nrk.no

A smartphone moment

Kategori: Kommentar


Publikum blir mer og mer nådeløse. Under middagen på Monaco Media Forum i år ble dette veldig tydelig. Prinsesse Caroline har delt ut pris til Jimmy Wales og kveldens hovedtaler går på podiet. Hundrevis av festkledde mennesker sitter benket i staslige 1800-tallsomgivelser etter å ha inntatt faglig føde i ti timer gjennom dagen. David Kenny begynner bra:

«A speech should be like a french mini skirt. Short enough to keep your attention, long enough to cover the essentials.»

Men så gir tilhørerne ham ca. to minutter før store deler av salen stille retter oppmerksomheten et annet sted. Jeg kunne ikke annet enn å knipse et bilde av den twittrende, mailsjekkende, surfende og facebooksoftende forsamlingen rundt mitt bord.

IMG_0543

Og jeg innrømmer at jeg var en av dem. Investoren Martin Varsavsky oppsummerer situasjonen for oss alle på Twitter.

smartphonemoment

Jeg står selv ofte på scenen for å formidle et eller annet budskap til en forsamling. Og ofte er det en forsamling som har både laptop og avansert telefon foran seg. Jeg har en mye vanskeligere kamp om oppmerksomheten nå enn jeg hadde for ti år siden. Og jeg mener at ansvaret ligger på meg som foredragsholder og ikke på publikum.

Men hva med høfligheten?

Det er en lidelse å stå på en scene og se at publikum sovner eller retter oppmerksomheten et helt annet sted. Men er det publikums ansvar å holde seg våkne dersom det du serverer ikke treffer forsamlingen? Jeg vil si at all oppførsel som forstyrrer andre som eventuelt vil følge med er uhøflig. Å prate med sidemannen, la en mobiltelefon ringe eller gjøre annet som drar oppmerksomheten vekk fra den som taler er ikke bra. Høy snorking er ikke bra. Bråkete tastatur er ikke bra. Men litt stille twittring?

Jeg jobber med en annen artikkel som tar for seg hvordan bruk av både laptop og telefon kan øke effekten av en god presentasjon. I mange tilfeller er det ingen tvil om at kombinasjonen av å følge med på både foredragsholder og internett kan være direkte positiv for alle parter.

Men hva med Varsavskys «smartphone moment»? Hva syntes dere? Er det OK å vippe frem telefonen når sjefen holder sin årlige og usedvanlig kjedelige tale på julebordet?

9 kommentarer

  1. Under et foredrag syns jeg lesing på pc, telefon eller papir er uhøflig. Syns man et innlegg er kjedelig er det bedre om man går ut. Bedre både for foredragsholder og publikum. Jeg syns tilhørere har et ansvar for å bidra til at foredragsholder opprettholder sin (forhåpentligvis) gode kondisjon ved å være (eller i det minste late som man er) interessert.

    Svar på denne kommentaren

  2. Petter Bae Brandtzæg

    Bra at du tar opp dette Eirik! Jeg vil i den forbindelse minne om et lignende innlegg av av Boyd tidligere denne uken. «The impact of the back-channel (Twitter) on her Web 2.0 speech http://www.zephoria.org/thoughts/archives/2009/11/24/spectacle_at_we.html . Hvor ikke bare foredragsholder ser et dukknakkede publikum opptatt med pc-en og smartphone, men hun ser også et publikum som er opptatt av en Twitterstrøm på et lerret bak foredragsholder. I tillegg snakker publikum ufint om foredragsholder via Twitter. La meg legge til at det siste er også begynt å bli en ukultur i Norge, noe jeg diskuterer i Eirik Newths blogginnlegg (25.11), Når sosiale medier angriper foreleser» om Boyd saken http://newth.net/eirik/2009/11/25/twitter-2 .
    Terskelen for å sende ufine meldinger om foredragsholder øker ovia Twitter, og respekten for foredragsholder som person forsvinner i Twittermassene.

    Problemet med pc/twitter kombinert med forelesning er at det er svært få som makter å holde oppmerksomheten på to steder samtidig. Folk mister da sentrale deler av foredraget og seminarets innhold forsvinner. Dette bidrar også til å ødelegge diskusjonen på selve seminaret ved å den flyttes ut på Twitter. Flere kan være med i diskusjonen om tema og foredraget da, men hva er da poenget med å gå på seminaret?

