Snart slutt for Store Norske Leksikon?

Kategorier: Det sosiale nettet, Internett, Kommentar, Nettjenester & Nettkultur


Dagsavisen skriver i dag at det går mot slutten for Store Norske Leksikon (SNL) på nett. Hvorfor har det gått galt med dette prosjektet?

library

Bilde av Alexandre Duret-Lutz med en Creative Commons-lisens

I følge Dagsavisen hadde SNL budsjettert med 5,6 millioner i annonseinntekter, men har bare fått under en halv million. Investeringene på 18 millioner kan være tapt hvis ikke SNL får 8 millioner i støtte før nyttår.

Hva gikk galt?

Da vi omtalte SNL første gang i september 2008 skrev jeg følgende:

Når Store Norske Leksikon har vært sperret inne bak en abonnementsordning, så har de tapt. Det finnes såpass mange alternativer som er nesten like gode, at folk har gått andre steder. Det er modig grep de gjør, og jeg tror de vil lykkes.

Jeg tok feil. Og jeg har ombestemt meg. Jeg mente dette kunne funke, men ser nå at det har gått galt både med prinsipper og utførelsen.

SNL har helt fra starten av måtte konkurrere med Wikipedia og Google. Informasjon som den man finner på SNL, finner du drøssevis av andre steder. Bokmålutgaven av Wikipedia har allerede 230 000 artikler som er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner nordmenn.

Feil #1: Informasjonen finnes andre steder

SNL måtte ha reklame for å overleve. Var dette en smart forretningsmodell? Jeg mener nei. Jeg vil da ikke ha reklame i leksikonet! Enkelte skolebøker delfinansieres med reklame bakerst i bøkene, men på SNL er det reklame på alle sidene. Reklamene er både dårlig plassert og irrelevante for innholdet de kobles til. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten.

Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell

Man pleier å spøke med at «Internett er en samling av lenker», som det er en fin sannhet i. SNL er lite «internettsk», fordi det ikke lenkes i artiklene. I SNLs artikkel om Astrid Lindgren er det ikke lenker til Sverige, ikke til Pippi, ikke til Ronja. Det er heller ikke lenker til datoene, årstallene, stedene – slik det er i tilsvarende artikkel om Astrid Lindgren i Wikipedia. SNL blir da en blindgate som ikke leder videre. Ja, det er noen få lenker ved siden av artikkelen men der satt utenfor kontekst og fungerer dårlig i praksis.

Feil #3: Lite «internettsk»

Mange av artiklene er av høy kvalitet fordi SNL tross alt har brukt kompetente folk til å skrive dem. Men det betyr ikke at alt er fantastisk av den grunn. Om du tar artiklene om Astrid Lindgren i eksempelet over så er min personlige mening at Wikipedia-artikkelen er på høyden, om ikke bedre enn SNL-artikkelen. Og Wikipedia-artikkelen sender deg lettere videre som nevnt over. Innen teknologi og nett er det et enkelt prinsipp som gjelder: Skal du få kundene over på noe nytt og bedre, må det være vesentlig bedre eller vesentlig annerledes. Folk skiftet ikke f. eks. ikke fra CD til SACD fordi de fikk enda bedre CD-lyd.

Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder

Og sist men ikke minst: For sent. Hele prosjektet minner om brannslokking, og de burde ha involvert brukerne for mange år siden.

Feil #5: For sent

Jeg har registrert meg på SNL og får derfor e-post fra tid til annen. De har vært ufokuserte og ganske stygge (av utseende). De har handlet om russefeiring, Færderseilasen og hermetikk. Det har vært rare quiz’er og til og med en konkurranse der man kunne vinne leksikonet på papir. Det er strengt tatt ikke så vesentlig for om SNL ble en suksess eller ikke, men har i hvertfall ikke for mitt vedkommende gitt noe bra inntrykk av nettstedet.

Redigeringen og designet synes jeg heller ikke er bra.

Hva med Wikipedia?

Når alt dette er sagt, så er det utfordringer i kø for Wikipedia også. Jeg har nevnt dette såvidt før, og synes Jill Walker Rettberg er inne på noe vesentlig i artikkelen «Wikipedia Academy talk», det at nettsamfunnet og menneskene som er der.

I love the Wikipedia, and I hate the Wikipedia. Most of what I hate about it is the bickering, the ignorance and the hidden agendas camouflaged by acronyms and templates and bragging about superior knowledge of the rules of Wikipedia. What I love about it is the content, the articles, and the freedom. I want to be able to read an article about anything I’m curious about. I’m thrilled to finally have access to a copy of something very close to «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy».

Dette er verdt en egen artikkel en gang; hvordan skal man skape et miljø der de som føler seg proffe får være det, og de som er nybegynnere får lov til å være nybegynnere. Ingen lett balansegang.

Innholdet

SNLs skjebne er ikke avgjort ennå, men i løpet av noen måneder vet vi hva som skjer. Under debatten om fritt innhold på Litteraturhuset snakket William Nygaard om hvor dyrt det er publisere SNL, og at de kanskje måtte legge ned nettutgaven.

William Nygaard og Jan Omdahl

William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.

Jimmy Wales i Wikipedia hadde løsningen: Publiser på Wikipedia, det er gratis.

Oppfordringen til William Nygaard er å ta Wales på ordet. Om det skulle skje at SNL ikke kan fortsette er det synd om alt innholdet blir borte. Da synes jeg vi rett og slett skal lage en dugnad for å kopiere alt innholdet på Store Norske Leksikon over til Wikipedia. Det er faktisk ikke slik William Nygaard sier til Dagsavisen:

Det vil være en stor tragedie for Norge om den mer enn hundre år gamle leksikalske tradisjonen vår nå går heden.

Tradisjonen med at et enkelt forlag har all denne informasjonen samlet vil kanskje forsvinne. Men om Nygaard gjør noen riktige valg vil det leksikalske i høyeste grad leve videre!

Oppdatering: Jan Omdahl kommenterer dette i Dagbladets nettutgave på fredag. I artikkelen «Nygaard versus nettet» sier Omdahl blant annet:

…når Store Norske Leksikon nå kan være i ferd med å tape i kampen mot det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia, er det ikke et tegn på global forflatning. Det er en følge av at nettkulturen har skapt en spektkulær kvalitetssuksess med det kollektive kunnskapsprosjektet, og av at Nygaard og hans folk i Kunnskapsforlaget og Store Norske Leksikon rett og slett ikke har evnet å møte denne konkurransen med et produkt av tilsvarende eller høyere kvalitet. Det er det heller ingen andre i verden som har klart. Det er den individuelle og kollektive kompetansens seier over kunnskapsindustrien. Det er, som professor i rettsinformatikk Jon Bing påpeker overfor Dagsavisen, et tegn på at vi har fått en ny kunnskapsindustri, basert på et helt annet rammeverk enn det bokindustrien er vant med.

Og konkluderer med at «…det smaker av en ny verden, men ikke akkurat av forflatning og globalisert monokultur.»

23 kommentarer

  1. Ser dere brukte Astrid Lindgren som et eksempel i artikklen deres. Søker man opp Astrid Lindgren på Wikipedia får man opp en mye dypere og vidtgående artikkel rundt personen enn de SNL klarer å diske opp med. Ønsker man å vite mer om bøkene, ja så er lenkene klikkbare.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de satset på den tradisjonelle «leksikon sjangeren», den er konsis og ramser opp mye fakta uten å ha skikkelig kjøtt på beina. På wikipedia får man også fyllstoffet, også her har snl feilet.

    Det skal sies at wikipedia har sine svakheter også, slik som kvalitetssikring av de enkelte artikkler. Men her kommer jo basic kildekritikk inn, og det burde vært obligatorisk fag allerede på barneskolen. Les ting med en mer kritisk sans.

