nrk.no

Når slår en ny teknologi an?

Kategorier: Design & Kommentar


Etter å ha skrevet artikkelen om Fon kom jeg på en kort artikkel som jeg postet på min engelske blogg for over et år siden. Jeg har sett løsninger som tilsvarer Fon før. Der du ved hjelp av masse konfigurering og programvare kunne sette opp noe liknende. Det er bare det at Fon var så inderlig enkelt å sette opp og lett å forstå.

Diamond Rio PMP300

Det jeg gjorde var at jeg lanserte en liten teori om når en ny teknologi slår gjennom. Et eksempel som jeg også har brukt i mange presentasjoner og som til og med markedsføringsguruen Seth Godin hadde sans for. Enkelt og greit så er det slik:

Ingeniørene
…klarer å lage noe nytt og tror derfor at alle vil ha det. Det vil de ikke.
Eksempel: de finner opp MP3-spilleren

Økonomene
…kommer inn og sier at dette blir ikke populært før det er billig nok.
Eksempel: en av de første MP3-spillerne blir ganske billig

Markedsførerne
…kommer inn og sier at bare de får fortalt folk at produktet finnes vil det slå an
Eksempel: MP3-spilleren Diamond Rio får en del oppmerksomhet

Mange produkter finner likevel ikke veien ut i massemarkedet. Det er der den siste og viktigste faktoren kommer inn:

Brukervennlighet
…og i utvidet forstand tydelighet. Produktet må være enkelt å bruke og enkelt å forstå.
Eksempel: Steve Jobs viser frem iPod for første gang. Folk skjønner at de kan ha hele musikksamlingen i lommen og faktisk også navigere i den.

Oppdatering:
Her var jeg skikkelig urutinert og glemte at man ikke snakker om teknologi, men religion når Steve Jobs blir nevnt. Jeg trakk iPod frem som et eksempel fordi det var den som fikk MP3-spilleren ut til massene. På grunn av sin enkelhet og brukervennlighet. Enten man liker Apple eller ikke. Enten man liker Steve Jobs og hans presentasjonsform eller ikke.

Andre eksempler der tydelighet, brukervennlighet og enkelhet kan ha vært en viktig suksessfaktor:
YouTube får videopublisering ut til folket på grunn av tydelighet og enkelhet. Selv om videopublisering på nett har eksistert siden midten av 90-tallet.

Flickr knuser veletablerte Webshots.

Facebook blir like stort som MySpace på rekordtid.

Ellers så kan vel et firma som Google også skrive av litt av sin suksess på kontoen for tydelighet og enkelhet.
Oppdatering slutt

Tydelighet og brukervennlighet blir undervurdert hele tiden. I det evige jaget etter funksjonalitet og spesifikasjoner som høres fantastiske ut. Noe produsentene av LCD-skjermer tar ganske langt for tiden.

13 kommentarer

  1. I dette koselige og perfekt tempererte Mac-bassenget er det kanskje nødvendig å minne om at noen av de største suksessene i data- og elektronikkhistorien strengt tatt ikke fyller det siste hovedkravet, som ser ut til å være at Steve Jobs forteller folket at det er enkelt å bruke og forstå? Ja, jeg tenker på Windows 3.0 m. etterfølgere, eller for den saks skyld Nokia med sine akk så antiintuitive drill-down-menyer. Min mothypotese: troen på kontroll er overvurdert, og betydningen av slumpmessig plassering i tid og rom er undervurdert… 😉

    Svar på denne kommentaren

  2. Bare du får de rette folka til å bruke produktet trenger det ikkje å være bra, det vil selge uansett. Får du nok oppmerksomheit i media skaper du eller ødelegger et marked. Det er det Jobs får til, meir enn å lage fantastiske produkt som slår alt anna.

    Mi meining iallefall.

    Svar på denne kommentaren

  3. Martin Berglund

    Jeg tror at fokus på brukervennlighet kan være en avgjørende faktor i et produkts levetid. Selvfølgelig har det en egen verdi at en person som Steve Jobs presenterer et produkt (iPod i eksempelet over), men jeg tror det er vel så viktig at produktet i seg selv faktisk er brukervennlig. Dette er, slik jeg ser det, en av grunnene til at Jobs lykkes når han presenterte iPod’en i sin tid.

    Noen påstår Jobs er så dyktig at han kunne solgt snø i Antarktis, men det ville ikke tatt lang tid før «folket» hadde avslørt et slikt produkts ubrukelighet.

