nrk.no

SSB vil ha dine matkvitteringer: Datatilsynet varsler om et forbud

Kategori: Samfunn

MATKVITTERINGER: SSB ønsker å samle inn matkvitteringer fra de store norske dagligvarekjedene. Foto: Martin Gundersen


Statistisk sentralbyrås storstilte planer møter motstand fra Datatilsynet.

Før sommeren omtalte NRK at Statistisk sentralbyrå (SSB) krevde å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøpte i matbutikken. Det skulle statistikkbyrået gjøre gjennom å pålegge dagligvarekjeder og en betalingsleverandør å utlevere data.

– Vi mener at det ikke foreligger et tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier Datatilsynets direktør Line Coll i en pressemelding.

VARSLER FORBUD: Datatilsynets direktør Line Coll varsler at de vil forby SSB å samle inn kvitteringsdata. Foto: Martin Gundersen / NRK

– Vi anerkjenner selvsagt samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk. Men SSB planlegger nå en helt ny form for datainnsamling fra private aktører, gjennom strømming av svært detaljert informasjon. Dette er utfordrende, sier Coll.

Ifølge SSB vil informasjonen fra kommersielle aktører gjøre Norges offisielle statistikkprogrammer langt bedre.

– Dersom Datatilsynet vedtar å forby SSBs innhenting av kvitteringsdata kan det begrense SSBs evne til å levere nye og bedre statistikker av betydning for helse, fordeling, levekår og økonomi. Men borgernes personvern er også et grunnleggende hensyn for SSBs virksomhet, og vi vil selvsagt operere trygt innenfor rammene av både statistikkloven og personvernregelverket, skriver administrerende direktør Geir Axelsen for SSB i en kommentar til NRK.

VURDERER: SSB-direktør Geir Axelsen forteller at de vil vurdere Datatilsynets vedtak. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

SSB oppgir til NRK at de nå vil gjennomgå tilsynets foreløpige vedtak.
– SSB er avhengig av tillit i befolkningen både til tallene vi leverer og til hvordan vi innhenter data. SSB vil derfor gjennomgå Datatilsynets brev og bidra til å klargjøre faktagrunnlaget fram mot endelig behandling i tilsynet, skriver Axelsen.

SSB har tidligere opplyst til NRK at det er snakk om å hente inn 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Det vil gjøre det mulig å koble i overkant av 70 prosent av kvitteringene til personen som har gjort kjøpene. Informasjonen skal brukes til å forbedre SSBs statistikk.

Statistikkbyrået har tre uker på seg til å komme med eventuelle kommentarer og innsigelser. Etter det vil tilsynet fatte et endelig vedtak.

Mer om SSB og datainnhenting

  • SSB har tradisjonelt hentet inn personopplysninger fra offentlige registre og spørreundersøkelser.
  • SSB kan pålegge offentlige og private aktører å dele informasjon etter paragraf 10 i statistikkloven.
  • SSB mottar allerede transaksjonsdata, men disse er på foretaksnivå og ikke personidentifiserende.
  • SSB gir aldri ut direkte identifiserende informasjon om enkeltpersoner til andre aktører, men tilgjengeliggjør personopplysninger om enkeltindivider til statistikk-, analyse- og forskningsformål.

Noen eksempler på hvor SSB henter opplysninger fra offentlige registre:

  • Bosteds- og slektskapsopplysninger fra Folkeregisteret
  • Skatte-, inntekts-, kontoeier- og avgiftsopplysninger fra Skatteetaten
  • Trygdeopplysninger fra NAV
  • Utdanningsopplysninger fra skoleverket og Lånekassen
  • Kriminalitetsopplysninger fra politietaten og Kriminalomsorgen

Kilde: SSB

Møtt med protester

SSBs planer har blitt møtt av protester fra dagligvarekjedene og betalingsleverandøren Nets, men disse har så langt ikke blitt hørt. Finansdepartementet behandler nå klager fra noen av selskapene som er pålagt å utlevere informasjon.

En rekke politiske partier har også reagert sterkt på SSBs planer.

