Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.
Det at alle medier har smeltet sammen på internettet utfordrer oss i NRK: Hva bør vi kalle dere?
Sist helg var det ivrig diskusjon på NRKs interne språkforum. For selv om mange av oss har helgefri, kan vi selvsagt ikke ta helt fri når diskusjonen gjelder ting som ligger hjertet såpass nært som:
a) publikum
b) allmennkringkasteren
c) språk
på én gang.
Det hele begynner med et lite hjertesukk fra kollega Ingvild:
Eg får meg ikkje til å kalle lesarane, lyttarane og sjåarane vår for brukarar.
Ingvild Bryn, fungerende språksjef i NRK
Og vips blir en drøss NRKere sittende og diskutere vekk helgen.
Først bittelitt bakgrunn så du forstår hvordan vi endte her:
Begrepsoversikt for deg som ikke jobber i NRK
Lytteren
Det var enkelt da vi kun laget radio. Da sa vi Lytterne.
Seeren
På 1960-tallet kom TV, og vi begynte å snakke om Seere.
Publikum
Som sekkebegrep for begge grupper brukte vi Publikum, eller alternativt Lisensbetalerne – for å minne oss selv om hvem vi er her for.
Brukeren
Men så kom internett på 1990-tallet og sprengte begrepene våre – slik det sprengte alt annet. Med nettet fikk vi Brukerne.
Teknisk sett er bruker en grei beskrivelse. Internettet kombinerer tekst, bilder, video og lyd, og mediet er interaktivt, så «brukingen» er en funksjonell paraply å slå over det hele.
Bjørn Einar tar på seg litt skyld på vegne av utvikler-kolleger:
Kollega Helene trekker frem et sitat, opprinnelig fra Edward Tufte:
Det er bare to bransjer som kaller kundene sine «brukere» – datafirmaer og dopselgere.
Edward Tufte visste tydeligvis ikke at «bruker»-begrepet også er i bruk hos NAV.
Vi får en kjapp historietime:
Kristian er ikke så bekymret. Han sier:
Etterhvert som mediene har smeltet sammen, og folk like gjerne hører radio på telefonen, eller ser TV-innhold via nettet så er heller ikke lytter- og seer-begrepene like effektive. Lytting, lesing, seing og interaksjon skjer om hverandre.
Og da kommer vi til kjernen i punktet Ingvild startet med: Internettet forvandler alle til brukere.
Helene henter minnet om en tidligere sjef frem fra kjølelageret:
På én måte er det kanskje ikke viktig hva man kaller dere, men samtidig er det også det.
Min egen posisjon er at jeg frykter alt som kan redusere NRK til en utbyttbar størrelse. Det er risikabelt, for i et litt større perspektiv er en samfunnsfinansiert allmennkringkaster uerstattelig:
Men nok om oss. Jeg er enda mer spent på deres tanker om saken:
På alle de ulike plattformene våre veier møtes; hva er de gode samlebegrepene for gruppen NRK er til for? Og gjør det faktisk forskjell hva vi kaller dere, eller er dette noe kun pirkepettere som undertegnede og andre begrepsnerder henger seg opp i?
Kort sagt: Hva vil dere at vi skal kalle dere? Kjør debatt, så skal jeg ta med tankene deres tilbake til NRKs språkgruppe.
Andreas Tveit
Eg er sikkert miljøskada av alle i familien min som arbeider innanfor ulike felt med dette, så i mitt vokabular er ein «brukar» nokon som motar hjelp, men ikkje er ein pasient. Når eg får servert noko av NRK så ser eg på meg som publikum, uavhengig av kva plattform det er på.
Stian
Gjør som Roman Mars i podkasten 99% invisible: kall oss «vakre nerder»!
Tana Blegen
Disclaimer: jobber i en IT-bedrift og bruker ordet «bruker» daglig selv..
Jeg føler meg som en «bruker» – jeg tar aktivt i bruk NRKs tjenester, og velger disse over andre. Både «Publikum» og «Folket» føles veldig generelt og lite personlig – som om dere snakker til absolutt alle, og at det jeg konsumerer/bruker ikke er tilpasset til meg
Emilie
Hva med kringmottaker? 😉
FrankG
Ikke akkurat noe vakkert ord, men «mediekonsument» beskriver ganske bra min rolle som leser/lytter/seer.
Mari
Jeg ser på meg selv som en bruker, fordi jeg bruker tjenestene dere tilbyr. Men så er jeg nok kanskje skadet av å være IT-konsulent… Liker ikke «publikum» i denne konteksten, fordi det kjennes veldig passivt.
Karl Lund
Det aner meg at dere ikke når et representativt utvalg av befolkningen gjennom denne kanalen. 🙂
Jeg har ikke noe i mot å bli kalt bruker, og forsåvidt heller ikke publikum. Det funker jo bra i mange andre kultur-sammenhenger? Tenkte på konsument da jeg leste artikkelen, uten at jeg er sikker på at det er bedre. Seer/lytter er jo gode begrep og godt innarbeidet. Jeg tror min konklusjon er at dere neppe finner et perfekt ord som passer i alle sammenhenger.
