nrk.no

Bitcoin – den nye verdensvalutaen?

Kategorier: Internett,Netthandel & Open Source


De siste årene har en ny og spennende valuta vokst frem. En valuta som, i motsetning til de fleste andre økonomiske enheter, ikke er mulig å verken ta på eller betale den lokale dagligvarebutikken med. Bitcoin eksisterer kun i den virtuelle verden, er løsrevet fra alle former for tradisjonelle sentralbanker, og er helt anonym. Men hvordan fungerer det, egentlig?

7202440556_f5607323d0_h
Nerd Merit Badge 10: Bitcoin

En digital valuta

Bitcoin er en valuta som ble lansert for fire år siden, i slutten av 2009, av den mystiske internett-personligheten Satoshi Nakamoto. Bitcoins er 100% laget for den digitale verden, og alle med en internettforbindelse kan sende penger direkte til hverandre, uten å gå gjennom en finansiell institusjon som dagens tradisjonelle banker.

Digitale kontanter

Den enkleste måten å forklare Bitcoins økonomiske prinsipper på, er å sammenligne det med kontanter. I Bitcoin-økonomien ligger pengene dine i en «Wallet» (en lommebok), som er en fil du enten kan ha lagret på din egen maskin, eller oppe i skyen hos diverse tjenestetilbydere.

Denne digitale lommeboken er noe av det viktigste med Bitcoins: Den som har lommeboken, har også pengene. Det er derfor veldig viktig å ha den trygt lagret – enten kryptert på din egen harddisk, eller hos en trygg skyleverandør – Bankenes sikringsfond kan ikke hjelpe deg om du mister den. Som når du gir fra deg en femtilapp til en fremmed, er sannsynligheten liten for at du senere kan få tilbake denne femtilappen. Det samme prinsippet gjelder for BitCoin: Transaksjoner er absolutte og direkte, og går ikke gjennom et bankvesen.

Sende penger via BitCoin

Under utviklingen av Bitcoin har Satoshi Nakamoto tatt mange steg som sørger for at valutaen ikke kan manipuleres og utvannes, noe tradisjonelle valutaer er utsatt for. For det første er antallet Bitcoin som noen sinne kommer til å eksistere, et fastsatt tall: 21 millioner. Når 21 millioner Bitcoin har blitt generert, er det ingen mulighet for å videre stimulere økonomien ved å produsere flere; At det går inflasjon eller deflasjon i Bitcoin er dermed usannsynlig.

Et bekymringsmoment som ofte blir nevnt, er at Bitcoin er en «uregulert tullevaluta som stort sett brukes av skurker«. Og til en viss grad stemmer dette: På samme måte som kontanter, er en anonym, personuavhengig valuta interessant for undergrunnsvirksomhet. Men på samme måte som at vi ikke bare bruker kontanter til lugubre aktiviteter, har Bitcoin også en plass i tradisjonell forretningsvirksomhet.

Hva kan jeg bruke Bitcoins til?

Siden Bitcoin er en digital valuta, legger det visse begrensninger for dens bruk i dagens fysiske verden. Sannsynligheten for at den lokale kaffesjappa i Norge støtter Bitcoin, er et sted mellom liten og null.

Likevel vet vi at NRKbeta-publikumet er over gjennomsnittet i forkant av utviklingen, og mange handler nok bøker, kaffebønner, elektronisk utstyr, webhosting, VPN, klær og mye annet på nettet. Her er Bitcoin etter hvert godt implementert, og mange tjenestetilbydere lar deg betale med Bitcoin i stedet for kredittkort.

Bitcoins wiki har en fin liste over tjenestetilbydere som godtar valutaen: Bitcoin.it: Trade

Er det mulig å bruke pengene i den fysiske verden?

Å bruke Bitcoin i den fysiske verden, er hakket verre. Løsningen er å bruke Bitcoin-til-VISA-tilbydere, som lar deg veksle Bitcoin i VISA-gavekort, noe som gjør at du (på en måte) får brukt Bitcoin i butikken.

Hvordan skaffer jeg Bitcoins?

Et av Bitcoins større problemer er det internasjonale økonomimiljøets generelle misnøye med valutaen: Siden Bitcoin på mange måter utfordrer vårt tradisjonelle økonomiske system, er det ikke mulig å veksle valutaer i Bitcoin med verken PayPal, VISA, MasterCard eller andre lignende betalingsløsninger.

Med mindre man driver med handel, har man i all hovedsak to måter å skaffe seg Bitcoin: Bankoverføring til spesialiserte Bitcoin-tradere, eller mining.

Mining

Et annet konsept som kan være litt vanskelig å forstå, er det faktum at alle Bitcoin-ene per dags dato ikke er funnet. Tidligere nevnte jeg at det ikke kommer til å eksistere mer enn 21 millioner Bitcoins noen sinne, og vi er relativt langt fra å nå denne sirkulasjonsmengden: Per i dag er det omtrent 11 millioner Bitcoins i omløp; resten må mines, eller graves ut.

Igjen, for å sammenligne med noe fra den fysiske verdenen, så er mining som god gammeldags gullgraving. På kloden eksisterer det en bestemt mengde gull; på samme måte eksisterer det en fast mengde Bitcoins – problemet er å finne dem.

I stedet for en sil bruker man avanserte algoritmer og voldsomme mengder datakraft for å finne Bitcoins.

I Bitcoins’ tidlige dager var dette et relativt enkelt og morsomt prosjekt: For å lete etter flere Bitcoins, satte du i gang et program på maskinen din som gjorde tusenvis av utregninger i timen. Hver av disse utregningene sendes så til Bitcoin-nettverket for verifisering, og hvis utregningen stemmer overens med en signatur i nettverket, har du funnet en ny Bitcoin.

