Spektakulær tur i tre dimensjoner

Kategorier: NRK & TV

Jernbane i tre etasjer
Her sees jernbane i tre etasjer: Myrdal øverst til høyre, og i bergveggen til venstre sees Flåmsbanen som to overbygg hengende i fjellveggen (et langt, nede, et kort oppe til venstre). Øverste «etasje» er Bergensbanen ved Myrdal.

Sindre Skrede (21) er journalistikkstudent ved Universitetet i Bergen. Han har fulgt NRKs første 3D-produksjon, og skrevet en reportasje som eksamensbesvarelse i ett av fagene han har tatt i vårsemesteret. Togturen vil bli vist i to dimensjoner på NRK1 senere i høst men vi tar også sikte på å publisere 3D-filene her på NRKbeta når vi har fått kodet dem på riktig måte. Men først: et lite innblikk i selve produksjonen.

Til sin første 3D-produksjon har NRK valgt noe av det villeste og vakreste Norge har å by på: bratte og berømte Flåmsbanen.

– Wow.
– Ja, her er vi på tur.
– Tøft! Skikkelig bra effekt.
– Litt av et inntrykk man får, altså.

Publikum står i en liten sal i kjelleren av Grieghallen, men ER i Flåmsdalen. De tar inn fossejuv, tunneler og stupbratt fjell med hele kroppen. Rommet er stappfullt av produsenter, journalister, fotografer og andre mediefolk som vil se på resultatet, og høre om produksjonsarbeidet.

På to skjermer foran publikum passerer vakker vestlandsnatur i et  tempo øyet kan følge med på. Jernbaneskinner passerer under oss, steile bergvegger til høyre, dalbunnen langt der nede til venstre. Publikum følger på med hele kroppen etter som lokomotivet krenger og bukter seg stadig bortover, innover og nedover.

Publikum var tydelig engasjert da resultatet av NRK og BUGs 3D-produksjon ble presentert i Grieghallen 6. mai.

– Finfint eksperiment, mener leder for investeringsutvalget i NRK, Geir Børdalen, mens han retter på 3D-brillene og forsøker å få med seg så mye Flåmsbane som mulig.

– En gang i fremtiden, kanskje det ikke er så lenge til heller, blir det nok mye 3D på TV, men først må produksjonsprosessen bli enklere.

Det blir etter hvert trangt foran de to skjermene som er satt opp i lokalet. Det er en viss kamp om 3D-brillene som ligger fremme, og publikum flytter hodene nærmest i takt for å finne punktet foran skjermene der hvor effekten er best.

NRK Hordaland har på eget initiativ, i samarbeid med produksjonsselskapet BUG, gjennomført filmprosjektet. Knapt noen filmer som lanseres er lenger todimensjonale, og 3D kommer snart til et TV nær deg.

Under Nordiske Mediedager i Grieghallen i Bergen, fortalte BUG og NRK om sine erfaringer med 3D-produksjon, og den krevende veien fra idé til ferdig produkt.

Bli med på NRKs første tredimensjonale produksjon.

– Hei! Du kan ikke bare kjøre opp på perrongen!

En oppgitt konduktør roper til NRK-bilen som er på vei opp på perrongen i Flåm, 13. april.

– Vent i alle fall til passasjerene har gått forbi!

Thomas Hellum fra NRK venter. Syv minutter til toget skal gå. Mye skal flyttes på innen den tid. I bagasjerommet ligger kabler, batterier, stativer, sorte tepper, kameraer og alt annet som må til for å kunne gjennomføre en TV-produksjon.

Utpakking i Flåm
Det er syv minutter til toget skal gå: (f.v.) Cadoni, Linge og Helgheim bærer utstyr, mens Hellum finner jakken sin (helt til venstre ). I bakgrunnen til høyre sees miss Japan (!)

