nrk.no

ITV Show Europe: Hvordan et 130 dollars webkamera forandret online underholdning

Kategorier: Det sosiale nettet, Nettkultur & Video


Greg Goodfried er såkalt Executive producer for Lonelygirl 15. Han er en av fire startet opp konseptet. De andre tre er Gregs kone Amanda, og vennene Mesh Flinders og Miles Beckett. Det var Miles som hadde den opprinnelige ideen. Wikipedia har historien akkurat slik Greg fortalte den i dag:

Beckett spent a lot of time on YouTube and noticed that the most popular original content was videobloggers. Beckett imagined creating a story around a videoblogger, and that people would not know if it was real or fake. He met Mesh Flinders at a karaoke-bar birthday party in April 2006. Flinders had been working on a character, a shy but precocious homeschooled teenage girl, who would eventually become Bree. When the two met, they decided to collaborate on the project together. The two then enlisted the help of Greg Goodfried to oversee the business side of things.

De eneste to tingene som var populært på Youtube på denne tiden, ting rappet fra vanlig tv, eller unge mennesker som tok opp seg selv med nettkamera sitt og la det ut på Youtube. Så de fire satte i gang med Lonelygirl15

«Søt, men litt nerdete»

Det første klippet ble lagt ut i juni 2006, og fikk 10 000 visninger. Det andre 25 000, det tredje 50 000. Og klippet som ble lagt ut 4. juli 2006 fikk hele 500 000 visninger. De fire som hadde startet dette ble helt overveldet av suksessen. «Hva er det vi har funnet her?» Dette er første episode:

Hi, guys. Um, so, this is my first video blog. Um, I’ve been watching for a while and I really like a lot of you guys on here. Um, I really like paytotheorderofofof2. You’re really funny, and, um, your videos are always really interesting and you seem really nice. Um, then there’s thewinekone, or…just winekone? I’m not sure. You’re totally retarded, but I like it. Well, I guess a video blog is about me. My name is Bree. I’m sixteen. Um, I don’t really wanna tell you where I live…’cause, you could stalk me. (Picture is frozen and audio of girl screaming is heard.) Yeah. Um… well, what you need to know about my town is that it’s really boring. Like, really, really boring. Really, really, really boring. Um, that’s probably why I spend so much time on my computer. I’m a dork. Um, I really didn’t have a plan for this video blog, but… I guess I’ll just do this. («Crazy» by Gnarls Barkley plays. Bree makes funny faces, gets up and dances, etc.) Okay, I hope you guys enjoyed that… um… bye!

I starten trodde de fleste at Lonelygirl15 var ekte. Aviser og nettsteder skrev om henne som om hun var ekte. De som lagde serien visste at de på et tidspunkt at de måtte avsløre at hun var en fiktiv person. Så de begynte å ta historien mere ut, lage den rarere. Og da avsløringen kom i september 2006 var det ikke akkurat overraskende for de som hadde fulgt med. Fansen forlot dem ikke, og i dag har Lonelygirl15 hatt over 70 millioner visninger. Firmaet som lager Lonelygirl15 har fire fulltidsansatte forfattere, og i alt 10 stykker som jobber full tid med produksjon, skriving, redigering osv. Karakteren Bree er død i serien, men den fortsetter uten henne, med en rekke andre karakterer.

Hva er hemmeligheten?

All fortelling i Lonelygirl15 er rett i kamera; «first person kamera». Bree (altså Lonelygirl15) snakker rett i kamera – til deg. Det er en interaktiv historie der tilbakemeldinger fra fansen styrer historien, og siden den er på nettet kan de ta seg friheter som er helt umulig på tv. Handlingen foregår i sann tid, så årstider og uker og datoer følger virkeligheten. Det gjør det enda mer autentisk, og lettere for fansen å forholde sg til. Tilslutt det som kanskje er helt selvfølgelig, men likevel utrolig viktig: Det ligger på nettet. Du kan se det når du vil. Det gjør tilgjengeligheten i den unge målgruppen utrolig mye større.

Produksjonsteamet ligger bare en uke foran historien, slik at de kan ta hensyn til tilbakemeldingene de får tilbake. På nettstedet LG15 kan folk legge opp egne videoer. Hvis det skjer ting der som er veldig spennende, kan teamet ta dette inn i historien. De kan også sjekke om en retning i historien har noe for seg før de utvikler den. F. eks. kan det dukke opp en ny person, og hvis hundrevis melder at han er søt, så kan de dra han inn i historien.

Nettstedet har også et eget forum, de har det som kalles LGpedia hvor man kan være med å fylle ut bakgrunnsstoff for alle karakter og steder (med over 1 500 sider så langt!), på enkelte dager kan man snakke direkte med hovedpersonene i snakkerom, og man får presentert mysterier som skal løses. Et eksempel på dette er en boks som dukket opp i en episode: Den inneholdt en minnepinne som er passord-beskyttet, et haiku-dikt og en kode.