Olav H
Slår et slag for (inter-)nettbruker.
Hans-Olav
Som andre har kommentert før meg – for nrkbeta sitt publikum er det nok mange av oss som er i IT-bransjen, og har et teknisk forhold til begrepet «bruker» der. I den sammenhengen forstår jeg begrepet som en som benytter en tjeneste kontrollert av en annen part. (Altså bruker vs administrator).
For min samboer som jobber som vernepleier i bolig for folk med psykisk utviklingshemming (og samme terminologi er i bruk innen tilsvarende enheter for psykiatri) er «bruker» nesten synonymt med pasient. Litt som med forklaringen om at NAV måtte ha et ord som skulle dekke sin «kundegruppe».
Jeg mener publikum er et passende begrep i de fleste sammenhenger her for NRK sine kunder på alle plattformer.
keal
Etter åtte kommentarer har enda ingen påpekt at vi – spesielt på «(a)sosiale medier» – egentlig er produkter. Vi som såkalt «bruker» mediene er det nettstedene lever av: De selger oss som produkter til de reelle kundene, de som bruker oss som kjøpere for hva enn de nå selger.
Det virker. Selv om hver enkelt av de du spør, bedyrer at de ikke lar seg påvirke av nettreklame, kjøper likevel gruppen som helhet så mye ekstra på grunn av nettreklamen at reklamekjøperne – kjøpere av oss reklamekonsumenter som et produkt – til at de vil betale de fulle driftskostnadene for Google, Facebook, YouTube, Flickr, LinkedIn og drøssevis av andre. Fordi vi er solgt som produkter til kjøperne – det er vår funksjon.
Det er ikke alltid at de som kjøper oss krever at vi betaler penger for produkter – det kan også være at de selger en en verdens-anskuelse, oftest religiøs eller politisk. Det blir det samme: Internetts funksjon er å gi de relle kjøperne tilgang til oss som produkter de kan omvende. Og særlig for religion vil ofte følgen, på noe sikt, være at vi bruker penger på det de selger.
På dagens Internett er vi essensielt (potensielle) kjøpere!
Enkelte nettsteder kan få meg til å oppleve meg selv som «bruker» – nrk.no er en av dem. Jeg har ingen sterk følelse av at hensikten er å selge verken produkter eller ideer til meg.
Iblant kan det være at leverandører til NRK har et snev av det: Du får se denne filmen nå og i maksimum seks dager framover! Etter det får du versågod betale for den, på vårt salgssted eller ved å kjøpe en DVD! – men er det noe jeg bryr meg om, laster jeg den ned og har den tilgjengelig også senere.
Så i hovedsak er jeg en bruker av nrk.no.
Rolf M. Nilsen
Jeg ser ikke på meg selv som en bruker, med mindre jeg har logget meg inn med min brukerkonto. Leser jeg nrk.no på nett, er jeg en leser, hører jeg nettradio er jeg en lytter, osv.
Det er klart at noen ganger er grensene flytende, men i mitt hode er jeg fremdeles en leser selv om det er en video i artikkelen.
Men når det er sagt, så er problemstillingen interessant, og flott at dere lufter den med oss lesere.
Tormod
Eiere
Sverre Stensby
Veldig interessant å lese dette.
Jeg har ikke tenkt over det før jeg leste dette, men jeg er ikke glad i ordet bruker, dersom det ikke er snakk om noe interaktivt eller personalisert.
Jeg kan tenke på meg selv som en bruker av Netflix, da de gir meg andre forslag enn de gir andre, men det er så langt jeg vil strekke bruken av det ordet.
Men jeg klarer heller ikke finne noe fornuftig ord som dekker en «bruker» av så brede tjenester som NRK tilbyr. Det nærmeste jeg finner er mottaker eller konsument? Men begge disse høres fremdeles rart ut (mulig jeg bare må bli vant til det). Her er det rett og slett et ord vi mangler i språket vårt.
Christoffer Furnes
En lytter eller seer på radio og TV er mottaker av enveiskommunikasjon i motsetning av på nett. Man er bruker av en radio- eller TV-apparat, men ikke av et radio- eller TV-program. På nett interakterer du med mediumet på en annen måte, litt på samme måte som med et radio- eller TV-apparat. Synes derfor bruker eller nettbruker er den beste beskrivelsen så langt. Har aldri oppfattet bruker som noe negativt. Typisk konstruert problemstilling fra mellomledere som vil gjøre seg relevant 😉
Linda Rasten
Veldig interessant diskusjon! I min bransje -bibliotek- har vi nemlig noe av det samme dilemmaet. Flere og flere bruker våre lokaler og tjenester uten å låne noe, så lånere blir for snevert. Men vi skal også være et sted for alle, ikke bare for klienter, pasienter etc som mange andre kommunale tjenester. Dermed har vi mellomfornøyd endt opp med begrepet bruker i mange tilfeller. Om dere finner et bedre ord håper jeg dere deler! Men om » brukerne» bryr seg så mye vet jeg ikke…
Adrian
Jeg synes at de forskjellige navnene burde brukes om hverandre
Victor
Man har jo både brukere og gjester i IT-systemer, men i forskjell fra hotellnæringen er det litt mer stas å være en bruker her. En bruker er da en kjent identitet i systemet (innlogget), og har sine privilegier, mens en «gjest» er «ukjent» og rangeres nederst på rettighetshieriarkiet.
