VG.no VS VG.no
VG.no VS VG.no

Postet til: Gadgets

Flipboard – Hype, løsningen eller problemet?


iPad var dingsen som skulle frelse, redde og vitalisere magasin og avis-bransjen. Ta stormskrittene inn i en ny tid, hvor sorte tall på bunnlinja skulle genereres av hordene med betalende abonnenter, som smilende skulle oppleve magasiner og aviser på en ny og rikere måte.

Flipboard splash-screen
Flipboard splash-screen

Foreløpig har det ikke gått helt slik.

Både internasjonale og norske mediehus har kastet seg på, og allerede investert store penger i iPad-applikasjonsutvikling, uten at brukerne har jublet hemningsløst og satt lommebøkene på vidt gap.

Nå kan det forsåvidt hevdes at Roma ikke ble bygd på en dag, og at vi fortsatt befinner oss svært tidlig i en tidsalder som vil bruke noen år på å få fotfeste. Problemene med avis og magasin-bransjenes panikk-artede omlegging fra gratis-web-verden som de plutselig befant seg i etter 2000-tallets web-galopp, og over til et, bunnlinjemessig, sunnere betalingsregime, gjør likevel at noen må komme til å ta noen svært smertefulle valg i årene framover.

LES: Test av norske iPad-magasiner.

Todelt problem

Problemet med iPad-magasinenes manglende suksess skyldes i hovedsak to ting:

1. Ingen har kommet opp med et produkt som oppfyller forventningene hva brukervennlighet, innholdsrikhet og enkelhet i bruk angår.
2. Innholdet som tilbys i applikasjonene finnes gratis på nettet, i en kjent og kjær innpakning.

Spørsmålet den jevne iPad-bruker til slutt stiller seg er hvorfor han skal bruke en Applikasjon hvor navigasjon, oversikt og tilrettelegging av innholdet forløpig er dårligere og mer ukjent enn web’en, og i tillegg ikke byr på noe annet innhold enn hva som finnes på web.

VG.no VS VG.no
VG.no vs VG+

Det andre problemet ser ut til å ha en løsning. En ganske brutal, men høyst nødvendig løsning: Gratisinnholdet må vekk fra nettet hvis brukerne skal være villig til å betale for innhold. New York Times har, som en av de første nyhetsnettstedene av størrelse, tatt skrittet fullt ut, og krever når betaling for alt over 20 artikler pr mnd. Både på web, smarttelefoner og lesebrett.

(Hvordan NYtimes.com har tenkt å teknisk sett håndheve dette uten å kreve innlogging av samtlige brukere er meg et mysterium. Slik det fungerer i dag er det bare å åpnet et «inkognito-vindu» og surfe videre forbi de 20 tilmålte artiklene. Eller benytte seg av en av disse metodene…)

Det krever også at man til en viss grad innehar unikt nok innhold til at folk flest ikke finner tilsvarende, eller tilsvarende nok innhold ellers på nettet. I floraen av blogger, twitterstrømmer og gratismagasiner skal man sitte på et relativt unikt innhold pr dags dato for å kunne sette opp en betalingsmur, og satse på at varen man tilbyr er god nok.

Velkommen til betalings-webben - nytimes.com
Velkommen til betalings-webben - nytimes.com

Det første problemet er hakket vanskeligere å hanskes med: Hvordan klare å lage en god nok applikasjon, som er intuitiv nok til at brukerne liker den og lett nok forstår hvordan man navigerer og finner fram i innholdsjungelen, samtidig som man gjør seg nytte av de mulighetene en app byr på?

Gudene skal vite at de aller fleste som har gitt ut en magasin eller avis-app har forsøkt etter beste evne. Så langt i utviklingene tryner de fleste i et realt magaplask på en eller flere av utfordringene. Et lite firma som ser ut til å ha lyktes bedre enn de fleste med mye av det de driver på med er Flipboard.

Frelser og despot

Twitter på Flipboard
Twitter på Flipboard

Flipboard er et firma som har utviklet applikasjonen med samme navn til iPad. I korte trekk tar Flipboard feeder fra ulike sosiale medier, samt RSS og formaterer disse til et «glossy» magasin, hvor brukeren kan «bla» rundt i det ulike innholdet, akkurat som i et tradisjonelt magasin.

