nrk.no

– Facebook spytter oss i ansiktet

Kategorier: Kunstig intelligens & Samfunn

MISFORNØYD: Styrelederen for norske kommunikatører liker ikke teknologiselskapets siste fremstøt. Foto: Martin Gundersen / NRK


Styreleder i Kommunikasjonsforeningen reagerer sterkt på måten eieren av Facebook og Instagram har gått frem for å trene datamodeller på bedrifter og brukeres innhold.

– Facebook oppfører seg arrogant overfor brukerne og oss som kjøper tjenestene. De har ikke spurt oss om hva vi synes, og de er ikke tilgjengelige for dialog om det nye kravet de stiller. Det er arrogant.

Det sier Svein Inge Leirgulen som er styreleder i Kommunikasjonsforeningen og leder av foreningens etiske råd.

Meta eier Facebook og Instagram. Dette er to av de største plattformene for organisk og betalt markedsføring i Norge.

Leirgulen vil nå starte en større debatt i bransjen om hvordan de skal forholde seg til teknologiselskapet.

I møte med NRK ramser han opp en rekke tiltak man bør diskutere – å stanse annonsering på plattformene, oppfordre sine følgere til å protestere, og å slette sine kontoer.

Han mener at selskapet har visst lite interesse i å overholde norske og europeiske personvernlover, og at de tøyer grensen for hva som er etisk riktig å gjøre.

– Facebook spytter oss i ansiktet. Meta er i ferd med å rive ned tilliten til Facebook som kommunikasjonsplattform, sier Leirgulen.

Slik protesterer du

Den enkleste måten å protestere mot at din informasjon brukes til å trene KI, er å bruke de to lenkene under. Du må være logget inn i nettleser for at det skal fungere.

På skjemaet må du velge hvilket land du bor i, din e-postadresse, og fylle inn to fritekstfelter. Du vil så få en kode på e-post som du må fylle inn i et skjema og før du kan bekrefte protesten.

Dersom du vil finne frem selv i nettleser som innlogget bruker, så er dette ruten:

  • Trykk på «Innstillinger og personvern» i øverste høyre hjørne.
  • Trykk på «Personvernsenter»
  • Trykk på «Generativ KI hos Meta»
  • Trykk på «Slik bruker Meta informasjon i generative KI-modeller»
  • Bla ned mellomoverskrift «Personvern og generativ KI» og trykk på lenken «Dette inkluderer retten til å protestere».
  • Fyll ut skjemaet med å velge land Norge, din e-postadresse, og fyll ut to fritekstfelter
  • Du vil nå få en kode på e-post som du må fylle inn i et nytt skjema.
  • Du vil så få en e-post om protesten din har blitt tatt til følge eller ikke.

Da NRK testet skjemaet fikk vi svar kort tid etter at protesten ble akseptert.

Meta: Initiativ på vent

Meta hadde planer om å trene selskapets datamodeller for kunstig intelligens på brukernes offentlige innlegg fra 26. juni. Forrige fredag annonserte selskapet at initiativet er pauset på ubestemt tid etter påtrykk fra europeiske datatilsyn.

– Vi som kjøpere og brukere får nå litt bedre tid til å vurdere hvordan vi skal reagere. Og det bør vi, sier Leirgulen.

NRK har forelagt Meta uttalelsene til Leirgulen. Selskapet henviser til sitt blogginnlegg om saken.

Der kommer det frem at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder som er delt på plattformen, og at de ikke vil bruke private meldinger med venner og familie til å trene opp KI-systemene. Selskapet er skuffet for at de må utsette KI-treningen og sier de er trygge på at fremgangsmåten deres er i samsvar med europeiske lover og reguleringer.

Hva er offentlig på Facebook og Instagram?
Fra 26. Juni kan Meta bruke offentlig innhold publisert på Facebook og Instagram til å trene sine modeller for kunstig intelligens.

