NRK byttet ut et svært kontrollrom og et titalls skjermer med fire VR-briller. Bli med inn bak kameraet på en helt uvanlig TV-produksjon.
– Er dere på månen, her, eller?
Det sier Trude Drevland. Hun er medlem av Kringkastingsrådet og tidligere ordfører i Bergen. Nå stormer hun på karakteristisk vis inn i kontrollrommet som produserer TV-sendingen fra Kringkastingsrådet.
Vi befinner oss nemlig i et lite bakrom på NRK. Her sitter fire menn på rekke, og gjør seg klare til å produsere en direktesending fra møtet.
Men rommet er ikke fylt opp av massevis av skjermer, paneler og knapper, som det vanligvis er når man lager TV. Nei, i dette rommet sitter bare folk med VR-briller på hodet.
– Det er jo ingen grenser i det hele tatt, utbryter Trude Drevland månebedottent.
Hadde dette vært en tradisjonell TV-produksjon, ville hele veggen vært stappfull av skjermer. Et slikt kontrollrom er dyrt, stort og vanskelig å flytte på. Her sitter de i stedet og ser rett inn i en tom vegg.
Det ser fullstendig idiotisk ut. Men kan det likevel være framtida for TV-produksjon?
Vi ble med da NRK lagde sin første direkte TV-sending med VR-briller.
Først: Sånn lages direkte-TV
Et TV-program som Kringkastingsrådet krever flere kameraer. Ulike bilder – både tette utsnitt og større oversiktsbilder – skal klippes sammen av en producer på veien ut til TV-seerne.
I tillegg skal én person styre kameraene, én skal legge på grafikk og tekster, og én skal passe på lyden. Alt mens det ferdige signalet er på vei til de tusen hjem.
Mer om hvordan TV lages
I NRKbeta har vi skrevet flere saker om hvordan en direkte TV-sending skrus sammen. Du kan dessuten se videoen Sommeråpent bak spakene som vi publiserte i 2013, men fortsatt viser hvordan dette fungerer i dag.
- Kjernen i TV-produksjonen er en såkalt bildemikser. Den mottar signaler fra massevis av kameraer, og gjerne andre videosignaler som er aktuelle i dagens sending.
- Ut av bildemikseren går et multiviewer-signal til en skjerm der produceren kan se alle kildene samtidig, og velge ut hvilket som skal sendes på TV.
- Deretter sendes et ferdig signal til det som kalles MCR (Master Control Room) på Marienlyst, før det sendes ut i verden på TV og internett.
- Vanligvis styres selve bildemiksingen av to forskjellige personer. En producer har jobben med å velge hva som skal skje og hvilke bilder som skal brukes, mens bildemikser har ansvar for å trykke på knappene og faktisk få det til å skje. (I små produksjoner, som her, er det en og samme person.)
- Dette er en prosess folk i TV-bransjen har perfeksjonert til fingerspissene. De som jobber som produsent og bilderegi i et kontrollrom må ha full kontroll på alle skjermer og signaler. De må kommunisere svært effektivt, og vite nøyaktig hva de driver med, for at TV-programmene du ser på skal bli bra.
Denne modellen krever mye plass og veldig mye utstyr. Her kan du hvordan det vanligvis ser ut når teknisk leder Tarald Moe Bjølseth sitter og lager TV:
Så, trengs egentlig alle disse skjermene og spakene, reint fysisk?
Klippe TV: 👍
– Skal vi prøve med tommel opp? Okei? Klar fem?
Tarald Moe Bjølseth skal prøve på noe av det vanskeligste denne dagen. Kan man klippe i en TV-sending ved å bare vise fram en «tommel opp» ut i løse lufta?
– Ja! Det funka! Hahaha!
Jubelen står nesten i taket inne i kontrollrommet bak Kringskastingsrådsmøtet.
Sendinga er godt i gang, og nå prøvde Bjølseth ut C-momentet med tommel i været. Det satt som det skulle, og tommelsignalet fungerer fint.
– Vi er ikke helt klar for musikkproduksjon ennå, innrømmer han.
Foreløpig mistenker de at en PC som står nede i et serverrom og koder om videosignalene er litt for dårlig. At det skaper litt bildefrys og hakking iblant. Problemene er usynlig for seerne, men skaper litt hikke i regikontrollen.
– Husk å lade brillene deres da, gutter!
Her kan du se hvordan det så ut inne i VR-brillene til Tarald Moe Bjølseth mens han klipte TV-sendinga:
Drømmer om et knips
Tarald Moe Bjølseth jobber til daglig som teknisk leder, men i dag fungerer han som producer og øverste ansvarlig for at Kringkastingsrådet blir kringkastet både fint og forståelig fra møterom «Balkongen» i Radiohuset på NRK.