Etter at de fleste passasjerene har trukket inn på toget rygges bilen opp på perrongen, og filmteamet hopper ut: Rune Møklebust, programsjef i NRK Hordaland, åpner bakdøren, og begynner å bære utstyr fra bilen til togets godsvogn. Elin Helgheim, også fra NRK, hjelper til. Silje Linge og Francesco Cadoni, begge fra BUG, tar hånd om sin egen bagasje. De bærer på det viktigste av alt denne dagen: to videokameraer plassert omtrent 40 centimeter fra hverandre på en metallskinne.

Laster på toget i Flåm
Elin Helgheim (t.v.) og Silje Linge laster utstyr ombord på toget i Flåm. Loksjef og sikkerhetsansvarlig Øyvind Berge overvåker det hele.

Sidesporet Flåmsbanen

I forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum, filmet NRK hele togturen fra Bergen til Oslo. 7 timer og 14 minutter jernbane ble sendt på NRK2 jubileumsdagen 27. november 2009.

– Det programmet var enormt populært, forteller Rune Møklebust.

– 1,2 millioner nordmenn var innom togturen, og rundt 175 000 fulgte reisen til en hver tid. Vi vurderte en stund å filme Bergensbanen i 3D, men etterarbeidet med en 3D-film er omfattende, så vi gikk bort fra det.

Etter suksessen med Bergensbanen, står Flåmsbanen for tur. Linjen fyller 70 år i august, etter at den ble åpnet for godstrafikk av tyske myndigheter i 1940. Med 1 times togreise blir etterarbeidet med en 3D-produksjon overkommelig. Banen er 20 kilometer lang, har 20 tunneler, og er med sine 864 meters høydeforskjell fra Flåm til Myrdal en av de best besøkte turistattraksjonene i Norge.

– Vi føler et visst ansvar i NRK for å være frempå når det gjelder ny teknologi og muligheter. Vi skal filme Flåmsbanen i vanlig 2D senere, men bestemte oss for å gjøre en test i 3D nå i april, forteller Møklebust.

Ta plass

Flåmsbanens karakteristiske grønne togsett står klart til avgang fra stasjonen ved Aurlandsfjorden. Lukten av jernbane henger i luften: eimen av kreosot, smøreolje og grease står i kontrast til det vårlige draget vi ellers kan sanse.

Thomas Hellum henter siste del av bagasjen fra bilen: to planker og en trebjelke legges på plass i vognens godsrom, før tog 1872 er klart til avgang fra Myrdal.

Med et rykk settes toget i bevegelse, og vi er på vei oppover Flåmsdalen. Selve filmingen skal foregå på returreisen, fra Myrdal til Flåm. På turen oppover undersøker filmteamet forholdene: hvor kan kameraene som skal filme utsikten til sidene plasseres? Og hvor skal mikrofonen plasseres for å få best mulig lyd?

– Det er viktig å få rett toglyd, sier Møklebust.

– Står det et ‘fløyteskilt’ langs linjen, må man også høre lokomotivets fløyte. Ellers får vi kjeft. «Sover lokomotivføreren, eller?»

Miss Japan

Kjosfossen frosset til is
Kjosfossen har frosset til is, men solen og vårfølelsen er det ingenting å si på.

Etter vel en halv time ankommer toget Kjosfossen holdeplass, som ligger klemt mellom to bratte fjellsider i et elvejuv. På en smal fjellhylle like nedenfor jernbanelinjen ligger Kjosfossen kraftstasjon. Kraftstasjonen ble bygget samtidig med jernbanen, åpnet i 1944, og forsyner fortsatt linjen med strøm.

Toget gjør et kort stopp, slik at folk kan nyte synet av fossen. En kaskade av brusende, buldrende vann strømmer nedover en bratt fjellside, før den nærmest sluker hele plattformen vi står på. Kun i siste øyeblikk bøyer den av, og ledes under jernbanelinjen. Akkurat i dag er det dog ynkelige greier fossen har å vise til: kong vinter har tatt over showet, og hele fossen er frosset til is.

