Sosiale nettsteder er noe vi både setter pris på og skriver masse om her på NRKbeta. Steder som Flickr, Facebook og Twitter, har definert et nytt nivå når det kommer til deling av personlige data, bilder, videoer og meninger.
I forhold til tidligere generasjoner deler vi langt mer enn våre foreldre. Og da mener jeg ikke bare de som er fjortiser i dag. Vi snakker også om mange av oss som har bikket 30. Det er i ferd med å skje store endringer rundt holdningene til dette. Hele fundamentet i de sosiale nettstedene ligger jo i at vi deler.
Spørsmålet blir derfor: når når dette taket? Hva er nok? Hva er for mye? Og finnes det en grense, og hvem definerer den på nettet?
Helene rask har kjærlighetssorg
Grunnet til at dette spørsmålet kommer fra meg idag er åpenbar.Jeg ramla tilfedigvis(?!) 🙂 innom bloggen til glamourmodell Helene Rask idag.
Det første som møter meg her er et svært bilde av den ellers så stylede og freshe Helene oppløst i tårer.
Øyne kan smile og munnen kan le men sorgen i hjertet kan ingen se.. Dette er hvordan jeg vanligvis håndterer smerte. Denne gangen velger jeg å dele det med dere….
Orker ikke bære det alene….
Takk for at dere er her for meg når jeg trenger det som mest.
Frk. Rask har rett og slett kjærlighetssorg og velger å dele den med sin hærskare av blogglesere og alle andre på det store Internettet. En liten overdose med privatliv?
Jeg er sannelig ikke sikker. For selv om vi blir overlesset med private ytringer og uttrykk var denne litt uvanlig.
De fleste av oss deler stort sett bare de positive opplevelsene våre. Bildene vi er fornøyde med. Reisene vi synes er kule. Youtubevideoene vi synes er morsomme.
Helene Rasks blogg er personlig, men selv om hun sprader halvnaken rundt der inne til daglig ble den i dag plutselig veldig personlig. Vi er jo tross alt flinkest til å ta vare på de øyeblikkene hvor vi har det fint og dele dem, ikke de vi helst var foruten. Hvor mange bilder har du av deg selv når du gråter?
Går Helene for langt? Blir det bare dumt? Er dette et eksempel på privatlivsoverdose? Finnes det i det hele tatt noe slikt?
78 kommentarer så langt, tyder kanskje på at dette ikke er verken for mye eller uvanlig….
Dette blir for personlig spør du meg. Sånne folk som blogger svært privat holder det gjerne innenfor en tett vennegjeng, ofte på LiveJournal eller motsetningen DeadJournal, og jeg har et inntrykk at det er herfra uttrykket «emo» kommer fra.
Uansett, det jeg er redd for nå er at dette er fór for aviser/magasiner som VG, Dagbladet og Se og Hør.
Skal man blogge personlig, bør det være innenfor en vennekrets, klasse eller gruppe. Ellers bør det holdes et visst profesjonelt nivå!
Hårfin balanse. Dersom Helenes lesere setter pris på det, hun selv får trøst av alle kommentarene og VG / Se og Hør får sitt, så er vel alle fornøyde?
Noen av oss velger jo å ligge unna blogger som blir for private, men det er jo nettopp denne friheten nettet er så god på…
[…] Første gang på NRKbeta? Ta en titt på «Hva er NRKbeta?» og abonnér gjerne på vår RSS-feed: NRKbeta feed. ← Privatlivsoverdose? […]
I dette tilfellet henger hun jo også ut sin tidligere kjæreste. DET er å gå over streken. Om hun vil ha trøst fra hormonsprengte gutter og beundrere så er det hennes sak. Når hun henger ut andre så er det ikke lenger bare hennes sak.
Men det viser kanskje at mange har et veldig tankeløst forhold til det sosiale nettet.
«Youtubevideoene vi synes er morsomme.» Å, kom igjen, a.. Vi (som i NRK beta, husker jo ikke hvem personlig det var) har snakka om dette med gratisreklame, har vi ikke..? Hva er forskjellen på en video og en «Youtubevideo», er «Youtubevideoer» bedre enn andre videoer? Hvorfor sa du ikke Flickrbilder også, og hva med WordPressreisene..? ai, ai, ai…
/rant
For privat? Samma for meg. Folk må få lov til å skrive om hva de vil. Det er jo tross alt ikke så vanskelig å la være å lese det om man ikke er interessert, eller hva..?
