Det norske folk har mer tillit til at staten skal bygge KI enn at ett av teknologiselskapene skal gjøre det.
Se for deg en morgen, ikke alt for langt inn i framtida:
Mobilen: – God morgen, på tide å stå opp!
Du: – Hæ, alt nå?
Mobilen: – Ja, husk at du har to møter før lunsj. Kolesterolet ditt er litt høyt, så det står en matkasse med musli til deg utenfor døra. Forresten vant Vålerenga over Moss i går, og leder nå serien med 14 poeng.
Personvern og sikkerhet
OK, kanskje framtida ikke blir nøyaktig sånn, men det kan fort likne. Mange store selskaper vil bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg i hverdagen. Løse problemer for deg. Og passe på helsa di. Alt de trenger er tilgang til dine private data.
Men private data er ikke bare-bare. Privatliv er viktig for både nordmenn og resten av verden. Facebook skapte storm da de ba brukerne godta at deres innlegg skulle brukes i selskapets KI-løsning. Det samme skjedde da Microsoft ville ta skjermbilder av Windows for å gjøre din brukerhistorie på datamaskinen søkbar.
Hvem greier å lage den kunstig intelligente appen som vinner hjertene og telefonene våre?
Blir det Google, som prøver å bygge kunstig intelligens inn i søk, og gi deg svarene på spørsmålene dine i stedet lenker til svarene? Blir det Microsoft? Facebook? OpenAI med sin populære ChatGPT, eller Elon Musk med sin kontroversielle Grok?
Eller blir det rett og slett Apple? De har lansert sin «Apple Intelligence», som skal hjelpe deg med både kalender, e-post, og en rekke andre ting, på tvers av appene på telefonen din, med hjelp fra taleassistenten «Siri».
Vi i NRK syntes det var interessant å finne ut hvem det norske folk stoler mest på til å lage KI. Hvilke selskaper har vi mest tillit til, i denne kunstig intelligente søledammen vi bare så vidt har begynt å dyppe tærne i?
Staten mest populær
Vi ga et representativt utvalg nordmenn et scenario om hvem som skal utvikle og drive en KI-app som har har tilgang til all informasjon på telefonen din.
Svaret var at flertallet er skeptiske eller på gjerdet til denne tenkte fremtiden. Men kanskje mest uventet, aktøren flest stolte på var «den norske stat».
(Det var mulig å svare flere alternativer på spørsmålet)
Jubler for tillit til staten
Administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, mener det er bra at så mange stoler på myndighetene. Hun er ikke overrasket over at så mange har tillit til at staten kunne laget en slik app.
– Vi har tillit til at staten ivaretar våre helsedata. Opplysningene er veldig godt ivaretatt i dag. Å sette det ut til en kommersiell aktør, helt uavhengig av hvem det skulle være, det vil jeg tro at de fleste vil være skeptiske til, sier Dahl Steidel.
Vi traff på Microsoft-sjefen på Arendalsuka, hvor store selskaper mingler og diskuterer med blant annet offentlige myndigheter. I år handlet hundrevis av debatter i Arendal om nettopp kunstig intelligens.
Et annet av selskapene nordmenn har mye KI-tillit til er Google. Selskapet bak søkemotoren med samme navn og ikke minst den kunstige intelligensen Gemini. Sondre Ronander er kommunikasjonssjef i Google Norge. Han biter seg merke i hvor mange som ikke vil ha noen sånn app i det hele tatt.
– Nordmenn, mer enn mange andre europeere, har veldig engasjert forhold til sitt eget personvern. Så når du stiller et spørsmål som er sånn «alt eller ingenting», så tror jeg det blir for unyansert for nordmenn. Nordmenn er ganske opplest og gode på dette med personvern, sier Ronander.
Han er ikke overrasket over at staten skårer bedre enn teknologiselskapene.
– Jeg er ikke så overrasket over at staten ikke gjør det smashing bra heller. Nordmenn er veldig nøysomme med hva de gir fra seg data og hva de får tilbake av tjenester. Og teknologibransjen har en lang vei å gå på tillit, sier han.
– Hva tenker du om at folk vil ha en statlig KI-app? Er det så absurd, egentlig?
– Vel, det er faktisk bare én institusjon i samfunnet vårt som har et voldsmonopol, og vi har en historikk med overvåking av egne innbyggere her i Norge. Jeg tror også at folk tenker litt forskjellig på datadeling med et teknologiselskap og staten, sier Ronander i Google.
