nrk.no

Staten redigerer Wikipedia

Kategorier: Det sosiale nettet,Nettjenester & Nettkultur

IP-adresser fra Stortinget og regjeringskontorene har redigert anonymt på Wikipedia. Foto: Akademikerne (CC BY-SA 2.0) og Wikipedia. Fotomontasje: NRKbeta

Hva har Torbjørn Røe Isaksen, Ål stavkirke, Mary-Kate & Ashley Olsen og Lund-rapporten til felles? Wikipedia-artiklene om dem er alle redigert anonymt fra Stortinget eller regjeringskontorene.

Inspirert av Engelske @parliamentedits har utvikler Jari Bakken opprettet Twitter-kontoen @WikiStorting som sender ut en Twitter-melding hver gang en anonym endring blir gjort på Wikipedia, med en IP-adresse tilhørende Stortinget eller regjeringskontorene i Norge.

Jari Bakken, Sjefsutvikler i Holder de ord Foto: Alex Asensi
Jari Bakken, Sjefsutvikler i Holder de ord Foto: Alex Asensi

– Jeg laget tjenesten først og fremst som et eksperiment for å se om det ville gi noen interessante resultater, sier Bakken.

Samtidig synes han det er et godt eksempel på kreativ bruk av teknologi for å gjøre maktutøvelsen mer gjennomsiktig. 

De fleste store aktørene på internett eier et sett med IP-adresser gjennom et regionalt internettregister. Vanligvis er dette kommersielle internettleverandører, men også større offentlige aktører som Stortinget og departementene har reservert IP-blokker her, forteller Bakken, som også er en av initiativtakerne bak faktasjekk-tjenesten Holder de ord.

Les NRKbetas sak om Holder de ord: Valgløft 2.0

– De fungerer altså som sine egne internettleverandører, og det gjør det mulig å vite at trafikken kommer derfra, sier han.

Internasjonalt fenomen

Fenomenet med å registrere anonyme Wikipedia-endringer gjort fra offentlig hold brer om seg. Det eksisterer nå lignende kontoer for blant annet Sverige, FinlandCanada, Tyskland, USA, Australia, Frankrike og Chile.

 

En av de første oppdateringene fra den amerikanske varianten @CongressEdits har fått mye oppmerksomhet, og viser godt spennet i artikler som blir redigert:

 

Skaperen av @congressedits forklarer bakgrunnen for hvorfor han har satt opp kontoen på sin egen blogg og skriver at det potensielt er et nyttig verktøy for transparens:

The simplicity of combining Wikipedia and Twitter in this way immediately struck me as a potentially useful transparency tool.

Den samme metoden er også satt opp for å følge med på endringene som kommer fra legemiddelindustrien.

Bakken har fulgt med på de øvrige Twitter-kontoene, og tror det kan dukke opp spennende ting i framtiden.

– Jeg synes det er spesielt interessant å se at det dukker opp kontoer som tar innover seg at det finnes mer enn bare politisk makt som er verdt å undersøke. PhRMA Edits følger f.eks. med på den amerikanske legemiddelindustrien. Her tror jeg det vil dukke opp mye interessant etterhvert, sier han.

Kontroversielle endringer

I 2006 avdekket avisen The Lowell Sun at medlemmer av den amerikanske kongressen hadde redigert Wikipedia. Nærmere undersøkelser på det daværende tidspunkt avdekket rundt tusen Wikipedia-redigeringer fra Kongressens IP-adresser. Flere av endringene er kategorisert som vandalisme, blant annet artikkelen om Hamas.

Artikkelen om Edward Snowden ble også endret fra en IP-adresse tilknyttet Kongressen, og beskrivelsen av ham ble endret fra «dissident» til «forræder».

Endringer av Wikipedia-artikler fra statlige IP-adresser har også skjedd i Norge.

Bakken har publisert en oversikt over alle endringer på norske Wikipedia gjort fra de nevnte stortinget og regjeringskontorenes IP-adresser de siste 10 årene.

