Steve Rubel har noen utrolig bra observasjoner i sin artikkel «Go Big, Get Your Employees on the Bus or Go Home». Han påstår at i en verden hvor det blir mer og mer informasjon, er det en håpløs strategi å bare la ledelsen i et firma være stemmene ut.
Mange norske firmaer har rett og slett sperret av sosiale nettverk på intranettene sine. Jeg har vært gjest hos firmaer som lever av salg alene – av produkter som koster mellom 500 000 og 5 millioner – og hvor de ansatte hverken kan bruke Facebook, Twitter, YouTube eller Flickr. Jeg leser om kommuner og bedrifter som stenger av Facebook fordi de ansatte «kaster bort tiden».
Hvorfor skjer dette? Hva slags tankegang er det som ligger bak? Og hvorfor er dette en strategi som vil feile?
Bilde av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.
Steve Rubel har sett på to enkle fakta:
1) Mennesker produserer mer og mer informasjon. Andreas Weigend i Harvard Business Review hevder at enkeltmennesker i 2009 produserte mer data enn hele menneskeheten produserte til og med 2008. Stopp opp og tenk litt over dette.
2) Menneskelig oppmerksomhet er derimot omtrent den samme som den alltid har vært. Vi kan ikke konsumere alt dette.
Så hvordan skal et firma, en organisasjon, en person klare å bli synlige i dette?
Steve Rubel mener det bare er en løsning: Å la alle ansatte få være med:
I believe the best way to accomplish this is scale. This means every business must become a social business by deeply integrating their often decoupled employee engagement and digital engagement initiatives.
Lederne må begynne å stole på de ansatte. Stole på at de ikke kaster bort tiden. Stole på at de bruker sine evner i bedriftens beste. Stole på at de klarer å gjøre de riktige beslutningene.
Om all kommunikasjon skal gå gjennom ledelsen så taper du. Rett og slett. Du blir en liten bil på en motorvei med 25 felt. Fyll opp en buss med alle dine ansatte og du øker oddsen din for hvert kontaktpunkt ut på det sosiale nettet.
En ny verden
Jeg skal være så ærlig og hevde at her i NRK er det en herlig blanding. Jeg mener at vi i NRKbeta har satt en ny standard for hvordan åpenhet kan fungere i praksis. Vi vil fortelle dere hvordan vi jobber, hva vi jobber med, hva vi får til og hva vi ikke får til. Det er krevende. Men sykt lærerikt. Det vinner NRK på i det lange løp.
Vår tidligere sjef Bjarne Andre Myklebust trodde på prosjektet, og dagens ledelse – både i egen avdeling og på toppen – har tro på NRKbeta og den kulturen vi står for.
I den andre enden derimot har du NRK-sjefer og -ansatte som vil ha på bånd på de ansatte. Som vil ha strengere regler for hva vi ansatte skriver på Twitter, Facebook, blogger og kommentarfelt. Som ønsker at sjefer skal godkjenne de som blir sagt ut, at infoflyten skal sentraliseres. Noen vil bare at vi skal skrive om de vellykkede prosjektene, og snurper igjen når vi vil skrive om det som ikke har fungert. Det er synd.
Min stemme går til Steve Rubel. Han er presis og argumenterer godt for hvorfor dette er en blindvei inn i fremtiden:
However, the reality there are very few companies understand this. Most are still taking a campaign approach to social networks where it’s the brand, not the people, that are the voice – and there’s usually only one. If you don’t get your employees on buses, your competition will and it will be harder to covet attention. This is every business’ challenge in 2010 and beyond.
Amen.
PS. Heldigvis er det noen som lærer. Det er lov å gjøre om på tidligere dumme avgjørelser, og det er en moderne leder som kan si at dette var en feil avgjørelse og vi har lært at det ikke fungerer som vi trodde.
Ja, flott, det er sikkert veldig bra at NRK er på Facebook. Dere lever av en statlig tvungen avgift, gjøk.
Dette handler ikke om NRK, D. Det handler mye mer om alle andre. Skoler, forskere, selgere, ingeniører, markedsførere. Om sjefer som tror at hvis alle tier stille så blir alt fint. Synd at du ser sånn på det.
Øyvind Solstad:
Du ser ikke dette fra begge sider tror jeg.
Hvor mange arbeidstimer i nrk alene tror du brukes på ikke relevante diskusjoner på facebook?