Men hvem kan lage noe sånt? Hvor i staten finnes det gode KI-hoder?
Synes det er en dårlig skår
Ett sted kan kanskje være hos Nasjonalbiblioteket. De jobber mye med kunstig intelligens, særlig fordi de har så mye tilgang til råmateriale. Alt som er utgitt av litteratur, musikk, medier, dataspill, tegneserier og mye annet, finnes i de digitale arkivene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Nasjonalbiblioteket jobber med massevis av forskjellige språkmodeller. Men noen stor KI-app som konkurrerer med ChatGPT og de store, det kommer vi neppe til å se, forklarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
– OpenAI er verdsatt til 80 milliarder dollar akkurat nå. Vi er skikkelig flinke på Nasjonalbiblioteket også, men denne konkurransen er det lite sannsynlig at vi vinner. Det staten er jævlig gode på, og skal være gode på, er teknologiforvaltning, sier han.
Sira Myhre er heller ikke synlig imponert over folkets KI-tillit til myndighetene.
– 75 prosent som ikke har tillit til staten, det er da ikke en veldig god skår for en stat. Det må vi klare å gjøre bedre til neste gang, sier nasjonalbibliotekaren.
Det går an å drite seg ut
OK, hva med Nav, da? Under ledelse av Hans Christian Holte har de bygget opp et godt rykte for å jobbe godt med kunstig intelligens i staten. Vi møter Nav-sjefen på vei ut av en av svært mange KI-debatter på Arendalsuka.
– Skal staten begynne å lage KI-apper for vanlige folk, Holte?
– Det er i hvert fall interessant at folk virkelig vil at staten skal bruke data og lage gode tjenester for folk. For det er det jeg ønsker at Nav skal gjøre også, sier han.
– At staten vinner i en sånn litt sånn uhøytidelig undersøkelse, det syns jeg også er et bra tegn på at folk i Norge ser mulighetene som ligger i at staten bruker KI. Vi skal bruke det, men smart. Det går an å drite seg ut med KI også, sier Holte.
– Så, Nav skal bruke KI, men ikke lage «Den Store Norske KI-appen»?
– Den store KI-appen tror jeg ikke nødvendigvis er det du får se, nei.
Når verken Nasjonalbiblioteket eller Nav vil lage stats-KI, så får vi gå rett til topps. Og jaggu, vandrende rundt i sørlandsbyen fant vi også den teknologioptimistiske og allstedsnærværende digitaliseringsminister Karianne Tung, fra Arbeiderpartiet.
– Det blir ikke noe statlig KI-app med det første, sier Tung med et smil.
Drøm videre
I starten av denne teksten ba vi deg om å se for deg en morgen hvor mobilen har all personlig informasjon om deg, for å gi deg alt du trenger før frokost.
Det blir sikkert virkelighet. Men det blir altså neppe staten som står bak.
Få bruker, mange har prøvd
Helt til slutt, noen andre litt interessante ting vi fikk ut av undersøkelsen:
- Omtrent halvparten av befolkninga har prøvd eller bruker kunstig intelligens-tjenester i dag. Menn bruker det litt mer enn kvinner, og unge folk bruker det mye mer enn eldre. I aldersgruppa 18-29 år er det bare hver femte person som aldri har brukt noen KI-tjeneste.
- OpenAI (selskapet bak ChatGPT) er det selskapet som har mest tillit blant folk som bruker KI-tjenester i dag. Men også de aktive KI-brukerne har stor tillit til staten.
- Vi spurte også «hva var det viktigste hensynet», da folk valgte hvem de stoler på. Da svarer hele 75 prosent sikkerhet og personvern. Innovasjonsevne og brukervennlighet frister bare henholdsvis 7 og 10 prosent av oss.
(ENDRING: Klokka 13.50 søndag 8. september: Presisering om at det var mulig å svare på flere av alternativene i undersøkelsen lagt inn. La også inn en presisering i ingressen, for å tydeliggjøre at staten har mest tillit, ikke mer enn alle de andre til sammen)
Hans-Petter Hvile
Absolutt helt uaktuelt å la staten utvikle en «app» som skal kunne «hjelpe» oss med å takle hverdagen. Like uaktuelt for meg å bruke noe slikt enten det er utviklet av de store dataselskapene eller staten. En innsamling av all nødvendig informasjon som vil være nødvendig, er uhyggelig skremmende. Det er starten på et overvåknings samfunn.