Nå er situasjonen verre: Siden det hele tiden er færre uoppdagede Bitcoins, justerer nettverket vanskelighetsgraden for å generere de gjenværende. Dette fører til at du per i dag trenger enorme mengder prosesseringskraft for å finne nye Bitcoins, og man ser en oppblomstring av – for å bruke en fin analogi – en slags tippelag, hvor flere maskiner i fellesskap bidrar for å grave frem de gjenværende Bitcoin-ene.

Bankoverføring

Det andre alternativet er å gjøre en bankoverføring til en av de mange Bitcoin-traderene – selskap som spesialiserer seg på kjøp og salg av Bitcoins.

Er det trygt?

Det kommer litt an på hvordan man definerer trygt. Som et hvert produkt av den digitale verden, er faren for hacking alltid tilstede. Hvis du har wallet-en din lagret lokalt på maskinen, bør du ha gode sikkerhetsrutiner for dette. Å kryptere den med f.eks. Truecrypt er antagligvis fornuftig.

En annen fare er valutaens volatiltet: De siste tretti dagene har valutaen gått fra 60USD til 230USD til 90USD og opp til 125USD:


Link til grafen hos Bitcoin Charts

Er det lovlig?

Den juridiske situasjonen rundt Bitcoin er litt grå: Selv om man i Norge antagligvis er trygg, og bruken av Bitcoin på et internasjonalt handelsmarked er innafor, så har begge sider av debatten i USA vært litt usikker.

I 2009 ble Bernard von NotHaus siktet etter føderale lover for å ha produsert derivatvalutaen Liberty Dollar.

Liberty Dollar var en direkte fysisk konkurrent til den amerikanske dollaren, noe som FBI mener er ulovlig:

It is a violation of federal law for individuals […] to create private coin or currency systems to compete with the official coinage and currency of the United States

The New Yorker, oktober 2011

Deler av dette argumentet beskrives også i paragraf 486 av Title 18 of the Code of Laws of the United States of America:

Whoever, except as authorized by law, makes or utters or passes, or attempts to utter or pass, any coins of gold or silver or other metal, or alloys of metals, intended for use as current money, whether in the resemblance of coins of the United States or of foreign countries, or of original design, shall be fined under this title or imprisoned not more than five years, or both.

Til tross for at fysiske Bitcoins på ingen måte eksisterer – fra offisielt hold, iallfall – så har valutaens kritikere flere ganger brukt paragrafen ovenfor som en mulig fallgruve, med basis i at Bitcoin på en måte er «digitalt gull».

Likevel ser vi ikke på dette som et stort problem for valutaens brukere: Det er vanskelig å vite om Bitcoin er et produkt fra USA. Å definere Bitcoin som en derivatvaluta er også vanskelig, og uansett om valutaen skulle komme fra USA, er den ikke en direkte konkurrent til dollaren, men heller en konkurrent til vårt tradisjonelle økonomiske system.

Lewis Solomon, en professor fra George Washington University Law School, stiller seg også bak dette:

Bitcoin is in a gray area, in part because we don’t know whether it should be treated as a currency, a commodity like gold, or possible even a security.

Lewis Solomon, til The New Yorker i oktober, 2009

Fremtiden

Et av Bitcoins åpenbare problemer pr. første kvartal 2013, er volatiliteten. Det er vanskelig å bruke Bitcoin til å for eksempel handle brød, når brødets pris den siste måneden kunne vært enten 10kr, 40kr, 17kr eller 25kr. Mange hevder at det er vanskelig å starte en ny valuta uten å oppleve volatilitet, og at dette kommer til å stabilisere seg etter hvert som flere Bitcoins blir gravd ut, og markedet ekspanderer.

Likevel ser vi at Bitcoin virkelig er oppe i dagens lys for tiden. Paypals president uttalte nylig i et intervju med Bloomberg at de «tenker på å støtte Bitcoin».

Hvis Bitcoin overlever det neste året, noe som kan være en realitet hvis Paypal stiller seg bak valutaen, mener noen eksperter at vi kan begynne å se Bitcoins utbredelse i den fysiske verden. Paypal og lignende organisasjoners involvering går også inn i problemstillingen som ofte tas opp, nemlig «wallet»-konseptet: Ola Nordmann kommer ikke til å ville holde styr på den, og burde nok heller ikke holde styr på den. Å oppbevare Bitcoin hos noen som PayPal er antagligvis veien å gå for den gjenomsnittlige forbruker.

Siden PayPal ekspanderer sin tilstedeværelse i den fysiske verdenen, er det ikke helt usannsynlig at de ser på muligheten for å videre løsrive seg fra VISA, MasterCard og resten av gjengen. I så tilfelle kan Bitcoin være en reell konkurrent.

Bruker du allerede Bitcoin? Og hva tror du om dens fremtid?

61 kommentarer

    • Jeg har alltid trodd at pengemengden skal tilsvare det som eksisterer av verdier i den fysiske verden.
      Og at derfor det å trykke opp flere penger uten at de nye pengene tilsvarer flere/større realverdier, i praksis er det samme som å ta fra de som sitter med den valutaen, siden deres myntenhet/valuta da reduseres tilsvarende.
      Er det annerledes med bitcoin, eller bare gjør man det okkesom?

      Ikke skjønner jeg heller hvordan algoritmer kan skape mer verdi selv om de er erke-kompliserte. Og hvordan det skal sammentreffe med en ‘signatur’, som nevnes i artikkelen.
      Når man printer flere dollars, setter man jo den amerikanske stat i mer gjeld, selv om de ikke har mer av verdi å backe det opp med, så da blir dollaren mindre verdt.
      En seddel/mynt er et praktisk omsettbart gjeldsbrev, hvor den som eier den har krav på å få innløst i realverdier.
      Eller er jeg helt på jordet?