– Det renner mer vann fra tunneltakene, sier Hellum tørt. Han har tatt plass i førerhytten til det fremste lokomotivet for å undersøke forholdene for 3D-kameraene. Foreløpig ser det bra ut, men vann på linsen kan bli et problem:

– Får vi én eneste dråpe på linsen til ett av 3D-kameraene, er hele resten av opptaket vårt ødelagt. Skal det bli noe bra 3D må det ikke være noe som forstyrrer likheten mellom de to videostrømmene, forklarer Hellum.

Lokomotivet får øyne

På Myrdal ligger snøen fremdeles dyp, men det vårlige draget vi kjente i luften i Flåm kan også kjennes her. Ut av toget strømmer ivrige japanere, overveldede amerikanere, vinterbleke nordmenn – og helt til slutt: et par halvt stressede TV-folk.

Det blir nemlig hektisk. Hele vognsettet skal byttes, så alt utstyret må ut av toget. Med litt samarbeid går det kjapt. Nå gjelder det å bruke tiden godt: på lokomotivet som skal gå først nedover, må 3D-kameraene prøves og festes i front av lokomotivet, og sidekameraer i vognene skal settes på plass.

Rigging på Myrdal
Silje Linge, Elin Helgheim, Thomas Hellum (bak), Francesco Cadoni (foran) og Rune Møklebust (t.h.) pakker ut, setter i stand og ser til at teknikken fungerer som den skal, før utstyret skal plasseres på toget.

For å filme noe i 3D trenger man to kameraer, eller to linser, om man vil, plassert litt fra hverandre, slik som menneskets øyne. Ved å filme det samme utsnittet med begge kameraene, men fra en litt forskjellig vinkel, skapes en illusjon av dybde.

Francesco Cadoni går i gang med justering av 3D-kameraene. Han kobler kameraene til en laptop, og bruker et par anaglyph-briller for å sjekke at den tredimensjonale effekten er på plass. Anaglyph 3D er en gammel teknologi, og bygger på fargeadskillelse. Det kjennes lett igjen på briller med et rødt og et blått glass: fordelen er at slik 3D kan sendes på helt vanlige skjermer, som for eksempel laptopskjermen Cadoni bruker til å sjekke innstillingene.

BUG har gjort hjemmeleksen sin, og det er bare små justeringer som må gjøres før Cadoni går god for resultatet fra kameraene. Riggen er klar til opptak.

Justering av 3D-kameraer
Francesco Cadoni er i gang med justering av 3D-kameraer. Ved hjelp av anaglyph 3D-teknologi, sjekker han bildestrømmen fra kameraene på en vanlig laptop-skjerm.

Kan du ikke fikse det med gaffa, har du ikke brukt nok

I mellomtiden har Hellum gått for å finne ut hvordan kamerariggen best mulig kan festes til lokomotivet. NRKs opprinnelige plan var å filme det hele fra en åpen vogn foran lokomotivet. Tidsnød og verkstedsbesøk for den utpekte vognen gjorde at dette måtte avlyses, og en ny løsning måtte tenkes ut i løpet av et lite døgn.

– Det er vel heller sjelden at ting blir gjort, eller går, slik vi planlegger, sier Silje Linge.

Feste av kameraer I
Thomas Hellum og Francesco Cadoni undersøker mulighetene for feste av kamera. Hellum bærer på det som blir hovedbjelken for kamerariggen.

Flåmsbanen drives i dag ved hjelp av lokomotiver av typen El 17. Disse lokomotivene har en spiss front, og svært skrånende frontvinduer.

– Skulle vi filmet inne fra førerhytten ville vi fått veldig mye refleksjoner og speiling på filmen, og det er ikke så pent, sier Hellum.

– Jeg var nede på jernbanestasjonen i Bergen i går, og kikket litt på et El 17 de hadde der. Det er masse stenger, håndtak og sånt vi kan feste stropper og klemmer i… så nå får vi se om teori stemmer med praksis, sier han.