– Hva er egentlig vitsen med dette?
– Vi fikk lyst til å leke med måten vi jobber på og de behovene vi har, sier Bjølseth.
– Vi bruker mye ressurser på tekniske installasjoner, og når det kommer teknologi som kan utfordre hvordan vi jobber i dag er det viktig at vi prøver ut nye løsninger, legger han til.
Ofte lager man TV på steder der det ikke er plass til et digert kontrollrom. I tillegg er det en masse kompromisser mellom de forskjellige rollene. Lydteknikere og grafikere må vike plass for produsenter og bildemiksere, eller omvendt.
– I en regikontroll deler vi på mange ressurser. Her kan alle få den skjermen de vil ha størst, størst, sier han.
– Og man kan slippe å være låst til fysiske arbeidsplasser.
– Hvor mye av dette er alvor og hvor mye av det er fordi det er gøy?
– Per nå er vi på utforsking og prøve-stadiet. Vi har mange arbeidsposisjoner hvor dette kan gi mye nye muligheter. Vi må leke med det i dag, for å finne ut hvordan vi skal bruke det i morgen, sier Bjølseth.
NRKbetas oppfinner
Jon Ståle Carlsen hos NRKbeta er den eneste i NRK som har «oppfinner» i tittelen. Han bygger og setter sammen mye rar TV-teknologi for NRK, og har blant annet hatt fingrene i mye sakte-TV fra NRK. De sendingene har nemlig ofte krevd mange teknologiske nyvinninger.
Carlsen forteller at NRKbeta skaffet seg Apples Vision Pro-briller i mars, selv om de ikke er til salgs i Norge ennå.
– Jeg har kikka litt på den og tenkt på hva den kan brukes til, sier han.
Svaret var regikontroll.
– Jeg laget et grensesnitt, en nettside, som er «multivieweren», kontrollflaten til bildemikseren. Så bygde jeg et kontroll-lag oppå, så hvert kamera ble en knapp. Det var morsomt, sier han.
Også NRK Produksjon, avdelinga som står for den tekniske produksjonen av TV-programmer, hadde kjøpt inn samme type VR-briller. De ville prøve på noe av det samme, men i en app. Jon Ståle Carlsen hadde bare laget en webside som kunne vises i en nettleser inne i brillene.
Slik ble testsendingen laget
Fire folk sitter i regikontrollen for å produsere torsdagens sending i Kringkastingsrådet:
- Produceren, som skal velge hvilke bilder som skal vises og har det overordna ansvaret for programmet.
- Fotografen, eller «remote-fotografen», sitter med et eget panel og styrer de forskjellige kameraene. Alle kameraene i denne sendinga er nemlig fjernstyrte. På en stor produksjon vil det være folk som går rundt og styrer hvert enkelt kamera, men så råflott er det ikke på en Kringkastingsrådet-sending.
- Lydteknikeren, som ser på «multiviewer»-skjermene, men styrer lyden med et tradisjonelt miksebord for lyd. VR-brillene stenger ikke verden ute, men lar brukeren se omgivelsene sine ved hjelp av kameraer på utsiden. Dermed kan lydteknikeren bruke en vanlig miksepult, selv med brillene på.
- Grafikkoperatøren har ansvaret for å legge på grafikken som seerne skal se gjennom NRKs eget grafikksystem NORA. Det kjøres på en Mac, og så speiles skjermen inn i brillene.
– I teorien kunne de sittet på hvert sitt hjemmekontor. Det blir sikkert neste gang, sier oppfinner-Carlsen i NRKbeta.
Tester flere funksjoner
Produceren forteller at de nå jobber med mange forskjellige måter å styre produksjonen på, også inne i brillene:
- Stemmestyring: Det fungerer foreløpig dårlig på norsk, men greit på engelsk.
- Blikkretning og peking: Disse funksjonene er innebygd i VR-brillene Dermed kan man bare sette blikket på det kameraet man vil velge. Eller peke på det.
- Knipsing: Et knips med fingrene, det er den tradisjonelle kommandoen i regirommet, som betyr at nå skal man kutte til det bildet som ligger klart. Det har ikke vært så lett å få til.
– Knipsing er veldig gøy. Utfordringen er at alle knipser forskjellig. Og at tommelen ender på pekefingeren, forteller Bjølseth.
Når tommeren står mot pekefingeren kan nemlig fort brillene tro at det er en helt annen kommando som blir sendt: Ikke knipsing, men kniping.
I en Vision Pro-brille er nemlig kniping omtrent det samme som et museklikk. Da er det kanskje dumt å lage en egen funksjon, «knipsing», som likner veldig veldig mye på «kniping». Så det har ikke funket så bra foreløpig.