NRKbetas gjennomgang viser at det for det meste er snakk om mindre tekniske justeringer på de ulike artiklene, men også endringer i artikler om mer kontroversielle tema.

Her hjemme ble den norske Wikipedia-artikkelen om Hamas endret i 2005 fra IP-adresse hos regjeringskontorene. Beskrivelsen av gruppen ble endret fra «paramilitær» til «terrorist organisasjon» (sic). Dette ble endret tilbake etter få timer.

Revisjonen av Wikipedia-artikkelen om Hamas fra 19. des. 2005 kl. 05:46 viser at noen har endret beskrivelsen fra paramilitær til "terror organisasjon" (sic) Skjermbilde: Wikipedia
Revisjonen av Wikipedia-artikkelen om Hamas fra 19. des. 2005 kl. 05:46 viser at noen har endret beskrivelsen fra paramilitær til «terror organisasjon» (sic) Skjermbilde: Wikipedia

Samme dato er følgende innlegg lagt inn på diskusjonssiden på Wikipedia-siden om Hamas, med en IP-adresse registrert hos regjeringskontorene:

Hvorfor skal man stikke under en stol at Hamas er en terrororganisasjon? Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, hvis dere skjønner hva jeg mener.

IP 132.150.226.76

Den samme IP-adressen har også redigert på artikler om Yasir Arafat, Sionisme, Israel, Det palestinske folk, Ariel Sharon m.v. i følge Bakkens oversikt som er hentet direkte fra Wikipedia.

Mest vedlikehold

Hovedandelen av endringene NRKbeta har gjennomgått viser altså at det er mindre og tekniske endringer det i all hovedsak er snakk om. Eksempelvis da Stoltenberg II-regjeringen i 2012 rokerte flere statstårder, ble Utenriksdepartementets Wikipedia-artikkel redigert fra regjeringskontorene for å omfatte de nye lederne.

 

Endring av UDs wikipedia-artikkel, gjort anonymt fra regjeringskontorene. Skjermbilde: Wikipedia
Endring av UDs wikipedia-artikkel, gjort anonymt fra regjeringskontorene. Skjermbilde: Wikipedia

Denne typen oppdateringen mener Jarle Vines, leder i Wikimedia Norge, er problemfritt.

– Så lenge det kun dreier seg om opplysninger rundt hvem som kommer inn i departementet, ser jeg ikke noe problematisk med det. Skulle opplysningene gjelde hva de står for eller lignende, vil situasjonen være en ganske annen, sier Vines. 

 – Det større poenget er at man med tjenester som dette – i likhet med et lobbyregister – bidrar til en åpenhetskultur hvor personer i maktposisjon blir bevisstgjort nettopp hvordan de bruker makten, sier Bakken. 

Bakken forteller at hensikten med @WikiStorting like mye er å bevisstgjøre personer i maktposisjon, som å informere borgere.

– Voksenopplæring

Gisle Hannemyr, Universitetslektor ved Universitetet i Oslo, sier til NRKbeta at @WikiStorting kan vise seg å bli et voksenopplæringstiltak for maktpersoner i å lære seg å bruke VPN-tjenester, slik at IP-adressen ikke blir sporbar.

Ved å endre IP-adressen vil nemlig ikke tjenester som @WikiStorting fange opp alle endringer gjort fra regjeringskontorene, fordi IP-adressen ikke vil stamme derfra.

Gisle Hannemyr Foto: UiO
Gisle Hannemyr Foto: UiO

– Dette er jo ikke personavhengig. Tjenesten sporer IP-adressene til en stor og ubestemt mengde personer. De anonyme endringene kan ha blitt gjort av en vakt, vaskehjelp eller statsminister, sier han.

Hannemyr sier at @WikiStorting i prinsippet bedriver panoptisk overvåkning som signaliserer til maktpersoner at «borgerne følger med» slik at de må disiplinere seg – selv om dette lett kan omgås ved å bruke en tjeneste som skjuler IP-adressen.

 

 

Fronter egen agenda

Bakkens oversikt viser at antallet redigeringer har økt de siste årene:

 

Dette overrasker ikke lederen i Wikimedia Norge.