    • I samme sekund som den første banken lånte ut igjen penger de fikk som avdrag på et lån, ble sammenhengen mellom pengemengden og realverdier opphevet.

      «Bankpenger» ble skapt ut av ingenting, og inflasjon i samme slengen ( en smule forenklet).

      Bitcoin har ikke uten videre noen mulighet for slik «fractional banking», og er derfor langt mere motstandsdyktig mot inflasjon. En viktig egenslkap i mine øyne.

    • Ja, dessverre er du helt på jordet. F.eks. kroner gir deg ikke *krav* på noe som helst, annet enn å kunne bruke dem til å betale skatten med. Det er kun tall i en datamaskin eller tall på metall- eller bomullsbiter som staten trykker opp og låner ut til banker etter eget forgodtbefinnende. Det er bankene som får gjeld når de låner disse, ikke staten.

      Jons forklaring gir dessverre heller ikke mening. Det blir ikke flere penger i samfunnet av at banker låner ut penger de har fått tilbake som avdrag på tidligere lån.

    • Jon (svar til Knut)

      Knut, la meg vise deg hvordan:

      Staten har for eksempel en gullbeholdning som garanterer for pengemengden, la oss si tusen kroner.
      Statsbanken låner disse 1000kr ut til en kunde.

      Kunden kjøper et hus av en selger.
      Selgeren setter kjøpesummen i banken, og banken kan låne disse pengene ut til en ny kunde. Med det kurante dekningskravet på 10%, kan banken låne ut opptil 900kr til neste kunde, basert på de innbetalte 1000.

      Neste kunde låner 900 kr og kjøper et hus av en selger. Selgeren setter kjøpesummen i banken. Deretter kan 90% av de 900 lånes ut.

      Neste kunde låner 90% av dette beløpet, 810 kr og slik går runddansen videre.

      Pengemengden i omløp øker, selv om gullmengden er den samme.

      Bare fenomenet at banken skaper disse nye pengene ut av løse luften, er nok til at systemet blir ustabilt og inflatorisk. Det finnes ikke lenger nok reellt gull til å garantere for pengene.

      Det som er enda verre er at hvis alle betalte tilbake lånene sine, med renter, finnes det ikke nok penger tilgjengelig, og det må trykkes enda flere penger for å få alt til å gå opp.

    • Knut (svar til Jon)

      Du må slutte å tro alt du ser på Youtube-videoer. Kroner er ikke dekket av gull, norske banker har egenkapitalkrav men ikke reservekrav, og de kan ikke skape penger fra løse luften.

    • Knut (svar til Jon)

      Jeg har allerede skrevet hva som er feil. Pengemengden styres, men ikke slik du og youtube-videoer påstår. Lenkene dine sier ingenting som støtter påstanden din om hvordan pengemengden styres (med mindre noen har lagt til gale forklaringer på Wiki igjen).

    • Jon (svar til Knut)

      Knut, jeg innser nå etter to store kopper kaffe, at du har rett med tanke på utlånslogikken ovenfor. Den holder ikke. Takk.

      Dette var oppklarende: «…som staten trykker opp og låner ut til banker etter eget forgodtbefinnende. Det er bankene som får gjeld når de låner disse, ikke staten.»

      Fox Fuzzbox: Penger i vesten hadde mer eller mindre en gullgaranti inntil Nixon avskaffet den for USAs del i 1971, og systemet (Bretton Woods-konferansen) kollapset.
      news.bbc.co.uk/2/hi/business/7725157.stm

      Forøvrig vil jeg påstå at bitcoin er et godt eksempel på at penger faktisk kan skapes ut av løse luften – for et byttemiddel kan være hva som helst, så lenge flere parter er enige om det.

    • Kevin Brubeck Unhammmer (svar til Fox Fuzzbox)

      Ikke skjønner jeg heller hvordan algoritmer kan skape mer verdi selv om de er erke-kompliserte. Og hvordan det skal sammentreffe med en ‘signatur’, som nevnes i artikkelen.

      Poenget til mining-algoritmen er å skapa noko som er sjeldant, ein digital mangelvare. I den vanlege verda har t.d. gull denne eigenskapen: Det er sjeldant, det krev energi å finna. Ein sjeldan (ikkje uutømmeleg) ressurs kan brukast som betalingsmiddel fordi det ikkje går an å finna ubegrensa av han eller kopiera han opp.

      Det som krev energi å finna i bitcoin-mining er svaret på ei matematikkoppgåve. Denne oppgåva må vera sånn at det er vanskeleg å finna svar på, men lett å kontrollera eit svar som er funne. (Kvadratrøtter er litt sånn, det er veldig vanskeleg å finna √3 for hand, men gitt talet 1.732 er det mykje lettare å sjekka at kvadratet blir omtrent 3. Matematikarar har funne ein haug med sånne «einvegsfunksjonar» kor forskjellen i vanskelegheitsgrad er enorm.) Så, mining vil seia at du skal løysa ei sånn oppgåve[1], som er så vanskeleg at du berre må prøva deg fram med tilfeldige tal og testa eitt og eitt om dei er rette. Og det er snakk om enorme tal, så det tek tid sjølv for ein kraftig maskin. Dette er ikkje noko bitcoin har funne opp, konseptet er vel iallfall like gammalt som den moderne datamaskinen.