Firmaet var akkurat ute og hentet 50 millioner dollar i friske penger fra investorer, og er med det verdsatt til rundt 200 millioner dollar. (Til sammenligning er franske «Groupe Le Monde», med sine 644 journalister verdsatt til rundt 100 millioner dollar). Dette til tross for at vi har med et firma som ikke tjener penger å gjøre.

Mye kan sies om hvorfor FlipBoard har lyktes der andre har feilet, men de viktigste punktene er brukervennlighet, enkelhet, hastighet og en brukergrensesnitt som er svært intuitivt.

Flipboard har klart å bli den applikasjonen absolutt alle de store mediehusene og magasinutgiverne gjerne skulle vært.

Under en seanse på SXSW2011 ble Flipboards co-founder Mike McCue intervjuet av Kara Swisher fra AllThingsD. En svært så spesiell time ble det, der McCue på ingen måte slapp unna Swishers noe spesielle intervjustil uten å måtte stå skolerett et par ganger.

Mike McCue intervjues av Kara Swisher på SXSW2011. Foto: Marius Arnesen - NRKbeta.no
Mike McCue intervjues av Kara Swisher på SXSW2011. Foto: Marius Arnesen - NRKbeta.no

McCue benyttet anledningen til å forklare litt rundt hvordan selskapet har tenkt med Flipboard.

The content on the web dosen’t shine like it does on print. We will help them make it shine.

Flipboard blander innhold fra eksisterende nyhetstjenester, med innhold dine venner genererer og pakker dette pent og pyntelig inn i et magasinaktig grensesnitt på din iPad. Flipboard «suger» også i størst mulig grad innholdet fra kildene rett inn i applikasjonen slik at du slipper å gå inn på websidene til de forskjellige innholdskildene.

En av de største og mest brukte «innholdsleverandørene» til Flipboard er Facebook og Twitter, hvor linker vennene dine poster, statusoppdateringer, bilder og video presenteres som din personlige miks i Flipboards magasin-layout.

Facebook på Flipboard
Facebook på Flipboard

Dette gjør FlipBoard til et sted hvor nyhetene  i «magasinet» er satt sammen, og totalt avhengig av hvilke venner man har og hva de anbefaler. I motsetning til tradisjonelle RSS-lesere er kildene her formatert på et vis som tendere mer over mot det estetiske utrykket vi kjenner igjen fra de glossy bladene i butikkhyllene.

Problemet med FlipBoard er selvsagt at det også opptrer som en slags despot i forhold til innholdprodusentene. Der den tradisjonelle RSS-leseren kunne feedes med en RSS-feed som gjorde at man måtte gå til kilden for å lese hele innholdet, suger FlipBoard til seg så mye innhold som over hodet mulig.

FlipBoard sender deg også videre til innholdets originalside der den , men forsøker etter beste evne og tilby innholdet pakket inn i sitt eget design  fri fra alle reklamer og krimskrams som originalsiden i utgangspunktet ville hatt med seg. Balansegangen mellom å ville ha sitt innhold på Flipboard, og faktisk ikke ville det er hårfin.

Spesielt er dette viktig når man vet at deling av innhold via twitter og facebook i større og større grad styrer hva folk konsumerer.

FlipBoard Pages

En god indikasjon på at FlipBoard har gjort noe svært riktig, er at de, til tross for sin rovdrift på andres innhold, er i stand til å gjøre avtaler med innholdsleverandørene om å bruke deres plattform for å presentere sitt innhold.

FlipBoard Pages fra Sport Illustrated
Flipboard Pages fra Sport Illustrated


FlipBoard Pages er foreløpig et forsøksprosjekt mellom en rekke innholdsleverandører og Flipboard, der de respektive firmaenes nettsider presenteres som magasin-sider inne i Flipboard-applikasjonen.

Resultatet er nokså imponerende. Flere av innholdsleverandørene som er med på prosjektet har ved å kaste seg på Flipboards plattform fått vist fram, både for seg selv og for kundene, hvordan en magasin-versjon av et utvalg av innholdet kan se ut. Og det er gjort lekkert og brukervennlig.

