nrk.no

Store Norske Leksikon mot nedleggelse

Kategorier: Internett, Kommentar & Nettjenester


NRK.no skriver i dag at Store Norske Leksikon (SNL) legges ned om de ikke får penger fra Kulturdepartementet. Styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef, William Nygaard sier det er mer enn femti prosent sjanse for at Store Norske Leksikon legges ned.

Til NRK Kulturnytt sier Nygaard at faglighet koster penger og at nettleksikonet vil ikke bli oppdatert med mindre myndighetene finner ut at de må gripe inn.

Det er i den anledning verdt å gjenta hovedpunktene i min kommentar fra oktober 2009, med de fem feilene som SNL har gjort.

Feil #1: Informasjonen finnes andre steder
Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell
Feil #3: Lite “internettsk”
Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder
Feil #5: For sent

Det er trist at Nygaard igjen bruker sin tid i pressen til å rakke ned på alternativene i stedet for å se hvilken feilaktig forretningsstrategi SNL har hatt helt fra starten av. Ikke på noe tidspunkt har han villet innse at SNLs fiasko ikke handler om at kvalitet eller ikke kvalitet. Men om forståelse for nettet i motsetning til det å lage leksikon på papir.

William Nygaard og Jan Omdahl

William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.

Eirik Newth oppsummerer bra Nygaards manglende refleksjonsevne over SNLs fiasko:

Selv i det ovennevnte NRK-intervjuet [med Kulturnytt] klarer ikke Nygaard å dy seg for å komme med et sleivspark til markedslederen i Norge, når han sier at “faglighet koster penger”. At dette er galt, er et lite problem sammenlignet med at Nygaard har fått ture fram slik i hele 2009, uimotsagt av kolleger og medeiere. SNL-lanseringen kunne ha blitt en gylden anledning til å bryte med bildet av forlagsbransjen som teknologifiendtlig og bakstreversk. William Nygaard sikret at så ikke skjedde.

Kulturdepartementet bør gi SNL nok penger til at innholdet kan flyttes over i Wikipedia – slik at alle som ønsker kan bruke innholdet om igjen. Og så stenge prosjektet.

27 kommentarer

  1. Nå holder Nygaard på igjen. Dette er kun et påskudd for å få mer penger ut av kulturstaten. Aschehoug og Gyldendal er to av Norges rikeste forlag, med god forretning ellers. Får de det ikke til, så får de enten subsiere selv fra annen vellykket drift, eller legge det ned / selge det ut.

    Men de bør slutte å sutre nå.

    Anders H.

    Svar på denne kommentaren

  2. Kulturdepartementet bør definitivt finansiere leksikon på norsk, og gjerne både bokmål og nynorsk. En slik kunnskapsbank er en hjørnestein for norsk kultur- og utdanningspolitikk, i den forstand at vi har et stort problem om oppdaterte fakta ikke finnes i de målformene det undervises i i skolene våre.

    En frikjøping og overføring av innholdet fra SNL til Wikipedia, som foreslås her er en glimrende idé, men det viktigste er å sette av midler til norske fagredaktører som kan bidra på Wikipedia og sørge for at innholdet der er bra nok. Wikipedia i dag er bra, men de norske utgavene er til dels svært mangelfulle. Men det er allikevel den mest brukbare veien fremover.

    Svar på denne kommentaren

  3. Mats Taraldsvik

    Skal de først legge ned, hadde det vært en flott mulighet for å endre det (dårlige) imaget de nå har fått, ved å legge ut alt materialet under en fri lisens, og, ved hjelp av crowdsourcing, legge dette inn i norske wikipedia.

    Dog, det krever selvsagt at de innser egne tabber *og* er villige til å gi bort noe helt gratis… 😉

    (Merk at jeg ikke kjenner evt. lisensieringsproblemer ved å gjøre noe sånt i dette tilfellet.)

