Malcolm Gladwell forteller i What the Dog Saw at en herre ved navn Howard Moskowitz rystet saus- og suppeprodusenten Campbell’s midt på 80-tallet da han skulle hjelpe dem å forbedre en dårligselgende pastasaus gjennom forskning. Moskowitz var en systematisk smaksforsker og fikk laget en uendelighet av variasjoner over sausen, som han så testet på store paneler – mer og mindre flytende, mer og mindre salt, med større og mindre biter osv. Det de forventet, var å finne Den Ideelle Tomatsausen – akkurat så sur – så søt – så salt osv. Men datamengden var det rene kaos. Inntil Moskowitz fant ut at folks smak klumpet seg rundt tre ulike tomatsauser: En plain, en spicy og en Super Chunky. Gladwell skriver at dette kanskje ikke overrasker så mye idag, hvor alle varer kommer i en mengde varianter, men den gangen var det banebrytende.
Moskowitz hadde data som viste hvor mye folk i testpanelet verdsatte salt, syre, tomatsmak, bitstørrelse osv på en skala 1-100. Dermed kunne de bruke testresultatene og finne sweet spots for mengden av ulike ingredienser for de tre ulike sausene. En saus som skulle tilfredsstille gjennomsnittet av alle, ville kanskje totalt score 60 i de tre gruppene, mens en saus som tilfredsstilte bare super chunky-publikummet, kunne score 80 hos disse og 50 i en annen gruppe – svært få er nemlig som min venn Bjørn, som mener at all mat er NØYAKTIG like god.
Dette er jo egentlig noe vi vet fra før og har lært av for eksempel Herbert B Swope‘s herlige læresetning I can’t give you a sure-fire formula for success, but I can give you a formula for failure: try to please everybody all the time. Og når det gjelder mat, er det jo enkelt å huske at noen liker det ene og noen liker det andre, at det ikke er èn av gruppene som har rett og at sushi og vaniljesaus er bedre hver for seg enn sammen. Men husker vi det alltid?
La oss si at vi lager en ny nettavis-forside og ser at noen brukere liker mye tekst best, andre liker mye bilder. Så vi gir dem litt av begge deler. Men kanskje burde vi heller tatt oss bryet med å lage to alternative forsider?
Jeg vet ikke helt om tomatsaus og forsider kan sammenlignes. Forsider skal jo være førsteinntrykket og gi overblikk med en gang. Da er det nesten meningsløst med to forskjellige forsider.
Det jeg tror er mest realistisk er å ha en forside som «hoved-forside», så gi muligheter for å velge mellom flere spissede forsider for de som vil ha litt mer valgmuligheter.
a-jay: To forsider, kan like gjerne bety to nettsider.
Samme redaksjon kan lage flere nettsider rettet mot spesifikke målgrupper.
Nettsidene trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre, og kan stå helt på egne ben.
Absolutt en interessant idé, men det er da viktig at begge (eller alle) forsidene oppdateres likt.
Dersom en tekstforside blir introdusert er det ganske sannsynlig at jeg ville brukt den fremfor dagens bilderike forside. Mindre og færre bilder, mindre overskrifter og mer ingress er mitt ønske.
lag en forside som vanlig, og en forside der vi selv får velge hva vi vil ha der.
hvis jeg vil ha en høyresideboks med lokale nyheter fra troms og finnmark så kan jeg legge til det.
hvis jeg vil ha værvarselet for plassen jeg er nå så kan jeg velge flere bokser for dette. en med tekst som inneholder langtidsvarsel også, en applestyle boks med et bilde av været osv
hvis jeg vil ha 100 siste nyheter fra verden kan jeg legge inn en link til dette
de som ikke tør å flikke på siden får ta til takke med det som tilbys…
alle oss andre får akkurat det vi vil ha
det blir nesten som å gå på en resturant der du får velge akkurat det kjøttet du liker, de grønnsakene du liker, den sausen du liker og så blir retten laget.
om retten blir god er en annen sak, men du har iallefall fått velge akkurat det du vil ha 😉
MrM
Problemet er om det blir for mange valgmuligheter. Da taper brukervennligheten seg. Jeg tror man må finne en kompromiss mellom valgmuligheter og brukervennlighet. For eksempel ved å ha flere valgbare, tilpassede forsider.
Det er ikke alle som har tid til å flikke på forsiden så den blir perfekt. Spesielt ikke om man sjekker 5-10 nettaviser per dag og alle plutselig får det for seg at maks valgmulighet er en god ide.
MrM: Høres ganske bra ut,
Velge litt herifra, litt derifra.
Nyheter fra Nordland, vær fra nordland + store nyheter fra hele landet.
Få video i wmv etc.
Men, i denne store gryten med ting, så vil jeg ha tilgang til tvprat uten å måtte ha facebook konto.
Når blir det en mulighet?
hmm.. kanskje jeg har vært blind for når jeg bladde nedover på nrks førsteside så dukket det opp en fiin boks der jeg kunne taste inn postnummer og så kom lokale nyheter og vær opp 🙂
MrM
Spør du meg er det egentlig et klassisk designspørsmål. Jeg tror den beste løsningen er å danne seg et så godt bilde av brukerne som mulig – se etter fellestrekk! – og basert på det kan man ta (og stå inne for) ett valg.
Tomatsaus er selvsagt bare en analogi for å få i gang en diskusjon (en god en og!) men jeg tror faktisk ikke det passer helt til nrk.no-forsiden: behøver vi å «handle» forsidealternativer på samme måte som vi handler tomatsaus?
