Photoshoppe eller ikke photoshoppe – det er spørsmålet

Kategorier: Foto, Markedsføring, Musikk og lyd & NRK


Hvor går grensen for hvor mye man kan photoshoppe et bilde før det er for mye? Er det forskjellige regler for såkalte pressebilder enn for rene promobilder? Er bilder NRK lager til Melodi Grand Prix pressebilder eller promobilder?

mgp-artister

Vi tar opp tråden fordi NRK i dag får meget sterk kritikk fra Terje Bringedal, som er leder for Pressefotografenes Klubb og fotograf i VG. I en artikkel hos vg.no mener han at NRKs manipulering av artistbilder i forbindelse med Melodi Grand Prix svekker troverdigheten til NRKs pressebilder:

Dette er et bevisst forsøk på juks. Hadde det vært reklameplakater for MGP hadde det ikke vært noe problem, men når det sendes ut som pressebilder er det problematisk.

Bringedal mener bildene er sterkt manipulert, noe som ikke aksepteres i norsk presse.

Jeg har ikke hørt at NRK har manipulert bilder før, dette synes jeg er skremmende. Det er veldig dumt av dem å gjøre dette, hvis man ikke kan tro på pressebildene, hva skal man tro på da?

I artikkelen på vg.no sies det at…

…fotografene kan justere farger og lysne eller mørkne deler av bilder, er det ikke akseptert å fjerne eller legge til elementer. Enda mindre å la flere bilder fremstå som om det var ett og samme bilde.

Fotograf Fredrik Arff som har tatt bildene er ikke enig i kritikken:

Jeg manipulerer bilder. Det er en del av jobben min. Jeg holder på i en helt annen sjanger enn pressefotografene, som opptrer hyklersk og dobbeltmoralsk.

Kommunikasjonsdirektør i NRK, Sigurd Sandvin mener dette ikke er noe nytt:

Dette har vi drevet med i mange år, og det er ikke noe vi forsøker å legge skjul på. Det er heller aldri noen som har stilt spørsmål ved dette før, sier

Hvor mye er for mye?

mgp-artister-2

Er Lene Alexandra photoshoppet for mye for dette formålet?

Vi har diskutert dette her i NRKbeta, det er en interessant problemstilling. Noen mener grensen går mellom artistbilder og pressebilder, andre mener at alle bilder «skrus» på. Hva synes du? Tror du på alle bilder som er «pressebilder»? Finnes det egentlig bilder som publiseres i aviser, magasiner og på nett der man ikke har hatt det oppe i Photoshop og fikset? Er det retusjering som er grensen?

Og ikke tilslutt: Er bildene vi i NRK lager til MGP å regne som pressebilder? Eller markedsføring? Uansett hvilken av de to, er det feil å retusjere rynker, kviser og fikse fargene?

47 kommentarer

  1. Veldig kinkig emne. Spørs veldig til hvilket bruk det er snakk om……. Og linjene er uklare.

    Stort sett mener jeg at man bør holde seg unna retusjering (endring av kroppsform, fjerning av rynker etc), men så kan man spørre seg om hvorvidt skyggelegging kan gi en illusjon av f.eks. hvordan en kropp ser ut. i de aller fleste situasjoner er fiksing av farge, kontraster og lyssetting OK, spør du meg.

    Mener egentlig at man burde kunne forvente at media bruker bilder som er retusjert (ærlig talt ser man vanligvis hvilke bilder det er snakk om, fordi de ofte har bedre lys/farger også), men skulle gjerne hatt på plass en merking. En enkel liten «bildet er retusjert» (eller tilsvarende internasjonal påskrift) på et synlig sted i bildet ville holdt i lange baner.

    Svar på denne kommentaren

  2. Takk for at dere tar opp denne saken her, da Kampanje ikke har mulighet for kommentarer på sine nettsider (enda). Ok, til saken.

    I en setting som MGP er – glamour, virkelighetsflukt og visuelt fyrverkeri er det klart man vil lage noe som smeller litt – noe moro! Og det tror jeg folk flest er i stand til å forstå. Og manipulasjon av bilder – fjerning av rynker og denslags tror jeg folk flest forstår skjer.