– Wikipedia er den 6. største nettsiden i Norge. Desto mer populær Wikipedia blir, blir presset for å få sin egen agenda inn på Wikipedia.

Jarle Vines, styreleder i Wikimedia Norge.

Vines sier at man i følge Wikipedias regler utelukkende kan opptre som sitt eget menneske, og ikke som en virksomhet. Selv om det har vært mye debatt rundt temaet om å redigere artikler om seg selv, sier han at den generelle oppfatningen er at man helst ikke skal gjøre det – selv om dette er vanskelig å kontrollere.

Vines fremholder Riksantikvaren som en aktør som har tilnærmet seg Wikipedia på en god måte. Gjennom prosjektet Kulturminner har de tilnærmet seg Wikipedia i tråd med retningslinjene, og engasjert mange brukere til å skrive saker.

 

Utfordringer

Styremedlem i Wikimedia Norge, Knut Hjelleset, sier at tjenesten kan representere en potensiell utfordring. Den kan mistenkeliggjøre de som har gode intensjoner fordi de som har uærlige intensjoner kan skjule seg veldig enkelt.

– Dette er en gjenkjennelig innvending mot flere åpenhetsinitativ, svarer Bakken.

– De som har gode intensjoner blir overvåket og skaper en illusjon av gjennomsiktighet, mens de problematiske forsøkene på å påvirke forflytter seg til andre, skjulte kanaler. Jeg er enig i hovedpoenget, men er langt fra overbevist om at det i seg selv er god nok grunn til å la være å dele denne informasjonen. Man må ikke la det beste bli det godes fiende, sier Bakken.

At Wikipedia publiserer IPene åpner allerede opp for å finne ut av hvem som gjør hva, og denne tjenesten senker bare terskelen for å følge med for de som er mindre teknisk anlagt, sier han.

Vines i Wikimedia Norge sier at administratorene på Wikipedia generelt bestreber å få brukerne til å legge inn kilder på alt som skrives, og at det går konkurranse i dette. Samtidig oppfordrer han leserne til å ha et kritisk blikk på artiklene og alltid oppsøke originalkilder.

Hva synes du om denne typen overvåkningstjenester av Wikipedia?

9 kommentarer

  1. Hans-Petter Fjeld

    Synes de burde registrere seg kontoer hvor de åpent fortalte hvem de var på individnivå. Om en folkevalgt har lyst til å redigere noe på wikipedia burde den personen være beredt til å stå for det i etterkant. Skjulte agendaer kan du ha når du er konsulent eller rådgiver.

    Forøvrig er problemstillingen noen år gammel i Wikipedia-miljøet, så de vet godt om situasjonen.

    Svar på denne kommentaren

    • Jakob Kalvig Skogan (svar til navn)

      Eg reknar med det han meinte var at viss personen «står for» det han skriv med namn er det meir sannsynleg at det er faktabaserte og lite diskutable endringar. Når ein bevist vel å skrive anonymt er det større fare for at endringane er kontroversielle, feilaktige og/eller passar hans/hennes (politiske) interesser. Viss han som redigerer har reint mjøl i posen er det ingen grunn til å ikkje stå fram med namn, slik derfor ei vakt eller vaskehjelp nok vil gjere. Ein bør absolutt vere skeptisk når ein folkevald vel å redigere ein artikkel anonymt. Viss endringar er korrekte, men likevel kan føre til straff eller overvaking er det ei anna sak, men det er lite truleg for det norske Storting og meir i land med langt høgare konfliktnivå enn Noreg.

    • Morten Båtbukt (svar til navn)

      Folkevalgte er våre representanter; vi skal i all hovedsak holde dem ansvarlige for sine handlinger i perioden de sitter som representanter gjennom eventuelt gjenvalg. Hvis folkevalgte utfører sine handlinger anonymt er dette vanskelig og det demokratisk beslutningsgrunnlaget blir svakere.

