Postet til: Musikk og lyd, NRK & TV

Bak kulissene: Himmelblå 3:3


Lydopptak og synkronisering

Her er del tre i vår serie som tar dere bak kulissene til Himmelblå. Denne gang går vi gjennom hvordan lydopptakene på Ylvingen foregår. Lydansvarlig Jan Dalehaug fra Nrk og bomoperatør Kjetil Trøan fra News On Request, står for opptakene av dialogen til skuespillerene, kontentum (som er omgivelseslyd eller atmosfære) i tillegg til andre lydkilder som er synlige i bildet. Musikken og effektlyder legges på i lydetterarbeidet, noe vi kommer tilbake til i en senere artikkel.

De aller fleste opptakene gjøres samtidig som kameraene går, men noen lyder må tas for seg i tillegg. Det gjelder for eksempel kontentum for hver av scenene, og lydkilder som er synlige i bildet. Disse trengs separat fra dialogopptakene for å enklere kunne klippe sammen materialet senere.

Primært gjøres opptakene med retningstyrte mikrofoner , og ikke med mygger på skuespillerene. Det er først og fremt fordi de retningstyrte mikrofonene har langt bedre lydkvalitet, men også at skuespillerne skal få mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om rollen sin, og ikke trenge å bekymre seg for å skrape borti mikrofonen eller å snakke i feil retning. For å komme tett på skuespillerene med de retningstyrte mikrofonene, uten at de synes i bildet, festes de på lange bommer som de to lydteknikerene bruker til å følge lydkildene. Mikrofonene som brukes på Himmelblå er av typen Shoeps CMIT* 5 U.

Jan Dalehaug med en Shoeps CMIT* 5 U
Jan Dalehaug med en Shoeps CMIT* 5 U


Signalene fra de to mikrofonene går så som analoge mikrofonsignaler via ballanserte mikrofonkabler med XLR-kontakter til de to første sporene på en Aaton Cantar X Audio bærbar 8-spors mikser / harddiskopptaker. Her forsterkes mikrofonsignalene opp til linjenivå, digitaliseres med 24 bits oppløsning og med 48KHz samplingfrekvens og spilles inn til to mono broadcast wave filer på disken.

Aaton Cantar X Audio 8-spors mikser / harddiskopptaker.
Aaton Cantar X Audio 8-spors mikser / harddiskopptaker.


For at lyden skal kunne brukes til logging og klipping i Apple Final Cut Pro blir alle opptakene nedkonvertert til 16 bit, 48 KHz filer på Aatonens spor 7 og 8, etter hver tagning. Orginallyden med 24 bit oppløsning, lagres for senere og hentes opp igjen når episoden er ferdig klippet og lydetterarbeidet starter.

Kjetil Trøan med Shoepsmikrofonen i vindbeskyttelse
Kjetil Trøan med Shoepsmikrofonen i vindbeskyttelse


Utendørs pakkes Shoeps mikrofonene i en zepeliner med pels for å unngå vindstøy.

Synkronisering og tidskode

Siden lyd og video spilles inn hver for seg må alle opptakene spilles inn med synkronisert tidskode, for å kunne settes sammen igjen i eterarbeidet. Tidskoden kommer fra selvgående Clockit bokser som festes på hvert kamera og på Aaton hardiskopptageren.

Clockit tidskodeboks
Clockit tidskodeboks


Boksene synkroniseres hver morgen, noe som gir dem nøyaktighet nok til å holde synkroniseringen gjennom en dag med opptak.

Mona Kahn ved regikonsollen, tidkoden fra kameraene vises nederst på skjermene
Mona Kahn ved regikonsollen, tidkoden fra kameraene vises nederst på skjermene


Tidskoden vises også på kameramonitorene på regikonsollen, der den brukes av script Mona Kahn i scriptrapportene. Rapportene er papirene som følger opptaksfilene videre i prosessen, og de beskriver hvilke scener som er tatt, hvilke tagninger som fungererer, kommentarer fra regisør med mer. Alt markert med tidskoderefferanser til filene fra kameraer og lydoptak.

I neste artikkel i denne serien vil vi se på hva som skjer videre i prosessen, når opptakene kommer i land i Brønnøysund.