    Det går naturligvis en grense et sted hva gjelder digital endring av ‘virkeligheten’. Å manipulere virkeligheten til det åpentbart urealistiske er ikke riktig. At 17 år gamle jenter sminker seg så tungt at man ikke kan se en fure i ansiktet og slanker seg ned til det ‘syke’ kommer delvis som en følge at de ikke innsér at bildene i motemagasinene er ‘airbrushed’ i Photoshop. Og kanskje de forstår det – men det blir likevel et ideal. På et tidspunkt får ‘mange’ en usunn besettelse på å se perfekt ut og ‘airbrushing’ hjelper ikke akkurat på selvtilliten.

    Nå breaking news: pressefoto er markedsføring! Jo bedre/mer relevante pressefotos, desto bedre dekning i mediene. Jeg skjønner ikke hvordan dette ikke kan være en vinn-vinn situasjon for begge parter, da de begge er tjent med kvalitet.

    (Men for å se det fra den andre vinkelen/for å sette det litt på spissen – er det etisk korrekt av statskanalen NRK å lage pressebilder i det hele tatt, da all presse er en del av et større markedsføringsapparat? Burde de ikke forvente at ‘ting går av seg selv’? Naturligvis ikke…)

    Svar på denne kommentaren

  3. Spørsmålet er jo heller ikke så enket som etterbehandling eller ikke etterbehandling. Bare tenk på lyssetting, kameravinkler og posering. Og et spørsmål om det i det hele tatt er «lov» å iscenesette ting før man skal ta bilder.

    Svar på denne kommentaren

  4. Artistbilder er jo gjerne gjort proffe og med den nødvendige postproduksjonen som passer til bandet. Men i det derre MGP bildet så går det jo over til design og framstår heller som materiale som brukes i reklame istedet for bilder som redaksjonen selv kan velge presentasjon av. Evt send råmateriale for å lage kompositten. Forøvrig syns jeg komposisjonen er ekstremt middelmådig – og det er nok at man først legger merke til shoddy photoshopping når det blir riv ruskende galt – og det er kanskje det han reagerer på. Ikke den elegante kunsten å få ting til å se bra ut.

    Artistbilder kan innebære mye photoshopping, men hvis det nærmer seg foryngelseskurer så gjør fotografen noe galt.

    Svar på denne kommentaren

  5. VG kan jo i det minste sammenligne likt med likt, Studiobilder med kontrollert lys, der modeller er sminket/stylet og det er flere take, å sette det opp mot bilder som er tatt i full fart og med blitz rett på eller i beste fall via en vegg/tak . . .

    Tja til det, bildene er vel og selektivt plukka for å støtte opp om sin egen artikkel, men løssalg først 😉

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg synes det er greit å bruke Photoshop til å forbedre et bilde, så lenge det ikke er snakk om å manipulere til det ugjenkjennelige.

    For min egen del synes jeg det er helt greit å skarpe opp bilder, øke metningsgrad og prøve å redde et mislykket bilde, men det finnes en grense for sånt også :)Tror det blir opp til hver enkelt å vurdere, men man bør kanskje være litt forsiktig med å kritisere NRK for dette. Mitt inntrykk er at de fleste motefotografer manipulerer bildene sine, og legger til sin egen personlige stil.

    Svar på denne kommentaren

  7. Photoshop er et standardverktøy for all profesjonell bildebehandling, omtrent som mørkerommet var det før. Et bilde fra et moderne proffkamera må etterbehandles før det kan trykkes i akseptabel kvalitet.

    For pressebilder finnes det egne retningslinjer for hvor mye photoshopping som er akseptabelt.

    Reuters har skrevet ganske bra om dette:
    blogs.reuters.com/blog/2007/01/18/the-use-of-photoshop/

    AP har sammenfattet en del under «Images»:
    ap.org/newsvalues/index.html

    I dette tilfellet tenker jeg det hadde vært rimelig av NRK å merke bildene tydelig med at de er manipulerte promobilder, og likeledes at mediene som evt trykker dem forteller det samme til leserne.