    Når test etter test lovpriser iPod’ens brukervennlighet, bekreftes Steve Jobs budskap og det tror jeg er viktig. iPhone følger samme oppskrift, og det hersker liten tvil om at produktet oppfattes som svært brukervennlig 🙂

    Her er et par YouTube-videoer som demonstrerer dette:
    http://www.youtube.com/watch?v=oZwKPDvYA2M
    http://www.youtube.com/watch?v=XrVt2ZcrWUY

    Svar på denne kommentaren

  4. Eirik Solheim (NRK)

    Her var jeg urutinert da jeg valgte å nevne Steve Jobs og iPod. Har oppdatert artikkelen med flere eksempler.

    @Eirik
    Er helt enig i at denne lille teorien ikke alltid stemmer. Det finnes mange horrible produkter der ute. Og Nokia sine menystrukturer er jo et grelt eksempel på dårlig tydelighet.

    At jeg må klikke meg gjennom utrolige antall kryptiske menyer for å endre ting som nettleverandør, ringetone og tiden det tar før telefonsvareren slår inn er for meg fullstendig uforståelig.

    Har Nokia virkelig aldri spurt folk om hva de faktisk bruker i telefonen sin?

    Når det gjelder Windows 3.0 de første versjonene av Windows så er jo det et mørkt punkt i datahistorien. Men, Windows 3.0 var tydeligere og enklere enn DOS.

    Det var direkte latterlig i forhold til datidens Macintoshmaskiner, men her må alle faktorene tas med. Mulig at jeg var utydelig i artikkelen, men samtlige må på plass. Ingeniørene må ha laget det, økonomene må ha fått prisen ned og folk må vite at produktet finnes. Så er det slik at brukervennligheten ofte er den siste og avgjørende faktoren.

    For Windows 3.0 så hadde de økonomene på sin side. Og hadde hatt det fra DOS-verden. Datidens alternativ som var langt mer brukervennlig var også veldig mye dyrere.

    Svar på denne kommentaren

  5. det morsomme med windows 3.0 var at om en sammenlignet med andre alternativer, fordømt åpen.

    om en produsent av maskiner gikk konkurs så kunne en bare ringe opp en annen som leverte samme X86 baserte platform med ms-dos X og/eller windows Y.

    og samtidig hadde dem kompatiblitet med IBM produkter, som var det firma å gå til for forretningsløsninger på den tiden.

    når jeg tenker på ipod så lurer jeg på om suksessen hadde vært den samme uten itunes. ipod på windows slo vel ikke an før itunes ble portet over? for i begynnelsen så ble vel ett tredjepartsprogram brukt?

    forøvrig morsomt å lese denne siden:
    http://en.wikipedia.org/wiki/MP3_player

    for mens jeg har hørt om rio diamond, den spilleren jeg virkelig husker var en creative på størrelse med en cdspiller, creative nomad:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Creative_NOMAD

    ett par andre ting jeg legger merke til, dem første spillerne utenom ipod brukte usb, men om jeg husker rett så brukte ipod firewire primært, med mulighet for usb ved siden av. og da snakker vi om usb1.x som ikke akkurat var kjent for fart.

    dette, i kombo med ett databasesystem koblet mot itunes, som ved hjelp av automatisk rangering av musikken du hører på (en funksjon jeg aldri helt har funnet nytten av, men så er ikke musikk livsblod for min del) kan «magisk» det neste sporet å spille.

    med andre ord, ipod stakk seg ut brukervennlig, men vennligheten var mer en det enkle grensesnittet. med firewire så kunne den tanke opp på musikk ganske kjappere den hva andre på markedet kunne.

    så har dem klart å beholde designet, som har blitt ett sosialt ikon om jeg kan få være så frekk, jeg mistenker mange for å kjøpe ipod ikke for produktet men for det å være en av «gruppa», samtidig som dem har fulgt opp hva andre produsenter gjør.
    http://en.wikipedia.org/wiki/IPod#Models

    jeg banner på at hadde dem trykket logoen på klær så kunne dem solgt varene en god prosent over tilsvarende uten, fordi det hadde en såpass kjent logo.

    så på mange måter mistenker jeg ipod i dag å ri på en bølge av treget (som i fysikkens lov om masser i bevegelse), på samme måte som windows på datamaskiner. spørsmålet for apple vil være hvordan dem kan hekte andre produkter på denne bølgen.

