spotify

Postet til: Diskusjon, Gjestebloggere & Musikk og lyd

All ny teknologi dreper musikken


En spissformulert tittel på en til tider spissformulert debatt. Vi har fått høre lenge at piratvirksomhet dreper musikken. Men nå mener enkelte at tjenester som Spotify og Wimp også dreper musikken. Vi har fått gjengi deler av en diskusjon som foregår på Ballade.

På en konferanse for noen år siden hørte jeg Guttorm Andreasen snakke om musikk. Han spilte, fortalte, satte i sammengeng, viste eksempler og ga oss et innblikk i en frodig verden av musikalske uttrykk. Etter endt foredrag satt jeg igjen med inntrykket av at det sjelden har eksistert så mye kvalitetsmusikk som nå. Sjelden har så mange flinke folk samarbeidet over landegrenser. Blandet genre. Lekt med uttrykk. Og så nådd ut med det hele.

Hele foredraget stod i streng kontrast til «piracy kills music»-kampanjen som foregikk på samme tid.

Nå har den samme Guttorm Andreasen kastet seg ut i akkurat denne diskusjonen på musikknettstedet Ballade. Han svarer på Erik Hillestad som mener at dagens musikktjenester som Spotify og Wimp «foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff.»

Hans innlegg er igjen et svar til Olav Opsviks artikkel på samme nettsted.

Vi har fått tillatelse til å gjengi Guttorm Andreasens innlegg her. Vi anbefaler at dere leser både Opsvik og Hillestad først. Så kan dere kaste dere inn i debatten i kommentarfeltet her på NRKbeta eller på Ballade, der diskusjonen allerede er igang.

Husker du hvor stille det var?

INNLEGG: Guttorm Andreasen oppfordrer Erik Hillestad til å se opp fra platedirektørstolen.

Kjære Erik Hillestad,

Du har gjennom mange års sterk musikkjobbing laget og vært med på å lage en stor mengde veldig flotte plater og vært med på å få masse flott musikk ut og fram til folk, både i Norge og i andre land. Det vil jeg gjerne få takke deg for.

Men i ditt innlegg på Ballade gjentar du noe som jeg ikke kan skjønne er mulig å si i dag, om musikken i 2012. Det er selvfølgelig mulig at jeg overtolker deg, og at du bare snakker helt spesifikt om musikk som er tilgjengelig som strømming. Men du skriver:

«Jeg kan forstå at du er lykkelig over tilgang til et hav av innspillinger for en billig penge. Problemet er at strømmingstjenestene du lovpriser foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff. Det som for deg og mange entusiaster for nye medier fremstår som fremtidsrettet er derfor i praksis enn så lenge det stikk motsatte. Det fører til at gammel musikk blir mer tilgjengelig, mens det ikke gir rom for det som peker framover.»

(Spotify, Foto: Sorosh Tavakoli, Creative Commons)

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Hvor i all verden har du dette fra? Er det forskning? Er det tall? Eller er det bare en synsende ytring fra ditt spesifikke industristed, for det har jo ingenting med virkeligheten å gjøre?

Aldri hatt større bredde

Sannheten er jo at musikken aldri har vært bedre eller mere kreativ eller mindre innavlet eller hatt større bredde enn akkurat i dag.

Se deg rundt, litt opp fra platedirektørstolen. Det er en stor verden der ute.

Selv er jeg født i 1966, og har vært med kortere enn deg, men jeg husker godt at jeg kunne store deler av platesamlingen til storesøsteren min utenat som 3-åring. Fascinerende nok viser en opptelling inne i hodet at jeg dermed har musikalske minner og erfaring 6 forskjellige tiår med musikk. For jeg har holdt på med musikk siden det, som deg. Som journalist, som musiker, som DJ, som konsert- og klubbarrangør, som studiodrifter og produsent.

Fantes nesten ikke musikk

Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?

Det fantes nesten ikke musikk noen steder. Ikke på radio, der pratet de bare, på den ene kanalen, ihvertfall ikke på tv, bare en kanal der også.