    Svar på denne kommentaren

  8. I dette tilfellet så er vel det MGP bildet en slags markedsføring for konseptet MGP, som NRK sender. Altså reklame, og i reklame finner du retusjering osv. Om bildet da brukes i en artikkel som omtaler mgp, så er det ikke et pressebildet, men et reklamebildet som brukes for å beskrive saken. Syns jeg. Så altså ok og gjøre det her.

    Svar på denne kommentaren

  9. Som nevnt tidligare blir sammenligningen gjort i VG veldig feil. Formålet til VG er (utad) å vise den store forskjellen photoshop har gjort, mens i realiteten er det photoshop, sminke, lyssetting, god tid og mange bilder som ikkje er valgt, for å få fram akkurat dette bildet. Ei reell sammenligning av det VG påstår hadde vore samme bilde, med og uten retusjering (kun justering av farger og lys).

    Hadde det vore mulig å fått akkurat den sammenligningen frå NRK? Tviler på at fotografen er villig til å gi frå seg bildene uten retusjering, men det er verdt eit forsøk 🙂

    Men uansett er photoshop brukt riktig berre eit ekstra lag sminke. Det pynter litt på sannheten, uten at det skal vera tydelig at den har blitt pynta på. For meg ser bilda ut som bilder som skal promotere MGP, og er dermed promobilder. Det er brukt sminke, kvifor skal det ikkje brukast photoshop?

    Svar på denne kommentaren

  10. Jeg endret slipsfargen til ordføreren i min hjemkommune hver gang jeg tok bilde av han, dette var riktignok veldig lenge siden, tror vi kom opp i 42 bilder med stripete, prikkete, rutete slips han egentlig ikke hadde. Vi lo godt hver gang, men det var først da jeg skiftet farge på bilen hans at han fant ut av det. Kona hadde kommentert alle 42 bildene at han hadde valgt et pent slips den dagen, men om han merket det…? Neida, han syntes også slipsene var fine…

    Men fra spøk til revolver, dette er artister og VG blåser dette veldig opp. Vi liker å gjøre oss så pene som mulig. Men skal ikke tulle med pressebilder som skal representere en sak/artikkel, men siden de etiske linjene er uklare vil dette dukke opp flere ganger. Pressen har lang historie på å vri sannheten. Som den gangen Bladet Vesterålen skrev om den fantastiske middagen kongefamilien hadde med dronningen på island, det var først dagen etterpå at det ble klart at kongeskipet ikke fikk lagt til kai på grunn av dårlig vær. Sånn kan det gå når trykkeriet venter!:)

    Svar på denne kommentaren

  11. «er det feil å retusjere rynker, kviser og fikse fargene?»

    Dersom det skulle være feil vil jeg påstå at sminke også er veldig feil.

    Uansett, for meg går vel grensen der en begynner å krympe folk eller bytte ut folks kroppsdeler med deler fra andre… med andre ord, det tidspunktet de slutter å se ut som seg selv.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg har ganske sterke meninger om reklamefoto; jeg mener at selv om reklamefoto må se «bedre ut», så er reklamefotografering såppass godt planlagt på forhånd at en kompetent fotograf må klare å løse disse problemstillingene selv ved hjelp av vanlig metodikk som lyssetting, komponering, disse triksene, uten senere å måtte retusjere i Photoshop for å få et akseptabelt resultat. Man har jo allerede beinharde (hehe) krav på hvordan modellene skal se ut, hvorfor ikke noen flere til fotografens resultater?

    Om man allerede har mulighet til å bestemme hvem som blir fotografert, settingen, sminken, lyssetting, filmtype/digitaliseringsinstillinger, så har man allerede gått langt nok fra virkeligheten for min smak. Photoshop-retusjering bør ikke være nødvendig.

    I pressefoto har man ytterst sjelden slike anledninger (kanskje bortsett fra å be en person flytte seg litt slik at taklampa gir et litt mindre usmigrende skjær, eller den slags ting), men man har også ikke et like stort behov for estetisk riktighet. Retusjering av pressefoto bør være et gigantisk fy-fy for alle med hodet på plass.

