Det sosiale nettet & Nettjenester

Essensielle spørsmål 1: Hvor er du?


I tre artikler her på NRKbeta skal vi svare på de tre essensielle spørsmålene i et hvert menneskes liv:

1) Hvor er du?
2) Hvor skal du?
3) Hva er meningen med livet?

Intet mindre.

Kart fra Google maps – © 2009 Google og TerraMetrics

Hvor er du?

I 1983 ble Korean Airlines flight 007 skutt ned av en russisk rakett fordi flyet hadde kommet inn over russisk territorium. Etter dette bestemte daværende president i USA, Ronald Reagan at navigeringssystemet GPS skulle kunne brukes av sivile mottakere. Resten er historie, og i dag har de fleste dyrere mobiltelefoner GPS, mange biler leveres med GPS og folk har GPS i båten, i tursekken og på sykkelen. Du vet alltid hvor du er.

Hva så? Så vet du hvor du er – men hvor er alle de andre? Hvor er gjengen? Dama? Typen? Kidsa? Kolleger? Mange av disse kjenner du så godt at du faktisk kunne tenke deg å la dem vite hvor du er mesteparten av tiden – og motsatt.

Formelen er enkel nok: Ta standard informasjon om posisjoner fra en GPS. Koble det sammen med et sosialt nettverk. Vips – så vet du hvor de andre er og de kan finne deg.

Telenor og Netcom har gjort forsøk med dette, uten at det tok særlig av. Ved hjelp av posisjonering mot mobilmastene kunne nettverket finne ut omtrent hvor du er. Hvis vennene dine var i nærheten, fikk du en SMS som fortalte det. Greit prinsipp men tungvint å administrere, klønete satt opp, og ofte upresist. Dessuten funket det bare for venner på samme mobilselskap og i hvertfall ikke i utlandet.

Brightkite

I fjor begynte det endelig å komme tjenester som kunne holde orden på disse tingene. Brightkite er de som etter min mening har kommet lengst.

Her er min såkalte friendstream akkurat nå. Siden jeg ikke vil avsløre hvor vennene mine er uten å spørre dem, har jeg blurret deler av bildet. Klikk på det for å se det større.

Sjekk inn

Når du kommer til et sted der du vil sjekke inn, kan du gjøre det på flere måter. Enten gå til brightkite.com og skrive hvor du er i søkefelte øverst. Da gjør brightkite et søk på bedrifter og foreslår noen alternativer for deg. Her er et søk på NRK:

Er du på et av disse stedene, klikker du bare «Check in». Slik jeg har forstått det gjør brightkite først et oppslag på IP-adressen din for å gjette omtrent hvor du er. Så søker de i Google maps og i Eniros bedriftsøk for å vise bedrifter.

Du kan også la brightkite gjette hvor du er utfra IP-adressen din direkte. Da trykker du på «Guess my location» til høyre på skjermen, og får opp følgende dialog:

Loki er en tjeneste som kan brukes av alle som har behov for å vite hvor brukerne på en nettside befinner seg. Ved hjelp av kunnskap om IP-adresser, leverandører og nettverk skal Loki kunne finne ut hvor du er, og sende denne informasjonen tilbake til nettstedet. Dette kunne vi f. eks. brukt på forsiden av NRK.no for å gi deg distriktsnyheter fra det distriktet der du befinner deg. Eller for å gi deg været for det stedet du befinner deg når du besøker yr.no. Er du i Narvik, får du været for Sogndal automatisk, er du i Berlin får du været i Berlin osv.

Dessverre gjetter ikke Loki så bra som en GPS. Jeg er på Kjelsås og Loki tror jeg er i Oslo sentrum.

Oppdatering: Terje tipser om denne adressen hvor du kan sende inn fortelle Loki hvor evt. trådløse nettverk du benytter deg befinner seg. Veldig kjekt. Testet – og det funket umiddelbart. Nå finner Loki meg på mitt eget nett hjemme og dermed også brightkite uten å bruke GPS.

Men bra nok for vær og shopping! Dette oppslaget benytter seg også av et Geode, et nytt prosjekt fra Mozilla som ved hjelp av en extension til Firefox alltid vet hvor du er. Dette er i tråd med den nye «W3C Geolocation Specification» – som gjør slik stedsoppslag mulig.