Konsument er vel kanskje mer beskrivende, da det dekker alle medier, og det sier noe om hvilken vei kommunikasjonen går. Dog er kanskje produsent – konsument er kanskje vel distansierende.
Men hvorfor et samlebegrep? Man er vel en lytter når man hører, en seer når man ser, en leser når man leser? Og man er fortsatt en leser om det er lyd og bilde i en artikkel. Dersom man leser en bok med bilder veksler man heller ikke på å være en leser/titter 🙂
Skulle man nødvendigvis trenge et samlebegrep i statskanalen er det vel nærliggende å velge «folket»?
Ken
Har vært og kommer fortsatt til å se på meg selv som en Internett Surfer.
Steinar Kjærnsrød
Det er noe passivt over ordet «bruker». I dag er vi like mye avsendere som mottagere, så rent semantisk er begrepet «deltager» mer presist
keal
Om du bruker et dataspill er det ikke noe «passivt» over det. Heller ikke om du bruker en drill eller et skrujern, eller bruker en eltemaskin på kjøkkenet.
Å bruke «deltaker» som generisk felles-betegnelse på bruk av media synes litt rart. Fortsatt er ganske mye av det ikke slik at bruker er aktiv deltaker: Jeg deltar ikke i en kinofilm eller et radioprogram. En deltaker påvirker hva som skjer – selv det å velge presentasjon (f.eks. kameraposisjon) er ikke å «delta».
En annen side er at media der du tilsynelatende «deltar», kjent ihvertfall siden 1970-tallet, som regel er tilnærmet bløff. Det har vært laget diverse filmer der handlingen blir stoppet og kinosalen får lov til å stemme: «Skal han løpe til høyre eller til venstre?»-type spørsmål, diverse ganger i handlingen. Det blir gitt inntrykk av at publikum bestemmer hele historien. Men uansett om mannen løper til høyre eller til venstre, kommer han til samme gatekryss (eller annen type valg) neste gang publikum blir bedt om råd. Det er bare to «spor», og begge ender opp på samme sted, uansett hvilket av dem du følger mellom valgpunktene.
Sånn er det i stor grad i dataspill også. Det du velger er i all hovedsak svært synlige, men svært ubetydelige detaljer for hvordan ting skal utvikle seg. Det er en illusjon av deltakelse, men valgene er så styrte at det ikke behøver å bety noe som helst.
For spill går jeg med på at du er «deltaker», selv om påvirkningskraften ikke er spesielt stor. Men for andre typer mediakonsum får jeg det ikke til å stemme.
Ingar
Som systemadministrator er en «bruker» et forstyrrende og brysomt element som gjør arbeidsdagen min vanskeligere så jeg liker ikke det begrepet. 😉
Jeg føler at det mest dekkende begrepet er konsument, men jeg liker egentlig ikke det heller.
Jeg foretrekker publikum, men jeg kan godta sjef, boss eller til nød oppdragsgiver også 😀
keal
Som adminstrator bør du vel omtale brukerne som «de administrerte».
Selv om du tenker på det som at det er et «system» du som systemadministrator handterer, kan «administrere» også brukes for å forvalte. På engelsk brukes ordet direkte for å fordele, dele ut. Og det er vel det du også gjør – fordeler maskinressurser til de du administrerer.
Men jeg tenker ikke egenltig på det som at PCen administrerer musikken til meg selv om jeg blir adminstrert med musikk 🙂
Knut Hegna
Hva kaller meg i relasjon til NRK er «lytter» eller «seer». Når jeg handler på nett, er jeg «kunde».
Jeg jobbet tidligere i forskningsbibliotek og var irritert over dem som kalte dem som ønsket våre tjenester for «brukere». Jeg valgte å kalle dem «lesere» for det var jo tekster de var på jakt etter og tekstene skulle leses. Det understreket også bibliotekets rolle. Til nød kunne jeg gå med på å kalle dem «lånere».
Språket man bruker i tilknytning til IT er viktig og blir drøftet i denne teksten av Kristen Nygaard som var professor i informatikk:
folk.uio.no/knuthe/kn/NygaardYrkes.pdf
Kanskje noe å tenke på her om forholdet mellom mennesker og maskiner.
Atle
Fra UML så vil kanskje Aktør (Actor) være passende eller en interessent. og istedenfor bruker så kan forbruker være mer dekkende
Knut
I forholdet mitt til NRK, opplever jeg at NRK ser på meg som en tredjerangs lisensbetaler.
Hans
Har nok dessverre ikke noe godt forslag, men skal si jeg knegget godt når jeg leste lisensbetalere, hahaha!
Brukere er vel forsåvidt et godt samlebegrep, men jeg føler ordet virker litt for passivt, men jeg klarer ikke å finne på noe bedre selv.
Walter
Jeg ser meg selv som forbruker.