For å ikke snakke om reinstallasjon av maskiner som har fått virus osv. Nå er nrk litt spesielt, da kontakt og tilstedeværelse er nødvendig, så la oss prøve et annet eksempel.
Skatteetaten.
Hva tjener Norge på at arbeidere hos skatteetaten sitter på facebook i arbeidstiden ? Lite til ingenting.
Hva koster det? Båndbredde, arbeidstid, fare for virusspredning osv.
Så er jo statlig og kommunale ansatte litt spesielt, så la oss prøve et annet eksempel: bussjåfører i et random bussselskap.
Samme gjelder her.
Man tjener sågodtsom ingenting, aktiv reklame er mer effektivt og treffer bedre målgruppene.
Folk som er spesielt trente på disse mediene og kan håndtere situasjoner korrekt vil gjøre en bedre jobb med markedsføring enn 1000 ansatte
(eksempler som majornelson@microsoft og blues@blizzard)
Forstår veldig godt at facebook, twitter, nettby
(og big brother sidene da det var populært) blir stengt.
Båndbredde er ikke gratis, arbeidstimer koster penger, og det er ikke bare positiv reklame for firmaet som kommer ut.
Ansatte i firmaet som ikke er trent kan fort gjøre tabber som skader firmaets ve og vel permanent.
Tabber som kunne vært ungått ombedriften hadde sperret disse mediene for folk som ikke er spesifikt trent for dem.
Drittunge kommentaren er et av mange eksempler som popper inn i hodet mitt
Min mening: Skal du drive med reklame, så bruk folk som kan det og budsjetter for det.
Siden du lenker til handler om å stenge facebook/twitter på skolene. 49% sier at det er greit å stenge, 50% sier at det ikke er greit (tipper 50% er facebookbrukere)
Jeg ser i min klasse at det er utstrakt bruk av facebook i timene.
Dette går utover undervisningen med mindre læreren stenger netttilgangen.
Ja, skoler bør kunne stenge tilgang til facebook.
Jeg er ikke ferdig med vgs, men mener at man bør gjøre jobben sin på jobb. Og skolearbeid på skolen, facebook og sosiale ting kan man gjøre på fritiden. Og netttilgang er et privilegium, ikke en rett.
Om min framtidige arbeidsgiver bestemmer seg for å stenge facebooktilgang vil jeg ha full forståelse for det.
Spesielt med alle virus og «applikasjoner» som er ute å går.
Legg til faren for å bli knyttet til «negative» ting i pressen og det faktum at svært få har kjøreregler for sosiale medier, så tror jeg de fleste er enig.
Ang., nrk så mener jeg at det er greit at dere er tilstede der, som på alle andre medier, men det som publiseres av nrk på facebook må også være tilgjengelig på nrk.no, tv eller radio.
Dette gjelder om det er svar på kommentarer, spesielle saker eller spørsmål.
Lisensbetalerne må ha full tilgang til det dere lager/gjør, uten å måtte registrere seg på boken.
Ikke heng dere opp i Facebook spesielt. Jeg snakker om det å kunne være der ut som sådan. Jeg snakker heller ikke om reklame, men det å delta i verden rundt seg. Microsoft har f eks flere tusen bloggere, som utem tvil forbedrer inntrykket man har av Microsoft (selv om de får mye tyn uansett).
Jeg mener da også at man skal gjøre jobben sin på jobb! Hallo. Noe annet er helt feil.
Men nå driver firmaer, skoler og kommuner og stenger sosiale medier som får skylden for alt mulig, mens de helt glemmer at for noen år siden så satt folk og leste aviser, slarvet, røykte eller la kabal i pausene og kastet bort like mye tid. Eller bare slappet av mellom slagene.
Om de som jobber for deg bruker masse tid på annet enn jobben sin så er det et grunnleggende problem som må løses med noe annet enn forbud.
Det er ikke et problem at maskiner i NRK får virus pga Facebook. Maskiner SOM SÅDAN får virus, og de fire gangene jeg har fått føkka opp PCen min på NRK har det vært menneskelige feil tre av fire ganger. Kan ikke forby mennesker av den grunn.
Til Sheldon så vil jeg si at skoler er litt annerledes. Der har det ikke så mye effekt at elevene sitter på Facebook, men jo større de blir jo mer må de lære å ta ansvar selv. Igjen så er ikke forbud veien. Igjen så mener jeg det underliggende problemet er at undervisningen ikke er engasjerende nok, eller at elevene ikke ser hvorfor de skal lære det de må lære. Da må man gjøre noe med det, og ikke lage forbud mot ting man ikke liker.