Flipboard Pages fra Washington Post
Flipboard Pages fra Washington Post

Kun iOS

Flipboard finnes kun for iPad, og under SXSW2011 måtte McCue ærlig innrømme at planene for Android ikke var all verden. Flipboards neste plattform var iPhone, noe som ifølge samme mann ikke ville bety at de bare overførte den eksisterende iPad versjonen, men skrev en ny applikasjon for iPhone, for å utnytte den styrker og unngå svakhetene med en mindre skjerm.

Flipboards førsteside
Flipboards førsteside

McCue begrunnet valget for å kun støtte iPad med at de fortsatt var i en oppstartsfase, og måtte fokusere kreftene der de syntes brukeropplevelsen var best. iPad var ifølge McCue rett og slett best på det han beskriver som «Laid-back reading», noe som fikk intervjuer og sitatmaskin Swisher til å lira av seg sitatet:

Apple is the classiest fascist company in America

Noe som i sin tur fikk den tungt Mac/iOS-dominerte forsamlingen i salen til å bryte ut i spontan latter og applaus.

Forretnings-modellen til Flipboard, den dagen de har tenkt å starte å tjene penger, skal være reklamebasert. McCue la likevel vekt på at de skal gå for estetiske og «riktige» reklamer, pakket inn på samme måte resten av innholdet i FlipBoard, og brukte reklamene i magasiner som GQ og Vanity Fair som eksempler.

McCue  fokuserte også på at et kjøp var en emosjonell handling, og at reklamen derfor måtte appellere til følelsene til brukeren, og påpekte at veldig få lesere reagerte negativt på gjennomførte og stilriktige reklamer i for eksempel sykkelblader.

Utviklingen av magasin på lesebrett har riktignok bare såvidt begynt, og det skjer nye og spennende ting på denne fronten nær sagt hver dag.

En av de siste skuddene på stammen er boka «Our Choice». Boka er en innføring i alternativ energi, med ingen ringere enn Al Gore bak regien. Ta en titt på TED.com foredraget fra utvikleren:

15 kommentarer

  1. Han mannen i huset på hjørnet

    Flipboard så da shiny nok ut i starten, men jeg syns det blir faktisk noe upraktisk over tid. Tester nå ut Zite. En magasinløsning som først lar deg velge ut stoffområder, deretter lar deg kjapt oppdatere om du liker innholdet du får, om du vil ha mer av beslektede temaer, fra samme innholdsleverandør, etc. Det hakker litt i maskineriet – Zite ser ihvertfall akkurat nå ut til å overselge noe grassat så snart den merker en tendens i din feedback – men slik det er nå blir Zite bedre og bedre, mens Flipboard ikke gjør det.

    Svar på denne kommentaren

  2. Er jeg den eneste som synes magasin-looket er en forferdelig ting å overføre til en digital verden? Jeg mister all oversikt, spesielt ødelegger det kronologien i nyhetsstrømmen, slik at det blir vanskeligere å vite hvor man var sist man var inne i appen.

    Svar på denne kommentaren

  3. Stoker in hell

    Gratisinnholdet må vekk fra nettet, skriver artikkelforfatteren og går i samme fella som de fleste andre som drømmer om betalte nettjenester.

    Det ingen av dem åpenbart har skjønt (eller kan det være mulig at de virkelig har skjønt det men at de bare ikke vil innrømme det) er at nettavisene på ingen måte er gratis for oss som (ennå) bruker dem.

    Se for eksempel punkt 9 i Brukeravtalen for Dagbladet.no, der det heter at «Dagbladet.no er i hovedsak annonsefinansiert.»

    Og, helt riktig, så snart man går inn på en av nettavisene, så forsøkes man nærmest druknet i (gjerne glorete) reklame.

    Det er ved å laste ned og se denne reklamen, om det nå er aldri så ufrivillig, vi brukere (allerede) betaler for innholdet.

    Det NRK gjør her, og som andre nettaviser også gjør, kan vel kanskje best karakteriseres som virkelighetsforvrengning; man definerer sin egen virkelighet og setter inn store ressurser på mottiltak.