Meta har overfor NRK utdypet at dette er ulike former for innhold de kan benytte til KI-trening:

  • Alle Facebook-innlegg publisert som «offentlig – alle på eller utenfor Facebook».
  • Alle Facebook-kommentarer publisert under offentlige innlegg, for eksempel innlegg publisert av mediehus.
  • Alle Facebook-innlegg og kommentarer på alle offentlige eventer og grupper.
  • Alle Instagram-innlegg, bilde og bildetekst, publisert av en offentlig profil.
  • Alle Instagram-kommentarer under offentlige Instagram-innlegg. Dette vil også påvirke Instagram-profiler som er private.
  • Meta oppgir at de ikke vil bruke privat innhold til KI-trening. Det vil for eksempel være:

    • Innlegg og bilder publisert på en lukket Instagram-profil.
    • Meldinger og bilder delt i gruppesamtaler på Facebook Messenger.
    • Innlegg og bilder publisert på Facebook til «venners venner» eller «venner.

Selskapet mener også at de har lagt seg på samme linje som OpenAI og Google.

Mediene er kritiske

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppgir til NRK at de ikke er fornøyd med at Meta vil bruke deres innhold til KI-trening.

– Vi mener at denne typen trening på innholdet vårt krever avtale, sier fagsjef Geir E. Engen i MBL.

Engen forteller at de er i en prosess med sine medlemmer om hva de skal gjøre videre. Han tror de vil ta en beslutning tidlig neste uke.

Privatpersoner kan protestere mot at deres innhold brukes til KI-trening på Facebook og Instagram. Det kan ikke bedrifter gjøre gjennom Facebooks skjema, viser en test gjort av NRK. Bedrifter har mulighet til å protestere på skjemaet i Instagram, sannsynligvis fordi plattformen ikke skiller mellom bedriftskontoer og privatkontoer.

49 kommentarer

  1. Hva er problemet?

    Facebook har idag tilgang til alt innhold, både offentlig og privat. Det er en del av brukeravtalen.

    Nå vil Facebook lære KI å bli smartere ved bruk av brukerens offentlige innlegg.

    Ok. Hva er så problemet med dette? Man trener da på metadata. Inten blir spredd, intet blir kopiert. Intet blir offentliggjort på annet vis.

    Det blir omtrent som at du og jeg leser en haug med bøker og aviser for å lære mer.

    Så hva er utfordringen her? Hvordan er personvernet truet når det kun er metadata vi diskuterer?

    Noen som evner å forklare meg problemstillingen?

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Petter (svar til Jon Blund)

      Enig. Av alle rare ting Meta gjør så er dette det minst graverende med tanke på personvern. Dette er jeg faktisk for.

    • Dag Myrdal (svar til Jon Blund)

      Først og fremst: det er ikke metadata vi diskuterer. Altså data om data. men direkte innlegg og bilder.

      Utfordringen med KI i slike sammenhenger er at informasjonen kun begrenses av de direkte restriksjonene programmereren legger inn. Så bilder fra din tidslinje kan en kunstig intelligens f.eks bruke til å lage en pornofilm der du vises mens du har sex med andre.
      Nå sier ikke jeg at det scenarioet er sannsynlig, eller at Meta ikke vil legge inn begrensninger, men andre gjør dette allerede så det er ikke umulig.

    • Dag Håkon Steinset Myrdal (svar til Jon Blund)

      … og som noen andre skriver:
      Meta har ikke verdens beste historie når det gjelder data. Hva om telefonnr eller annen informasjon du har tatt vekk igjen om deg selv dukker opp igjen i svar fra KI?
      Hvordan avlærer en stor språkmodell spesifikk informasjon du vil skjule, som adresse fra eventuelle stalkere? Har Meta et sted der du kan klage? Min erfaring er at det ikke en gang er mulig å komme i kontakt med Meta uten å dra de for retten om du har noe å klage på.

      Kanskje bør alle som massesamler personopplysninger ha en klar og tydelig adresse der du kan snakke med et menneske?

    • Maja P. Schjervheim (svar til Jon Blund)

      For det første er problemet at et international selskap som allerede har alt for mye makt får enda mer makt gjennom å hente inn informasjon om brukerne sine. Selv på metanivå kan denne informasjonen bli brukt til å manipulere store mengder mennesker politisk, økonomisk osv. Dette skjer allerede men KI trending på brukernes inkegg er et kraftig steg i feil retning. Meta bryr seg først og fremst om å få mer penger og makt. For det andre, selv om de kun bruker metadata nå betyr ikke det at de ikke i nær fremtid vil kunne for eksempel produsere KI bilder av deg og dine eller folk med stor påvirkningskraft som f.eks politikere. Åpner du døra for at de kan bruke brukernes info til KI trending er det vanskelig å lukke den igjen. For det tredje ligger det bilder ute på facebook av folk som aldri har hatt Facebook og kanskje ikke vet at det finnes info om dem der. Disse menneskene får ikke noe reelt valg i denne situasjonen.