SMS

Mange nettsteder har klart å gjøre det enkelt for brukerne å flytte seg fra et medium til et annet. Du sjekker deg inn på brightkite fra laptopen når du er på pulten din, og når du er ute kan du bruke SMS eller mobilapplikasjoner. Ved å sende navnet på gaten eller firmaet du er hos til brightkites SMS-nummer i England, får du noen forslag tilbake som du kan så kan velge mellom. Søkene er de samme som du ville fått om du skrev samme ord i søkefeltet på nettsiden, så dette fungerer forbløffende bra.

iPhone

Brightkite har også laget en egen applikasjon for iPhone, som fungerer veldig bra. Da finner GPSen på iPhone automatisk ut hvor du er, og du har bortimot samme funksjonalitet som på nettsiden. Her er en video som viser hvordan det fungerer:

(eller se den hos Vimeo)

Om du bruker en annen mobil nettleser, finnes en lett utgave av på m.brightkite.com:

Steder, folk og eventer

Brightkite lar deg klikke på nesten alt av data, slik at du krysse deg rundt fra steder, folk og eventer. Under CES i Las Vegas (som vi rapporterte masse fra) kunne du se hvem som sjekket seg inn, bilder de postet osv. på siden for Las Vegas Convention Center. På alle steder registrert i Brightkite kan du dessuten lage en interaltiv vegg som viser de siste som sjekket seg inn. Her er veggen for Oslo.

Dette er en interessant måte for bedrifter å la kundene sine møte hverandre – om de ønsker. Se egen post senere i uken om dette…

Alternativer

Det finnes andre firmaer som gjør lignende ting som Brightkite. Yahoo! har en tjeneste som heter Fire Eagle – der du kan gjøre mye av det sammen. Den funker også med SMS, iPhone apps, mobilt internett mm.

Så må vi nevne Loopt – igjen med masse spennende muligheter – og egen iPhone app:

(eller se på YouTube)

Plazes har funnes i mange år, men har kanskje blitt forbikjørt av både loopt og brightkite på brukervennlighet og nye plattformer? Funker likevel bra, og har mange brukere.

Flere

Har du tips om flere slike tjenester, er kommentarfeltet alltid åpent. I neste artikkel i denne serien skal vi ta for oss «Hvor skal jeg?». Stikkord er tjenester for å holde orden på hvor du skal.

Tidligere på NRKbeta: Slik plasserer du bildene dine på kartet

Sikkerhet

Dette avsnittet er lagt til etter at artikkelen ble postet – og Jill er inne på viktige ting i sin kommentar under. En tjeneste som Brighkite gir selvsagt noen som eventuelt skulle ønske å overvåke deg en enkel jobb.

Derfor er det helt opp til deg selv om du ønsker å ha en «public» profil, eller en «private». Du kan selv bestemme hvem som er kontaktene dine, og hvem som skal få se hvor du er, og med hvilken nøyaktighet. Om du bare vil bruke brightkite til å ha en «dagbok» over hvor du har vært, så setter du den til «private» og godtar ingen vennehenvendelser.

Alle typer tjenester der du melder til verden hvor du er, kan selvsagt misbrukes. Ting du skriver på bloggen kan misbrukes, statusen din på Facebook, oppdateringer på brightkite. Jeg tror mange holder seg unna slike tjenester på nettet nettopp fordi de ikke ønsker denne åpenheten, mens andre bryr seg ikke i det hele tatt.

Artikkelen i Wired som Jill viser til er interessant, og er et eksempel på problemstillinger som kan dukke opp i vår digitale verden. Samtidig tenker jeg at om Wired-journalisten virkelig ville vite hvor damen i parken bodde, så fulgte han vel bare etter henne? Det nye er at han brukte sin kunnskap om teknologi til å finne det ut, i stedet for sin kunnskap om sniking.

Det er mange sider rundt dette, og kanskje er det et såpass stort emne at det kunne vært en egen artikkel. Om det er noen av dere som har noen store tanker og eksempler så er det mulig å få en gjesteartikkel her. Bare send en e-post til tips hos nrkbeta.no. Så kontakter vi deg.