If you can't fix it with gaffa, you haven't used enough
Gaffa-tape er en essensiell del av enhver teknikers utstyr. Thomas Hellum fester bjelken som kameraene skal stå på.

Framme ved lokomotivet møter vi lokomotivsjef Øyvind Berge, som er med som sikkerhetsansvarlig.

– Jeg hadde en idé om å plassere en bjelke på tvers over bufferne her, sier Hellum, og peker foran på det dypgrønne lokomotivet.

– Så kan vi plassere kamerariggen oppå den, tenker jeg.

Lokomotivsjef Berge gir klarsignal, og Hellum klatrer ned til lokomotivet. En boks med stropper, litt gaffa-tape og en trebjelke på 1,7 meter er alt han har av rekvisitter. Han plasserer bjelken over lokomotivets to buffere, og fester den med en stropp på hver side. Litt gaffa-tape setter kronen på verket.

Bufferne er sorte av grease og fett, og Hellum blir snart sort på fingre, armer og klær.

– Nå ser du i alle fall ut som om du jobber her, kommenterer loksjef Berge.

Feste av kameraer II
Thomas Hellum fester kamerariggen. Øyvind Berge følger med fra lokomotivets førerhytte.

De 40 minuttene toget står på Myrdal er snart over. Cadoni kommer bærende på kamerariggen – og straks blir det liv i turistene. En amerikansk dame kommer løpende frem til lokomotivet.

– Are you going to place a camera there to film the journey? Oh, in 3D as well? How wonderful! Spectacular! When does it screen? I’d buy it!

Den første seeren er sikret.

NRK og BUGs 3D-rigg på El 17
Enkelt og billig feste for kamera på lokomotiver, patent Hellum. Kameraene er to stykk Sony PMW-EX3.

55 i promille
Cadoni klatrer opp i førerhytten med laptopen sin, for å se til at filmingen går rett for seg hele veien ned til Flåm. Resten av filmteamet plasserer seg i fremste vogn, hvor et kamera er plassert på hver side av vognen for å få med seg utsikten mot dalen også.

Et fløytesignal, et grønt flagg, og vi glir sakte ut fra perrongen på Myrdal stasjon. Toget holder til venstre, og velger sporet ned mot Flåm. Det både ser og er bratt utfor: med et fall på 55 promille, eller én høydemeter for hver attende lengdemeter, er Flåmsbanen verdens tredje bratteste konvensjonelle jernbanestrekning.

Med opp mot 1600 meter høye fjell på hver side av den trange elvedalen, føler man seg uendelig liten der en kikker ut av togets vinduer. Reisen gjennom den ville vestlandsnaturen tiltrekker seg over en halv million turister hvert år, og har blitt filmet av noen filmselskaper tidligere, men aldri i 3D.

Høye fjell - Flåmsdalen
Silje Linge og Rune Møklebust kontrollerer kameraet på høyre side av toget: det gjelder å vippe kameraet rett og ofte nok til å få med seg de mest spektakulære delene av utsikten, som sakte glir forbi togets vinduer.

NRK og BUG har sikret seg et lite, noe avskjermet rom fra resten av vognen. Her sørger Linge og Hellum for god utsikt: kameraenes linser er ikke vide nok til å kunne få med seg både dalbunnen og fjelltoppene samtidig, så her må kameraet vippes opp og ned for å få med de mest spektakulære delene av utsikten.

Jakter på lyden

Jakter på lyden
Elin Helgheim lytter etter den rette toglyden.

Elin Helgheim sitter med hodetelefoner på, og lytter etter den rette toglyden til opptakene. Ansiktsuttrykket er konsentrert, øynene lukket. En liten, misfornøyd rynke kryper frem i pannen.

– Man hører ikke så godt… kan du ikke prøve å flytte mikrofonen et annet sted? sier hun.