Kari Anne Olsen
Hvem er staten? Over 13000 EU direktiver viser at vi går inn i EU bakdøra, og hvem styrer verden i fremtiden? Se hva som skjer i USA, et USA som allerede kontrollerer det meste. Hvorfor USA baser i norden og Europa, med delvis selvråderett og mye hemmeligholdelse? USA har rundt 800 militætbaser i verden og dette er ikkie NATO baser. Gjennom Treholt saken fikk vi vite at de overvåket norske politikere. Gjennom Snowden fikk vi vite at USAs overvåkningsprogrammer aldri handlet om terrorisme, men om økonomisk spionasje, sosial kontroll og diplomatisk manipulasjon. Det handler om makt, skrev Snowden. Så våre data og innsamlimg av stordata handler ikke om lkonomiske interesser fra småselskap, men er av stor interesse for fremmede makter, etteretningsselskap og USA som kontrollerer hundrevis av satelitter og det medte av kommunikasjon. Se på Windows… det går begge veier. Microsoft scanner 90 prosent av verdens datamaskiner nermest daglig, også regjeringer, politikk, forsvar og næringsliv.
Se på Kina hvordan de lager mapper på innbyggerne og plasserer dem i kategorier hvor de mest regimetro har alle privilegier, mens de nedover vil miste mye av sine. Og når kontantene blir borte har de all kontroll.
Så problemet er hvem som til slutt sitter med makten og superdatamaskiner hvor AI med tilgang til all data, satelitter, dingser med mikrofoner og kamera, væpnede droner, etc.
På Abels Tårn, et vitenkapsprogram på NRK radio sa de at AI vil bli det nærmeste vi kommer en Gud og det er skremmende i en korrupt og kynisk verden hvor makt og kontroll for enhver pris synes å være målet, og hvor øst og vest konspirerer mot hverandre, og også sine egne. Obamaregjeringen spionerte på Angela Merkel og ved hjelp av Tysk etteretning, om jeg ikke husker feil. En Dansk etteretnigstopp advarte for få år siden om at USA overvåket overvåket blant annet norske politikere ved hjelp av dansk etteretning. Det sytod til og med på NRK Beta. Og hva skjedde. Saken ble dysset ned og varsleren ble offeret. Så mektig er dette.
Det finnes også en rekke saker hvor USA har blandet seg inn i Europeiske valg. Google Frankrike refser USA for spionasje. De overvåket minst tre Franske presidenter fra 2005 til 2015. Goggle USA overvåket EU og EU lands kontorer. Så legg merke til fingeren som peker når media alltid vender seg mot Russland som heller ikke er noen engel. Det er også avslørt at CIA har folk i viktige aviser og medier og for å påvirke.
Etter min mening går vi en skummel fremtid i møte og hvor det verste tenkelige utfall er en hermetisk lukket verden styrt av en gal diktator med et ufattelig apperat i ryggen og hvor hver en opposisjon vil bli kvalt i sin krybbe.
Hvordan kan noe påstå at vi har demokrati når de viktige avgjørelser tas bak lukkede dører og verden syder over av mer eller mindre mektige hemmelige selskap organisasjoner, brorskap og søsterskap? Det er rart at politikerne godtar den ene kontroversielle overvåkningsloven og innsakrenkning av privatlivet etter det andre uten å vite hvem som kommer til å kontrollere dette i fremtiden. Dagens verden var utenkelig i år 2000, men med frykt er det meste snudd på hodet. Jeg har ikke lest Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen og katastrofekapitalens innmars» fra 2007, men jeg har lest om den og lurer på om ikke jeg skal bestille meg et eksemplar.
Og media som skulle være vokter blir kjøpt opp av noe få store multinasjonale selskap og alle journalister synes å gå i takt, men hva skal man med journalister i fremtiden når man har AI?
Det var Reagan og Clinton som opphevet loven som skulle sikre en fri og uavhengi presse. I dag blir du hengt ut på Wikipedia om du går mot strømmen og du får ikke inn kritiske innlegg i pressen i spesielle saker og tema, selv med god forskning i ryggen.