    Svar på denne kommentaren

  2. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten

    Da ville de kanskje funnet på å drevet denne tjensten, som tydeligvis er for dårlig, mange år fremover. La nå heller SNL overføre innholdet til Wikipedia slik som du foreslår.

    Svar på denne kommentaren

  3. Skal en teste suksess-/fiaskofaktorene som har betydning i «leksikonkrigen», kunne en sammenlignet med Danmark.

    Her er Den Store Danske Encyklopædi med sine 160 000 artikler også uten passordvegg og annonsefinansiert. Brukervennligheten er bedre, bla. med internlenker i teksten og WYSIWYG-redigering.
    Konkurransen fra Wikipedia er mindre, siden kun 115000 artikler finnes på dansk, i motsetning til 280000 på bokmål og nynorsk. Store Danske har 20 faste medarbeidere og omkring 1000 tilknyttede ‘eksperter’. Dette virker ikke så forskjellig fra de 20 mest ivrige admin’ene på bokmålswikipedia og den lange halen av et tusentalls bidragsytere.

    Noen som vet hvordan økonomien og dugnadsskrivingsvilligheten til Store Norskes danske søstersite?

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg har undret meg siden dag én over hvorfor SNL i stedet ikke bare kan publisere artiklene sine på Wikipedia, fremfor å skulle lage et konkurrerende nettsted så mange år etterpå, så halvhjertet og så dømt til å mislykkes.

    Jeg kommer ikke til å savne verken forlaget eller bøkene om de skulle finne på å gå heden, men innholdet i bøkene er jeg enig i at hadde vært en tragedie om forsvant. Å få innholdet i SNL over i Wikipedia og SNL-ansatte til å vedlikeholde artiklene der hadde vært en helt utrolig stor kunnskapsgevinst. Så kan Nasjonalbiblioteket sørge for at det blir tatt regelmessige kopier av Wikipedia slik at vi har noe å falle tilbake til, sånn hvis om atte.

    Jeg klarer ikke å finne én eneste god grunn til å gjøre det på noen annen måte.

    Svar på denne kommentaren

  5. Harald Korneliussen

    «Tradisjonen med at et enkelt forlag har all denne informasjonen samlet vil kanskje forsvinne.»

    Tja. Wikipedia er på en måte «ett enkelt forlag» det også, og det ser ut til å være noe med kulturen der som bringer ut det verste i folk. Hvis det ikke er noen gode alternativer å flykte til, vil wikipedias småkonger bare bli enda verre, frykter jeg.

    Svar på denne kommentaren

  6. Forstår ikke helt hvorfor man skal dra ut pluggen av SNL.

    Nå er stedet oppe, artiklene er bedre en på Wikipedia (mindre bias i det minste) og det kan da ikke koste så mye å drifte dette fra dag til dag?

    Publiserer SNL på wikipedia, går det ikke lang tid før det kommer en eller annen dude og føyer på noe som passer vedkommendes agenda.

    SNL er best på korte, faktaorienterte artikler.

    Wikipedia er best på debatt.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg er ganske sikker på at det kommer en slump penger fra staten så SNL kan holdes i live en stund til. «Ryktet om SNLs død er nok overdrevet», for å si det sånn.

    Å kopiere innholdet fra SNL over til Wikipedia… vel, jeg tror det ikke før jeg får se det. Om så skulle være, så ville det trengs en del redigering og tilpasning. Ikke fordi det ene leksikonet er bedre enn det andre, men fordi de ikke er helt like i formen. Innholdet i SNL vil uansett være verd å ta vare på, men det regner jeg jo med at vil bli gjort, hvis det nå skulle skje at SNL blir nedlagt.