    Svar på denne kommentaren

  4. Bedre informasjon på Wikipedia. Har prøvd å finne informasjon på Store norske, men det jeg har funnet, har vært så ufullstendig at jeg har måttet slå opp andre steder. SNL er ikke lenger mitt førstevalg for informasjonsinnhenting, ei heller andre…

    Svar på denne kommentaren

  5. Problemet med Wikipedia er at man ikke alltid kan vite hvor informasjonen kommer fra og hvordan den er dokumentert. Av og til er informasjon på Wikipedia udatert, feil, eller rett og slett oppdiktet. Det er en naturlig konsekvens når hvem som helst kan gå inn og endre informasjon. Wikipedia dekker derfor ikke behovet når man stiller strengere krav til faglig validitet og dokumenterte påstander. Her kunne f.eks. SNL utmerket seg ved å være en kilde man i større grad kan stole på.

    Svar på denne kommentaren

  6. Mats Taraldsvik

    @Magnus :

    Jeg vil tippe at informasjonen oftere er utdatert hos papirleksika, da Wikipedia er på nett, og den kan og blir oppdatert hele tiden. Papirleksika har, som kjent, ikke den muligheten.

    Jeg har blitt opplært til å være en kritisk leser. Dermed kan man enten trekke samme konklusjon som du gjør, eller legge merke til at Wikipedia oppgir kildehenvisninger i bunnen av hver artikkel, som man enkelt kan gå inn på og kontrollere. Om noen skriver en artikkel uten kildehenvisninger, tror jeg den forsvinner ganske så fort.

    M.a.o. skal man ikke blindt lese Wikipedia, men det bør man da heller ikke gjøre med SNL, ikke sant?

    Svar på denne kommentaren

  7. Andre har derimot klart overgangen fra bok til web, men det krever som dere sier forståelse for internett og at man er tidlig nok ute – eller klarer lage seg en nisje som er annerledes enn andre nettsteder.

    Kunne ikke vært mer enig i denne sluttkommentaren;

    «Kulturdepartementet bør gi SNL nok penger til at innholdet kan flyttes over i Wikipedia – slik at alle som ønsker kan bruke innholdet om igjen. Og så stenge prosjektet.»

    Svar på denne kommentaren

  8. turn.self.off

    gikk meg på en påstand om forskjellen mellom wikipedia og leksikon for en tid siden. Den gikk ut på at mens klassiske leksikon er fakta, gjerne skrevet av fagpersoner på forskjellige områder, så er wikipedia fakta om fakta, siden dem fleste påstander er hentet fra forskjellige kilder, som en finner referanse til på slutten av siden.

    wikipedia har også gitt grobunn til en halvspydig meme på nettet, «reference please», som blir brukt når noen kommer med en eller annen påstand uten å gi noen indikasjon på kilde, og andre ønsker å betvile påstanden uten å måtte underbygge hvorfor.

    en annen sak er at wikipedia, ulikt leksikonet i bokhylla, inneholder full redigeringslogg, og også en diskusjon rundt temaet. Dette materialet kan være vel så verdifullt som selve artikkelen, siden det gir ett innblikk i kontroverser og lignende i sammenheng med tema.

    Svar på denne kommentaren

  9. Svein Askheim

    Kulturdepartementet bør finansiere leksikon på bokmål og nynorsk for å bevare den norske språklige kulturarven. Skolen er storbrukere av SNL. Fagredaktører sikrer kvaliteten. Tilsvarende leksikon finnes på dansk og svensk. Andre leksika som f.eks. Wikipedia kan ikke erstatte SNL, men lenking mellom de nordiske leksika og til Wikipedia vil sikre at den totale kunnskapsbasen blir komplett og sannferdig.

    Svar på denne kommentaren

  10. Bare legg ned og se om jeg bryr meg. Bare en ting før dere slukker lyset. Dump innholdet på en server så Norske wikipedia forfattere kan se gjennom og bruke det av innholdet som enda er korrekt.