Husker du hvor lite norsk musikk som kom ut? Det var en sensasjon at det kom plater med norsk musikk den gang vi fortsatt kunne navnet på alle bandene og artistene i landet og hørte på absolutt alle platene som kom.

Men så skjedde det noe. Først sakte, etterhvert raskere og nå de siste årene i veldig fart. Kort fortalt, den digitale revolusjonen. Demokratiseringen av musikken. Den kan jeg skrive mere om andre steder. Men innavlen i musikken forsvant og bredden og kreativiteten eksploderte. Nå er det musikk overalt! Musikk er vår tids fullstendig dominerende kulturuttrykk.

Jeg er blant dem som ikke bare får lyst, men jubler et hoiende hurra for dette, hver eneste dag! Det er musikk over alt, hurra!

Peker fremover

Vil du ha et rom som peker framover? Se på Urørt.

Når jeg skriver dette, har 32917 norske artister lagt ut 97131 låter til gratis nedlasting på nettstedet til NRK som også er et radioprogram og en storskala talentkonkurranse. Disse 97131 låtene har blitt lastet ned 36 991 034 ganger.

Les alle tallene en gang til og rop hurra.

Tegn i tiden

Et av de viktigste globale rommene som peker framover akkurat nå er Soundcloud. For noen måneder siden passerte Soundcloud, kanskje verdens beste nettsted for musikkinteresserte som vil finne ny og spennende musikk, 10 millioner brukere. De fleste av dem legger ut egen musikk.

Se på TONO. Alle piler går rett opp i taket.

Se på konsertmarkedet. Alle piler går rett opp i taket.

Se på antall utgivelser. Selv ikke profesjonelle nerder som meg klarer å høre på mere enn en brøkdel av alle norske plater som kommer ut.

Et annet sted på forsiden av Ballade kan du lese en nyhetssak hvor IFPI melder om en økning i musikksalget på 38 % i første kvartal i år.

Se på antall plateselskap. FONO og IFPI har rundt 150 registrerte plateselskap som medlemmer, i tillegg kommer alle enmannsselskapene, i hundrevis bare i Norge.

I det siste statsbudsjettet får musikk 1,1 milliarder kroner fra det offentlige.

Jeg må gjenta: Over en milliard kroner.

Fordi de tror på musikken

I går var jeg på Norsk Rockforbunds fagkonferanse. En flott dag. Det var blant annet veldig spennende å høre Rune Grønn oppsummere sine 25 år i bransjen. Både som medlem av et av Norges/verdens største band og som sentral i norskavdelingen av verdens største plateselskap avsluttet han med at ting har aldri vært bedre, for noen ledd i musikkbransjen (sitert etter hodet, ikke avskrift).

Alle disse menneskene, for eksempel de 32917 norske artistene, de tusen plateselskapene og alle de andre over hele verden involvert i musikk lager jo sikkert musikk fordi de vil? Fordi de tror på musikken. Fordi de lager musikk de vil dele? Fordi de vil noe og fordi de mener og håper at det er plass til dem? Fordi de tenker framover og vil ha en plass.

Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?

(Nekromantheon Foto: Henry Leirvoll, Creative Commons)

Grenser er ikke farlige lenger

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Har du hørt Nekromantheon, Hedvig Mollestad Trio, Årabrot, Razika og alle de andre mengdene nye, norske band som beveger både gamle menn som meg og unge?

Musikk laget av musikere som samarbeider på tidligere fullstendig ukryssbare kulturelle, geografiske, økonomiske og fysiske skillegrenser? Fordi den digitale teknologien og det du kaller nye medier gir dem mulighet til det. Grenser er ikke så farlig lengre. Musikken finner rom som ser framover.