Rune Møklebust åpner døren inn til togets godsavdeling, og følger mikrofonkabelen som ligger langs gulvet. Ledningen ender i en rød raggsokk, som henger på en knagg på veggen i vognen. Her inne er mikrofonen i fred for menneskelyder, og bare hjulenes jevne rulling mot de bratte skinnene, vognens lette skrangling og knirk skaper de ekte toglydene.

Møklebust flytter mikrofonen nærmere gulvet, og legger den på noen madrasser som ligger i vognen. Helgheim er fremdeles ikke helt fornøyd – og flere ulike plasseringer blir forsøkt. Til slutt henges mikrofonen halvveis ut gjennom vinduet, hvor den forhåpentligvis fanger inn autentisk lyd, god nok for selv de mest kresne jernbaneentusiastene.

Toget stopper ved Kjosfossen. Hellum løper frem til lokomotivet for å se hvordan det går med filmingen. Der står Cadoni med paraply for å beskytte kameraene: om enn det var lite vann i tunnelene i dag, stoppet toget nøyaktig under det ene stedet det drypper fra tunneltaket. Men krisen er avverget med godt bergensk utstyr, og alt later til å gå etter planen.

Jernbane i tre etasjer
Her sees jernbane i tre etasjer: Myrdal øverst til høyre, og i bergveggen til venstre sees Flåmsbanen som to overbygg hengende i fjellveggen (et langt, nede, et kort oppe til venstre). Øverste "etasje" er Bergensbanen ved Myrdal.

Toget ruller videre nedover Flåmsdalen. Linge og Hellum har kontroll på sidekameraene, mens Møklebust har funnet frem mobiltelefonen sin, og filmer ut gjennom vinduet med den for å teste effekten.

– Kanskje vi kan ta med det der vesle sugekopp-kameraet til 2D-filmingen vår, undres han, og diskuterer forskjellige løsninger med Hellum.

Helgheim har funnet frem hodetelefonene igjen, og sitter med ryggen til Møklebust. Etter at mikrofonen ble flyttet, har hun stort sett vært fornøyd med lyden, men nå er det noe som ikke stemmer.

– Hva i alle dager er det nå som forstyrrer lyden, sier hun, presser hodetelefonene mot ørene, og lytter intenst.
– En merkelig, digital støy – sånn mobiltelefon-lyd, sier hun, og snur seg. Synderen står like bak henne: Møklebusts iPhone er plassert få centimeter fra mikrofonen.

Mannfolk!

Bråstopp ti minutter fra mål
Vi nærmer oss Flåm. Om ikke landskapet blir flatere, flater jernbanelinjen ut, og en føler at fjellene ikke lenger ligger like tett innpå. Toget har knapt stoppet ved perrongen før teamet hopper ut, og løper til Francesco for å høre hvordan det har gått den siste halvtimen fra de kunne sjekke status sist.

Undersøker resultatet
Deler av teamet undersøker resultatet etter ankomsten til Flåm.

Fremme ved lokomotivet venter både gode og dårlige nyheter. Alt har gått fint, helt til de siste ti minuttene av linjen skulle filmes: her sviktet det ene kameraet. Det betyr at de siste ti minuttene har man bare en todimensjonal film fra ett kamera. En viss bitterhet og skuffelse ligger i luften.

Selv om toget hadde hatt mulighet til det, er det ikke mulig å ta de siste ti minuttene om igjen: selv få minutters forskjell fører til at lyset har endret seg allerede, og det vil merkes på det ferdige resultatet.

– Ikke stort å gjøre med det nå, sier Hellum. Vi har vel uansett 50 minutter med 3D-råfilm å vise til, og det må jo være mulig å lage noe bra ut av det?

Etter litt diskusjon frem og tilbake, blir de involverte enige om at de manglende siste minuttene er leit, men ikke stort å gjøre med. De har uansett nok råmateriale til å lage de ti minuttene som trengs.

Krevende etterarbeid

Francesco Cadoni redigerer 3D
Francesco Cadoni fra BUG i gang med arbeidet for å "fremkalle" 3D-filmen.