    Skal kulturdepartementet bruke penger, bruk dem på å sikre at informasjonen kommer inn på no.wikipedia.org

    Svar på denne kommentaren

  11. Kjetil Kjernsmo

    @Magnus, jeg mener dette er en utdatert måte å se ting på. La oss f.eks. ta artikkelen om sola. Den er skrevet av Oddbjørn Engvold, som er en av de fremste i feltet og tidligere generalsekretær i den internasjonale astronomiske union. Denne artikkelen bør således være blant de ypperste artikler på SNL, og det tipper jeg den også er.

    I gamle dager kunne man ikke i leksika ha lange referanselister, de ville ta store deler av verket, og det ville uansett være av liten verdi fordi få hadde praktisk tilgang til et forskningsbibliotek. Dette gjenspeiles i artikkelen jeg linket, den er fullstendig uten eksterne referanser. Det betyr at artikkelens validitet hviler helt og holdent på Oddbjørn Engvolds betydelige renomme. Det er vel og bra, men det gjør også at etthvert argument basert på SNL vil være et argument fra autoritet, noe som kjent ikke er logisk gyldig.

    SNL, selv i de beste artikler kommer skammelig til kort på dette området, som du beskriver som viktig. Jeg er fullstendig enig, det er meget viktig, men SNL er intet godt eksempel.

    Inntil for litt siden var artikkelen om hvithai en katastrofe. Den har nå blitt omskrevet, etter at jeg påpekte at man ville få bedre faktainformasjon fra «Haisommer», men den var faktisk «kvalitetssikret», og det var sågar en professor i biologi som stod som ansvarlig.

    Faktum er at man trenger ikke de fremste i feltene for å skrive verken artikkelen om sola eller om hvithai. Man trenger nok folk med nok kunnskap og nok tid. Den utrolige dybdekunnskapen en professor sitter på er ikke nødvendig for å skrive gode leksikalse artikler.

    Og det er på dette området Wikipedia gjør en vel så god jobb som SNL. Den norske versjonen av Wikipedia er ofte nokså trist, men den engelske er desto bedre. Ta f.eks. URL, som er mitt nåværende fagfelt. Denne er også kvalitetssikret, men kvaliteten er her så dårlig at den ville vært en «stub» i Wikipedia.

    Jeg støtter derfor dem som sier at Kulturdepartementet bør kjøpe ut innholdet, migrere det inn i Wikipedia, og ansette folk med bred kompetanse til å sørge for at den norske versjonen av Wikipedia er et godt oppslagsverk for det norske folk.

    Men dette handler ikke om nordmenn skal ha god tilgang på kunnskap. Det kan man få på den engelske Wikipedia. Det handler om det norske språk skal være en viktig kunnskapsbærer i framtida. Jeg mener SNL ikke har noen viktig funksjon i dette landskapet, tiden har løpt fra SNL, og det er blant andre William Nygårds feil, at han ikke har skjønt før hvor det har gått og tatt selvkritikk. Men Wikipedia kan ha en slik viktig funksjon, men da må de som bryr seg om det norske språk ta lærdom av SNLs snarlige død.

    Svar på denne kommentaren

  12. Harald Korneliussen

    Wikipedia er etter min mening ingen løsning. Det har kanskje mer og mer oppdatert informasjon, men hvis det var like mye syk maktpolitikk og drakamper i SNL som i Wikipedia, ville det vært blod i gatene i Nydalen.

    Nei, det er mye som er riktig med SNL på nett. Teknisk sett er den solid og har mange fordeler over wikipedia – og den er også åpen kildekode, i følge leksikonet selv:

    http://www.snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikons_IT-utviklere_og_designere

    Nei, Wikipedia tilhører 00-tiåret, og der bør det forbli. Det er et skrikende behov for nye ideer til sosiale og tekniske løsninger. Gi SNL noen år til på å vise seg, mener jeg, også om det krever økonomisk støtte. Om ikke annet, så for å være et tilfluktssted for desillusjonerte wikipedianere.