    Jeg antar at spørsmålet blir hvorvidt det faller inn under pressefoto eller markedsføring – og her er jo linjene vanskelige, men å ty til indignasjon som VG gjorde slår meg egentlig som litt merkelig…

    Dette faller jo nærmere «markedsføringsfoto som er tatt av et presseorgan og lagt ved som et markedsføringsfoto i en pressesak». Bildet er jo så til de grader posert fra før at ingen kan tro at dette var et øyeblikk en heldig pressefotograf snublet over og foreviget?

    Å bruke markedsføringsfoto er jo på ingen måte nytt heller; pressen bruker jo allerede «markedsføringsfoto» til portretter av politikere o.l., og det er jo ingen som kan vite om Kristin Halvorsen hadde en kvise dagen SVs fotograf foreviget henne som et standardbilde. Det eneste som er «nytt» er at det er samme organisasjon som lager promobildet, som trykker det i en pressesammenheng.

    Svar på denne kommentaren

  13. Håvard Bartnes

    Bilder er jo manipulerte refleksjoner av virkeligheten allerede før de når redigeringsprogrammet.

    Bruk av lys, vinkel, brenvidde osv gir et manipulert bilde av virkeligheten. Denne manipulasjonen er visstnok akseptert. Men den kan sende like urealistiske bilder av virkeligheten som en runde i et bildebehandlingsprogram kan.

    Retusjering har forøvrig forekommet så lenge det har vært mørkerom. Men teknologien har nok blitt enklere å forholde seg til, og ikke bare forbeholdt eksperter.

    Før fotografering ble vanlig, var det illustratørens jobb å forevige personer og hendelser. Mon tro om de fikk refs for å glemme av en rynke eller rette opp en nese?

    Det er uansett søtt av VG og NRK å debattere pressebildene til MGP istedet for MPG. Jeg finner en slik debatt mer interessant enn MGP, men kommer ikke til å se MGP av den grunn.

    Svar på denne kommentaren

  14. Odin Mikal Ekstrøm

    Jeg tror aldri at bilden som står i aviser på nett eller brukes i andre sammen henger en sannheten. Bilder beskjæres, fagekorigeres (Fargesettes), og at gjøres for å få frem det fotograffen ønsker å fremme.

    Om MGP bilder manipuleres er det vel ikke noe som overrasker det norske folk. Jeg mener at fotografen som tok dem har helt rett, bilder manipulere alltid. Felles bilder trodde jeg alltid var manipulerte for å få et best mulig bilde.

    Svar på denne kommentaren

  15. Dust å diskutere dette fra fotografenes ståsted. Dette er motbydelige «glansbilder» som er med på å gjøre ungdommer som ser seg i speilet deppa. Hvem har sagt at MGP deltakerne skal opphøyes til stjerner? Jeg blir kvalm av disse bildene som har vært brukt de siste årene. La oss se folk som de er. Glam er UT i 2009

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg synes ikke det er noe problem å bruke Photoshop til å fikse litt på bildene – jeg gjør det selv, før jeg laster opp bilder på facebook eller nettsider blir røde øyne sorte, kontrast og farger blir endret, og noen kviser forsvinner her og der.

    At MGP-bildene er endret tar jeg som en selvfølge, det er jo så og si reklame, og det er ikke viktig for sakens kjerne at bildet vises i original-versjon.

    Der jeg ikke synes photoshop skal brukes i større grad, er til journalistikk der bildet er en del av saken.

    Svar på denne kommentaren

  17. Jeg er enig med dem som mener at det bør innføres en merkeordning på retusjerte bilder. Og der går grensen veldig klart mellom å kun justere på lys og farger og å faktisk endre pikslene i bildet ved å flytte, bytte ut, osv., ved hjelp av «clone stamp» og lignende verktøy i Photoshop. Det første bør være lov uten merking, det andre ikke.

    Det er på høy tid at alle deler av bransjen kommer ut av skapet og begynner å kommunisere ærlig om bildene de publiserer. Ikke at jeg tror merkede retusjerte bilder vil selge et produkt dårligere, men det er et viktig signal å sende, ikke minst i forhold til tenåringsjenters selvbilde.