For alle andre tanker om temaet «hvor er du» er kommentarfeltet alltid åpent!

20 kommentarer

  1. Øyvind Kolnes

    «Er du i Narvik, får du været for Sogndal automatisk, er du i Berlin får du været i Berlin osv.»

    Det siste kan jeg skjønne er kjekt. Litt usikker på nytteverdien i det første eksemplet. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg brukte Plazes.com en stund som lokaliseringstjeneste – det var på en måte dødskult men på en annen måte dyptgående skremmende. Jeg kunne abonnere på RSS feeds til «vennene» mine. Timo er på kontoret. Timo er hjemme. Timo er på den og den kaféen. Timo er hjemme – med eksakte klokkeslett og adresser. Jeg vil faktisk ikke vite den typen detaljer om Timo – og jeg vil ikke at mine «venner» og «kontakter» skal vite den typen detaljer om meg. Selv en tjeneste som dopplr.com hvor man legger inn reiser en skal på er ganske creepy, i grunnen. Mormor hadde en dings som slo lyset av og på når hun var på reise, så ikke tyver skulle skjønne at huset sto tomt. Det er jo helt unødvendig nå som vi forteller hele verden hvor vi er til enhver tid.

    Men det spørs jo om vi kan velge det i lengden heller. Det var en flott artikkel i Wired nylig om alle disse steds-tjenestene. Det skumleste var vel da han passerte en kvinne som tok bilde med iPhonen sin. Han dro hjem, sjekket Flickr for bilder tatt på det tidspunktet og på det stedet (for iPhone’n geokoder bilder) og fant lett kvinnens profil. Der fant han også bilder som tydeligvis var tatt hjemme hos henne – og også disse bildene var geokodet. Kanskje ikke helt ideelt at det er så lett å finne adressen til en person du tilfeldigvis går forbi i parken?

    Så jeg er skeptisk, jeg. Dypt skeptisk. Jeg mener – det er kult. Tildels. Men farlig.

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette kunne jo bli brukt i redaksjoner og lignende for å dirigere folk rundt til det som skjer, særlig når det snakk om hendelsesnyheter. Blir i stor grad på samme måte som politi og brannvesen organiserer seg nå.

    Ser ikke for meg at dette skulle være så vanskelig å smelle sammen egentlig med en liten app på mobilen som rapporterer hvor journalisten er. Kanskje litt verre for de tyngre miljøer med seriøst viktige informanter osv.

    Svar på denne kommentaren

  4. Glad det fortsatt er mogleg å velge kva av info om seg sjølv ein ønsker å dele, stedsinformasjon er noko eg ikkje vil dele til det vanlege. Kjekt å ha på ferie kanskje, gjenfinne andre i reisefølget o.l. Men til dagleg bruk…nah…

    Svar på denne kommentaren

  5. Takk for rask og smidig integrering av sikkerhetstankene mine i posten! Det er jo sant at man i de fleste (alle?) systemene kan velge hvorvidt geodataene dine skal være helt hemmelig, bare synlige for venner, eller synlige for allverden. Flickr-damnen kunne bare ha valgt å gjøre geodataen sin privat, eller for den saks skyld gjort bildene hjemmefra private, så var den saken ordnet.

    Det som plager meg mest er at jeg rives i to retninger. På den ene siden kan man opplagt gjøre mye kulere ting om man lar alt være åpent. Jeg VIL gjerne at alle skal vite alt slik at jeg kan bruke alle de kule tjenestene og at alle koblingene skal skje!

    På den andre siden så er jo ikke det særlig smart. Og det går ikke bare ut over oss selv heller – la oss si man har barn på ungdomsskolen, hvor alle de kjenner er på Facebook og bruker nettet for harde livet – ja, der kan nok mor og fars geodata brukes både kreativt av poden og på skummelt vis av podens jevnaldrende, eller av andre, i forhold til poden.