    Svar på denne kommentaren

  13. Mats Taraldsvik

    @Harald Korneliussen :

    Hvordan har du tenkt å forbedre SNL sosialt, uten at det på sett og vis *blir* Wikipedia? Det er jo nødt til å bygge på crowdsourcing, dersom det skal benytte seg av Wikipedias største fortrinn, og dermed konkurrere med det.

    Noen bråkebøtter er det selvsagt på Wikipedia, men det er da helt naturlig at det av og til er uenighet om det som skrives der, er det ikke?

    For all del, hvis andre leksika klarer å finne bedre løsninger på å benytte crowdsourcing, er det klart jeg vil støtte det, men SNL i dag trenger gode ideer for å havne i en sånn gruppe.

    Jeg ser ikke fordelene SNL har over Wikipedia per i dag (bortsett fra dette med maktpolitikk og drakamper), som du hevder å ha oppdaget, men vil gjerne høre om dem. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  14. Det SNL ber om er småpenger, 7 millioner i fem år, frem til 2014 – husk at bare Dagsavisen får over 40 millioner i året – og det er endel aviser i Norge. Det er kun en versjon av SNL.

    Selv om jeg har bidratt på Wikipedia siden 2004 mener jeg det er selvsagt at SNL bør få midler, det er bra både for SNL, Wikipedia og brukerne, dvs folk i Norge.

    At Wikipedia også bør få noe midler i kjølvannet av dette er logisk – ikke fordi vi trenger det, men fordi det er vel anvendte penger fra det offentlige, Wikipedia er tross alt massivt brukt av alt fra skolebarn, til studenter, folk i arbeidslivet osv.

    Ulf Larsen
    Frivillig bidragsyter
    Wikipedia/Wikimedia

    Svar på denne kommentaren

  15. Svein Askheim

    Enig med Ulf. En nordisk kunnskapsbase med SNL. Store Danske og den svenske Nationalencyklopedin vil utgjøre en solid ressurs for utdanning og forskning. Vi har hatt Store Norske i hundre år og bør ta oss råd til å bevare og oppdatere den. Jeg er bidragsyter både på Wikipedia og SNL.

    Svar på denne kommentaren

  16. @Ulf Larsen og @Svein Askheim: Jeg er uenig. 7 millioner er masse penger. Hvor blaserte skal man være? Innholdet i SNL er låst inne, kan ikke gjenbrukes uten videre og det er satt opp stygt med uinteressant reklame.

    Jeg er enig med Svein at en fellesnordisk satsing kanskje er en god ide, men da må det gjøres på langt mere «internetsk» enn det tullet som SNL har holdt på med i flere år nå. Det må gjøres bedre, raskere, mere deling, lettere oppdatering, proffere drevet, reklamen må bort, de må slutte å spamme folk med uviktige nyhetsbrev og de må få på lisenser som gjør at du og jeg faktisk kan bruke det som ligger der.

    Svar på denne kommentaren

  17. Svein Askheim

    @Øyvind Solstad misforstår når han sier at innholdet ikke kan gjenbrukes. Det meste av innholdet ligger på fri lisens. Tilsvarende som f.eks. Wikipedia er eneste krav kildehenvisning. Hele innholdet ligger åpent for alle og tilgjengelig for søkemotorer. Layout er dårlig i dag, men på bare få måneder er leksikonet betydelig oppgradert og pågår fortløpende. Mer tid er nødvendig før produktet er gjennomarbeidet. Med hensyn til reklame så er annen finansiering å foretrekke men kan bli nødvendig i årene som kommer.

    Svar på denne kommentaren

  18. For de fleste mennesker er Wikipedia et bedre og mere praktisk arbeidsredskap enn Store Norske Leksikon. Biblioteksvar henviser ofte skoleelever til Wikipedia. Henvisninger til Wikipedia i norske papiraviser er mangedoblet på noen få år.