    Alt er ikke bra med Wikipedia, og alt er ikke dårlig med SNL. Ikke er det omvendt heller. Både Wikipedia og SNL har sine sterke og svake sider. Dermed synes jeg kommentaren fra Øyvind S blir useriøs. Det er sikkert ikke vanskelig å finne enkelteksempler som støtter noe av det han påstår, men kommentaren hans står som en ensidig påstand uten et eneste eksempel. {{trenger referanse}}, for å si det på Wikipedia-språket.

    Wikipedia best på debatt? Jo, den referansen (kilden) vil jeg veldig gjerne se. Men jeg så jo en blogger (amerikansk skoleelev) her om dagen som mente at Wikipedia var omtrent som en blogg også…

    Svar på denne kommentaren

  8. Artikkelen oppsummerer på ein grei måte hovudproblema med SNL. Dei kom skeivt ut frå hoppet og alt vart galt. Med så mykje erfaring å byggja ei ny teneste på er det merkeleg at det vart gjort så mange feil. Kven har vore konsultent her??

    Har sjølv omtalt SNL (http://sveino.blogspot.com/2009/07/store-norske-liksom.html) og særleg den håplause måten den møter tilbakemeldingar på. SNL er ei einvegsteneste som ikkje har vore designa for tilbakemelding i det heile – og det i 2008/2009! Då er det ikkje mykje synd i dei. Sjølv om eg ser enkelte uheldige sider ved Wikipedia (likar ikkje heilt utviklinga med større makt til redaktørane), trur eg likevel at innhaldet i SNL bør overførast dit.

    Svar på denne kommentaren

  9. Digitalt husdyrhold…

    Litt om husdyr
    En tradisjonell, norsk sauebonde slipper dyrene på beite en gang på vårparten, for så å plukke de opp igjen når høsten kommer. Hva som skjer i mellomtiden er det få som vet, men når kun halvparten av dyrene returnerer fra beitet, er det …

    Svar på denne kommentaren

  10. Sånn for ordens skyld til alle som foreslår at man overfører artikler fra SNL til Wikipedia: Omtrent hele «gamle» SNL er publisert under konvensjonell copyright, og kan ikke uten videre brukes i andre sammenhenger uten at det skaffes tillatelse fra forfatterne. I og med at copyleft er en ukjent størrelse for mange norske forfattere, er det lite trolig at dette vil skje.

    Svar på denne kommentaren

  11. Det er jo trist at man er/blir uten et kvalitetsmessig godt leksikon på norsk. Etter flere år som wikipediabidragsyter og -administrator vil jeg si at kvaliteten er for lav til at det kan brukes til annet en underholdning i spisepausa. For mange ubalanserte artikler, for mye udokumentert synsing, manglende autorative kilder og direkte faktafeil. At det finnes gode artikler innimellom hjelper ikke når du må kjenne fagfeltet sjøl før du kan tørre å stole på artiklene. Og leksikonartikler som kanskje er riktige har man jo liten bruk for.

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg vil anta SNL får penger til videre drift, selv om jeg ser lite hensikt i det; det er dårlig drevet (vanskelig med tilbakemelding), overlesset med reklame og utnytter ikke web 2.0 slik det burde for å konkurrere med Wikipedia på bokmål/riksmål.

    Wikipedia klarer seg uansett, vi har over 2 000 aktive bidragsytere hver måned og snart 300 000 artikler på de to utgavene på norsk. Om SNL får mer penger (de har allerede fått 1 x 3 millioner) så er vi som bidrar på Wikipedia/Wikimedia mer opptatt av å få aksept for den jobben vi gjør for det norske samfunn og norsk språk.

    Mens regjeringen i 2005 lovte et nettbasert nynorsk leksikon i Soria Moriaerklæringen så var det frivillige bidragsytere på Wikipedia som virkeliggjorde det. Og mens norges mest kapitalsterke forlag, som har tjent hundrevis av millioner på leksikonsalg, tilslutt kom gratis på nett i 2009, sent og dårlig, så hadde vi vært der siden 2004 og har møysommelig bygget Wikipedia til en fri kunnskapsbase, uten reklame, som en stor del av befolkningen bruker daglig.