Allerede to dager etter at filmingen ble gjort, kan Francesco i BUG vise frem store mengder filmmateriale som er så godt som ferdig.

– Men det er en arbeidskrevende prosess, sier han.

– Det finnes ikke to linser, eller to kameraer i verden som er like og gir akkurat det samme bildet.
Selv om innstillingene på kameraene var de samme, er det forskjeller på for eksempel fargegjengivelse og skarphet. Dette er ting han må forsøke å rette opp i etterarbeidet.

I motsetning til en vanlig todimensjonal film, har tredimensjonal film to bildestrømmer som må behandles. Det gir omtrent dobbelt så mye etterarbeid.

Det tar også mye lengre tid for datamaskinene å ”skrive ut” filmene; når Francesco har justert fargene, endret skarphet og justert filmene i forhold til hverandre, må programmet som brukes til redigering gå gjennom hvert bilde i filmen, legge på de ønskede effektene, og lagre dem på harddisken. 3D-film stiller dermed økte krav til både prosessorkraft og lagringskapasitet.

Slår an
Tilbake i Grieghallen viser det seg at arbeidet er verdt det. Publikum er fascinert, og det er ikke tvil om at BUG og NRKs spede forsøk slår an.

Prosjektet har vært noe forut for sin tid: selv om det for oss vanlige, dødelige, høres dyrt ut, har produksjonen vært billig i forhold til utstyr som ellers brukes. Profesjonelle 3D-rigger med to kameraer koster gjerne flere millioner kroner: BUG og NRK brukte to vanlige kameraer til 40 000 kroner stykket. Billige og bedre 3D-løsninger kommer først på slutten av året, eller kanskje neste år.

De heldige som fikk med seg 10 minutter av Flåmsdalen, venter i alle fall spent på resten av turen – og på neste spektakulære nær-der-opplevelse.

Anaglyph 3D-bilde fra frontkameraene. Bildet kan sees med briller med et rødt (venstre) og blågrønt (høyre) brilleglass. Foto: BUG/NRK

33 kommentarer

    • Litt usikker om jeg forstår hva du mener, men om du i første rekke tenker på bildet hvor de pakker ut av bilen, kommer det sollys ned gjennom bakvinduet, som gjør at enkelte av dem har lys i ansiktet, men skygge på resten av kroppen. Var det det du tenkte på?

      Ellers leit at du mener etterbehandlingen er for dårlig. Bilderedigering er nok ikke min sterkeste side – ennå.

      Enkelte bilder kan muligens virke noe uskarpe. Kameraet jeg brukte har siden vært inne til reparasjon pga. problemer med AF/bildebrikke.

    • Vi har laga ei fil for 3DTV som er side-by-side. Det er kun testa på Samsung og Sony, ingen andre. Planen er å legge ut denne pluss dei to råfilene (høgre og venstre auge).

    • Jeg har Panasonic 3D plasma og kan bekrefte at denne leser side-by-side 3D uten problemer. Men blir det ikke en utrolig kvalitetsforringelse ved side-by-side? Virker utrolig mye smartere slik det er på 3D Blu Ray, hvor bildene lagres i full oppløsning.

    • Det stemmer at det ikkje blir full HD med side-by-side. Ein ser vel i praksis på eit bilde på 960×1080 som blir strukke. Vi prøvde å lage ei fil som då var 3840×1080, men den ville ikkje Samsung og Sony spele av.

      Det er vel denne problemstillinga Telenor og NRK refererte til ang bildekvalitet i gårsdagens artikkel i DN.

  1. Johannes Steen

    Det ser ut som det er gjort det samme feilen jeg selv gjorde da jeg skulle lage meg anaglyf bilder: kameraet er ikke nøayaktig i øyeavstand mellom hverandre og peker mot samme punkt i horisonten. For å få perfekte 3D bilder må det være så identisk som mulig med våre øyne ellers så får vi bare vondt i hodet når vi ser på dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg kan love at det ser bedre ut på film enn som et stillbilde, og definitivt bedre med andre metoder enn anaglyf fargeadskillelse. Sistnevnte er dog det eneste som kan legges ut her slik at folk kan få et lite inntrykk av effekten, hvis de har rette briller, da.

