3. parts tilgang til de nødvendige api’et for akselerasjon.

      Forøvrig er det vel litt naivt å tro at dette er den eneste grunnen til at Apple ikke tillater Flash på iOS, all den tid det ville konkurrere direkte med Appstore. Hvorfor har vi f.eks ikke Silverlight på iOS da?

  20. gunnar grøsland

    Interessant lesning. Jeg gikk og kjøpte meg en Galaxy Tab noen uker etter at den var kommet ut. Jeg angrer ingenting. Joda, den stopper og harker noen ganger. Men ikke mer enn med de andre pc’er jeg kjenner.

    Den store forskjellen er at dette er en liten pc som jeg har med meg hele tiden. Den er samtidig en telefon. Dermed har jeg fått helt nye muligheter.

    Helt fantastisk. Flow eller ikke flow. Jeg får ikke Ipaden ned i baklomma.

    Svar på denne kommentaren

  21. Paddesynsing | Min tekstverden

    […] jeg leker med pad’en enn med laptopen. Nevnte nrkbeta har forøvrig en veldig fin artikkel om Samsungs Galaxy Tab og dens mangel på “flow” og “suspension of disbelief” relatert nettopp til […]

    Svar på denne kommentaren

  22. iPad – Hva savner vi på de flate datamaskinene?

    […] første konkurrentene må gjøre er å få detaljene på plass. Når de har klart det kan de gå løs på det som gjør at dagens markedsleder er langt fra […]

    Svar på denne kommentaren

  23. Fremtiden kommer subtilt annerledes

    […] oppgaver som tok mindre enn 15 minutter gjorde jeg på telefon i stedet for på PC – og jeg ventet spent på nettbrettene. De stasjonære maskinene hadde allerede gått til loppemarkedet • De åpne og søkende […]

    Svar på denne kommentaren

  24. Steve Jobs 1955 – 2011

    […] Det Steve Jobs og hans flinke team har hatt fokus på hele veien er å gjøre selve teknologien usynlig og fokusere på bruken og opplevelsen av produktet. Apple har blant annet investert store ressurser i hvordan produktene ser ut rent fysisk. Form og farge. I en verden der både bærbare maskiner, musikkspillere og mobiltelefoner hadde absolutt mest fokus på det praktiske og de tekniske spesifikasjonene fokuserer Apple vel så mye på det estetiske og de ikke så lett målbare egenskapene ved en ny dings. Kollega Anders Hofseth har filosofert litt over disse ikke så målbare detaljene i både artikkelen om hvordan fremtiden kommer snikende litt subtilt og i artikkelen om hvorfor vi ikke ble venner Samsungs Galaxy Tab. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.