    For oss holder det om kulturministeren (og andre relevante ministre) sier at Wikipedia, brukt kritisk, er faktisk brukbart. Forhåpentligvis vil det gjøre bibliotekarer, lærere osv mer positivt innstilt, muligens også bidra til at vi får enda flere bidragsytere.

    Med vennlig hilsen
    Ulf Larsen
    Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia

    Svar på denne kommentaren

  13. Eg er usamd i Kjetil Lenes sin konklusjon. Sjølv brukar eg Wikipedia (altså som lesar) bortimot dagleg, på fleire ulike språkformer, både på fritida og ikkje minst i arbeidssamanheng. Det er sant at ein god del artiklar ikkje er stram nok. Problemet med artiklar som sklir ut er at det blir for langt mellom gullkorna. Blir det for plagsomt går eg gjerne til den tyske utgåva, som er den som er best her. Wikipedia inneheld også alt for mykje udokumenterte fakta (derimot ikkje så mykje fakta__feil__, faktisk så lite at kritikarar ofte ser seg nøydd til å produsere feil sjølv, før dei kritiserer). Sjølv om eg også vil ha kjeldetilvisingar på plass, syns eg fokuset vi ser på dette i den norske leksikondebatten som uttrykk for eit snevert kunnskapssyn. Der eg har mest nytte av WP i fagleg samanheng er det når eg vil __forstå__ noko, og kvalitetssjekken er umiddelbar: Når eg går attende til det eg heldt på med, utstyrt med ny WP-generert innsikt, vil eventuell feilaktig innsikt umiddelbart bli avslørt ved at eg allikevel ikkje er i stand til å forstå saka eg strir med. Men slike opplevingar har eg til no ikkje hatt. Har eg gått til WP for å få meir innsikt har eg til no fått det.

    Så er det mange dårlege artiklar på WP. Akkurat i Noreg er vi alle svært godt medisinert mot dårlege leksikonartiklar, via tre år med språkbruksanalyse på skolen. Dei dårlege artiklane er eit problem for Wikipedia, eller rettare: eit potensiale, dårlege artiklar kan bli betre, og til slutt gode artiklar. Derimot er dei dårlege artiklane ikkje eit så stort problem for Wikipedia at det er eigna berre som spisepausetidtrøyte. Ei anna sak er at det fagfeltet der Wikipedia verkeleg er seriøst god, er tidtrøytefeltet. Populærkultur i alle aspekt er godt representert, i alle fall på visse versjonar (alle 359 Donald-pocketbøker har t.d. kvar sin artikkel på finsk WP, og på japansk WP står popkultur for 83% av treffa for dei 100 mest populære sidene, dei tilsvarande tala for fransk og russisk er 15% og 7%). Dette i seg sjølv er ikkje eit problem, men ein styrke: Eit godt populærleksikon representerer berre ein inngangsportal til resten av leksikonet for brukarane som er interessert i Donaldpocketbøker.

    Trond Trosterud.

    Svar på denne kommentaren

  14. Jeg slutter aldri å forundres/frydes/forferdes av bredden i tilfanget av artikler og faktoider. Vil anbefale alle å lese artikler fra lista List of unusual articles.

    Ingen redaksjon med timelønnsbetalte forfattere ville tatt seg bryet med å dekke slike fantasifulle tema. Det er nettopp en slik bredde som gjør dugnadsskriving til en mer spennende opplevelse enn det en skulle tro.

    Hvis det er noe de norske Wikipediautgavene er svake på, så er det
    – Helsestoff (nesten fraværende)
    – Norsk litteratur (litteraturinteresserte har publisert det på andre nettsteder
    – Flere naturvitenskaplige fag (engelsk WP er her utmerket)
    – Næringsliv og økonomi (selektivt og tilfeldig)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.