Jeg kunne gitt en lang rekke eksempler på dette, men det er begrenset hva man kan ta tak i i et kommentarfelt, i et av få steder man fremdeles kan komme med meninger…
Hans Jakob Rivertz
At så mange Nordmenn mener at statens oppgave er å lage en AI-app er ikke ok. Statens oppgave er å forvalte og regulere. Du trenger ikke at staten skal vite alt om deg. Staten har voldsmonopol både fysisk gjennom politiet og strukturelt gjennom etater. Denne bør heller begrenses enn utvides. Det må gjøres gjennom ekte og ikke kunstig intelligens.
Kenneth
Med tanke på at staten prøver å styre samfunnet med ideologi og et narrativ, gjør at det er idiotisk at de skal lage KI, sett fra objektivt ståsted, men smart, sett fra et ideologisk ståsted. Staten er den siste som skal styre folket, siden det er folket som skal velge staten og staten som skal tjene folket.
Sverre A Pedersen
Vi beveger oss inn i et «ormebol» som er ualminnelig vanskelig å regulere til bare positive formål.
Det må være åpenhet omkring etablering av KI. Folket må inkluderes i retningen av KI.
Staten skal ikke stå for utviklingen, bare sånn at det er sagt. Staten har til oppgave å kontrollere at folket er beskyttet og skal ivareta retten til familiens fred og sikkerhet.
KI er kommet inn allerede, noe snikende, men sett på som viktig faktor innen Helsevesenet.
Nei!
Svein Ryen
Den universale statlige KI-roboten kan jo ikke fungere hvis systemene i staten ikke snakker med hverandre. Epost, fax, brev o.l. er fortsatt svært vanlige kommunikasjonsformer innad i staten men også med innbyggerne. Begynn å effektivisere der, fru Tung, så kanskje KI kan komme en dag.
Lars Åm
Google, Microsoft, Apple, Facebook etc samler allerede inn massivt av om opplysninger om oss. Og sikkerheten med personvernet stoler jeg ikke på.
KI kan brukes til mange nyttige formål, og brukes allerede innenfor helse, omsorg og forskning.
Men et system som skal samle alle opplysninger om oss, bør forbys. Jeg synes det vil gå mot at vi ikke lenger vil være selvstendige individer.
Håkon Hansen
Helt uaktuelt og uinteressant å gi KI tilgang til livet mitt. Når det er sagt er det absolutt mye interessant som KI kan gjøre basert på data som ikke er personlige.
Hvorfor må de for enhver pris inn i privatlivene våre? Er det noe annet svar enn at pengene ligger i å kunne påvirke valgene vi tar i livet – spesielt hva vi bruker penger på?
Sigurd Sanna
Kunne ikke definisjonen av KI vært tidligere i denne artikkelen?
Sigurd Sanna
Tydeligere skulle det være
Aslak Borgersrud (NRK)
Tja, kanskje? Vi bare tenkte det er litt slitsomt å måtte pløye gjennom en sånn definisjon hver eneste gang man leser en sak om KI, men er det noe spesielt du tenker vi burde vært klarere på?
Bengt Nilsen
Du spør om hva slags type kunstig intelligens? Se for deg ett tre. Det er type som samler inn mest mulig kjent og ikke kjent informasjon. Informasjon her menes kvantifisert og ble først mulig i 1930-årene når man fikk automatiske exchanger av telefonsamtaler. Denne informasjonen lager deler eller lag ut av tekst, bilder, lyd, kode, og alt annet som kan kvantifiseres, eller måles, som f.eks. temperatur, trykk, vekt, lengde.
Hovedproblemet med kunstig intelligens er at den aldri gir opp, -hvis vi ikke tar strømmen. Litt som Donald Trump og Elon Musk. Men forskjellig siden ikke trenger fokusere på en enkelt gren. Lurer på hvordan en viljeløs kunstig intelligens ser ut…næh, gidder ikke.
Ellers ville jeg hatt en kunstig intelligens som laget appen selv, -personifisert av hver enkelt. Du fikk bare en app, og så begynte den å samle inn informasjon på mobilen din eller stasjonær. Som ett vanlig søk på maskinen. Tross alt det jo deg selv du skal prate til, og det er ikke alt du husker har skrevet, diktert eller en annen form for uttrykk.
