nrk.no

Fremtidens TV – Få meg på nett og ta på meg

Kategorier: Internett,Konferanser og messer & TV


Årets store TV-trender handler om internett. Og berøring. Og fremdeles en del 3D.

IFA i Berlin er en av verdens største konsumentelektronikkmesser. Og et ypperlig sted for å få et innblikk i hva alle de store produsentene ser på som viktig. Her vises alt av dingser og duppeditter frem. Men når du går gjennom hallene er det TV-skjermene som dominerer.

Det ene året er det størst mulig skjerm som er det viktige. Så er det tynnest mulig. Så er det best mulig 3D. Og i år altså en tydelig fokus på at TV-apparatet skal bli intelligent. Eller smart som alle produsentene har valgt å kalle det. Og de begynner å nærme seg noe nå. For dem av oss som har vært i bransjen en stund vet vi at internett på TV er noe som produsentene har arbeidet med siden nittitallet.

Kort fortalt putter de en liten datamaskin inn i TV-apparatet. Samt både trådløst og kablet tilgang til internett. Men tradisjonelle nettsider som er designet for visning på dataskjerm og med mus og tastatur som navigeringsverktøy egner seg rent visuelt dårlig på skjermen i stuen. Og enda dårligere for navigering med en fjernkontroll.

Enten må nettsidene tilpasses, eller så må du legge inn programvare i TV-apparatet som tilpasser innholdet. Derfor har TV-produsentene valgt å legge inn et lag mellom deg og internett. Et lag av det de så tidsriktig som mulig kaller apps. Eller applikasjoner. Eventuelt bare enkelt og greit: programvare.

Spesialtilpasset programvare som henter selve innholdet fra kjente nettsteder som YouTube, Facebook og Twitter. Men som så tilrettelegger for visning og navigering på TV i stuen.

Trenden begynte i fjor, men var enda tydeligere i år. Men likevel ganske uoversiktlig. Det hele preges av at leverandørene satser på forskjellige tekniske løsninger og krever at du snakker direkte med dem og lager en egen skreddersydd løsning for deres TV og deres portal. Det blir ikke bare Windows, Mac og Linux. Det blir Samsung, LG, Sony, Toshiba, Phillips, Apple, Google, Boxee osv.

Vi har klokketro på at mye innhold fra internett gjør seg bra på TV-skjermen i stuen. Video fra Youtube, blider fra Flickr, film fra Netflix, lyd fra Soundcloud, musikk fra Spotify osv. Men skulle gjerne sett mer samarbeid og et forsøk på standardisering.

Heldigvis har en del av de smarte TV-ene innebygget nettleser også. Så får vi bare håpe at de støtter moderne standarder som HTML5, WebM og H264.

Og en del av løsningene de viste på IFA hadde fokus på innhold som jeg heller vil se på skjerm nummer to. Vi har skrevet mye om trenden som går i retning av at flere og flere har en ekstra skjerm i fanget mens de ser på TV. Mer personlig informasjon som facebookprofilen din, eposten og til og med twittermeldingene dine vil du nok heller ha på skjermen i fanget enn på veggen.

Det er video, bilder og lyd som egner seg bra på den store skjermen og i de store høyttalerne.

Ta på meg

Den andre ganske tydelige TV-trenden handlet om berøring. Noe vi ikke så så mye av i fjor, men som flere av produsentene viste frem i år.

Hele den store skjermen får berøringsoverflate som skjermen på din smarttelefon eller nettbrett. Så kan du navigere, tegne og spille rett på skjermen med fingrene eller med en medfølgende penn.


Link til video på YouTube.

Sistnevnte vil nok lette en av de store utfordringene med berøring: fingermerker. På messen hadde mange av produsentene egne assistenter som stod klar med mikrofiberkluten hele tiden.

Likevel har nok dette noe for seg i en del sammenhenger. Åpenbart til undervisning og presentasjon. Men også for enkle spill, en notatblokk på veggen og forenklet navigering i en del av de mer avanserte funksjonene disse nye og såkalt smarte TV-ene tilbyr.

I tillegg viste også Samsung et bord som minner faretruende om Microsoft Surface. For bruk på steder der folk vil finne informasjon.


Link til video på YouTube.

Ellers skjer det som nevnt innledningsvis også ting innen 3D. Men det kommer vi tilbake til i en annen artikkel.

11 kommentarer

  1. Frank Eivind Rundholt

    Av app’er på TV er vel YouTube, Vimeo, Flickr, musikk og filmleie det jeg ser som mest praktisk å bruke. Kanskje en app fra Storm eller Yr for å raskt kunne se hvordan været blir.

    Jeg har Twitter på Xbox. Det har jeg brukt ca. 2 ganger for å teste hvordan det er.

    En TV-skjerm er lagd for å se ting på, men ser klart fordelen av en berørings skjerm ved undervisning som du også skriver om.

    Foreløpig kommer jeg nok til å sitte med en laptop og mobil, mens jeg ser på TV enda en god stund.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (svar til Mats)

      Jeg snakket med noen på messen som hadde sett en automatisk vindusvaskerrobot. Kanskje det må bli løsningen? 🙂

    • Øyvind Solstad (svar til Mats)

      Fingeravtrykkpåtvenfjernerobot og hybelkaninspiserrobot. Stua ser ut som en Mech-garasje når du går på jobb om morran. Nais.