Alle bildene i denne serien er tilgjengelig i høyere oppløsning med en CC-lisens på flickr.com/photos/nrkbeta


9 kommentarer

  1. Dette er min absolutte drømmejobb. Jeg er lydtekniker allerede nå på diverse live-arrangementer, men å ha den slags som fast jobb er min abslolutt største drøm. Dog. har jeg kanskje valgt feil yrkesretning i så måte. :)

    Takk for en flott artikkel, «Bak kullissene – Himmelblå» settes stor pris på hos meg.. :)

    Svar på denne kommentaren

  2. Interessant lesing for en lekmann også. Er litt overraskende at dere fortsatt er nødt til å konvertere ned lyden for klippingen, det må jo medføre mye ekstra plunder. Hadde trodd at ustyret nå var kraftig nok.

    Og så stusser jeg over de svære synkroniseringsboksene, med kabler og greier. Det må da kunne gjøres enklere i vår digitale tidsalder med klokkesignaler fra satelitter, GSM-sendere, DAB og what what overalt? Er det mangel på standarder som er problemet?

    Svar på denne kommentaren

  3. @Thor

    Tror konverteringen av lyden går mer eller mindre av seg selv, og
    grunnen til at det må gjøres er nok ikke mangel på maskinkraft, men heller at produktene «ikke snakker helt samme dialekt». Det er vel relativt vanlig når det gjelder denne type utstyr, og for såvidt filformater generelt. Konvertering av både lyd og videoformater blir det mye mer av etter hvert som filene skal gjennom etterarbeidsprosessen.

    Når det gjelder tidskodeboksene er det mulig bildet gir inntrykk av de er mye større, de er imidlertid bare ca 8x8cm, og festes med borrelås til siden av kameraene.

    Clockit tidskodeboks montert på kamera
    Clockit tidskodeboks montert på kamera

    Forslagene du ramser opp som alternativer er nok ikke standard innen denne type utstyr, og ingen av dem har høy nok oppløsning tidsmessig. Clockitboksene kan synkronisere samplingsfrekvensene på lydutstyr helt opp til 192 KHz, altså 192000 ganger i sekundet. Det å få inn gps-data er nok noe som er på vei, men da først og fremst for å få geoposisjonert opptakene.

    Svar på denne kommentaren

  4. «Oppløsningen» på klokkesignalene fra gps-satellittene skal pr dags dato (med dagens satte sivile presisjonsnivå) være på rundt 28 nanosekunder, altså 3,571*10^7 ganger i sekunder. Det er jo nettopp nøyaktigheten av signalene sendt ut fra disse satellittene som gjør det mulig å bestemme posisjonen til en gps-mottaker såpass nøyaktig.

    (link to allanstime.com)

    Hvorvidt det er hensiktsmessig/praktisk mulig å implementere dette i ovennevnte produksjon er en annen sak.

    Svar på denne kommentaren

  5. @Jannik

    Meg bekjent har ikke Himmelblåproduksjonen hatt noen problemer med clockit-boksene, men klapperen brukes som du påpeker til backup.
    I tillegg angir klapperen visuelt hvilken scene og tagning som følger. Innspillingslederen som betjener klapperen under opptak kommer også med informasjonen verbalt så den kommer med på lyden.

    Svar på denne kommentaren

  6. Fyller inn litt fra produksjonsteknisk ståsted (jeg hadde ansvaret for redigeringsløsningen i denne runden med Himmelblå):

    Boksene (og klappere) kan i Norge kjøpes hos Benum for rundt 12.000,- (og kalles av en eller annen grunn både Clockit og Lockit av produsenten Ambient…)

    Ambient-boksene er veldig stabile, men vi har til nå valgt å kun bruke tidskode og ikke genlock fra dem.
    Dette er fordi vi tidligere har hatt noen tilfeller hvor genlock forbindelsen mellom boks og kamera
    faller ut pga. dårlig kontakt/kabler, som igjen har ført til alt fra små drop-outs til tapte tagninger.
    Erfaringen er at det er veldig uforutsigbart hvordan forskjellige kamera håndterer drop i genlock, og at vi få god nok stabilitet ved å benytte bare tidskode.
    (Litt uvitenskaplig målt prater vi om ca. 1 frame avdrift pr. 8 timer)
    Selvom det ideelle er et system låst med genlock, har vurderingen vært at prisen for evt. tapte tagninger er mye større enn prisen for å måtte justere inn lyd/bilde nå og da.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>