Faren for negative ting i pressen er jeg heller ikke redd for. Svenske Spotify har en kul regel: «Don’t give away the farm». Ellers kan du gjøre det du vil på nettet. Med andre ord: Ikke legg ut kildekoden vår eller skriv om planene våre. Men ellers ønsker de at Spotifys ansatte skal bruke nettet for det det er verdt.
Jeg tror heller ikke på «folk som er spesifikt trent for dem». Hva skal det bety da? Skal vi også ha det slik at ansatte ikke får snakke med folk utenfor bedriften med mindre de har «spesiell trening» for det? Hvordan lærer man å svømme? Ved å være i vannet. Ikke ved å stå på utsiden av gjerdet ved stranda og se på.
Jeg er mye ute og snakker med folk i alle slags yrker, nesten hver eneste uke. Jeg hører om hvordan bankansatte, sykepleiere, kommuneansatte, lærere og elever, ansatte i transportbransjen, ingeniører, markedsførere, politikere og økonomer bruker nettet for å holde seg informert, samtale, delta og bidra.
Felles for alle er at de som involverer seg på en positiv måte vinner på det. Det er poenget til Steve Rubel og jeg er 100% enig med han. Det ser jeg gang på gang.
Hva vinner sykehuset på at sykepleierne bruker arbeidstiden på twitter/facebook/nettby/equalent?
Det koster dem en risiko for virus og trojanere, som kan være spesielt ille for et sykehus.
Ikke lenge siden helse nett sleit med slike ting, så si ikke at det ikke kan skje. 😉
Det koster dem også arbeidstid, som kunne vært brukt på andre ting.
Ja, hva folk gjør i pausene sine er deres sak egentlig, men tror du ikke pausene blir lenger om man f.eks bruker facebook ?
Hvorfor skal sykehusene i det hele tatt tilby tilkobling til facebook/nettby/osv for ansatte?
Det er ikke noe som trengs til daglig drift.
Man kan ikke utelukkene si at sosiale medier har positiv effekt.
Ja, det er mange fordeler, det er også mange ulemper.
Det har en pris, og prisen er det arbeidsgiverne som betaler per i dag.
Så at arbeidsgivere som ikke har noe å tjene på facebook stenger tilgangen, er ikke så radikalt som du skal ha det til.
I tillegg, så kan man jo bare bruke en proxy om arbeidsgiveren/skolen stenger nettsider på en usmart måte.
(hvor mange it-admins er egentlig smarte?;)
Sheldon:
Offtopic, har du tatt nicket fra youtube.com/watch?v=Tn3tyCbHz-s ? 😛 Digger den serien.
Ontopic: Bra sagt om at nettet er et privilegium ikke en rett.
Kunne ikke sagt det bedre selv.
Jeg mener forresten at det er også viktig å skille jobb og privatliv.
Blogger du for jobben, så er det jobben som får svi om du gjør en tabbe.
Blogger du privat og er ansatt i en bedrift, så bør det ikke kobles mot bedriften.
Men her er det et skille som folk har større og større problemer med å se, og derfor velger mange arbeidsgivere å spesifisere slikt i kontrakter.
Om min arbeidsgiver hadde nektet meg å være på et bestemt medium, eller krevd innsikt i hva jeg postet på internet.
Hadde jeg fort laget meg et nick/alias istedenfor å bruke fullt navn… 😉
Bare for å legge til om virus.
På jobben min hadde vi 34 tilfeller av virus som ikke var brukerfeil (ormer som utnyttet sikkerhetshull)
Vi hadde 0 tilfeller av virus som var brukerfeil og ikke kom via facebook. Mens vi hadde 841 tilfeller av virus som ble spredt via facebook.
Etter en lang diskusjon er nå facebooktilgangen stengt, brukerne og fagforeningene aksepterer dette da det gikk ca 5 årsverk bare på å reinstallere pcer som fikk virus via facebook.
Enkelte har fortsatt tilgang til facebook da de er «vårt ansikt utad».
Og man kan fortsatt få facebooktilgang, om man har nok kompetanse og ber om tilgang, dette vurderes da av personalsjefene, den ansatte og fagforeningsrepresentanter.
Noen har fått nei, andre har fått ja.