      Jeg er glad for at EU og Norge tar ansvar for å lage hodebry for Meta og andre multinasjonale tech selskaper når det kommer til å verne om oss forbrukere. Håper de lykkes. Takk for tips om Mastodon Marit-Helene.

    • Jon Blund (svar til Jon Blund)

      Dag Myrdal.
      I denne sammenghengen er det å anse som metadata. Bildene og tejkksten blir jo ikke kopiert og gjenbrukes på den måten du påstår.

      Tekst og bilder brukes som læringeplattfor og språkforståelse. Fysisk tekst og bilder lagres ikke for den bruk du påstår.

      Etter at læring er gjennomført, har KI fortsatt ikke fysisk lagret bildet av deg for senere bruk. Dette er kun trening og man tar ikke med seg fotballbanen hjem etter trening.

      Som når du leser avisa. Du kopierer ikke fysisk tekst og bilder; du leser avisa og på den måte trener opp hjernen din til en bedre forståelse. Så også med KI.

    • Øyvin Eikeland (svar til Jon Blund)

      Hei,
      når man trener an AI på bilder så er ikke det lagrede resultatet «metadata». Chatgpt beskriver det sånn: «When an AI is trained on your images, the stored result is not considered metadata. Instead, it consists of learned parameters (weights and biases) and feature representations derived from the images. Metadata, in this context, refers to additional information about the training process and configuration, not the model itself.»

    • Christian Magnus (svar til Jon Blund)

      Meta bruker Facebook for å annonsere mot nettopp brukerne av Facebook. Der brukes allerede Microtargeting basert på hvor man har gitt «Likes» og eventuelt andre data de har på hver enkelt bruker. Er vi klare for at Meta skal bruke våre egne bilder og tekst for å ytterligere spisse og spesiallage annonser, slik at de kan være enda mer treffsikker i sin manipulasjon? Vi må huske at Facebook ikke er et produkt som Meta selger. Det er brukerne av Facebook som er produktet Meta selger. De som betaler ønsker å påvirke brukerne i en bestemt retning. Det kan være en politisk rettet kampanje, eller det kan være fysiske produkter som de ønsker å selge. Hadde Meta vært åpne om hvordan vi blir manipulert hadde kanskje saken stilt seg annerledes, men Meta sitt mål er å tjene mest mulig penger. Da må de klare å manipulere brukerne slik Meta sine betalende kunder ønsker. Dette skal man ikke være likegyldig til.

    • Jon Blund (svar til Jon Blund)

      Øyvin Eikeland
      Svaret fra ChatGPT når den bruker feil forutsetning. «The stored result» finnes jo ikke.

      Hvis jeg spør KI om hvor lang tid det tar å tørke 2 laken på snora når ett laken bruker 2 timer, får jeg til svar at det tar 4 timer for to laken å tørke. Nettopp fordi forutsetningene er feil.

      Trening er trening. Lagring er noe helt annet. Det eneste som her lagres er metadata for å gjøre KI smartere og mer språkdyktig.

    • Johan Bruland (svar til Jon Blund)

      Eneste som hjelper er reell forbrukermakt; si opp kundeforholdet, facebook-konto, -promptly! Denne debatten bør ende opp med hvilke sosiale medier vi vil ha, hva skal de fremme etc, deretter ekskludere private som ikke kan hensynta disse interesser. HighTec har ALT for stor makt over våre sosiale liv, og data. Demokratier som har ambisjon om å overleve som det, må selv få bestemme hvordan barn og ungdom skal dannes, sosialiseres. Det må bli slutt på at skjulte algoritmer og kynisk kapital skal få bestemme dette!!

  2. Preben Eikås

    Jeg har selv valgt å boikotte alt Meta etter at det ble klart at Meta ikke har til hensikt å respektere internasjonale menneskerettigheter.
    Jeg har ikke personlig noe imot at bilder og innlegg jeg publiserer offentlig blir brukt i KI-opplæring, men vi har et kollektivt ansvar om å beskytte menneskerettighetene.
    Jeg synes det er forkastelig at bedrifter og offentlige institusjoner fortsatt bruker Meta sine tjenester. Inntil Meta innretter seg etter EUs regelverk og internasjonale menneskerettigheter burde plattformene deres sperres.