      Digitale signaturar er heller ikkje noko bitcoin fann opp, det har funnest eit kommersielt tilgjengeleg program som heiter PGP (GPG i den frie utgåva) som har kunne gjort dette sidan tidleg 90-talet, trur eg, og prinsippet er vel frå 70-talet. For å forklara digitale signaturar så må du eigentleg skjønna offentleg nøkkelkryptering. Art of the Problem har ein fin serie med videoar om Public Key Crypto, men krev kanskje at du er over gjennomsnittet interessert 😉 Kort sagt: du har ein privat nøkkel og ein offentleg nøkkel. Du skjuler din private nøkkel, som du kan bruka til signera eit dokument med. Ein signatur er eit langt tal som unikt svarer til kombinasjonen av dokumentet og nøkkelparet ditt. Den offentlege nøkkelen deler du med alle, og alle kan så bruka den offentlege nøkkelen din i kombinasjon med eit dokument til å verifisera at signaturen av dette dokumentet.

      Offentleg nøkkelkryptering og signaturar er brukt av all slags svære institusjonar og bankar og alt sånn. Eg trur BankID skal tilby signering av PDF-ar med ditt nøkkelpar. Og det er offentleg kryptering som gjer at du kan få kryptert tilgang til nettbanken sjølv om banken din ikkje sender ein unik krypteringsnøkkel til kvar av kundane sine – dei sender berre ut den eine offentlege nøkkelen sin (som nettlesaren din så godkjenner som banken sin nøkkel fordi … humunuh … vel, dette er eit svakt punkt med krypto i nettlesarar).

      —–

      [1] Eigentleg minner oppgåva, kalla «hashcash», meir om ein tverrsum: I kontrollretninga tek du eit vilkårleg langt tal, og så køyrer du det gjennom visse rekneoperasjonar som til slutt gir eit tal som er t.d. nøyaktig 32 bytes langt. I den vanskelege retninga skal du ta eit 32 byte langt tal – «tverrsummen», hashcash-en – og finna det vilkårleg lange input-talet. Og i motsetning til vanlege tverrsummar så skjer det veldig sjeldan at det finst to input-tal som blir til same 32-byte hashcash-tal.

    • Folk som ikke ser problemer med det gamle system og ser alt nytt gjennom de gamle briller, kan ikke tass særlig seriøs. Folk som levde av kjøre hestevogn eller transportere alt med seilskip var også imot bil, tog og fly.
      Problemet er idag, at det pengesystem vi har, overlever kun noen få år, så har den spist seg selv opp. Hellas, Italia, Spanien og Portugal er bare starten av et symptom. Ta smertestillende tabletter ved kreft, hjelper på en måte kun til neste dagen, men det kurerer ingenting. Slike er det med dagens pengesystem. Et sykt system, som USA prøver å utnytte via trykk av penge, så inflasjon spiser opp deres billion underskudd.
      Rentesrenter gjør, at de aldri noen gang kan betale tilbake, det de skylder. Der finns ikke penge nok til det. Dvs. at alt som alle mennesker tilsammen i USA produserer, er etterhvert ikke nok, til å betale bare rentene. Hva så???? Vi lever på lånt tid, før alle land går konk omkring oss. Da kan vi prøve å spise de oljemilliarder vi har på konto…
      Det er ikke sikkert, at BitCoin er løsningen, men det kan bli det eneste betalingsmiddel på nettet som kan brukes, når alt annet klapper sammen.

    • Jan Ø. Olsen (svar til GWL)

      Snart 2 år siden du skrev dette, men jeg er helt enig.
      Så mye belånthet som vi har i dagens samfunn, både privat og offentlig. Man opererer med en tidslinje og neste generasjon sier nei takk til å arve gjeld.
      Og troen på at alt skal nedbetales, eller hva er det egentlig man tror, når det hele tiden belånes på nytt og på nytt med de mer eller mindre samme verdiene som skal sikres av hva noen er villige til å betale for dem med nye lånte midler!
      Så jeg er enig i din konklusjon, dette kan bare ende på en måte.
      USA trykker opp mer dollar. Skal EU trykke opp mer euro? Og hva om noen slettet noen nuller i Hellas sin gjeld? Om de ikke klarer å innfri gjelden på 100 eller 200 år blir vel akkurat det samme? Eller går det en magisk grense på 127, 45 år?
      Det finnes en viss mengde gull, diamanter, uran og andre verdifulle saker. Og ditto antall forfalskninger eller tro på dem. Så når summer ikke lenger kan ‘innløses’ i noe reelt eller imaginært, illusjonelt eller drømmer, håp og tro. Hva skal vi da leve av? Prøv å tygge på en gullbarre, eller koke grøt på diamanter?
      Går det en grense noe sted? Hjelper det å fange inn en komet som består av rent gull?
      Eller som i u-landene, er man sikret en god alderdom ved å ha satt minst 15 barn til denne verden?
      Dette er spørsmål vi ikke bør stille oss. Som ingen vil, tør, eller bør ha svar på. Og hvis noen visste, så hadde det bare foskjøvet tyngden av lasten til steder der dørken ikke ville briste like raskt, eller ikke i det hele tatt. Og hvor mye tap kan vi tåle for at resten skal stå igjen som vinnere? Rykk tilbake til start og det er flere runder å gå, for de som fortsatt kan gå? Kan ikke nok om hvilke sammenhenger som trer i kraft, men kjøper man et slott som har høyere verdi enn et stort hus, så får man låne mer fordi slottet har potensielt høyere verdi i dagens og fremtidens marked, og man kan betale det samme for å eie mye mer, og nedbetalingstiden vil fortsatt være imaginært lang eller lengre for begge deler….?

  1. Bjørn Rasmussen

    Uten noen substans i det virkelige liv er Bitcoin bare en ny form for pyramidespill. Før eller senere kollapser Bitcoin som alle andre forestillinger (som pyramidespill) om at «ingenting» kan vokse inn i himmelen bare på forventninger. At mennesker går på Bitcoin forteller at kyniske økonomer kan selge is på Nordpolen når det pakkes inn på den rette måten. En kjent problemstilling hvor DNB er det siste og ferskeste eksempelet.

    Svar på denne kommentaren

    • Bjørn Furuknap (svar til Bjørn Rasmussen)

      Din kommentar vitner om manglende forståelse mer enn annet.

      Norske kroner er heller ikke fundamentert i annet enn et løfte om fremtidig handel. Som med Bitcoins eksisterer de aller fleste norske kroner kun elektronisk. Det er ikke sånn at når sentralbanken i USA utsteder noen trillioner så har de en fysisk pengepresse som faktisk skriver ut alle de sedlene.

      Ulikt de eksisterende systemene for valutaer så er fordelen med Bitcoin og relatere valutaer at alt er transparent. Hvem som helst kan se enhver transaksjon i nettverket, hele tiden, og alle kan se hvor mange penger som er i en adresse. Det er derfor uhyre enkelt å finne ut om Bitcoin er et pyramidespill; du kan se alt som foregår til enhver tid, hvor hver eneste BTC er, for alltid.

      Det er dog litt interessant at du trekker frem hvor kyniske DnB og andre banker er når Bitcoins er et svar på manglende tillit til banker, sentrale eller private.

      .b

    • John Eriksen (svar til Bjørn Rasmussen)

      «…“ingenting” kan vokse inn i himmelen…»

      Hvorfor i all verden skulle det være et mål for den å vokse inn i himmelen? For all del, det er mulig den gjør det, men det er jo ikke målet i seg selv. Målet for bitcoins-entusiastene er jo at folk skal begynne å bruke den for å kjøpe og selge ting med.

      Så jeg skjønner ikke en gang hva du snakker om, pyramidespill. Hæ? De som vil dette skal lykkes liker ikke valutaspekulasjon og de store kursvariasjonene. De sier ikke at du skal bli rik, altså dette er ikke en greie som lokker med rikdom. Hva mener du egentlig? Skjønner du i det hele tatt hva du snakker om?

  2. Jag har handlat lite saker över Internet och betalat med Bitcoins. Det fungerar smidigt, betalningen är relativt snabb och helt utan avgifter.

    Nackdelen är att det är svårt att köpa Bitcoins idag, om man kan komma tillrätta med detta skulle det kunna bli mycket populärare.

    Svar på denne kommentaren

  3. Den er ikke helt anonym, det er en sannhet med store modifikasjoner. Dessuten har du glemt å nevne at den kan brukes til å bestille narkotika på nettet, noe som har skapt mye oppstyr rundt den.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Per Olsen)

      Du skal vel ikke ha veldig mye fantasi for å legge narkohandel inn som en av virksomhetene artikkelforfatteren nevner her: «På samme måte som kontanter, er en anonym, personuavhengig valuta interessant for undergrunnsvirksomhet.»

  4. Bitcoins er svært spennende. Jeg har opplevd to finanskriser i mitt liv, og synes at både kroner og dollar blir manipulert av skurker. Gjerne i pene klær. Og det er bare islendinger som har prøvd å stille de til ansvar.

    Derfor blir en valuta, et merke, som ikke kan trykkes flere av, ei heller styrt av politikere og spekulanter, et svært spennende eksperiment fremover.

    Men, veldig rike enheter, som Kina, kan holde kursen kunstig høy på samme måte de gjør med USD i dag. Men kursen, slik det er med kun 21 mill. kan ikke holdes lav.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard Skarpås (svar til Arve Asheim)

      Hei, skal ikke snakke om nanoteknologi eller bilpleie, men finner ditt gamle innlegg om krypto-valuta interessant…

      V er nå over 700 000 medlemmer av et nytt konsept, der crypto currency er styrt og sporbart. Alle ulempene ved Bitcoin er fjernet, og alt kan gjøres på kontrollpanel / backoffice.

      Hører fra deg om du vil vite litt.

      Håvard

  5. Denne artikkelen har en graverende faktafeil i ingressen. Bitcoin er ikke anonymt. Dette blogginnlegget viser hvordan du, ved å vite en adresse til en person, kan slå opp alle transaksjoner til/fra adressen:

    people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansminist…

    Siden de færresten miner bitcoins selv, så har de fått de første myntene inn på konto overført fra noen andre, og da er det alltid noen i kjeden som vet hvem de er. Den eneste måten å bruke bitcoins anonymt på er å mine dem selv, og det er som nevnt i artikkelen meget vanskelig for tiden.

    (Og, selv om du miner dem selv, så kan bevegelsene dine i den offentlige blockchainen vise visse statistiske mønstre som gir informasjon om deg. Det finnes en veldig god artikkel av Dorit Ron og Adi Shamir (ja, selveste RSA-Shamir) hvor de analyserer transaksjonshistorikken og finner ut at 3/4 av alle mynter eies av et par individ (de har bare flyttet pengene fram rundt omkring mye) eprint.iacr.org/2012/584.pdf)

    Det blir rettere å kalle bitcoin «pseudonymt», spesielt siden folk på den måten ikke helt skjønner hva det innebærer og dermed faktisk må spørre og lære noe…

    Svar på denne kommentaren

  6. «At det går inflasjon eller deflasjon i Bitcoin er dermed usannsynlig.»

    Jeg trodde det var stikk motsatt. Fordi man har en fast mengde med penger og ikke kan trykke flere, har ikke økonomien mulighet til å ekspandere og deflasjon er neste uunngåelig. Med mindre bitcoin flopper og faller ut av bruk, da vil man få inflasjon hvor verdien av bitcoins faller.

    Kan ellers anbefale følgende som er en veldig grundig diskusjon av Bitcoin:
    medium.com/money-banking/2b5ef79482cb

    Svar på denne kommentaren

    • Lars Marius Garshol (svar til Endre)

      Det er helt korrekt: deflasjon er en innebygget «feature» i Bitcoin. Jeg skriver «feature» fordi Satoshi gjorde det med vilje og regnet det som en fordel, mens det i praksis vil vise seg å være et alvorlig problem. Deflasjon er ikke noe man ønsker seg.

    • Kan du forklare kvifor ein ikkje ynskjer deflasjon? Japan har hatt deflasjon sidan 1990-talet, men går då ganske bra likevel til stor frustrasjon blant økonomar som seier at det ikkje skal vere slik. For dei har bestemt at inflasjon er bra.

      Deflasjon i Bitcoin kan på mange måtar erstatte renter. Det er mindre skummelt å ha sparepengane i Bitcoin når du veit at ingen kan setje i gong setelpressa og lage fleire slik at dine vert mindre verd. Sannsynlegvis går det motsett veg, og dine Bitcoin vert meir verd over tid.

    • Martin (svar til Endre)

      Jeg skulle akkurat til å kommentere på det samme. Deflasjon er uunngålig, med en liten modifikasjon. Dersom omløpshastigheten øker, så kan man i praksis klare å opprettholde tilsvarende prisnivå. Dette er derimot meget usannsynlig. Uten en styring av enheten, slik som andre myntenheter blir styrt av sentralbanker, så er det vanskelig å korrigere slik at valutaen har en stabil bane.

      Dette kan også være med på å underbygge den ekstremt volatile valutaen. De sterke svingningene skaper lite tillit til valutaen, og det er heller tvilsomt om dette blir et reelt betalingsalternativ.

      Disse ekstreme kurssvingningene kan også forsterke inflasjon/deflasjon. Varer og tjenester blir solgt i valutaer som anses som trygge. Dersom kursen endres vil vi derfor oppleve dette som inflasjon/deflasjon siden varene har blitt sterkt endret i verdi. Jeg vil derfor påstå at svingningene i valutaens verdi fører både til at varer ikke selges i bitcoin, men også dermed til en hyppig og sterk inflasjon/deflasjon.

    • Ivar Nesje (svar til Martin)

      Bitcoin er foreløpig bare til anonym betaling og spekulasjon. Du tar neppe opp lån i bitcoin siden du ikke har noen anelse om hvor mange timer du må jobbe for å kjøpe et gitt antall bitcoin i fremtiden. Sjefen din vil nok heller ikke skrive en kontrakt som forteller hvor mye du skal få i lønn det neste året som er knyttet til en valutta som kanskje 10-100 dobler seg i verdi. For at penger skal fungere som målestokk for verdien av ting og arbeid er man avhengig av at kursen er noenlunde stabil.

  7. Eg oppdaga Bitcoin hausten 2010 og har vore med på eventyret sidan.

    Den store styrken til Bitcoin er at han er heilt utanfor politisk kontroll og sensur. Han er heller ikkje basert på gjeld, slik tradisjonelle pengar er, og ein er ikkje avhengig av nokon tredjepart for å sende pengar kvar som helst i verda. Ingen kan øve politisk press mot bitcoin for å hindre overføring til Wikileaks. Ingen politiske vedtak kan hindre meg å sende bitcoin til ein bonde i Iran. Ingen kan ta frå meg sparepengane eg har i bitcoin. Den lommeboka er kryptert og ligg lagra fysisk tre ulike stadar i verda, ikkje på nett. Skulle vere trygt for både brann, tjuveri og naturkatastrofer. Dei er ikkje avhengige av at andre betalar gjelda si, slik pengar i banken er. Bitcoin har unike eigenskapar både som betalingsmiddel og lager for verdiar.

    Til dei som heevdar at Bitcoin ikkje er regulert: Det stemmer ikkje. Bitcoin er i aller høgste grad regulert. Skilnaden er at Bitcoin er regulert av matematikk, medan gammaldagse pengar er regulert av politikarar, økonomar og juristar. Eg stolar på matematikk.

    I 2010 kunne den vanlege bitcoin-klienten fint grave fram eit fleire blokker på 50 bitcoin i veka. Eg var veldig nøgd etter å ha selt mine første 1200 bitcoin for 500 kroner den hausten 2010. Eg er ikkje like glad for det no lenger.. Men bitcoin kjem ikkje til å få nokon verdi utan at folk får tak i dei og dei vert brukt. Difor har eg kjøpt og selt bitcoin for norske kroner sidan, men prøver no å kjøpe inn like mykje som eg sel, slik at eg og får glede av kursstigninga.

    I det siste har vi sett ein eksplosjon i interessa for bitcoin. Somme hevdar at det kom av bank-krisa på Kypros, men det kan ikkje stemme. Det kom før. Eg som handlar mykje med bitcoin merka ei voldsom interesse etter at USA gjorde det ulovleg å overføre pengar til selskap som driv med pengespel på internett. Overføring av bitcoin er framleis lov, for det er ikkje pengar etter lova, og dermed gjekk nett-spel over til å ta imot bitcoin som betaling. Då er det heller ikkje rart at PayPal og andre tradisjonelle betalingsformidlarar interesserer seg for bitcoin. Dei kan komme rundt mange politiske hindringar på den måten, og ikkje minst kan dei flytte bitcoin mykje fortare enn det tradisjonelle banksystemet kan flytte gammaldagse pengar.

    Svar på denne kommentaren

    • «Den lommeboka er kryptert og ligg lagra fysisk tre ulike stadar i verda, ikkje på nett.»

      Nå er vel alt som er lagret «på nett» fysisk lagret et eller flere steder i verden. «Cloud» betyr ikke at dataene henger fysisk i skyene.

  8. Endelig noen som vet noe om dette som skriver i media. Ble litt lei av synsere som åpenbart ikke vet hva de snakker om.

    Vil likevel kommenter følgende avsnitt:

    «Å bruke Bitcoin i den fysiske verden, er hakket verre. Løsningen er å bruke Bitcoin-til-VISA-tilbydere, som lar deg veksle Bitcoin i VISA-gavekort, noe som gjør at du (på en måte) får brukt Bitcoin i butikken.»

    Du kan selvfølgelig også selge dine bitcoins der du kjøper de (om du ikke «miner» selv), f.eks. hos mt gox eller evt. noen andre man stoler på. Og så overfører du tilbake til din egen bankkonto i Norge.

    Svar på denne kommentaren

  9. Viss eg forstår dette rett, så kan aldri Bitcoin bli veldig stort eller populært (i meininga ‘brukt av mange’)? Men det er kanskje ein del av poenget. 21 milionar einingar skaper jo litt avgrensingar. Så det tyder i praksis at dette ideelle konseptet berre er potensielt tilgjengeleg for, tja, éin promille av verdas folketal? Kanskje til og med mindre. Då er det kanskje ikkje så ideelt likevel…? Meir ein eliteleik?

    Så spørsmålet er: Er dette meint å endre noko i dagens økonomiske system og spel, eller er det berre meint som gøy? Fordi eg har fått litt inntrykk av det fyrste. Men det er kanskje heilt galt?

    Og eit lite spørsmål til: Det verkar som at svært få privatpersonar driv med såkalla mining. Er det då ei frykt for at store bedrifter/organisasjonar tek «monopol» på mining? Ikkje monopol i teorien, sjølvklart, men i praksis. Som igjen kan presse prisane på ein bitcoin, og soleis skape ein ganske morosam ironi… Eller er alle dei som driv med mining òg idealistar som berre vil at bitcoin-systemet skal gå rundt?

    Ein liten disclaimer til slutt. Som de sikkert skjønar anar eg veldig lite om BitCoin. Det er difor eg spør.

    Svar på denne kommentaren

    • Anonym (svar til Raymond)

      Bitcoins er delelege inntil ganske mange desimalteikn, så folk handlar no med bitcents og mikrobitcoins og sånt.

      Eg har sjølv brukt bitcoins til å betale WordPress-oppgraderingar og for VPN, ikkje så mykje anna enno.

    • En bitcoin har 8 desimaler, så hver bitcoin kan deles opp i 100 000 000 enheter.

      Foreløpig er det stort sett bare privatpersoner som driver med mining, men terskelen for å begynne har økt endel det siste året.

  10. Jens Christian

    Har egentlig veldig mye å si om dette. Men det er sent, og jeg tror egentlig essensen i det jeg vil si om bitcoins er bedre formulert av finansministeren i brev til Stortinget 19. april:

    «Utbredelsen til virtuelle valutaer som Bitcoin vil blant annet avhenge av pris, tilgjengelighet og tillit til bankene og de ordinære betalingssystemene. For forbrukere vil det være svært høy risiko ved å bruke slike virtuelle valutaer sammenlignet med å bruke det ordinære betalingssystemet. Virtuelle valutaer har derfor særlig potensiale til å bli utbredt i markeder hvor tilliten til bankene og det ordinære betalingssystemet er lav, eller i land med dårlig utbygde elektroniske betalings­systemer eller som har innført valutarestriksjoner.

    Norge er et av de land hvor digital betaling er mest utbredt, og det er god tilgang på effektive, billige og sikre elektroniske betalingsløsninger både for kjøpere og selgere. I 2011 behandlet bankene nesten 2 milliarder betalingsoppdrag fra kunder (eksklusive minibank). Av disse ble 98,7 prosent innlevert til bank i elektronisk form. Norge ligger også i verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort, og det gjennomføres i gjennomsnitt mer enn 4 millioner kortbetalinger med norske betalingskort hver dag. Med et så velfungerende ordinært betalingssystem, og med store verdisvingninger for virtuelle valutaer, er det foreløpig lite sannsynlig at Bitcoins vil oppnå stor utbredelse i Norge.»

    regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2013/svar-pa-spm-1153-fra-stortingsrepresen…

    Her er forresten en tolkningsuttalelse fra et byrå under US Treasury, som blant annet finansministeren viser til i sitt brev:
    fincen.gov/statutes_regs/guidance/html/FIN-2013-G001.html
    Denne sier noe om hvordan bitcoins blir vurdert i USA.

    Svar på denne kommentaren

  11. Arild Holta

    Det finnes marked for bitcoins. Derfor overlever den temmelig sikkert.

    1. Politisk interesserte
    Anarkister, libertarianister, radikale liberalister og minarkister generelt vil gjerne elske bitcoin.

    2. Ativister for privatliv vil like muligheten.

    3. Horder med mennesker som ser muligheter for enkel internetthandel vil kunne bruke den når den er mer utbredt.

    4. Investorer og de som vil tjene på kjøp og salg av valutaen vil bruke den.

    5. Mennesker i land med usikre økonomier eller med lukkede økonomier og grov statlig kontroll kan finne nytte i den.

    6. Kriminelle vil bruke den.

    7. Etc.

    Litt perspektiv: Om kun en av tusen bruker den, så kan den bli større enn enkelte lands valutaer.

    Svar på denne kommentaren

  12. Flott at det blir tatt opp her. At der tass utgangspunkt i USA og deres ofte hysteriske måte å holde ned en del av befolkningen, er heldigvis ikke mulig i de vesteuropeiske Demokratier. De fleste land har Grunnlov, som gir en gruppe smed rett til å innføre en utdanning som de kaller tannlege. Det gir en gruppe mennesker rett til bestemme over seg selv, når avstemningen er like demokratisk, som på rådhuset eller i Stortinget. Demokratiske prosesser bestemmes ikke av politiet eller advokater som i USA.
    Bernard Lietaer økonom, og tidligere ansatt i den belgiske og europeiske sentralbanken, mener at verdens mer og mer bølgende finanskrise er et allvorlig sykdomstegn og Symptomet på en Monokultur. Penge har så mange funktioner og tåler ikke monokultur tankegangen. Det har gitt oss enorme uløsbare problemstillinger i verden. Vi bare lapper litt i Asien, så i Europa, så i USA – og Afrika betaler kaskje hele overforbruks festen.
    Han sir, at kun Artsmangfold kan redde oss nå.
    Canadieren Michael Linton svarte i 1983 på denne problemstilling med det første Local Exchange Trading System (LETS) med lokale penge, som ikke kan angripes av valuta spekulanter. Det fremmer den lokale handel og fremmer lokal økonomi og kortreist mat.

    Àlvaro Solache skapte 2010 Comunitats i Spanien, hvor folk betaler med tid. For arbeidsløse det eneste de har nok av, plus deres ubrukte kompetanse – og dem som jobber, mangler tid… Mye mer nyttig system.
    I Tyskland, Østrike og Sveits ble for mange år siden grunnlagt en hel rekke regionale alternative valuta, som folk handler med daglig. Bare i Sørtyskland er der nå 200 mindre byer og landsbyer sluttet sammen med egne penge. Den lokale Sparekasse gikk inn i samarbeidet og veksler til og fra Euroen. Andre store byer som Berlin er fulgt etter med egne pengesedler og mynter. Også i Kjøpenhavn har de en mynt som kalles 1 løn. Det som viser seg nå, er at dette regionale penge er mye mer stabil, enn Euroen, som henger på en veldig tynn tråd og blir uthulet av kjøp av dyr olje og råvarer, og Kinas aggressive markedsføring av billige produkter.
    Det nyeste tiltak av en europeisk befolkning er Ovolos i Grekenland, som Nikos Bogonikos har satt i system. Det vokser daglig og gir mennesker igjen håp om stabilitet. Grekerne får ikke lån i noen banker mer, det får de med Ovolos – uten Renter!

    Her i landet er man skeptisk til alt utenfor den platte fabrikk tankegang fra 1900:
    skeptisk til økologi, til klimaendringer, til vindmøller og solpaneler, til artsmangfold og ulv, til kortreist mat, elbiler og til alt som kan true det eksisterende fabrikks samfunn og tenkningen – dertil hører så klart også alternativer til pengesystemet.

    Hvor rask Kronen kan fordampe, opplevde folk i Island. Over natta var alt oppspart penge borde og lønnen kunne ikke heves neste dagen og bankkortet kunne kastes. Da burde folk her kanskje også våkne og endre kurs. Men her er det den omvendte verden: lite skepsis mot såkalte spesialister ansatt i den nåværende finanssystem, lite skepsis mot sprøytegift, kunstgjødsel, genspeisning, kunstig oppdratt av fisk, og lite skepsis mot fabrikkstankegangen i helsevesenet, skolesystemet og matforsyningen. Lite skepsis mot, at én generasjon pumper opp alt olje og gir fingeren til miljøet og alle de 1000vis av generasjoner etter oss, som ikke får en dråpe olje, men må stabilisere igjen de voldsomme klimaendringer, vi fikk skapt i den korte tid vi var her… Det er tankegangen som er enorm kortsiktet hele tiden. Der er en grunn hvorfor Norge var Europas fattigste land, til man var så heldig og finne olje. En god gardner dyrker ulike planter som supplerer hverandre og trenger ulik næring og vann. En leder i en fabrikk må helst tenke på at alt er likt, samme vekt og størrelse – ingen avvik. Det har man ukritisk overført til skolesystemet og helsevesenet. Tusenvis av folk som kun tar seg av avvik, som på en Tupperware fabrikk….

    Vi trenger en annen tankegang hvis vi skal kunne overleve. Hva skal vi med alle oljemilliarder, hvis tiden kommer, hvor 1 brød koster 5 billioner kroner eller børsen krakker igjen og alle milliarder i aksjer fordamper i løpet av ėn natt…?

    Svar på denne kommentaren

  13. Ny Bitcoin-basert mikrobetalingsmur

    […] The Next Web skriver idag at en nyetablering byr på en ny betalingsmurløsning basert på den virtuelle valutaen Bitcoin (som du kan lære mer om i artikkelen Bitcoin – den nye verdensvalutaen?) […]

    Svar på denne kommentaren

  14. Nettets største ulovlige marked sporløst forsvunnet – 100 millioner kroner kan være stjålet

    […] en kjøper bestiller en vare, betaler man med den digitale valutaen Bitcoin. Summen blir så deponert inn i Evolution-markedets sentrale konto, og betalt til selger når […]

    Svar på denne kommentaren

  15. Coin Hive – et forsøk på å utkonkurrere bannerannonser

    […] Er du usikker på hvordan kryptovaluta fungerer, kan du lese Bitcoin – den nye verdensvalutaen? som kollega Henrik skrev i […]

    Svar på denne kommentaren

  16. Hvis du ønsker å få god avkastning fra å investere i bitcoin, bør du handle på dag, og jeg vil foreslå at du handler med Sarah Barton. Jeg har gjort det i godt over 1 år, og jeg gjør det bra når det gjelder inntektene mine. Du kan nå henne via e-posten sin,
    [email protected]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.