Blir spennende å se om et år, om produktiviteten går opp eller ned pga sperringen, men jeg blir overrasket om den har gått ned.
Spesielt om man tenker på at vi blir å ha ca 5 årsverk ekstra til utvikling.
Jeg er enig med kommentarene her om at facebook gjør lite til ingenting bra for de aller fleste vanlige yrker.
Men for å være litt mer positiv er det mange bedrifter jeg har fått totalt forandret syn på pga sosiale medier. Spesielt NRK. Hele barndommen har jeg syntes NRK har vært en trist og kjedelig kanal (jeg er nå 22). Men de siste årene har dette snudd, mye takket være NRKbeta og det personlige preget over disse sidene.
Har en kollega som bruker noe som virker som 50% av arbeidstiden på å prate i telefonen om private ting. Ergo er ikke løsningen på noen av dette sperring av tilgang til noe som helst, men snakk om personlig arbeidsmoral.
Men det er jo ikke det Øyvind skriver om, men om hvilke prinsipper som skal gjelde for hvordan ansatte skal kunne uttale seg om bedriften, om en ansatt skal ha munnkurv, slik vi i utgangspunktet har i NRK, og i de fleste andre bedrifter, regulert av arbeidskontraktene våre, eller om man skal endre på dette, og hylle en bedriftskultur hvor alle de ansatte har tillatelse til å uttale seg åpent om firmaet (også kritisk), samt ha en strategi på å gi de som er interessert litt coaching på hva som er akseptabelt og ikke, og finne noen ok måter å gi tilbakemeldinger på dersom noen går over streken (f.eks hvis man havner midt i en flamewar eller tråkker i salaten på andre måter).
Dette handler jo i bunn og grunn om å stole på sine ansatte, på godt og vondt, og det handler om god bedriftskultur, om arbeidsmoral, og om folkeskikk, og alt dette er det jo ekstremt viktig å ha en god plan på i enhver bedrift. Dersom de ansatte ytrer at de virkelig ønsker å kunne snakke direkte med publikum, så ville det jo være ekstremt uklokt av en bedrift å nekte dem i dette.
Det var vel egentlig øyvind selv som trakk facebook inn i denne debatten i artikkelen.
Det finnes fullt av sider med faglig matriel hvor jeg mener at de ansatte kan ha nytte av tilgang.
Og bidrar man til slike sider får man også ofte mye tilbake.
La oss ta sykehus eksemplet igjen, er sykehuset tjent med at sykepleiere er på facebook? Nei, det koster heller arbeidsgiveren penger.
Er de tjent om sykepleierne er på faglige forum? Ja.
Det finnes arbeidsgivere som ikke tillater private telefonsamtaler med jobbtelefoner også.
Dette er noe jeg mener arbeidsgiver har all rett til å gjøre, spesielt om det koster dem penger og produktivitet.
Ja, arbeidsmoral er viktig her, men bare se på bruken av facebook i dag. Det er fullt av folk som bruker alt for mye av arbeidstiden sin der, og ingen kan nekte arbeidsgivere å blokkere siden.
Du har de som ikke lar sosiale medier gå utover arbeidet sitt også, men dette er opp til hver enkelt arbeidsgiver å vurdere.
Kommenterer litt om hvorfor det er viktig for medarbeidere å blogg – å passe på ryktet til et firma er kjempeviktig! (joakimsinblogg.net/blogg/2010/2/6/hvorfor-dine-ansatte-ma-bruke-nettet.html)
[…] Slipp folkene dine løs (eller bli borte i trafikken). […]
Jeg har kun skumlest svarene her, men jeg registerer at det er mange som er uenige med Øyvind. Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon, men sliter litt med å gjøre meg opp en mening for eller imot. Personlig bruker jeg mye sosiale medier i min jobb. Jeg synes det er viktig å holde meg oppdatert og vise at jeg er aktiv selv. I min jobb handler det veldig mye om å ikke bli glemt (være den første på ringelista.. hehe).
F.eks det å blogge gir meg en unik mulighet til å hele tiden evaluere meg selv og bli evaluert av andre. Facebook bruker jeg mest faglig, men også til å holde kontakten med gamle venner. Twitter holder meg oppdatert på ting som angår jobb og fag (jeg skriver sjelden noe selv her).
Likevel ser jeg LETT at det kan være skummelt for mange arbeidsgivere å åpne opp for alt dette. Jeg har lagt merke til en del dumme facebookoppdateringer også blant mine egen venner. Arbeidstakere som legger ut om ting som i utgangspunktet skulle holdes innenfor bedriftens fire vegger osv.