Sebastian Foose
Dette har jeg, som Nordmann, aldri uttalt meg om. Aslak og Julie Helene bør således prise seg lykkelig over at jeg forløpig ikke går til sak mot dem for æreskrenkelser. Det er en ytterst krenkende påstand å påstå i en overskrift at noen har uttalt seg om noe de ikke har uttalt. Nice brudd på EMK artikkel 8, 10 og 14 NRK.
Aslak Borgersrud (NRK)
Hei Sebastian, og takk for tilbakemelding. Vi har skrevet at nordmenn mener dette, men har ikke prøvd å gi inntrykk av at absolutt alle nordmenn mener dette. Det finnes vel knapt noe absolutt alle nordmenn er enige om. Men kommer ikke detaljene i dette ganske greit fram i saka, synes du?
Friedemann Starck
Hvis jeg leser statistikk riktig så er der langt flere som ønsker en techselskap å bygge KI, men det er bare 25 prosent som ønsker den norske stat. Hele konklusjonen av artikkelen er jo helt feil.
Aslak Borgersrud (NRK)
Hei Friedemann! Takk for innspill! Målet vårt var å sammenligne tilliten mellom forskjellige tenkelige og utenkelige aktører. Vi synes det var interessant at staten kom best ut, men det er klart, hvis du legger alle tech-selskapene oppå hverandre i en bunke, så vinner jo de. Jeg tror de fleste som leser artikkelen skjønner forskjellen, men ser poenget ditt.
Christoffer Furnes
Å si at «nordmenn ønsker at…» basert på den spørreundersøkelsen er vel direkte misvisende.
Lars
Det trenger da ikke være nødvendig å «utvikle en app». OpenAI er også en KI/AI API-standard. Det vi trenger er en modell som er trent på norsk materiale og er optimalisert for Norge og norsk innhold. Det finnes gode særdeles solide åpne kildekodeprosjekter enhver kan sette opp. Selv kjører jeg open-webui med ollama, som støtter OpenAI API-standardene. Så du som bruker kan velge om de vil kjøre egne lokale modeller, llama (Meta), gemma (Google), osv. (krever at man har en OK GPU) eller peke til OpenAI (selskapet) sin API å kjøre ChatGPT, eller blande disse. Med Open WebUI så er API/endepunktene allerede kodet opp.
docs.openwebui.com/assets/images/demo-d3952c8561c4808c1d447fc061c71174.gif
docs.openwebui.com/
Så jeg synes absolutt staten burde ta samfunnsoppgaven med å lage en modell som er trent på norske data, og så open-source det, som Meta, Google og andre gjør. Last det opp på HuggingFace så alle som ønske det kan bruke modellen sammen med andre modeller om så skulle være. Få til et samarbeid med Telenor som har inngått et historisk samarbeid med Nvidia på maskinvare og utvikling. Det er viktig at Norges «hukommelse» ikke går tapt eller ender opp med å være et eksternt utenlandsk versjon av Norge, for norske borgere.
Svein Tore Ertsås Christensen
Staten kan opprette et IT selskap slik som Statoil.
Da slipper vi at private aktører håndtrerer IT infrastrukturen på Stortinget og Forsvaret.
Jeg er en av de som har fått en outsourcet jobb, ifra et Indinsk selskap, som har fått den Outsourset jobben ifra et Norsk selskap, til å utføre en jobb på en litt hemmelig NATO lager.
Da satt det folk i India og hadde insikt i noe som kun vi selv og våre alierte skulle hatt insikt i.
Om dette statlige IT selskapet skal utvikle KI eller ikke, er noe jeg håper at de kan gjøre. Ihvertfall hvis det skal integrerer i NAV, FORSVAR, FORKNING og til å behandle ellers sensetiv informasjon.
Vi vet med f.eks Amerikans lovgivning, at staten der skal til enhver tid få lov til å innhente data ifra Amerikanske selskaper, å vi vet også etter Wikikeaks at informasjon om Norske borgere blir brukt til å fremme Amerikanske selskaper
Om vi ikke en gang kan stole på våre alierte, så er det i vår beste intresse i å ha vårt egen Nasjonale IT selskap og en Norsk AI dor oss Nordmenn.
Oskar Dahl
Det forundrer meg at NRK tilsynelatende ikke selv forstår hva de spør om i spørreundersøkelsen sin.
«Tenk deg at det finnes en kunstig intelligent app som har tilgang til all informasjon på telefonen din. (…) Hvilke av følgende aktører har du tillit til at kunne utvikle og drive denne KI-appen på en trygg og ansvarlig måte?»