      På grunn av avstanden til det som filmes, og hastigheten til toget, er kameraenes innbyrdes avstand mye større enn hva de normalt ville vært.

      Jeg er ingen stereograf, men såvidt jeg har fått med meg, vil gjenstander som står over en viss avstand fra et 3D-kamera se todimensjonale ut uansett.

      Med andre ord: ved ‘normalt’ mellomrom mellom kameraene hadde en fått 3D-effekt noen meter fremover, og deretter hadde alt sett flatt ut. Meningen er altså å «skyve» effekten litt fremover, for å øke dybdefølelsen.

  2. Lars Aass Olsen

    Spennende saker!
    Hadde det vært mulig å legge ut prøveklippet med anaglyf farge-3D? Prøvde bildet med brillene fra Flåklypa spillet, og det funka!
    Hadde vært artig å se!

    Svar på denne kommentaren

    • Ja, det er viktig å presisere. 3D er fortsatt kuriosa innen fiksjonsfilm, og alt tyder på at det vil fortsette slik. Dette har også med at 3D er en effekt som kler enkelte, men ikke alle typer filmer.

    • Nøyaktig hvorfor det gikk galt vet jeg ikke. Kameraene har to minnekort, og ble satt til å først skrive til det ene, og så det andre. Det ene kameraet begynte aldri å skrive til kort nummer to, og en gikk dermed glipp av de siste ti minuttene med togtur.

  3. Håper dem ikke klipper filmen slik som på Bergensbanen. Man blir nesten kvalm av å se dem panorere til siden i rykk og napp.. Men, man lærer vel av erfaring, og kanskje av andre togfilmer som det har blitt laget i årtier.. Lykke til.

    Svar på denne kommentaren

  4. Veeeldig interessant artikkel. Gleder meg til å se den ferdige filmen i 3D. Å jeg håper for all del at filmen kodes som «over/under» 3D for å få best mulig farge og 3D gjengivelse.
    Dermed kan man bruker Stereoscopic player for å spille av filmen og velge hvilke type 3D briller man skal bruke. Om man har briller med aktiv lukking, polaoriserte briller eller anaglyph briller. Så blir ikke bruker’n bundet opp til et system 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Har førebels kun laga side-by-side. Men planen er å legge ut dei to råfilene, så då kan du pakke det slik du vil. Evt. spele dei av direkte i Stereoscopic player.

    • 3D-filmer blir ofte lagret som henholdsvis en bildestrøm ment for venstre øye, og en for høyre øye.

      Filformt og slikt skal jeg ikke uttale meg om, men i praksis tviler jeg på om det er noen forskjell fra vanlige filmer. Filene som ble brukt i Grieghallen var f.eks. lagret som vanlige avi-filer.

      Jeg har dog ikke redigert eller arbeidet stort med 3D-film selv ennå, så resten av spørsmålene dine må andre svare på.

  5. Hei, og takk for flotte opptak fra hhv. Bergensbanen (vist på TV jubileumsdagen) og fra Bybanen i Bergen.

    Jeg oppfordrer til å fortsette suksessen, i første omgang med disse prosjektene:

    – Ofotbanen, Riksgrensen-Narvik. Kanskje landets flotteste jernbanestrekning. Bør filmes nedover. Vær og naturopplevelser skifter mye med årstidene. Skal man filme om vinteren, må man gjøre dette midt på dagen pga. lysforholdene. Kanskje gjøre både sommer- og vinteropptak, og så klippe dette sammen?

    – Nordlandsbanen. Velg nordgående nattog ved sankthanstider. Da er det lyst nesten hele veien. Strekningen er lang, så man må kanskje dele opp eller redigere før visning.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.