    I Aftenposten i går skrev Karl Strømstad at SNL taper fordi det ikke er bra nok. Han har sjekket innen ett av sine interesseområder og funnet flere grove feil. «Påpeking av disse … medførte ingen reaksjon fra redaksjonens side. »

    Jeg har gjort tilsvarende erfaringer – et forslag om å korrigere den korte artikkelen om Henrik Sjøfareren har ligget på nettet i et halvt år uten re/d/aksjon. Opplysningen om at «Henrik Sjøfareren, …. opprettet skoler for navigasjon og matematikk» er en (seiglivet) myte.

    Alle leksika – også Britannica – inneholder enkelte feil. I gamle dager ble feil rettet opp med års mellomrom, når det kom nye utgaver. På nettet forventer vi rask reaksjon.

    Med mange frivillige er dette mulig å få til. Mot betaling blir det for dyrt. SNLs hovedproblem er ikke mangelen på penger, men på folk som vil jobbe gratis. De går til Wikipedia i stedet.

    Det er altså det nye SNL-konseptet som ikke fungerer, Mer om dette på http://plinius.wordpress.com/2010/01/20/p-1610/

    SNL definerer seg selv som et nasjonalleksikon. Det er lukket rundt seg selv og Norge. Hver eneste norske Wikipedia-artikkel har lenker til alle artikler som handler om det samme på andre språk. Dette kan ikke et norsk-norsk leksikon matche.

    Wikipedia er et globalleksikon.

    Svar på denne kommentaren

  19. Svein Askheim

    @Tord Høivik og @Plinius gjør et par kortslutninger som også Wikipedia har slitt med. Samtidig skal det ikke stikkes under stakken at SNL og Wikipedia har sine tunge stunder. Kommentarer til SNL vil bli rettet opp. Desverre har enkelte fagansvarlige som har påtatt seg et ansvar mot et lite honorar, ikke alltid vært på nett. Hele forretningsmodellen til SNL skal revideres, siden fagansvar ikke fungerte forpliktende, selv om redaktørene har stelt omsorgsfullt for sitt hjertebarn.

    Svar på denne kommentaren

  20. Apropos Solen

    Artikkelen om astrofysikk i SNL – http://lexprod.bokklubbene.no/astrofysikk – er skrevet av en solid fagperson, men den er på bare åtte linjer. Leseren får vite at «Grunnlaget for astrofysikk er først og fremst spektralstudier».

    Hvis jeg av en eller annen grunn ikke vet hva spektralstudier er, og søker på dette i SNL, kommer jeg tilbake til Astrofysikk.

    Her er også Google til liten hjelp – åtte treff – til nokså tekniske artikler.

    Svaret finnes i SNL: Den utmerkede artikkelen om Solen – http://lexprod.bokklubbene.no/Solen – er anslagsvis 15-20 ganger så lang. Her står det mye kjekt om solspekteret og de Fraunhoferske linjer

    «Spekteret av lyset fra fotosfæren er gjennomskåret av såkalte absorpsjonslinjer. De mørke linjene er oppkalt etter den tyske fysikeren J. Fraunhofer, som i 1814 studerte og katalogiserte over 500 av dem.

    Nyere spektrale atlas inneholder mer enn 50 000 linjer i området 300–700 nm. Spektrallinjene skyldes absorpsjon fra atomer og molekyler i solgassen.

    Hvert grunnstoff har sine karakteristiske absorpsjonslinjer. Ved å sammenholde bølgelengde og styrke på de observerte spektrallinjene bestemmes Solens kjemiske sammensetning på overflaten».

    Men du kommer ikke dit uten å vite hvor du skal lete …

    ***

    Søker du på Sola i SNL i stedet for Solen, kommer du til 48 artikler om Rogaland … – men ingen krysshenvisning. Da må entallsformen Sol brukes …

    ***

    Den engelske Wikipedia håndterer (selvsagt) spektroskopien utmerket: http://en.wikipedia.org/wiki/Astronomical_spectroscopy

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.