    Å ikke merke bildene og dermed ikke si at dem er retusjert blir det samme som å lage en film som ser ut som en dokumentar, men som er mer enn 50% fiktiv uten å fortelle at det er fiktivt overhodet. Man skal, som publikum, enkelt kunne skille mellom «Fakta på lørdag» og «Brüno».

    Svar på denne kommentaren

  18. Dette blir komplett skivebom. TB skjuler seg bak et relativt hyklersk prinsipp pressefotografer har pålagt seg selv, som i praksis fungerer som en selvsensur. Grunnen til denne selvsensuren er forsåvidt relativt enkel å identifisere, nemlig et ønske om å fortsette å oppretholde fotografiets posisjon som sannhetsforteller (som selvsagt er komplett feil).

    «Pics, or it didn’t happen.» Kjent sitat fra internet, enten i form av forum, IRC eller andre sammenhenger, uansett hvor så indikerer det en del av statusen fotografiet har som sannhetsforteller. Vi bruker bilder ukritisk for å bevise ting, det være seg hendelser eller besøk eller rett og slett eksistens. I seg selv er det ikke videre vanskelig å se hvorfor, da et foto «fanger» et øyeblikk i tiden.

    Problemet med den holdningen er at en ikke tar høyde for ganske mange faktorer. Hvor står fotografen? Hvor høy er fotografen? Utsnitt? Lys? Posering? Film og fremkalling (mens det fremdeles var relevant)? Lukker? Blender? Utsnitt? Eksponering? etc. Alle elementer som har ekstrem invirkning på hvordan bildet, og dermed sannheten, blir, som også er lovlige ting å gjøre i følge de selvpålagte reglene pressefotografer følger. Faktum er det at bildet kan forandres dramatisk med bare en bitteliten forandring på bare én av de faktorene, noe som fører til at det blir hyklersk å ikke tillate retusjering i Photoshop. Enda mer hyklersk blir det når det faktisk var lov å retusjere i mørkerommet. (Alle som har sett bildene til Jerry Uelsmann (uelsmann.net/) vet hvor mye en kan gjøre i mørkerommet).

    Det som er interessant er historien som fortelles, og hvordan den skal/bør fortelles. Ikke tullete relative prinsipp om når en har lov til å «manipulere», ettersom manipulasjon skjer hele tiden.

    For å konkludere, NRK gjør ingenting feil i denne sammenhengen.

    PS: Av samme grunner som det er greit å kjøre photoshop her, blir det også feil å skulle måtte merke bilder hvis de er photoshoppa.

    Svar på denne kommentaren

  19. Er jo ikke noe tvil om at dette er promo-bilder. NRK lager et arrangement og ønsker å reklamere for det.

    Jeg er uansett også kritisk til retusjering av reklamebilder, men det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor det skjer. Det handler ikke om at man stiller for lave krav til fotografenes prestasjoner, men om at man har muligheten. Bildet selger bedre med retusjering enn uten, selv om modellen ser bra ut (les: sultramma) og fotografen gjør en god jobb i studio.

    Svar på denne kommentaren

  20. Det er da uproblematisk at NRKs MGP-bilder er skrudd litt på? Jeg vil kalle dem promobilder som også kan brukes i en pressemappe og jeg ser ikke problemet!

    I nyhets- og reportasjefoto «legger du ikke til» elementer, greit nok. Men du skrur alt du kan for å få innholdet i bildet bedre fram. MGP-bildene er oppstilte bilder og det da vel ikke noe problem at de får en heftigere etterbehandling?

    NRK sender aldri et viktig TV-program på lufta uten at programmet er «skrudd på». Nevn et hvilket som helst program; «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», «Brennpunkt», «Safari», «Himmelblå», nevn hva du vil! Disse programmene er alle manipulerte, fargekorrigerte og har gjennomgått etterarbeid. Er det feil? Nei!

    Og NRK har hatt denne praksisen siden innkjøpene av Da Vinci og Poogle fargekorrigeringsenhetene på slutten av 1980-tallet. Ingen har reagert, og hvorfor skulle de? Innholdet kommer bedre fram, programmene blir bedre å se på.