I løpet av 24 timer løser fansen gåten, og i den påfølgende episoden takker Daniel (en av karakterene i Lonelygirl15) folk for hjelpen.

So, I logged into the forum at LG15.com to see if you guys came up with anything. I can’t believe you all solved it, thank you so much. Mintgurl, Acidfingers, surrealisticpill, Opladybug, Jo_16_2, Killthesmiley, islandlove and everyone else, you all rock, I honestly couldn’t have done it without you, I was so stumped. The password was stratemeyer576 (Screenshot of the (—?) comes up) Edward Stratemeyer was the creator of Nancy Drew. That’s the reference to «where it all started» in the note Tachyon left. Apparently it wasn’t just a note, it was a haiku. Or, sort of. Uh, that’s where the number 576 came from.

Markedsføring

Lonelygirl15 har ikke bare gjort revolusjonerende ting for historiefortelling, men også innen markedsføring. De har ved flere anledninger knyttet produkter og merkevarer til historien på måter som ingen andre har gjort før. Det beste eksemplet er Gilliam Spencer.

I en vag referanse i en episode nevnes navnet Gilliam Spencer. Fansen finner lynraskt en MySpace-side for Gilliam, og de finner også ut at han jobber i firmaet Neutrogena – som da er et reelt firma som betaler for denne markedsføringen. Etter endel fram og tilbake (folk bomber Gilliam med beskjeder på MySpace – som han avviser), drar en flokk av fans til Neutrogenas fabrikk i Los Angeles, og henger rundt til skuespilleren som spiller Gilliam kommer ut. De flokker seg rundt ham og trygler han om å hjelpe dem!

Etter dette er Gilliam med i 15 episoder, og omtales stort sett som «Mr. Neutrogena». Etter to måneder må han «tilbake til Neutrogena. Jeg har en jobb jeg tross alt må passe!».

Hva skjer videre?

Personene bak Lonelygirl15 har start LG15, som de kaller et digitalt studio. I England har de startet KateModern – som jeg kommer med en artikkel om i løpet av dagen. De planlegger 3-5 nasjonale spin-offs i andre land i løpet av det neste året. Og ser også for seg å plassere Lonelygirl15-universet i andre medier, som IPTV og tegneserier.

På spørsmål fra salen om de kunne tenke seg å plassere Lonelygirl15 på vanlig tv, var svaret kontant nei. Hovedgrunnen er den utrolige interaktiviteten mellom seerne og produksjonen, som vil være helt umulig på tv. Nettet gir dem en utrolig frihet til å gjøre «whatever we want», som f. eks. «12 and 12» – som var et lite prosjekt hvor de la ut 12 episoder av Lonelygirl15 på 12 timer, en ny episode i timen, i samarbeid med MySpace. Det ble deres mest sette periode noen gang, og lagde masse omtale i både gamle og nye medier.

«We love the freedom», avslutter Greg Goodfried.

Var dette interessant? Se alle artikler fra ITV Show Europe 2007

4 kommentarer

  1. Interessant konsept. Får litt science fiction-følelse over det hele, der man til slutt ikke lenger ser skillet mellom virkelighet og fiksjon.. Men det er ikke så rart i disse dager der privatlivet legges ut på nettet så alle kan se, og kjendiser skapes ved å legge ut en video på YouTube. Det er jo tydelig at det er fake alt sammen, men så trodde jeg også at Chris Crocker («leave Britney alone!») var fake 🙂

    Apropos, TV-serien Lost lever også på mange måter på nettet. Mens mystikken sakte men sikkert blir avdekket på TV, diskuteres det villt om alle mulige teorier på diverse forumer. Skaperne bak serien (Lindelof og Abrams) følger nøye med på hva fansen mener og tilpasser serien deretter. Da de prøvde å introdusere to nye karakterer ble det ville protester, som endte med at karakterene ble «drept» (levende begravd) for å tilfredstille seerne.

    ABC (som lager Lost) var også tidlig ute med vise episodene på nettet mot at man måtte se reklame, som et forsøk på å forhindre den enorme nedlastingen av Lost-episoder med bittorrent. De hadde også et spill i virkeligheten der alle kunne være med å løse et mysterium basert på mystikken i serien, det foregikk delvis på nettet, på TV (fake reklamer), på telefon og i virkeligheten. Lost er TV-underholdning av den gamle typen, men jeg tror den store suksessen kan forklares med at de har vært flinke til å ta i bruk Internett og andre kanaler for å nå lenger enn bare til TV-skjermen.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.