Her viser produsent Tarald hvordan appen fungerer:
Magnus Tviberg, fra apputviklingsselskapet Shortcut, har utviklet selve appen og bekrefter at knipsing er vanskelig.
– Vi ville gjerne at du skulle kunne bare knipse, og så ville den klippe. Headsettet sporer hendene utrolig bra, og vet nøyaktig hvor alle ledd i hånda er til enhver tid. Men vi har lekt litt med forskjellige «gestures», sier han.
Debriefing
Timene går på møterom Balkongen, uten at noen uoverkommelige problemer dukker opp. Kringkastingsrådet rekker innom diskusjoner om NRKs Ukraina-dekning, om kulturpolitikk og om nye TV-konsepter. Alt blir klippet og ferdiggjort som normalt.
Men kanskje er det første gang i verdenshistorien at noen har klipt profesjonell direkte-TV med VR-briller. Ingen tør påstå det helt sikkert, men ingen her har sett noen andre gjøre det, heller.
– Det har gått bra, sier producer Bjølseth.
Lydtekniker Råen innrømmer at det er litt problematikk knytta til forsinkelse av lyd og bilde. Men at styringen har fungert kjempefint.
– Har dere feiga litt ut av å prøve det vanskeligste greiene? Stemmestyring og knipsing og sånt? Det blei ikke mye av det?
– Vi har ikke prøvd stemmestyring så mye. Kombinasjonen av mye lyd i rommet og veksling mellom engelsk og norsk gjorde det utfordrende. Men blikkretning og tommel opp funka bra, sier Bjølseth.
Oppsummeringa fra de fire er at «gestures» – altså bevegelser og håndsignaler – er mest moro. Men at fysiske paneler og knapper fortsatt gir raskest og mest presis klipping.
– Og så begynner det å bli litt slitsomt i rygg og nakke, sier Bjølseth, etter en tre-fire timer med brillene på hodet.
– Hvor har du lyst til å bruke denne riggen neste gang?
– Det er ikke helt klart for veien ennå. Men på en mindre sportsproduksjon, kanskje? En fotballkamp?
Fordi vi kan
– Hva er vitsen med dette, egentlig, oppfinner Carlsen?
– Det er litt fordi vi kan. Men også for å slippe å rigge monitorvegger. Du frigjør deg fra den fysiske bildemikseren og lydmikseren, og da frigjør du deg også fra rommet. På sikt kan man gjøre det på hjemmekontor.
– Skal Dagsrevyen produseres sånn her snart?
– Nei, kanskje ikke Dagsrevyen. Men for eksempel under lyn- og hurtigsjakk-VM, da har vi folk både i New York og Oslo. Da kan man se for seg at de har på seg hver sin brille og klipper det sammen.
– Dette skal ikke på cupfinalen eller på Stjernekamp. For små produksjoner og ting som skjer utenfor studio kan det bli noe. Men jeg tror ikke vi skal si at vi ikke skal ha regikontroller, nei.
Her kan du se hvordan TV-sendinga fra Kringkastingsrådet ble til slutt.
Så da trenger vi kanskje ikke å flytte Nasjonalteateret likevel! Grunnen var jo at det ikke er plass til alt utstyret man trenger i dag, men alt i morgen – lenge før Nasjonalteateret flyttes er ikke det situasjonen lenger!
VR-briller er dog ekskludererende. Det er såpass mange som har en begrensning i synet som gjør at de ikke får maks ut av VR-bruk.
Så da vil statsstøttede NRK ikke lengre være en inkluderende arbeidsplass.
Å være en inkluderende arbeidsplass dreier seg vel ikke om at alle skal kunne gjøre alt.
At svaksynte (og andre med problemer med VR-briller) ikke kan klippe små desentraliserte produksjoner er da ikke nok til at det ikke er en inkluderende arbeidsplass.
Vil tro det fortsatt er en drøss av stillinger i NRK som kan utføres av personer med behov for tilpassninger.
Veldig kult! Liker at NRK bruker tid på ny teknologi.
Hot tips er å ha hendene hvilende i fanget eller på pulten. Trenger ikke holde opp hendene for å gjøre knipebevegelsen.
Noen i innkjøp er glad i Apple i allefall. Det finnes bedre briller til billigere pris, eventuelt langt bedre briller til omtrent samme pris.
Kult oppsett!
Vet du ca hvor mange ms forsinkelse dere hadde på video strømmene inne i brillene?
Hei Einar. I løsningen som kjører i Safari, målte vi forsinkelsen til ca 280ms. Siden native-appen bruker den samme WebRTC-strømmen, vil jeg anta at tallet er noe lignende der.