    Jeg jobber ofte med NRK-programmer hvor vi mikser programstoff helt fra 60-tallet og til i dag. Uten korreksjoner, endringer og etterarbeid ville mye av dette stoffet ikke sett ut i måneskinn. Men er ikke manipulasjoner vanlig også i andre deler av pressen? Jo. Har de ikke vært det ganske lenge? Absolutt.

    Da Storinget i 1973 fant ut at sitronbrus måtte omdøpes til «brus med sitronsmak» fordi brusen hadde «for lite sitron» var jeg fersk journalist i Aftenposten. Pressefotograf Rolf M. Aagaard tok illustrasjonsbildet av meg i profil mens jeg drakk en sitronbrus. Bildet sto på trykk i morgenutgaven og, tro meg, dèt bildet VAR manipulert med alle datidens virkemidler.

    Retten «til å skru» eksisterte den gang som den gjør i dag. Intet er nytt under fotolampene.

    Svar på denne kommentaren

  21. Er det galt av en fotograf å retusjere bort kviser og urenheter når modellen selv kan dekke det til med make-up så mye han/hun bare vil? Jeg kaller det dobbeltmoral!
    Men det går en grense: En ting er å forbedre, en annen ting er å forandre. Så vidt jeg vet, er Lene Alexandra like blond i dag som hun alltid har vært, så det å gjengi henne med mørkt hår er å lure folk. Pressebilder må i det minste i grove trekk gjengi virkeligheten!

    Svar på denne kommentaren

  22. Jeg føler vel det er greit å jobbe med et bilde for å få det slik man ønsker. Da kan både lys, sminke og digital redigering være verktøy i denne prosessen.

    For meg går vel grensen mot om motivet er en del av historien. Altså om det er et bilde av et sirkusshow med verdensrekord i sjonglering, så syns jeg ikke sjongøren skal få flere kuler. Men han kan gjerne få en annen farge på jakken, så lenge vedkommende er med på det selv.

    Svar på denne kommentaren

  23. Einig med Urke.

    Men jammen er det jo snilt av VG å halde etterrettelegheita si som nyheitsavis så høgt i hevd at bileta i Rampelys-seksjonen er underlagt samme reglar som repfotos. Men etikken er i endring, vi forventar ganske snart at dei visuelle media, også innan nyheitsformidling, er retusjert eller på anna vis manipulert. Og det er bra. Det gjer oss merksame og kritiske. Mykje manipulasjon gjerast nemleg heilt utan shopping, som Meyn kommenterte. VG-lina er ein vikande front.

    Eg hørte debatten i Dagsnytt 18, det vart nokså tafatt 1).

    Og for øvrig: Ubetaleleg ordførarslipsgag, Johansen! =)

    1) dette er inga eigentleg fotnote, eg laut berre slutte på «en» for å få det til å rime.

    Svar på denne kommentaren

  24. Har vi virkelig fortsatt diskusjoner om at «photoshop er lov»?

    Trodde det var noen år siden vi var ferdige med dette. Det er jo ikke akkurat nyheter lengre, og – alle – skjønner jo at disse bildene er retusjert.

    Lurer litt på om han personen som kommenterte dette så bildene fra MGP ifjor feks. Der var jo bakgrunnen composita inn (og det var gjort såpass dårlig at du ikke kan unngå å se det). Der var det ihvertfall åpenbart, så blir det ikke litt sært å ta opp dette først nå, som om dette er første gang han oppdager at promo/pressebilder til tv shows er etterbehandla.