Som det blir påpekt tidligere, handler det jo om å dele. Tidligere delte man stort sett bare solskinnshistoriene (les fotoalbumet), mens trenden de siste årene har vært at man gir av hele seg. Hvis dere har noen tenåringer på deres Messenger-liste, vil dere nok se at de er ganske så eksplisitte i sin emo-tilstandsbeskrevelse. Bloggene/Spacene er bare en forlenget asynkron formidling av denne emo-tilstanden.
Forskjellen her er at Helene Rask er en ..ehm.. kjendis.
Kjendiser må vel få lov til å sutre de og….
Et spørsmål som er svært viktig og interessant, er om kidza i fremtiden klarer å skille mellom hva som er smart og mindre smart å publisere i forbindelse med informasjon man får tilgjengelig via eksempelvis arbeidsgiver. Vi har allerede hørt at forsvarshemmeligheter har lekket ut på Facebook.
Det skillet virker det som i stor grad allerede vanskelig vurdere. I forumet jeg er med å moderere opplever vi til stadighet en manglende vurderingsevne. For eksempel «åpent brev til …», som aldri burde vært «åpent» utgangpunktet.
Ellers er det særdeles vanskelig å sørge for at brukere av slike nettsteder i det hele tatt kjenner reglene de godtar å følge når de registrerer seg.
På enkelte områder blir vi bare mer og mer ukritiske, slik jeg ser det, og det er et problem.
Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle det ukritisk sånn uten videre.
Jeg tror mange rett og slett ikke bryr seg om det. Det spiller ingen rolle for dem om andre vet noe som for 20 år siden ville vært helt feil å dele med verden. Den trenden ser vi på alle felter i samfunnet, i reality-serier der folk utleverer seg selv, i seriøse dokumentarer, i bøker, aviser og blader. Og på nettet.
Jeg tror rett og slett at mange ikke synes de trenger å holde ting så hemmelige, at de føler at de lever et bedre liv ved å være ærligere og åpnere med seg selv og andre.
I tilfellet med Helene Rask over her, så ser jeg ingen problemer med det.
Hvis du er mann og er sammen med Helene Rask – og så roter med en annen dame…
Vel, da ber du jo om trøbbel! Det MÅ komme ut.
Og da synes jeg det er mye bedre at det kommer fra Helene selv, enn en slesk journalist som snapper det opp i en samtale på en cafe.
For Helene er det mange positive sider: Hun får støtte fra venner og andre som beundrer henne. Noe som gjør det lettere å bli ferdig med det, komme videre. Og det skaper blest om henne, noe som selvsagt ikke er så dumt i lengden. Og fansen føler at de kommer nærmere henne, noe de gjerne vil. Det er bare å se på oppslagene i VG i dag der man betaler svenske Playboy-babes nesten 100 000 kroner for å «henge» med fansen noen timer på en klubb i Oslo.
Så har jo Martin og Martin noen gode poenger: Man må bruke hodet litt også! Enkelte ting er DUMT å legge ut, som f. eks. forsvarshemmeligheter.
Det er vel en læreprosess som en stor befolkning skal gjennom. Det nye sosiale nettet der vi kan gjøre slike ting er ikke mange årene. Det finnes mange som ikke har egne blogger, ikke er på Facebook eller som poster i forum. Og for disse er alle disse tingene nytt.
At Google slurper opp alt du skriver for alltid er f. eks. noe som mange ikke tenker over.
Men når du først vet det, kan du bruke det til din fordel.
Godt poeng, Øyvind. Kjendislivet har sin pris, så det er kanskje like greit å ta kontroll over det selv.
Det er nok evnen til å forstå kraften og mulighetene med Internett som mangler hos en noen surfere. Ref. Google-slurping.
Helene Rask følger opp med kommentar om hvorfor hun velger å utlevere på den måten hun gjør:
helenerask.blogg.no/1193671459_hvorfor_utlevere_seg_.html
Det viser at Helene Rask er klar over fordelene og ulempene ved bruk av Internett og blogg som kommunikasjonskanal, og det er godt.
Med dette bevisste forholdet til situasjonen og eksponeringsvalget, blir saken et friskt pust betraktningene (fra sidelinjen) av kjendislivet. Lurer på hva tabloid- og sladderpressen synes om at de «mister» stoffet sitt? (Jeg synes det er flott!)