Et stort hurra

Etter 6 tiår med musikk i begge ører er jeg helt sikker på at det aldri har blitt laget mere, bedre og mere spennende, utforskende, grensesprengende musikk av aller høyeste kvalitet enn akkurat i dag. Hver eneste dag hører jeg spennende, kreativ, utforskende, ny musikk av meget høy kvalitet, som inspirerer meg. Som de fleste andre i musikkbransjen, i Norge og andre steder. Og det jubler jeg altså for. Hver eneste dag.

Jeg håper du også ser at det finnes et stort Hurra i musikken i 2012. Det er ikke stille lenger. Jeg håper KKV kan få til den nye framtiden også. Den er her allerede. Lykke til videre.

Guttorm Andreasen er musiker, journalist, DJ og produsent

21 kommentarer

  1. Det er stadig denne «modellen» som altså ikke skal være bærekraftig. Interessant nok, ifølge IFPI, øker rettighetsinntektene og inntektene fra digitalt formidlet musikk. Det som primært går ned er inntekter knyttet til salg av CD’er:

    link to billboard.biz

    Påstanden om at streaming og lovlig filnedlasting ikke er er en bærekraftig modell tilbakevises sågar av bransjen selv:

    «2011 was a significant year in the evolution of the digital music business,» commented Edgar Berger, President and CEO, International, Sony Music Entertainment, in a statement also included in the report. «The rollout of legal services to new markets, the continued expansion of subscription services and the revolution in portability have all contributed to the accelerated growth of the digital music market. The outlook is bright,» Berger went on to say.

    Denne teknologien er i sin spede begynnelse, og allerede er inntjeningskurven på vei opp i så stor grad at selv bransjens dinosaurer er optimister.

    The outlook is bright! Allerede for to år siden dokumenterte en rapport fra BI Handelshøyskolen med at artistene allerede da tjente mer penger enn de gjorde 10 år tidligere:
    link to nrk.no

    Noen artister og deler av musikkbransjen sutrer over at vi ikke lenger vil ha CD’ene, og har en slags forståelse at de bør kompenseres for at vi ikke kjøper et produkt vi ikke vil ha. Get over it.

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg synes for min del at det er litt spesielt at man nå trekker fram CD-en som redningen. Overgangen fra LP til CD var et formatskifte som gav platebransjen muligheten til å selge samme låtene en gang til, og det samme er overgangen fra CD til nett. Ny teknologi er alltid ødeleggende, men forrige nye teknologi er redningen.

    Se bare på Hillestad på link to ballade.no — han påstår at CD-en har vært sentral i «50 år og mer». Ikke verst for et medium som kom på markedet for 30 år siden, og som ikke ble ordentlig allemannseie før mange år etter det. Det er så man lurer på om meningen med den formuleringen var å underslå at CD-en nettopp var et teknologiskifte (for teknologiskifter, det er verdens undergang).

    Ifølge link to hbs.edu , ble det i år 2000 utgitt 35000 plater i USA, mens det i 2007 ble utgitt 54000 PLUSS 25000 kun elektronisk, til sammen 79000. Skal de påstå at elektronisk format gjør det vanskeligere å utgi?

    Svar på denne kommentaren

    • Olav Øyehaug Opsvik (svar til Jarle)

      Det sentrale i denne diskusjonen er nettopp det at dei store plateselskapa gjer det godt, medan dei små nisjeselskapa, i denne debatten representert ved ECM og Kirkelig Kulturverksted, har problem med å tilpasse seg til den nye salgsmodellen som strømming er. Og så lenge dei store plateselskapa er fornøgde er det vanskeleg for dei små å få innflytelse.

      Å distribuere musikk digitalt er berre enda eit teknologiframsteg, ja, men den store skilnaden her er strømmemodellen, som er noko heilt nytt (for platebransjen). Det var på ingen måte den samme problemstillinga då CDen kom på markedet.

      Svar på denne kommentaren

  3. Jeg har aldri oppdaget så mye spennende ny og gammel musikk som i de siste ~4 årene, og jeg har Spotify å takke for det. («Related artists», pluss apps som Pitchfork, Rolling Stone, The Guardian og Filtr.) Derfor betalter jeg gledelig for en Premium-konto hos Spotify.