    Svar på denne kommentaren

  6. Geir Arne Brevik

    når man først snakker om Steve Jobs’ markedsføringsevner, bør det nevnes at det er en rekke produkter han ikke har greid å selge, som godt kan forklares av punktene som ikke handler om brukervennlighet og tydelighet. G4 Cube comes to mind…

    Svar på denne kommentaren

  7. Rolf Marvin Bøe Lindgren

    Brukervennlighet – eller kanskje mer presist brukbarhet – er svært undervurdert, særlig siden brukervennlighet er individuelt. Noen som sitter midt oppi et problem kan av og til lettere enn de fleste se potensialet til et produkt,

    men skal et produkt slå an hos massene må nytten i forhold til eksisterende løsninger være åpenbar.

    Det finnes veldig mye forskning på brukbarhet og brukervennlighet. Det hadde vært fint om flere teknologiskribenter hadde satt seg inn i den.

    Veldig mye kunnskap om brukervennlighet er _ikke_ intuitiv og må rett og slett bare kunnes.

    Svar på denne kommentaren

  8. Eirik Solheim (NRK)

    «Det finnes veldig mye forskning på brukbarhet og brukervennlighet. Det hadde vært fint om flere teknologiskribenter hadde satt seg inn i den.»

    Akkurat her på NRKbeta blir artiklene skrevet av mennesker som ikke har dette som sin viktigste jobb. Vi arbeider i hovedsak med andre prosjekter, men skriver og utvikler NRKbeta parallellt. Denne siden er et viktig verktøy for oss når vi lufter tanker og idéer.

    For min egen del så kan jeg faktisk skryte på meg ganske mange timer bak bøker om brukbarhet, fem år som konsulent i Accenture sin usability-gruppe og mange år med arbeid knyttet opp mot brukervennlighet og tjenester for NRK.

    Og jeg er veldig takknemlig for konkrete tips i forhold til forskning og litteratur.

    Svar på denne kommentaren

  9. Rolf Marvin Bøe Lindgren

    Med fare for å være for elementær for enkelte: De kanoniske verkene på brukervennlighet regnes gjerne for å være

    Donald Norman: The Psychology of Everyday Things
    Jef Raskin: The Humane Interface
    Alan Cooper: The Inmates Are Running The Asylum
    Ben Shneiderman: Designing The User Interface

    Det finnes faktisk EU-standarder for usability, og det finnes fagmiljøer på Høgskolen i Akershus og Institutt for Energiteknikk/Halden.

    Det er skrevet en god del fra ingeniørhold, jeg synes forskningen er interessant men mangker ofte, øh, psykologisk kunnskap som resultatene kan ses i lys av. Det hjelper å kunne ganske mye om motivasjon og hvordan mennesker liker å reagere med omgivelsene. B.F. Skinners «Science and Human Behavior» er pussig nok fortsatt rimelig oppdatert og kan lastes ned fra http://www.bfskinner.org/f/Science_and_Human_Behavior.pdf

    Ellers har de solide fagmiljøer rundt http://tech.groups.yahoo.com/group/superlim/

    Svar på denne kommentaren

  10. Eirik Solheim (NRK)

    Du trenger ikke være redd for å være for elementær. Dette er jo en glimrende oppsummering av litteratur og pekere i retning fagmiljø.

    Og jeg er helt enig med deg i forhold til ingeniører og psykologer. De må snakke mer sammen.

    Brukbarhet kombinerer kunnskapene til mange fagpersoner. Blant annet de nevnte ingeniørene og psykologene. Inviterer vi en designer og en dramaturg inn i samme møte begynner det å bli ordentlig bra… 🙂

    Svar på denne kommentaren

  11. Tilbake til hovedspørsmælet og til spørsmål om relevant literatur:

    En anne markedsføringsguru(?), Geoffrey Moore, har skrevet boken Crossing the Chasm. Den handler om hvordan få et produkt eller en ny teknologi til å nå massene. Han deler inn markedet i innovators, early adopters, early majority, late majority og laggards. Utfordringen ligger i å nå fra early adopters til early majority. Det er dette spennet han beskriver som the chasm. Måten å nå dit, som han skriver, er å dreie produktfokus over til markedsfokus, som også andre har nevnt her. Han legger ikke så mye vekt på brukbarhet men heller andre egenskaper, som det å kunne levere et «helt produkt» ikke bare deler av det, og å alliere seg med tredjepartsleverandører av koplemnentære produkter. En anne ting han kommer inn på er de-fakto-standarder og (som Eirik også skriver under FON-artikkelen) nettverkseffekt – jo flere som benytter teknologien, jo større verdi gir det.

    I hovedsak en bok for teknologer og sannsynligvis ikke noe radikalt, men interessant lesning uansett.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.