– SSB trenger en realitetsorientering om hva det innebærer å få den mengden data som de her etterspør, og som de kanskje har tenkt er naturlig å ha tilgang til. Selv om SSB oppfatter at de har et edelt formål så betyr ikke det at det er riktig, uttalte Torkil Vederhus i Miljøpartiet De Grønne før sommeren.

Oppdatert 1. desember kl 11.50: Faktaboks oppdatert for å tydeliggjør at SSB tilgjengeliggjør personopplysninger til enkelte formål.

44 kommentarer

    • Gjennomfør det for din egen del helkonsekvent i seks måneder. Hvis du har gjort det, blir oppfordringen din langt mer troverdig.

      (Jeg har gjort det i noen år.)

    • Bra! Eneste store ulempe er at hvis du skal være 100% konsekvent, utelukker det alle nettbutikker. En del varer er ikke å få i norske butikk-utsalg.

      En liten ulempe er at du må gi avkall på alle «medlemsrabatter» og spesialtilbud til medlemmer, og kan heller ikke få tilsendt elektronisk kvittering, om du ønsker (i matbutikker har du vel aldri tilbud om det, men for klær og elektronikk er det ikke helt uvanlig).

  1. Historien har vist at alle slike lovnader bare er løgn. DNA-skandalen er bare ett glorete eksempel, men alt fra bomstasjoner og telefon- og videoinnsamling til datalagringsdirektivet og annet sier at det er en udemokratisk overvåkingskultur over hele linja.

    Det er regelen mer enn unntaket og Datatilsynet har vært en medhjelper, så jeg tror ikke på utspillet deres heller. Er vel bare for tidlig signaleffekt og ikke gjøre ting for tydelig før ting ‘går seg til’ når ingen følger med senere.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er ikke så mange år siden de sluttet med de manuelt behandlede «spørreundersøkelsene» (registreringsskjemaene). Det ble for kostbart, for arbeidskrevende. Vi ønsker ikke at våre skattepenger skal brukes på slikt; lavere skatter er viktigere for oss.

    • Bent Kjeldsen (svar til Heidi)

      Jeg kommer fra i dag til å ta ut kontanter og slutte å betale med kort, håper de får nei fra datatilsynet…

    • Bent,
      kom tilbake om seks måneder og fortell om du har klart å gjennomføre det konsekvent.

      Hvis alle som over de siste par år har sagt at de skal begynne å betale alt kontant hadde faktisk gjennomført det, da ville en så stor andel av datagrunnlaget falt bort at de trolig hadde gitt opp prosjektet.

      Hadde kontantkjøp vært så vanlig som man får inntrykk av på alle som sier de skal begynne med det, da ville ikke butikkene stadig vært tomme for vekslepenger. I går kjøpte jeg matvarer for 347 kr, betalte med en 500-lapp, men i kassa var det bare to kronestykker. Han hadde imidlertid én femmer å by på, og siden jeg hadde to kronestykker i lommeboka fikk vi gjort opp uten må måtte gå til en annen kasse … Jeg har flere ganger opplevd at det må samles mynter fra flere kasser for å gi meg vekslepenger tilbake!

    • Jahn Gunnar Moe (svar til Tonje)

      Jeg tenker vi skal være veldig glad for at matbutikkene nekter å utlevere denne dataen, i det omfanget som SSB ønsker. Det SSB ønsker er en potensiell fare for personvernet. Jeg klarer ikke å se hvorfor SSB skal måtte vite hva akkurat du, eller jeg, kjøper på butikken. Men det er denne dataen de vil ha. Faktisk ned på produktnivå. Det vil også potensielt gi mye mer informasjon enn bare hva du kjøper. Det vil også vise NÅR du kjøper f.eks hygieneartikler. Det er noe av det mest inngripende jeg har sett fra en statlig aktør på veldig lenge.

    • Jahn Gunnar Moe: «Jeg klarer ikke å se hvorfor SSB skal måtte vite hva akkurat du, eller jeg, kjøper på butikken.»

      For SSB sitt formål er det ikke noe behov for å vite at det er «akkurat du, eller jeg» som kjøper en pakke Marie-kjeks. Det de trenger/ønsker å vite er at du er en mann i aldersgruppe 30-40 år, med inntekt mellom 600 og 800.000, bor i rekkehus, er gift og har to barn i grunnskolealder. For eksempel. Alle som oppfyller de kravene behandles av SSB som en grå masse, ikke som enkeltpersoner.