    Svar på denne kommentaren

  25. Dette er ikke en debatt om hvorvidt modeller, skuespillere blir fremstillt for tynne og pene, men en debatt om manipulasjon av pressebilder. Som reklamefotograf har jeg jobbet med pressebilder på oppdrag av kommersielle oppdragsgivere siden midt på åttitallet. Disse har vært for artister, organisasjoner og produktnyheter. I alle disse kategoriene forventes det at bildene fremstilles som reklamebilder med alle de midlene vi har til rådighet for å fremme deres budskap. En pressefotograf med sine journalistiske rettningslinjer ville ikke brukt dette biledspråket. Om dette er riktig eller galt sier jeg inget om. Men redaksjonene står fritt til å bruke eller forkaste bildene som blir sendt med pressemeldingene.
    Det er min klare mening at vi i fremtiden vil se mer retusj/manupilasjon av bilder i avisene. Etter hvert som leserne tilpasser seg et moderne biledspråk vil grensene flytte seg. Hva slags sak bildene brukes i forbindelse med må være avgjørende. En nyhetsak fra krigsområder er en ganske annen sak et portrettintervju. Jeg tror ikke det er å manipulere sannheten å fjærne en kvise fra nesen i en slik sak. I dag tar redaktørene et trygt og godt steg ut av denne problemstillingen ved å si et klart nei til retusj og manupilasjon. Noen redaktører mener også at bilder i s/hv er en manipulasjon av sannheten når avisen trykkes i farger.

    Svar på denne kommentaren

  26. Jeg mener det blir helt meningsløst å skrive denne artikkelen uten å vise frem orginalbildene. Det blir umulig å ta stilling til det ene eller andre når vi som lesere kun har de photoshoppa bildene foran oss.

    Føler NRK prøver å forsvare seg mot negativ omtale de har fått hos en konkurrent. For å ta denne saken videre må dere vise frem orginalbildene.

    PS! Folka i VG Nett er hårsåre hvis du omtaler dem som vg.no. De heter visst VG Nett.

    Svar på denne kommentaren

  27. Synes det er underlig at dette skaper debatt.
    Det er her snakk om bilder av artister som opptrer i et ‘fjåsete’ show hvor utseende og kostymer er en like stor del av innholdet som musikken som fremføres. Det er klart at artistpresentasjonene også reflekterer dette, skulle bare mangle at ikke ujevnheter og andre lite flaterende elementer retusjeres bort. I dette tilfellet har fotografen helt klart holdt seg innenfor det som er akseptabelt, da artistene er helt åpenbart gjenkjennelige.
    Hva angår forskjellen på promo- og pressefoto så får de som ønsker diskutere skyggene i dette. Selv ser jeg ikke noe problem i at NRK bruker photoshop i denne sammenhengen for å promotere et slikt konsept. Det blir på lik linje med artistbilder som sendes ut fra plateselskapene for å promotere deres artister, og dette er bilder som trykkes i alle norske medier hver dag.
    Noen lenger opp foreslår å merke alle bilder som har vært igjenom editering.. det er en svært dårlig idé, ettersom så og si alle artistbilder er fake. Tror de fleste egentlig er klar over dette.
    Photoshop er et fint verktøy for å fremheve illusjonen av det perfekte, hvis gjort på den riktige måten og i den riktige sammenhengen.

    Svar på denne kommentaren

  28. Veien er kort fra å akseptere «fiksede» artistbilder til å manipulere bilder fra krigsområder. Det må være strenge regler som regulerer dette. Det er horeri og useriøst av media å bruke sånn glorifisert bæsj. Ting som helt tydelig er reklame er unntaket. Da vet man som mottaker hvor man står, og at avsender har baktanker.

    Svar på denne kommentaren

  29. Poenget her er vel at NRK som institusjon begynner med dette, og som de aldri har gjort før.

    NRK må gjerne holde seg for gode for dette. NRK har et særlig samfunnsansvar, noe rene kommersielle kanaler og blader ikke har.