Jeg har mere tro på å basere seg på innsikt i brukernes vaner, mønstre og preferanser (som jeg er helt sikker på at dere gjør uansett) og å ta en avgjørelse om 1 valg basert på det. Enten det er Super Chunky eller Spicy.
En som har skrevet en del om å ta den slags designavgjørelser, og hvor vanskelig men viktig det er, er UX-spesialisten Leisa Reichfelt, som jobbet med Mark Boulton (webdesigner) om å redesigne Drupal: disambiguity.com/design-is-no-place-for-democracy/ (f.eks)
Er forresten ikke helt enig med Malcolm Gladwell. Flere valgmuligheter betyr ikke alltid bedre valg.
Det det betyr, er mer solgt tomatsaus. Det er en annen ting.
bare sånn for ordens skyld; jeg er ikke sikker på om vi burde prioritere alternative forsider på nrk.no veldig høyt; forsidedesign var bare et takknemlig eksempel på en avgjørelse som kunne bli dårlig om man skulle prøve å please alle litt.
Hele posten har utgangspunkt i at jeg ble begeistret over en innsikt i en bok jeg leste, ikke at vi driver og bakser med noe internt…
Om man vil få en kort innføring i hva Malcom Gladwell sier om Moskowitz så er denne videoen et must:
ted.com/talks/lang/eng/malcolm_gladwell_on_spaghetti_sauce.html
Det ultimate er å profilere den enkelte brukeren: Jeg trykker for eksempel aldri på sportsnyheter. Hvorfor skal dere så vise meg sportsnyheter? Det er bortkastet båndbredde – og det irriterer meg. Dytt statistikken inn i en cookie. Når jeg har lest 30-40 artikler så kan dere helt sikkert si litt om meg.
Og om dere plukker opp omtrentelig fysisk lokasjon via IP-addressen, så har dere også kommet et lite steg nærmere å gi meg lokalnyheter for riktig region 😉
Men dette er innholdsperspektivet.
Når det gjelder designperpektivet – lag noe alle er sånn ca fornøyd med, og gjør det mulig å tilpasse tekst/bilde-miksen via et kontrollpanel. Om dere klarer å lage et felles kontrollpanel for alt (silverlight vs wmv, båndbredde, innholdskateogrier, tekstuell vs visuell), og klarer å gjøre det oversiktlig – så skal jeg jaggu spandere en pils noen!
Du er inne på noen kule løsninger. Balansegangen er at vi er en allmennkringkaster.
Så selv om en leser ikke er interessert i, tja la oss si Kosovo eller valget i Sverige, for å ta noe fra dagens forside, kan vi mene at det likevel er nødvendig for hele folket å eksponeres for dette – ihvertfall på overskrift-nivå. Vi kan heller ikke vite om leseren hater all sport, eller all sport unntatt tennis og sjakk.
Jeg skjønner veldig godt at allmennkringkasterrollen har noe å si her.
Men la oss si at redaksjonen grovrangerte newsworthiness? Alt med newsworthiness under topprangering blir sortert basert på leserens preferanser. Og forresten – mens jeg er varm ved tastaturet – denne historien er både en lokalnyhet og interessant for naturvitenskaplig orienterte nerder over hele landet.
Kanskje redaksjonens rolle bør justeres fra å bestemme hele forsiden, til å gi den nødvendige informasjonen til at den enkelte brukeren får vite unionen mellom det som er viktig å vite (Kosovo, valget i Sverige, Treholt-saken) og det som interesserer den enkelte brukeren (sport, musikk, film, skjønnlitteratur). Skjønt, da hadde jeg kanskje vært totalisolert fra å vite hva Paradise Hotel er for noe.. 😉
hehe nettopp. Med andre ord vil en blandet forside gjøre deg i stand til å forstå samfunnet rundt deg bedre, enten det er utenriks, naturvitenskap eller hva som opptar de bredere lag 😉
En god idé, om enn litt kvasi gjennomført allerede på feks CNN, hvor du kan veldge mellom regionale versjoner og som har litt profilmessige forskjeller (uten at jeg kan dokumentere det særlig godt …).
Men det bør vel la seg gjøre å bygge opp prefs gjennom cookies, slik at ikke bare innholdet vil tilpasse seg tidligere lesingsaktivitet på siden, men at også utformingspreferanser kan spille inn. Feks dersom jeg stort sett klikker på bilder for å komme inn på saker, framfor overskriften, så vil mine framtidige visninger bli mer og mer bildeorientert og vice versa. Er imidlertid redd for at de fleste da ville endt opp med sider med store bilder av kjendiser med og uten klær!
Dere kan jo eventuelt lage en side som lar en velge hva man vil ha på forsiden selv (ref: http://bbc.co.uk og iGoogle).
Men det viktigste er at dere gjør som dere har gjort her på NRKbeta, nemlig å ha en side som tilbyr alt (dvs. slik den er i dag). Med det mener jeg at dere ikke må dumme ned begge sidene så man må besøke begge for å få med seg alt man bare trengte å besøke en side for før.
Eirik er jo inne på fasitsvaret her – la brukeren få velge selv om han vil ha mye tekst eller mye bilder. =)
[…] Vi har nevnt Herbert Swope’s læresetning: I can’t give you a sure-fire formula for success, but I can give you a formula for failure: try to please everybody all the time. tidligere i Tomat eller sitron – hva er best?. […]