Hvorvidt man ønsker denne appen blir det ikke tatt stilling til, kun hvorvidt man har tillit til partenes drift av den. Faktisk viser jo undersøkelsen at den store majoriteten av nordmenn (75%) ikke sier at de har tillit til at staten utvikler og drifter en KI-app.
Aslak Borgersrud (NRK)
Heisann! Det er 33 prosent som har svart «ingen av disse», da. Og mange veit ikke. Så dataene viser ikke at folk egentlig vil ha en sånn app. Men de sier noe om hvem folk har tillit til.
Oskar Dahl
(Svar til Aslak Borgersrud (NRK))
Takk for svar!
Som du vet var dette en «multiple choice»-undersøkelse – at man svarer at man har tillit til én av aktørene utelukker altså ikke å svare en annen også. Det betyr at man kan «snu» prosenten som har svart at de har tillit til en aktør og finne hvor mange prosent som ikke vil si at de har tillit til den. Du har selvfølgelig rett i at dette nyanseres av de 22%ene som svarer «vet ikke».
Denne nyansen forandrer ikk de faktum at (1) undersøkelsen ikke sier noe om hvorvidt nordmenn ønsker at en slik app skal lages og at (2) majoriteten av nordmenn ikke har tillit til at staten skal drifte en slik app.
«Så dataene viser ikke at folk egentlig vil ha en sånn app. Men de sier noe om hvem folk har tillit til.» Det er akkurat dette jeg prøver å påpeke. Derfor forundrer det meg at dette vinkles som at «Nordmenn vil ha staten til å bygge KI» når undersøkelsen ikke viser dette, men faktisk anntyder det motsatte.
Børre Gate
Du må virkelig ha drukket alt du kan finne i skuffer og skap i huset; for å synest at noen av alternativene er til å stole på med KI teknologi og din informasjon..
Ove Evensrud
Dette er ett av de mest hårreisende eksemplene jeg har sett på manipulering av statistiske data for å fremme et poeng som ikke stemmer. For det første er det isolert sett flest nordmenn, hele 33%, som ikke ønsker noen av delene. Tar man også med de som «ikke vet» er man oppe i 55%. Dessuten får de private aktørene samlet sett et resultat på 66% mot statens 25%. Reagerer også sterkt på at samlet prosentandel i undersøkelsen er på 146%, noe som enten tyder på feil i undersøkelsen eller at det har vært mulig å avgi flere svaralternativer. Hvis det siste stemmer, så er jo sansynligheten for at de som er positiv til KI har svart flere aktører, og at prosentandelen til de som er negative og ikke ønsker noen av delene er langt høyere enn det undersøkelsen gir inntrykk av. Skjerp dere!
Aslak Borgersrud (NRK)
Hei Ove! Etter min mening er det interessant at en så stor overvekt av de som har svart noe, har svart staten, på spørsmålet vårt. Jeg skjønner ikke at det skal være manipulerende. Tvert imot har vi gått grundig gjennom dette med en rekke kilder og etter hva jeg kan skjønne ikke konkludert med noe som helst feil.
Du har fullstendig rett i at det var mulig å svare flere alternativer, da. Og ja, det er enda fler som har svart at de ikke vil ha noen sånn app. Men dette skriver vi jo i artikkelen.
Uansett: Tilbakemeldinga er mottatt og satt pris på. Vi tar det med oss.
Ove Evensrud
(Svar til Aslak Borgersrud (NRK)):
Samtidig blir alle tallene og fordelingen av disse fullstendig feil framstilt hvis man «later» som om den totale prosentandelen er 100% og ikke 146%. Et eksempel på dette i artrikkelen er når Sira-Myre sier at 75% ikke har tillitt til staten. 25% av 146% er 17%, ikke 25%, så med andre ord er det da 83% som ikke har tillitt til staten. Dessuten blir dette tallet også feil i.o.m. at enkelte har avgitt flere svar, og andre ikke. Det statistiske resultatet må oppgies i 100% for at tallene skal kunne brukes, og hvis de skal gi et inntrykk av hvor mange personer som mener det ene eller det andre, må man begrense svaralternativet til ett svar. Dette «forurensede» resultatet av spørreundersøkelsen kan ikke brukes til noe som helst.