    Svar på denne kommentaren

  30. Ikke kinkig i det hele tatt. Uansett pressebilder eller markedsføring: Folk bør se ut som folk. Hva er vel poenget med å retusjere vekk rynker, kviser osv? Ingen av disse artistene kommer til å fenge min oppmerksomhet uansett markedsføring – om de ikke har en bra låt å by på. Tross alt en melodikonkurranse. Ikke en retusjeringskonkurranse…

    Svar på denne kommentaren

  31. […] Siden Apples planke-maskin tydelig lar vente på seg var det forfriskende å se at andre jobber med samme greie. Og kanskje kommer til å levere en tablet slik vi vil ha den. Og om bildene på denne nye flate datamaskinen skal gjennom photoshop eller ikke får du kanskje svar på under tittelen “Photoshoppe eller ikke photoshoppe – det er spørsmålet“. […]

    Svar på denne kommentaren

  32. Det er mange som tydeligvis ikke skiller mellom retursjering og manipulering. Retursjering er flikking/pynting som fjerning av skjemmende reflekser o.l. Ved manipulering endrer en innholdet i bildet. Det er nevnt at en f.eks. kan skifte ut hoder på folk; et statsrådhode på en nakenmodell. Litt mer «uskyldig»: En kan plassere månen over en fjelltopp der den aldri vil komme til å stå og på den måten skape et knallbilde. I mine øyne er dette juks og fanteri. I mitt hode er det også nettopp det som ligger i ordet manipulering.
    Men så får en hele tiden grensetilfeller som ikke passer inn i noen absolutte regler. Tar en f.eks. et gruppebilde eller et klassebilde, er det sjelden at alle er heldige på ett og samme samme bilde. Ofte er det noen som blunker. Da er det en enkel sak å skifte ut et par personer med dem selv – fra et annet bilde. Hva er galt med det? Poenget er jo ikke å vise hvordan hver enkelt person så ut et bestemt sekund i tiden. Min konklusjon er at Photoshop er et fantastisk verktøy og at en må bruke fornuften i hvert enkelt tilfelle. Her er det så absolutt en grøft på begge sider av veien.

    Svar på denne kommentaren

  33. @Robert: Det blir da komplett irrelevant hvordan originalbildene ser ut, de har ingenting med budskapet å gjøre. Ikke kommer de til å se så forferdelig like sluttresultatet heller.

    @Hurlumheia: Er det egentlig et problem? hovedpoenget er jo å få frem en historie fra et krigsområde, som på best mulig måte forteller hva som skjer der. Normalt vil disse historiene enten være hvor forferdelig krig er, eller at det faktisk finnes noe positivitet og/eller håp i området alikevell.
    Ta en liten kikk på Robert Capas The Falling Solider. Det bildet er av en soldat som blir skutt under den spanske borgerkrigen. Fint hva? Det forteller veldig bra historien om det tragiske og menneskelige som skjer i krigssoner. Bare et lite problem. Det skjedde sansynligvis ikke, bildet er mest sansynlig arrangert for å fortelle historien om «at folk faktisk dør i krig». Alternativet, nemlig det at Capa tilfeldigvis peker kameraet i retningen soldaten i det han blir skutt OG tilfeldigvis trykker på utløseren når han blir skutt (husk på at det var umulig med flere bilder i sekundet på den tiden med manuelt fremtrekk på kameraene) er rimelig lav.
    Alternativt så kan vi tenke oss til et bilde som skal vise noe positivt. Si kvinner uten burka som går på en vei, gjerne med noen barn som smiler litt. Fint og positivt, de har det så bra så, vi gjorde rett i å frigjøre dem alikevell, bla bla (noe slikt ønsker bildet å få frem). Bare et lite problem. I bildet så finnes det en brennende bil, eller rester av en bombe, eller en fyr med AK47/bazooka, som tar fokus og skifter det positive budskapet til noe helt annet. Hvordan kan du da fortelle den positive historien om håpet som vokser frem? Man beskjærer bildet og fjerner elementene en ikke vil ha, bildet forteller nå bare den positive historien og bilder er STERKT manipulert. Hvorfor er det lov, men ikke etterarbeid i photoshop?

    Prinsippielt så er det ingen forskjell mellom å arrangere et motiv, beskjære bort uønskede elementer og manipulere i photoshop. Så det blir derfor hyklersk å late som om fotografiet er en uhildret sannhetsforteller «fordi en ikke bruker photoshop» når det er så ekstremt mye en kan gjøre for å fordreie «sannheten» utenom photoshop.

    @Terje: Photoshopdisasters er fantastisk, men siden må ikke ta som en kritikk mot photoshop, men som en kritikk av dårlig Art Direction.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.