    Meta kommer til å gjøre som de selv vil så lenge det lønner seg for dem.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hei!
    Kan nokon finne opp ein norsk uavhengig platform der foreldre i skulane kan skrive i ei lukka gruppe? Eller gje ein lyd om kva denne platforma heite. Eg vil gjerne av facebook karusellen. Den gjev meg ingenting. Og einaste grunnen til at eg no er der er klassegruppene til barna og ei hønegruppe som gje at eg finn ut kva som er gale eller rett med hønsa. Alt anna er eg 100% ferdig med. Eg vert kvalm av dei årlege «minna» dei serverar av ting eg har lagt ut frå studietida og slettar det eg finn. Takk for alt FB! Kvil i fred.

    Svar på denne kommentaren

    • Marit-Helene Nangpa (svar til Marie Neset)

      Marie, dere kan selv opprette en platform på Mastodon og administrere den som dere selv vil.

      Selv er jeg på oslo.town sammen med andre med tilhørighet til Oslo og har samtidig adganng til innlegg fra brukere på andre servere rundt om i verden. Jeg betaler ,frivillig, 35 kr i mnd.til admin for jobben han gjør

      joinmastodon.org/

      joinmastodon.org/

    • Trond Lohne (svar til Marie Neset)

      Enig, vi trenger en norsk plattform hvor det offentlige Norge/politikere/politi etc. kan kommunisere med landets innbyggere.

    • Kjell Arne (svar til Marie Neset)

      Whatsapp er eid av Meta, et dårlig valg hvis man vil protestete mot facebook. Signal er et bedre valg, og er annekjent i sikkerhetsmiljøet).

      Til klassegrupper er Spond lett og sette opp og bruke, og mange har det allerede i forbindelse med idrettslag.

    • Eivind Sjøtun Helganger (svar til Marie Neset)

      Vi kan bruke signal.org/
      Den er ikke norsk men har åpen kildekode.
      Kryptert og drevet av donasjoner. Ingen kommersielle interesser som leser innholdet eller dytte innhold på brukerene.

    • Ruben Solvang (svar til Marie Neset)

      Et godt alternativ til lukkede Facebook/Messenger-grupper er Signal (signal.org). Det er lett å installere, laste ned og bruke og har norsk grensesnitt.

      Appen gjør en ting, og den gjør det bra, i motsetning til Facebook som er et virvar av funksjoner, reklame og oppmerksomhetskrevende varslinger.

  4. David P. Pugh

    De av oss som har avskydd Arsebook fra første stund, skal vi nå få noen anerkjennelse? Kan vi arvefiender blitt tatt med i evt arbeidsgruppe som blir opprettet? Eller skal Norge bruker atter et tiår for å innse at vi hadde rett?

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg syntes at det burde rettes fokus på forholdet mellom AI og GDPR. Når en algoritme støvsuger kan den fort få med seg bursdags bilder av barn, unger som leker, telefonnmr publisert i fylla en gang i 2011, gamle Olga som klager sin nød om helsesituasjon på veggen til hu Astrid osv.

    Svar på denne kommentaren

  6. David C. Pugh

    Svar på Trond Lohne (som ikke har en «svar på» linjen under.

    Enig om norsk platform. Jeg får SMS fra renovasjonsverket og brannvesenet, selv om øvelsen er langt vekk, men det spektaulære testing av nødalarmen nei. Telefonen er nemlig hele 4 år gammel og tar ikke i mot. Ser ut som «regulatory capture», hvor selskapene skal bruke Staten til å tvinge borgerne til stadig nyanskaffelser.

    PS fingrene er i ulage i morges. Jeg heter David C. ikke P.

    Svar på denne kommentaren

  7. Dette er smålig av dere nrkbeta og @Martin gund. Hvor er sakligheten her? Hvor er sammenligningen til at dette er småsaker iforhold til hva OpenAI gjorde før sin lansering? Burde ikke dere opplyse befolkningen og forklare at dette her ikke er verdens undergang? Forklare at det ikke hjelper å slette profilen sin? At det ikke hjelper å slette Facebook dersom man også har en instagramkonto? Det er så mange som overreagerer på feil måte til denne saken

    De andre store har bare begynt å trene modellene sine uten å spørre, mens meta var snill nok til å spørre, og det skal forårsake så stort backlash? Hvor er boicot av Twitter og alle de andre sosiale sidene som ikke spurte? Etter hele dette spetakkelet tar vel meta bare en pause før de i stillhet trener modellen sin.