    Men dermed er det jo veldig kjekt at andre tester det grundig ut og forteller meg hvor kult det er 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Med Nokias mobile webserver installert kan du blottlegge deg selv totalt, i form av kontinuerlig oppdatert GPS-posisjon, status, informasjon om du er i en samtale(!), etc. Dette kan publiseres både på din egen mobilhjemmeside og ved hjelp av en Facebook-applikasjon. Om det fortsatt er mulig vet jeg ikke, men tidligere kunne man også la de besøkende bestille knipsing av bilde…

    Jeg synes det er herlig, men er altfor privat av meg til at jeg har hoppet i det med begge føtter 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Okey folkens. Nå må dere tenke dere litt om. Disse tjenestene er unektelig fasinerende men slike store ord om at det jo bare er å gjøre geo tags og opplysninger private vitner om lite kunnskap om internett. La meg ta ett par eksempel: først den forferdelige facebook tjenesten Vennesøk på epost. Her gir du facebook sine systemer epost adressen din og passordet til denne for å finne venner av deg som kan legges til din konto. Da har du altså umiddelbart gitt haugevis av administratorer på facebook tilgang til eposten din og alt som en kreativ hjerne kan finne på å bruke det som ligger på eposten din til. Så kan man jo si at neida facebook vil ikke misbruke disse opplysningene. Det har du nok rett i men blant 100 vanlige administratorer er det sikkert ett par som ikke er helt stuerene og som nok er litt nysgjerrige. Eksempel 2: phpBB.com er en organisjasjon som lager forum software. Faktisk en av de største i verden. Disse ble nettopp hacket av en enkelt person på relativt svært enkel måte. Denne personen fikk da brukeropplysningene, inkludert personlig info, epost og passord til 400.000 brukere. Når man da kan anta at en svært stor andel av disse brukerne har samme passord på feks webmailen, flickr, facebook etc etc så har man ett problem. Han kan feks logge seg inn på flickr eller noen av tjenestene dere har nevnt ovenfor og dermed sjekke om du er hjemme åsså feks bryte seg inn. Bruk fantasien her. Denne hackeren la i tillegg alle epostene ut på nett og passordene ut på nett for nedlasting. Les hans forklaring her: link

    Det jeg mener med hele greia er, prøv å tenk litt over det du gir av deg selv offentlig. Ja internett er offentlig selv om du bruker ett passord her og der.

    Svar på denne kommentaren

  8. og jeg glemte å si dette: jeg tok en p2p software, feks kazaa. så valgte jeg å søke på en bestemt type filer, i dette tilfelle tekst filer, txt. Søkeordet var @hotmail.com, da fikk jeg opp masse private samtaler mellom brukere av msn, siden disse hadde slått på lagring av samtaler og brukt standard instillingene for delte mapper i denne p2p softwaren. Disse personene hadde jeg det masse morro med basert på deres samtaler (misbrukte dem ikke akkurat men lekte litt med hodene deres). Så søkte jeg på tekst filer med søkeord, feks: password eller login. Da fikk jeg blant annet opp en tekstfil som en lege i amerika hadde laget seg for å huske forskjellige login. Kom inn på der han jobbet (var hudlege), kredittkort etc etc etc etc. Gjorde ikke noe ulovlig og i dette tilfellet tok jeg kontakt med ham og ga beskjed om hva han hadde gjort (for det var litt ille kan man si). Have fun med nye morsomme applikasjoner for nettet men bruk hodet:)

    Svar på denne kommentaren

  9. «om Wired-journalisten virkelig ville vite hvor damen i parken bodde, så fulgte han vel bare etter henne? Det nye er at han brukte sin kunnskap om teknologi til å finne det ut, i stedet for sin kunnskap om sniking.»

    Jeg er litt uenig i dette. Det er en større forskjell enn som så, «stalker-potensialet» er mye større med den digitale fremgangsmåten enn den «gode gamle». Ved å finne bildene hennes på Flickr vil du kunne se bilder fra inne i leiligheten hennes (selv om det er i 10. etasje), bilder fra ferieturene hennes osv. En slik kunnskap om en persons liv (hennes venner, vaner, bolig, jobb?) kan utnyttes for å lettere bryte seg inn hos, eller på annen måte krenke personen. Man får rett og slett ikke tilgang til all denne kunnskapen ved å bare følge etter vedkommende.

    At man kan vurdere mange offer samtidig fra komforten i sin egen stue er også en «fordel».

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *