nrk.no

Party med Josh – genial ide for artister

Kategorier: Fildeling,Markedsføring,Moro & Musikk og lyd


I stedet for å saksøke fans og prøve å forby nettsider, hva med å skjønne fansen din og gi dem noe unikt de ikke kan få noe annet sted enn akkurat hos deg?

(Josh Freese – bilde fra YouTube-videoen som du finner nederst)

Josh Freese er en amerikansk trommeslager som er med i bandene A Perfect Circle, The Vandals og Devo. Han var trommis for Nine Inch Nails i tre år, har spilt på nesten 300 albumutgivelser og jobbet med store navn som Sting, Guns N’ Roses og The Offspring. Han var delvis med og skrev tittelsporet til Guns N’ Roses album «Chinese Democracy» (som kom ut til slutt).

Josh Freese tar NRKbeta-doktrinen på alvor: Vær den beste tilbyderen av ditt eget materiale – da vinner du.

Josh kommer med nytt album 24. mars i år. Og det kan du kjøpe på nettsiden hans for 7 dollar. Da får du en digital nedlasting av albumet «Since 1972» med tre videoer. Doble beløpet og du får en nedlastbar DVD.

50 dollar – ring og si hva du synes

Betaler du 50 dollar får du en nedlastbar CD og DVD og en telefonoppringning fra Josh hvor du kan fortelle han akkurat hva du synes om musikken. Eller spørre om hva du vil. Josh selv foreslår spørsmål som…

Which on of Sting’s mansions has the comfiest beds?
Are Devo really Suburban Robots that monitor reality or just a bunch of Dads from Ohio

1 000 dollar – fotmassasje

Og slik fortsetter det. For 1 000 dollar før du blant annet signerte trommestikker, privat trommetime eller fotmassasje. Og restaurantbesøk i Disneyland:

Josh gives you a private drum lesson OR his and hers foot/back massage (couples welcome, discreet parking) -Twiggy from Manson’s band and Josh take you and a guest to Roscoe’s Chicken n’ Waffle in Long Beach for dinner. -Josh takes you and guest to «Club 33» (the super-duper exclusive and private restaurant at Disneyland located above the Pirates Of The Caribbean) and then hit a couple rides afterwards (preferably the Tiki Room, Haunted Mansion and The Tower Of Terror) -At the end of the day at Disneyland drive away in Josh’s Volvo station wagon. It’s all yours….take it. Just drop him off on your way home though please.

Hva med en egen EP om ditt liv?

Rosinen i pølsa finnes det bare en av: Josh lager en egen EP med fem låter om livet ditt, lar deg cruise rundt i Hollywood i Lamborgini’n til kompis Danny i bandet TOOL, Josh spiller med bandet ditt en måned – og mye, mye, mye mer:

Signed CD/DVD and digital download -T-shirt -Go on tour with Josh for a few days. -Have Josh write, record and release a 5 song EP about you and your life story. -Take home any of his drumsets (only one but you can choose which one.) -Take shrooms and cruise Hollywood in Danny from TOOL’s Lamborgini OR play quarters and then hop on the Ouija board for a while. -Josh will join your band for a month…play shows, record, party with groupies, etc…. -If you don’t have a band he’ll be your personal assistant for a month (4 day work weeks, 10 am to 4 pm) -Take a limo down to Tijuana and he’ll show you how it’s done (what that means exactly we can’t legally get into here) -If you don’t live in Southern California (but are a US resident) he’ll come to you and be your personal assistant/cabana boy for 2 weeks. -Take a flying trapeze lesson with Josh and Robin from NIN, go back to Robin’s place afterwards and his wife will make you raw lasagna.

Denne koster deg 75 000 dollar men jeg vedder på at en eller annen kommer til å bla opp. Og få sitt livs opplevelse. Genialt, rett og slett.

Det finnes selvsagt en video som forteller om alt dette:

(eller se den på YouTube)

Ikke 1 000 fans…

istedet for 1 000 dedikerte fans, holder det med vel med 58 rike fans? Så da har Josh penger til å klare seg en stund til…

Oppdatering: Utrolig rart at jeg ikke hadde fått med meg at Jan Omdahl i Dagbladet skrev om dette for fem dager siden

18 kommentarer

  1. Problemet med de fleste «han/de har skjønt det»-modellene for internett-distribusjon av musikk (eller andre åndsverk) er at de forutsetter at artisten på en eller annen måte er kjent. Josh Freese er opplagt kjent. Radiohead var veldig kjente da de kjørte stuntet sitt for en tid tilbake.

    Men hvordan blir en kjent, slik at en kan distribuere musikken sin på nye og alternative måter?

    Der finnes det foreløpig ikke noe godt svar.

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Solstad (NRK)

    Radiohead var IKKE kjent da hele Napster var full av ulovlige kopier av låtene på «Kid A» i 2000. Takket være fildeling ble «halve» USA oppmerksomme på bandet, og siden har de tilhørt rockens A-lag.

    Det finnes mange eksempler på band og artister som kommer fra ingensteds og ender opp med suksess fordi de tar fansen sin alvorlig og gir av seg selv.

    Lily Allen er et eksempel på en artist som ble kjempekjent fordi hun la ut masse demoer på MySpace – som folk elsket.

    Når det er sagt, så hjelper det selvsagt for Josh Freese at han er den han er. Men det kule er at han gir av seg selv til fansen, og lar dem få en mulighet til å gjøre syke ting sammen med han. I stedet for å omgi seg med sikkerhetsfolk og være kjip i en rettssal…

    Svar på denne kommentaren

  3. Radiohead var store lenge før Kid A, og så vidt jeg husker var Napster-hypen død da den kom. OK Computer gjorde bandet gigantisk, så å bruke fildeling som argument for at de ble store i USA synes søkt.

    Lily Allen hadde forøvrig skrevet kontrakt med et EMI-underbruk før hun fikk sin egen MySpace-side, så også her hadde artisten et stort plateselskap i ryggen. Også Arctic Monkeys angivelige sologjennombrudd via alternative metoder er en myte.

    Svar på denne kommentaren

  4. Øyvind Solstad (NRK)

    Nja… Er ikke helt enig i det. Det er ganske stor enighet om at Radiohead slo gjennom i USA pga. at Kid A havnet på Napster før den ble gitt ut, er det ikke?

    Lily Allen hadde kontrakter men de førte henne få steder.

    Jeg synes likevel at Josh Freese gjør noe veldig smart: Han skjønner at fansen liker han.

    Svar på denne kommentaren

  5. Kenneth Nordahl

    Det finnes da utallige musikere som har blitt kjent via for eksempel myspace eller youtube(riktignok ikke min type musikk så kan ikke navngi uten litt research).

    Hvis et band spiller bra musikk som mange liker så skulle det uansett ikke være noe problem å gå på den nevnte «1000 dedikerte fans» modellen. Ved en eventuell død av platebransjen så kommer kanskje nye varianter av artister som typ Britney Spears til å få større problem med å slå gjennom, men det er vel ingen som blir lei seg av det? 🙂

    EDIT: @Aslak – Det er noe feil med filesharer.org linken i førsteposten på bloggen deres

    Svar på denne kommentaren

  6. Øyvind: Hvis vi antar at Radioheads suksess i USA skyldes Napster, bør vi ikke da stille spørsmålet «hva fikk plutselig en haug amerikanere til å laste ned et band de tidligere ikke brydde seg om?»? Det høres ut som en magisk trylleformular – ut av mer eller mindre intet begynner en drøss filnedlastere å hente ned et band de ignorerte ved forrige utgivelse.

    Og hvis vi fortsetter tankeeksperimentet: Hvordan kan det ha seg at tilsynelatende veldig mange av disse filnedlasterne også kjøpte plata, selv om de satt med napsterkopier på harddisken sin? Slik er det som kjent ikke i dag, selv om en god del entusiaster virker å betale for ting de har lastet ned og som de liker.

    De samme spørsmålene kan også stilles rundt Lily Allen, hvis vi også her antar at MySpace i hovedsak sto bak hennes gjennombrudd. Hvor kom incentivet fra? Hvorfor begynte plutselig en drøss med mennesker å samle seg rundt MySpace-sida hennes? Hvem ledet dem dit? Osv.

    Kenneth: Det hadde vært veldig fint med noen konkrete eksempler. Så langt har de fleste av de antatte suksesshistoriene vist seg å være særdeles tvilsomme.

    Selv kommer jeg på ett eksempel: Den tredemøllevideoen som gikk som et virus fra epost-konto til epost-konto. Men jeg tipper de fleste husker videoen, og ikke sangen, så da er en kanskje like langt? 😉

    Svar på denne kommentaren

  7. Øyvind Solstad (NRK)

    @Øivind: Hadde jeg hadde svarene på alle spørsmålene dine hadde jeg vært markedsføringssjef i DreamWorks eller EMI og tjent syvsifret dollar i året. Det er utrolig interessante spørsmål du stiller. Hvorfor ble Radiohead og Lily Allen store?

    Når det gjelder Radiohead så mener jeg at de aldri ville blitt så store så fort uten Napster. Så spør du hvorfor folk kjøpte CDen hvis de hadde filene alt? Det er ikke vanskelig å svare på.

    1) Masse folk bruker ulovlig nedlastet musikk som smaksprøver. Liker de det de hører veldig godt så kjøper de det etterpå. Fordi de vil ha coveret, fordi de vil støtte artisten, fordi folk liker å shoppe, fordi de vil ha en fysisk ting (selv geeks vil det i blant).

    2) Fordi de som lastet den ned spilte den til masse folk som IKKE hadde lastet den ned. Og som heller ikke ville laste den ned.

    Svar på denne kommentaren

  8. Her er litt av Radioheads listehistorikk på Billboards Top 200 (topplasseringer):

    Pablo Honey: 32
    The Bends: 88
    OK Computer: 21
    Kid A: 1
    Amnesiac: 2

    Selv den i dag lite (aner)kjente debuten, Pablo Honey (1993), gjorde det altså så skarpt som en 32. plass, mens altså OK Computer klatret til 21. plass. Kid A høstet svært gode kritikker i amerikansk presse, så at den kunne blitt nummer 1 også uten Napster er ikke helt usannsynlig i mine øyne.

    Når det gjelder smaksprøver er dette utvilsomt et fenomen som eksisterer, men jeg aner ikke omfanget. Jeg har kjente som helt har sluttet å kjøpe musikk, og jeg har kjente som fortsatt kjøper en god del musikk … men «jeg kjenner noen som»-argumentet er som kjent svært vanskelig å kvantifisere. 😉

    Svar på denne kommentaren

  9. Vi må heller ikke glemme at det skjer mange ting samtidig.

    Man kan bli kjent på mange måter med og uten internett fremdeles. Josh’s tilbud er mer morsomt å lese om (og videresende) enn realistisk å kjøpe for de aller fleste. Ergo er det mye markedsføring i dette for ham og bandene/låtene.

    Samtidig med all nedlasting, er det masse «lekkasje» av salg på betalte steder fordi mange ikke klarer å finne ting gratis, er skremt av platebransjens mediekjør, synes det er greit med 8-10 kr for låta og ikke bryr seg om hvor mye av det artisten får osv.

    På sikt er det kanskje en annerledes mix av gratis/betal eller online/offline, men for 2009 kan man jo spille på den verden som finnes!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.