Jeg konkluderer nok med at jeg er enig med Øyvind om at sjefer og arbeidsgivere må tilpasse seg hverdagen vi nå lever i. det kommer nok til å gå seg til…
Til sist vil jeg bare påpeke en ting jeg synes er viktig oppi dette. Ikke glem å være tilstede fysisk! Jeg får nye kunder når jeg møter dem personlig. Jeg går innom, drikker kaffe og prater. Vi må ikke overdrive effekten av sosiale medier heller. Jeg har f.eks aldri klikket meg inn på en facebookannonse.
God helg!
Om ikke så lenge (år?) har de fleste en smart-telefon, hvor alt dette er like tilgjengelig som fra en «pc».
Hei, enig med Simen der, NRKbeta har snudd mitt syn på NRK fullstendig.
Folk kan jo forsatt få tilgang til det de vil (skrive) på sin egen pc, selv om pc’n på jobb er sperret… (mobilnett)
Hvis en bare må ha tilgang til disse sosiale-mediene, så er det vel opp til en selv å skaffe denne tilgangen, ikke jobben.
ansvar?
Jeg jobber for tiden i en bedrift i California, og bare forrige uke har vi blitt oppfordret å blogge mer og være enda mer aktiv i sosiale medier. Det går så langt at vi får en liste med «talking points» for dem som trenger noen ideer, og tall som det er trygt å sprer (for ikke å sende 15 forskjellige sannheter ute i verden).
Sammenlignet med Norge, hvor all kommunikasjon om bedriften, selv i våre egne forum, måtte få offisiell velsignelse av Marketing-avdelingen, er det veldig befriende å kunne snakke så tydelig om jobben min.
[…] “Slipp folkene dine løs” sier NRKBeta, og jeg jubler og sier NETTOPP!! Bruk mer tid på å prøve ut hvordan dere kan bruke sosiale medier enn å bekymret diskutere om dette er noe skummelt. Motiver og inspirer de ansatte til å delta i bedriftens arbeid med dette. La medarbeidere få lyst til å bidra. […]
[…] Artikkelen er god og diskusjonen i etterkant er nødvendig og interessant. Les og lær på nrkbeta.no/2010/02/05/slipp-folkene-ut/ nrkbeta.no Share and […]
Jeg synes både dorman, Enno og SerendipityCat har gode poenger til dette:
dorman skriver at folk har jo tilgang til internett uansett, snart hele tiden fra alle steder. Da er sperring fra arbeidsgivere i beste fall en illusjon om kontroll.
Enno: Spennende å høre! Jeg tror flere bedrifter må gå inn i dette med samme innstilling; at de gir sine ansatte hjelp til å få ting riktig i stedet for å sperre for dem.
Og SerendipityCat skriver på bloggen sin:
Nettopp. Jeg gjentar det jeg skrev i artikkelen:
Å lede en bedrift i 2010 med en instilling om at dine ansatte må stenges med forbud og lover, er dømt til å mislykkes.
Interessant..skal være et foredrag på jobben snart der dette tas opp. Ting som visstnok skal nevnes er hvorfor virksomheter skal ta ibruk sosiale medier, fordelene rundt å bruke det som markedskanal, hvordan bruke det opp mot andre bedrifter og erfaringer rundt bruk og sikkerhet.
Øyvind: om noen bruker facebook fra mobilen sin, så
bruker de ikke av arbeidsgivers linjekapasitet, de risikerer ikke å få virus på arbeidsgivers datamaskin, osv.
Og at sjefene skal stole på at de ansatte ikke skal gjøre gale beslutninger når de poster på sosiale medier er en selvfølgelighet.
Men hvorfor skal bedriften betale (i form av linjekapasitet og arbeidstid og datasikkerhet) for at de ansatte skal chatte med venner i arbeidstiden.
Fordi de fleste facebookere, publiserer ikke informasjon om bedriften de jobber for, de oppdaterer seg om sosiale ting.
Og kontroll er alltid en illusjon, informasjon finner alltid en vei.
Det har også ein bakside. Eg minnes ein dilbert-teikneserie der sjefen utbryter nyeste management-slagord: «Vi er alle selgere!»
– Tenk hvis hver av oss fikk solgt ett av våre produkt til hver av våre venner da…
– Ville vi ikke hatt venner lenger?