    YouTube, på sin side, ser jeg som den rotete platesjappa hvor jeg kan gå på skattejakt, prøvehøre på låter og få tips («Related videos»). Finner jeg noe jeg liker, havner det i en Spotifyplayliste og blir spilt – mye.

    Jeg betaler gjerne for låtene jeg liker, så lenge formatet er fleksibelt og betalingsmulighetene er enkle og anvendelige. (Det er de for Spotify, Wimp og SoundCloud.)
    Og fordi mange av artistene jeg har oppdaget spiller på årets Øya, punget jeg gledelig ut 2250,- for et ukespass. Jeg går ut i fra at en relativt stor del av det beløpet går til artistene.

    Summen er at jeg forbruker mer musikk, og med større variasjon, enn før. Musikk har rett og slett fått større verdi for meg. Det burde jo være noe positivt for musikkbransjen, hvis de bare kunne klare å se muligheter i stedet for å forsvare utdaterte forretningsmodeller.
    Jeg betaler fortsatt for musikk, jeg gjør det bare på andre måter enn før: gjennom Spotify-abonnement, konsertbilletter, og enkeltlåter sånn at jeg kan flytte de over på mobilen/iPoden (NB: alt dette mer enn tidligere).

    The times they are a-changing… Før eller senere lønner det seg å fornye seg skal man kunne henge med. Heldigvis er det musikerne – og ikke plateselskapene – som står for kreativiteten. Og fler og fler av de vet hva klokka er.
    Jeg tror vi bare har begynt å se de positive ringvirkningene av den nye måten å drive med musikk på, hvor artister har mer kontroll & økt kreativ frihet og (viktig) publikum er mer involvert.

    Svar på denne kommentaren

  4. Som Jello Biafra sa det i 1985: «But sales are slumping, and no one will say why, could it be they put out one too many lousy records?»

    Jeg kjøper plater, de fleste jeg kjenner kjøper plater. De fleste kjøper vel vinyl. Men vi kan ikke bære hele bransjen alene, vi må også kjøpe mat og klær og betale husleie, og vi er ikke millionærer akkurat. Tror plateindustrien bør ta seg en bolle og vurdere om det egentlig er musikk de ønsker å drive med.

    Svar på denne kommentaren

  5. Tusen takk alle sammen for veldig gode innspill og innlegg! Spesielt morsomt å få de historiske perspektivene på andre steder i historien hvor man har ment at musikken holder på å dø ut. Men jammen klarer den seg ganske så bra… Originalinnlegget mitt på Ballade var et forsøk på for en gangs skyld å få en musikkdiskusjon i Norge til å handle om noe annet enn penger. Hvem vet, kanskje vi til og med en gang hadde fått til å faktisk snakke om… musikk?

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke sant? Og da kunne det jo vært spennende og se om det fantes data: Hvor mange forskjellige artister hørte en gjennomsnittlig nordmann mer eller mindre regelmessig på i 1960? 1970? 1980? 1990? 2000?

      Og siden vi vel må anta at antall utgivelser øker kraftig, hvor mange prosent av musikklyttingen er på favorittbandet og hvor mange prosent er andre.

      Og så videre.

      Jeg vil vel tro – som du sier – at vi hører på fler artister og mer forskjellig musikk enn noensinne. Og da er det kanskje ikke så rart om hver enkelt artist melder om mindre salg?

      Eksempel:

      Butikken din selger fire forskjellige grønnsaker som leveres fra fire forskjellige bønder. De selger ganske bra og alle er glade.

      20 år senere har samme butikken 200 forskjellige grønnsaker, alle fra forskjeliige bønder. Butikken selger riktignok fem ganger så grønnsaker som før, men hver enkelt bonde selger MYE mindre enn før.

      Sammenligningen halter selvsagt på mange områder, men jeg tror det er mye i denne retning det går.

      Eller?

      Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>