  2. Gard Weenås Pettersen

    Hvorfor kan ikke TV’n ha en helt vanlig nettleser, som IE, Opera, Safari osv? Eller enda bedre: La den som kjøper TV’n bestemme selv.

    Selv tror jeg at jeg ville brukt en slik TV til internett, slik jeg nå bruker en helt vanlig laptop. Derfor tror jeg at det smarteste ville være å utstyre den med trådløst tastatur og mus.

    Det er nok helt unntaksvis at jeg er villig til å sprette opp av sofaen, for så å gå frem til skjermen og trykke på den, og etter det tørke av fingermerkene. Feilplasert teknologi.

    Da ville jeg heller tilrettelegge for at det blir mulig å laste ned en fjernkontroll-app til iPad og div andre brett. Det kan bli en fjernkontroll til TV’n med utallige muligheter. I tillegg får de som absolutt må klisse på skjermer med fingrene sine tilfredsstilt behovet.

    Svar på denne kommentaren

  3. Må nok si meg enig med Gard!

    Og jeg gleder meg til den dagen jeg kan bruke internett i tv som en naturlig del av tv-kveldene. Det er vel kanskje slik vi hele tiden har ønsket oss at tv skal være. Helt siden vhs og tekst-tv 🙂

    Svar på denne kommentaren

  4. Vi har prøvd et multi-touch overlay for TV-er på jobb, fungerte veldig greitt, selv om vi ikke testet flerberøringsfunksjonaliteten pga. manglende programvare. Spilte Angry Birds på en 50-tommers skjerm. Det var overraskende rimelig og et greitt alternativ for folk som ikke vil vente 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Tja… En eim av de første teknologiske stegene inn i fremtiden …

    Teknologien er tilstede for å foreta første steg for en total informasjons og underholdnings opplevelse, evnen til å ta i bruk sammenstilt informasjon må fremstå som logisk og enhetlig, slik at det å operere enhetene blir intuitivt. Eventuelle område nødvendige tilpasninger bør inngå i en konvertering standard som automatisk oversetter presentasjons elementene til lokal layout og innhold – Denne oversettelsen bør være tilgjengelig som tilleggsinformasjon per element og i sin helhet.

    Krystallkulen sier:

    Sammensmelting:
    Den interaktive samhandlingen mellom TV tittere og medieselskapene, vil utvikle seg og smelte sammen med dagens Internett strømmer.

    Koordinert logikk:
    Det er sannsynlig at media funksjonene får tilnærmet lik logikk for bruken, etterhvert som mediene integreres med hverandre, mens fysisk plassering og bruksområde vil avgjøre hensiktsmessig navigasjons type.

    Moment eksempler:
    Det vil være hensiktsmessig med trykkfølsom navigering på skjermer som skal styre enheter og systemer, så vil det være uhensiktsmessig kun å innføre trykkfølsom navigering på enheter som skal henge/settes for presentasjon/visning av bilder og film, hvor publikum er plassert utenfor nåbar avstand til enheten som presenterer.

    Visuelle peke egenskaper:
    Menyer som visuelt egner seg til pek og velg styreenheter, med visuell indikasjon for hvor pekeenheten er på vei – Ønsker ikke forstyrrende visuelle indikasjoner etter at en rekke indikasjoner er fremme ved avsluttende valg.

    Type navigasjon sameksistens:
    Når det snakkes om trykkfølsom navigering eller andre pekeenheter, så vil begge måter å handtere presentasjonslaget utvikles uavhengig av hverandres teknisk tilnærming. Håndtering av presentasjonslaget vil følge en mer enhetlig logisk måte å kommunisere mellom bruker og teknisk løsning, dette vil koordineres gjennom samordnede forståtte konvensjoner som har basiselementer knyttet til standardiserte momenter.

    Eksisterende navigasjons løsninger:
    Sensorbasert navigasjons, baseres på en løsning som Nintendo har vist frem i forbindelse med Wii konsollen – baseres på bevegelses sensorer.
    Optisk navigasjon, basert på løsningene som Microsoft og Sony har presentert i forbindelse med Xbox og PlayStation konsollene – basert på tolkning av hva som filmes.
    Audio basert navigasjon, basert på løsningen som Google har vist frem i forbindelse med stemme styrte søk.
    Fjernkontroll basert navigasjon via mobiltelefon programvare som kommuniserer over lokalt nettverk eller internett.
    Egne dedikerte fjernkontroll basert navigasjon via infrarød, blåtann eller annen frekvensbasert kommunikasjon.

    Tilpasset informasjon:
    Enheter som kan utnytte sammenkoblet informasjon og presentere personlig tilpasset ønsket tilleggsinformasjon til ønsket tid og sammenheng. Digitale hallodamer og -menn som presenterer relevant informasjon i forhold til tema og/eller sending.

    Tilpasset tilgjengelighet:
    Tids uavhengighet på det tidløse og mer interaktivitet på direktedistribusjon.

    Integrert inntjening:
    Mer tilpasset kommunikasjon med publikumet, integrert reklame og mulighet for direkte kontakt mot det som annonseres. En mulighet for pause funksjonalitet som automatisk sender pause reklame på samme måte, slik vi kjenner til reklamepausene per nå.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.