    Svar på denne kommentaren

  8. Fredrik Graver

    Jeg var tidlig ute med Facebook, allerede i 2007 – mest fordi jeg nylig hadde flyttet hjem til Norge og ville holde kontakt med venner i Canada. Men etterhvert ble de vanskeligere og vanskeligere å ha kontroll på både egen feed og bestemme hva jeg kunne se og lese. For meg ble det siste strået Cambridge Analytica-skandalen i 2016, da det ble offentlig hvordan Facebook hadde solgt tilgang til plattformen og dette ble misbrukt for å påvirke Brexit-avstemningen og det amerikanske presidentvalget det året.

    Jeg slettet kontoen da, og selv om jeg fremdeles savner den enkle kontakten med vennene mine har jeg ikke angret. Har heller aldri opprettet WhatsApp eller Instagram konto siden de er en del av samme konsern.

    Jeg skjønner godt de som vegrer seg fra å slette kontoen da det er blitt en så stor del av hverdagslivet — men skal vi holde Meta til ansvar er det den eneste makten vi som brukere har. Hvis mange nok begynner å slette kontoene sine vil også toppene i Meta begynne å merke det, og kanskje endre holdning.

    Selv bruker jeg nå Mastodon (eller, rettere sagt, en Mastodon-basert server som heter hcommons) som eneste sosile medium. Det funker fint for meg, men det er ikke like enkelt å komme i gang med som de kommersielle sosiale mediene. Det krever både vilje og innsats, og der har FB / Twitter / TikTok en definitiv fordel.

    Svar på denne kommentaren

  9. Sigurd Sanna

    Vi har jo flyttet all vår aktivitet ut på nettet og opp i skyene.
    Ai kan hente all info vi legger inn på telefonene våre eller ut på nettet.
    Slik har det vært i mange år.
    Hvordan Meta behandler våre data har ingen betydning for hvordan AI utvikler seg,; eller rettere sagt hvordan AI utvikler verdenssamfunnet

    Svar på denne kommentaren

  10. Brukere av sosiale medier er jo produktet til selskapene bak plattformene. Egne produkter kan en vanligvis styre som en selv ønsker selv om enkelte typer produkter, som f.eks. dyrehold, er underlagt visse regler i ulike land.

    Jeg ser ikke helt hvorfor produktet her, aka. folk/brukere, skal føle seg dårlig behandlet over dette. Dette er neppe værre enn annen behandling eier av plattformen normalt utfører med sine data.

    Det jeg imidletid finner direkte kvalmende er organisasjoners hang til tvinge folk inn som brukere (bli produktet til) av disse mediene. Kommuner, idrettslag, skoleverket +++ synes å tro at slike komersielle plattformer er rimelige til kommunikasjon. Dette er ikke korrekt, kostnaden er høy.

    Svar på denne kommentaren

  11. Eg har ikkje godtatt fb sitt nye opplegg, og er ute av alt der. Det var ikkje mulig å seia takk for seg, eller rydde/slette før ein sletta kontoen. Idag er det altfor mykje tekst i anledning godkjenning, så då veit ein ikkje kva ein godkjenner. Fb tar seg til rette på ein utruleg stor, verdsomspennande måte. Offentleg info burde ikkje vera der.

    Svar på denne kommentaren

  12. Livet mitt ble mye bedre når jeg slutta å bruke facebook. Det er først da du merker hvor dårlig Facebook faktisk har blitt. Det er langt fra det samme produktet de har nå sammenligna med 2016 fks

    Gjelder generelt hele internett det, men Facebook og Google er de som har falt lengst (Twitter ikke inkludert, ettersom det ble ødelagt av en klabb med mer penger enn vett)

    Svar på denne kommentaren

  13. Anders Olsen

    Det største problemet med databeskyttelse i forbindelse med kunstig intelligens (AI) er å sikre personvern og sikkerhet for personopplysninger. Dette problemet kommer til uttrykk i flere viktige områder:

    Datavern: AI-systemer krever ofte store mengder data, inkludert personlige og sensitive opplysninger, for å trene og fungere effektivt. Å sikre at disse dataene samles inn, lagres og behandles på en måte som respekterer brukerens personvern, er en betydelig utfordring. Uautorisert tilgang eller datainnbrudd kan føre til alvorlige personvernbrudd.