      Dette er naturligvis en relativt liten andel av jobben de folkevalgte gjør på sine fire år, men om de redigerer kontroversielt innhold i en politisk retning for å slutte opp om sitt ståsted, eller for å undergrave noen andres, vil jeg gjerne vite det. Skulle de jeg har stemt på skrive noe jeg er sterkt uenig i (eller publisere løgner) på Wikipedia ønsker jeg å vite det, og all den tid de sitter i sin posisjon i kraft av velgernes oppslutning skal deres relevante handlinger være åpne.

      Dette er forøvrig et av de store argumentene bak å ha åpne beslutningsprosesser – det gjør det mulig å se hvem som har besluttet hva, hvorfor og hvilke hensyn som ble tatt.

    • Jeg har en wikipedia konto selv jeg, men har enda flere redigeringer anonymt enn med den i tiden jeg har hatt den. Ikke fordi jeg er redd for å stå for de, men fordi jeg alltid glemmer å logge inn på wikipedia.

  2. Jeg liker ideen, men dette vil vel føre til at myndighetene blir enda flinkere til å skjule at de står bak endringene? I dag er vi vel nesten garantert at endringer som de ikke ønsker sporet tilbake til seg selv, faktisk ikke blir sporet tilbake til dem.

    Forøvrig er jeg usikker på til hvilken grad våre myndigheter driver med sosial manipulering på nettet. Myndighetene i Storbritannia har omfattende, (inntil nylig) hemmelige programmer for å påvire folk ved å manipulere nettdiskusjoner, -avstemninger og sosiale medier. Antar at tilsvarende programmer finnes i USA. Anbefaler denne artikkelen til alle som er interessert: theguardian.com/uk-news/2014/jul/14/gchq-tools-manipulate-online-information-leak

    Svar på denne kommentaren

    • Jakob Kalvig Skogan (svar til Mats)

      Trur nok at viss det «offisielle» Noreg (myndigheitene) ønskjer å redigere artiklar utan å bli oppdaga så har dei allereie i dag folk med nok teknologisk innsikt til å unngå bl.a. IP-spor. Dette er vel meir for enkeltrepresentantar med personlege (eller partimessige) interesser, og middels/lave teknologiske kunnskapar.

  3. Et godt tiltak, men som Hans-Petter sier, er denne problemstillingen gammel og godt kjent i Wikipedia-miljøet.

    Det er imidlertid viktig å være klar over hva denne tjenesten kan avdekke og hva den ikke kan finne. Tjenesten avdekker om noen har redigert uinnlogget på Wikipedia via Stortinget eller regjeringskontorenes IP-adresser. Ikke noe annet. Om noen har registrert et brukernavn og sitter innlogget på Stortinget og redigerer, vil ikke Bakkens program oppdage det. Programmet vil heller ikke avdekke om en person relatert til Stortinget redigerer via andre IP-adresser.

    Selv om Bakkens program avdekker en del redigeringer fra Stortinget og regjeringskontorene, er denne problemstillingen på sett og vis litt avleggs i 2014. Folk som kjenner til systemet vet at man er mer anonym hvis man redigerer innlogget med et intetsigende brukernavn enn om man redigerer uinnlogget, og det er liten tvil om at noen benytter seg av dette. Det gjelder sikkert noen politikere, men i større grad bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å markedsføre seg selv og sitt produkt.

    Det er altså ikke forbudt for politikere å redigere på Wikipedia. Og selv om noen kunne ønske det, er det heller ikke noe forbud mot å skrive om seg selv, sitt eget firma eller produkt på Wikipedia.

    Man kan mene mye om det å redigere anonymt eller under fullt navn. Jeg ser gode grunner for begge deler. Jeg tror vi bare er nødt til å akseptere at det er og fortsatt vil være delte meninger om den saken. Det er liten tvil om at det er større andel uinnloggede enn innloggede som legger inn tull og tøys, vandalisme og sjikane på Wikipedia. Størstedelen av dette tullet kommer fra skoleunger som redigerer i eller etter skoletid. Samtidig er det også klart at en stor del av redigeringene fra uinnloggede er seriøse og helt kurante og ukontroversielle. Som NRKbeta også har funnet ut: Noe kan være kontroversielt, men det meste er ikke det.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.