Aslak Borgersrud (NRK)
Hei! Takker igjen for tilbakemeldinga, jeg skjønner at dette kan forstås annerledes enn det var tenkt. Derfor har vi lagt inn en presisering om at man kunne svare flere alternativer. Så får vi tro at artikkelen er blitt bedre på grunn av tilbakemeldingene her. Samtidig: Det er 25 prosent av de spurte som svarte staten. Og dermed også 75 prosent som ikke svarte staten. Så Sira Myhres svar står seg vel greit.
Ove Evensrud
(Svar til Aslak Borgersrud (NRK)):
Fint at dere presiserer, men det er definitivt feil at 25% av de spurte svarte staten. Hvis man legger sammen prosentandelene fra alle de avgitte svarene i grafen kommer man fram til 146%. Dette betyr at det ikke er 25% av de spurte som svarer staten, men 25% av de avgitte svarene, noe som er to vidt forskjellige ting. Og man kan umulig konkludere med at 25% av de spurte har svart staten så lenge man har kunnet avgi flere svar. La meg komme med et eksempel som vil illustrere dette. Hvis man lager en spørreundersøkelse for 2 personer der den ene svarer staten, og den andre svarer 4 forskjellige private aktører. Da vil det på grafen se ut som om 20% av de spurte ønsker seg staten, mens 80% ønsker private aktører. Dette blir naturligvis helt feil da det er 50% som ønsker staten og 50% som ønsker private aktører. Her er det tydelig at noen må sette seg bedre inn i både statistikk og prosentregning!
Aslak Borgersrud (NRK)
I ditt tenkte eksempel ville det vel blitt fem like høye søyler, alle med femti prosent. 25 prosent har svart staten. De 146 prosentene viser vel bare at folk i gjennomsnitt har svart litt i underkant av halvannet alternativ.
Arnvid Aakre
Uansett hvem som utvikler «den store» appen er vel egentlig ikke spørsmålet?
For uten et «Open Source» konsept vil en utvikler befinne seg bak sengelaken, og ingen gravende journalist vil kunne spa seg frem til hvordan appen faktisk fungerer.
Anders
Er nok bare sånne KI-apper som staten lager som har noe for seg uansett. Leketøy som ChatGPT, Sora og KI-kunst er alt for kostbare i drift til at det kan lønne seg i forhold til hva de faktisk kan brukes til
Johannes
Det blir spennende med offline KI i Apple-dingser og Copilot+ for da vil folk tørre å la den gå på tvers av apper og bruke persondata. Mange vil få god hjelp av en assistent (praktisk hvis den også har tilgang til transkripsjon av alle samtaler)
Per Qvindesland
Ingen har spurt meg om jeg vil ha det ei heller så har ingen spurt om vi egentlig trenger se bort i fra firmaer som vil tjene mer penger, sparke flere ansatte som samfunnet må ta vare på etter at de har mistet jobben samt samle mer informasjon om hver enkelt person og tjene enda mer penger på deg og meg, rart at folk ikke lærer ja du kan bruke sosiale medier og ai/ki gratis men de kan alt om deg, vet hvor du er til en hver tid samt hvor mye penger du har og bruker.
Men det gledelige er at firmaet som implementerer ki nå begynner og se at ki koster penger og implementerer, lisenser til f.eks. M$ samt mer overvåkning at systemene som igjen koster mer penger, det andre er at de som har finansiert i ai firmaer nå begynner og be om retur av investeringer så jeg håper at ai hypen begynner og roe seg en kan se om det virkelig er noe nytte i en så gammel teknologi
Øyvind
Hadde vært kjekt om den norske stat kunne lagd en sosial media-plattform, i det minste. Utrolig slitsomt at folk skal måtte være avhengig av Facebook, Twitter, og så videre.
Knut Ivar Hellsten
Jeg har lenge ment at dagens Norge har vært moden for å kolonialisere internettet.
Jeg savner fra NRK en youtube og facebook lignende sak som kan brukes av den norske befolkningen kan gi hverandre underholdning de ønsker og holde følge med familien digitalt uten å måtte ty til en Amerikansk leverandør.
Jeg savner fra staten en brukervennlig epost-tjeneste og søkermotor som kan få oss ut av googles brukerunivers.
Det jeg ikke savner er en AI motor laget kun av den Norske staten. Det burde vi gjøre med resten av de nordiske landene og europa generelt.