    I Teaterverden og på kino ber man folk slå av mobilen. Kanskje på tide at folk i foredragsverden sier det samme. Det hadde neppe heller blitt en hyggelig middag på byen, hvis vi alle skulle vært på Twitter…under middagen. Det å være tilstede i situasjonen fullt og helt er og blir viktig.

    Svar på denne kommentaren

  3. > Og jeg mener at ansvaret ligger på meg som
    > foredragsholder og ikke på publikum.

    Bare delvis enig i dette. Som (betalt) foreleser påligger det meg å levere en informativ og underholdende opplevelse. Publikum er imidlertid ikke en ansiktsløs masse, men en samling enkeltindivider med et personlig ansvar for sine handlinger. Velger en i salen å snakke provoserende høyt eller forstyrre på andre måter, er det selvsagt vedkommende som er ansvarlig.

    Jeg vil faktisk hevde at publikums medansvar øker i takt med bruk av sosiale nettmedier. Når foreleseren åpner for en dialog med salen, gir han også publikum en stor del av ansvaret for at dialogen foregår på en skikkelig måte. Om det motsatte var tilfelle måtte Danah Boyd holdes ansvarlig for de nedlatende twetene tilhørere produserte under hennes famøse foredrag – en ansvarsfordeling som åpenbart er absurd.

    Svar på denne kommentaren

  4. De gjør sikkert ivrige notater av de viktige og gode poengene som foredragsholderen serverer. Kanskje ikke i dette tilfellet, men Smartphones er faktisk egnet til å ta notater med også. Bruker det selv når jeg ikke har noe annet for hånden.

    Svar på denne kommentaren

  5. Arne Olav Nygard

    Synest det er ein kvar persons ansvar å freiste å møte nye folk, tankar og idear, tema og situasjonar seriøst. I samanhengar med føredrag handlar det om å gje den som snakkar den tida det tar å høyre på, reflektere over og evt. delta i/følgje med på diskusjonar etterpå. Dette handlar om å ta både situasjonen, føredragshaldaren og også (ikkje minst) seg sjølv som aktiv, engasjert meiningssøkjar alvorleg. Eg meiner ein slik «kontrakt» er viktig for å halde eit minimum av respekt oppe.

    Ein kan sjølvsagt godt ramle ut i andre diskusjonar (på Twitter, Facebook, etc.), men då bør ein òg ha respekt for og innse at ansvaret ligg på ein sjølv, ikkje på føredragshaldaren.

    Svar på denne kommentaren

  6. @Thor F:
    Ok. Høy snorking er vel egentlig aldri bra…

    @Jørgen Fog:
    Å gå ut i protest kan i mange tilfeller være mer forstyrrende for de andre enn litt stille fikling med telefonen. Men noen ganger kan det å forlate åstedet også være en løsning ja.

    @Petter Bae Brandtzæg:
    Takk for veldig bra innspill. Som nevnt jobber jeg med en artikkel som tar for seg forsøk på konstruktiv bruk av sosiale medier under presentasjoner.

    @Eirik Newth:
    Joda. Publikum kan selv være med på å gjøre et foredrag godt eller dårlig. Man spiller sammen opp til en opplevelse i rommet. Så ansvaret ligger ikke ene og alene på foredragsholder i alle situasjoner.

    Ikke minst syntes jeg at arrangør og ofte konferansier også får ta sin del av ansvaret.

    Men likevel: jeg syntes mange ikke tar sitt ansvar bevisst når de får anledning til å legge beslag på tiden til masse mennesker fra en talerstol…

    Svar på denne kommentaren

  7. Hvem har tatt konsentrasjonen min? « Bente Kalsnes' blog

    […] (Sorry to my international readers, but this is an Norwegian article I wrote some months ago about concentration, technology and social networks. Denne artikkelen har stått på trykk i Strek Magasin og det var denne tweeten fra Petter Bae Brandtzæg i dag som minnet meg på at jeg ikke hadde lagt den ut. I forrige uke leste jeg denne svært tankevekkende bloggposten fra danah boyd om hva som skjer når Twitterveggen (eller back channel) på en konferanse blir hovedfokus (front channel), ikke foredragsholderen. Les også NRKbetas Eirik Solheims blogg post A smartphone moment.) […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.