    Datasikkerhet: Å beskytte data mot cyberangrep, lekkasjer og uautorisert tilgang er avgjørende. AI-systemer kan være mål for hackere som ønsker å stjele eller manipulere data. Det er viktig å ha robuste sikkerhetstiltak på plass for å beskytte dataintegritet og konfidensialitet.

    Dataanonymisering og de-identifisering: For å beskytte individers personvern må data ofte anonymiseres eller de-identifiseres før de brukes i AI-applikasjoner. Å oppnå ekte anonymisering er imidlertid vanskelig, og det er risiko for re-identifisering dersom anonymiserte data kombineres med andre datakilder.

    Bias og diskriminering: AI-systemer kan utilsiktet videreføre eller forverre skjevheter som finnes i treningsdataene. Dette kan føre til diskriminerende resultater som påvirker individers personvern og rettigheter. Å sikre rettferdighet og forhindre diskriminering i AI-systemer er en kompleks, men avgjørende del av databeskyttelsen.

    Åpenhet og ansvarlighet: Å sikre at AI-systemer er gjennomsiktige om hvordan de bruker data og tar beslutninger, er viktig for å bygge tillit og ansvarlighet. Brukerne må forstå hvordan deres data brukes og ha mulighet til å utfordre eller søke oppreisning for beslutninger tatt av AI-systemer.

    Overholdelse av regelverk: Å overholde databeskyttelsesregler som General Data Protection Regulation (GDPR) i EU, California Consumer Privacy Act (CCPA) i USA og andre lokale lover er en stor bekymring for organisasjoner som implementerer AI-systemer. Disse reglene stiller strenge krav til håndtering av data og brukerens samtykke, og krever omfattende etterlevelsesstrategier.

    Å adressere disse utfordringene krever en kombinasjon av tekniske løsninger (som kryptering, sikker datalagring og robuste tilgangskontroller), etiske hensyn (som rettferdighet og åpenhet) og overholdelse av regelverk for å sikre at AI-systemer beskytter brukerdata effektivt og ansvarlig.

    Dette er ifølge ChatGPT selv!

    Svar på denne kommentaren

  14. For det første må vi slutte å kalle det AI. Det har ingenting med intelligens å gjøre, vi kan kalle det KI – kvasiintelligens. Dette er bare mye mer og mye raskere av det som har vært en naturlig evolusjon siden ’60¨-tallet – intent nytt under solen. Maskinlæring har vi hatt i alle år. Men utviklingen av datasentre og ikke minst internett har ført til en så enorm kapasitetsøkning i mulighetene til å lage avanserte dataprogrammer, som til og med utvikler og utvider seg selv, og som uinvidde kan fremstå som «intelligente», baner veien for ignoranter som Inga Strumke og opportunister som Elon Musk og Mark Suckerberk et.al.

    Svar på denne kommentaren

  15. Kristian L. Thomassen

    Joda, Meta har gjort det litt knotete for mange å reservere seg. Samtidig er det ikke så forferdelig vanskelig.

    Uansett, jeg ser ikke noen grunn til å reservere seg eller reagere på hva Meta driver med her. De sier i alle fall ifra, noe som ikke kan sies om de andre AI-selskapene.

    I tillegg må vi klare å skille mellom læring og gjenbruk. Meta vil bruke innholdet til å lære opp sine AI-motorer. De skal ikke gjenbruke innholdet til noen. Det skal være et læringsgrunnlag for å skape noe nytt.

    Jeg synes så mange som mulig burde gi AI-motorene tilgang til både bilder, video og tekst. Nå som vi vet at AI bare fortsetter og utvikle seg, kan vi like gjerne være med å skape AI som ikke er bias, men som har grunnlæring i deg og meg.

    Jeg tror du er en bra person, derfor vil jeg også at AI skal lære av deg.

    Svar på denne kommentaren

  16. Brian The Irish-Texan Cowboy & Briana The Irish-Texan Cowgirl

    Vi mener at Facebook bør forbys for det er en arena for mobbing og drittslenging. Vi kommer aldri til å opprette kontoer på Facebook.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.