    Det er nesten som fylliken som leter etter nøklene under gatelyset fordi det for mørkt å lete der han mistet dem.

    Norske nettaviser i dag holder på langt nær mål til at folk i store nok mengder vil betale for dem, lenge nok, til at det kan lønne seg.

    Den som likevel kanskje er nærmest er Aftenposten som ligger et hestehode foran de øvrige i (tilnærmet) seriøs avisproduksjon.

    Den dagen nettavisene presenteres med et saklig og seriøst journalistisk innhold vil nok leserne være villige til å betale for det også.

    Det vil nok være en romslig kamel å svelge, men når det ikke er noen vei utenom så er det underlig at ingen har begynt å gape. Men så var det det da; man er på mange måter fornøyd med situasjon slik den er i dag også, med den mengden seere man har til alle annonsene.

    Å spå papiravisenes død (i nær framtid) er et like håpløst prosjekt i dag som da tanken ble født.

    Svar på denne kommentaren

  4. Digger flipbook, facebook har blitt kult igjen etter at jeg fikk meg iPad med flipbook. Både strømmen fra facebook og twitter er helt geniale, mange av de andre strømmene er også rimelig bra, men foretrekker fremdeles å lese rss via en dedikert rss-leser som for elsempel reeder.

    Har prøvd Zite også, men føler ikke at de får det like bra til som flipbook, selv om det dukker opp en del rimelig interessant der som ikke dukker opp i flipbook og reeder. Noen som har erfaring med tweetmag foresten? Appen ser interessant ut, men har ikke testet selv enda.

    Jeg har forøvrig lest denne bloggposten og kommentert via Flipbook.

    Spørsmål til slutt: Har NRK vurdert å komme seg på Flipbook?

    Svar på denne kommentaren

  5. Hadde det vært en digital kiosk der man kunne velge mellom alle mulige magasiner til nedlastning, så kanskje det hadde vært greit. Skal uansett litt til at man kjøper et magasin eller en avis, når det likevel finnes mengder av info gratis tilgjengelig. Skal man feks. ta tog eller fly, må man altså planlegge på forhånd hvilket blad man kunne tenke seg å kjøpe, like greit å stikke innom Narvesen.

    Svar på denne kommentaren

  6. Det er jo flere grunner. Min grunn er rett og slett at det finnes annet innhold og gjøremålsom ganske enkelt utkonkurrerer nyhetene, uansett hvilken form de kommer i. Dersom jeg slumper til å komme over noe interessant, så er det fint, men det er ekstremt sjeldent jeg leser streite nyheter på nett, og enda sjeldnere på iPad.

    Når det gjelder iPad-magasiner, så er Wired magazine et unntak, men bare i teorien. Jeg kjøper et nummer eller to og laster ned offline slik at jeg har det hvis jeg blir stuck et sted uten nett, men da jeg var å SXSW sist leste jeg ikke en setning av Wired, rett og slett fordi jeg ikke hadde tid. Jeg tror altså at folk gjerne VIL ha innhold på iPad, men de vil også drikke øl og spise boller, og kline med kjæresten sin, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

    Og som du sier selv: too early to tell.

    Svar på denne kommentaren

  7. Mediehus og innovasjon går sjeldent hånd i hånd. At journalister/redaktører var såpass teknologideterministisk og spådde revolusjon, var egentlig ganske så søtt.

    Tommelfingerregel: Etablerte medievaner er vonde og vende. Det er derfor det til og med er tryggere å spå at papiravisen lever godt, selv når Flipboard er borte.

    Det virker ikke logisk, men så er vi også vanedyr av natur. Og etablerte mediehus må lære seg at de ikke er alene på web. New York Times kan gjerne kjøre betalingsmur, de er allerede forbigått av Huffington Post og co uansett. Sitter fast i gamle konvensjoner, mens new kids on the block kommer inn og tar over :)

    Svar på denne kommentaren

  8. Men bruker dere Flipbook jevnlig? Og er det noen som har sett noen troverdige brukstall?

    Jeg blir overrasket over hvor stilig Flipboard er hver gang jeg bruker det. Men det er også litt fordi det er så sjelden.

    Enig med Daatland, ville heller satt penga mine på papiraviser enn Flipboard.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>