      Problemet er at for å bestemme hvilken aldersgruppe, inntektsgruppe osv. som du tilhører, må de slå etter i folkeregisteret, skatteetatens data og andre steder. De må vite hvem du er for oppslagets del, men så ‘glemmer’ SSB din identitet. De husker bare at «Der har vi en til i aldersgruppe 30-40, ja!». Statistikk, nærmest per definisjon, forholder seg ikke til enkelt-personer eller -hendinger, bare til grupper.

      Det betyr ikke at jeg ser på det som helt OK, risikofritt. Absolutt ikke. «Formålsutgliding» er et altfor velkjent fenomén innen norsk offentlighet. Men jeg ser ikke på SSB som den store stygge ulven. Kanskje de kan bli brukt som redskap, som datainnsamlere av andre instanser, men da er det de andre instansene som er store stygge ulver, ikke SSB.

      De finner ikke uansett lite data om undertegnede. Jeg har vært kontantkunde i årevis, overalt hvor det er praktisk mulig.

  2. Big Brother vil selvfølgelig vite ALT om hver av oss. Hva vi kjøper, hva vi spiser, sex vaner, hvor vi kjører, hvem vi treffer og mye mer.
    MEN dette er en alvorlig overgrep på vår frihet og demokratiet. Vi må kjempe imot en slik overvåkings samfunn.

    Svar på denne kommentaren

  3. Dette forslaget er et direkte overgrep mot befolkningen. SSB-direktøren må ha et direkte pervers forhold til overvåking, frihet og demokrati. Har noen andre land i verden innført lignende?

    Svar på denne kommentaren

    • «I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv. Trur eg.»

      At du «vil» handle med kontanter er ikke spesielt interessant. Gjennomfør det konsekvent i minst seks måneder; da er det mer interessant å snakke om.

      Jeg har gjennomført det i noen år.

  4. Går vel greit så lenge hver eneste person involvert i å godkjenne disse besluttningene går med på 24 timers overvåkning livestreamet på nettet, selv etter at de går av. Men de har vel rett til å nekte, ulikt folk flest.

    Svar på denne kommentaren

    • Retten til å betale kontant er gitt alle.

      (Det er enkelte begrensinger, men på kolonialen kan vi alle bruke kontanter.)

    • Keal: Og hvem som håndhever denne retten? Dersom en butikk nekter å ta imot kontant, som forresten jeg opplevde for minst ti år siden, hva skjer da?

      Vi har et stort sykehus her og i det minste én av dets avdelinger har ikke en gang kort-terminal. Egenandel betales pr Vipps. Alle mellomledere har rett til å bestemme dette, ikke sant? Har hørt om det samme i et legesenter ute i en bydel hvor jeg ferdes ikke.

    • Jeg har selv opplevd i det kommersielle helseapparatet at de ikke tar kontanter, men aldri i noen matforretning. Hadde jeg opplevd det, ville jeg latt varene stå igjen på båndet og gått til en annen butikk.

      På den private klinikken vurderte jeg å bråke, men tenkte at når det dreide seg om en henvisning fra fastlegen til klinikken var all informasjon om besøket likevel så grundig registrert i systemene at det uansett var lite anonymitet igjen. Den mentale belastningen ved å ta krangelen var ikke verd gevinsten, ikke i det tilfellet.

      Jeg prøver heller ikke krangle meg til å få betale kontant i nettbutikker 🙂 Men på samme måte som jeg avstår fra 1-3% «medlemsrabatt» ved plastkort-bruk, hender det jeg velger å gå i en fysisk butikk framfor å bruke en nettbutikk. Boka jeg kjøpte i går kunne jeg fått 56 kroner billigere i en nettbutikk; jeg valgte kontant-alternativet.

      For enkelte andre kjøp er det liten vits i å kjempe for anonymisering: Bare på en liten brøkdel av alle mine turer med bil unngår jeg en bomstasjon eller to. Så det er kjent hvor jeg kjører. Hvis jeg skal fylle bensin, kan jeg like gjerne bruke NAF-kortet og spare 60 øre/liter. Når «de» vet at jeg kjørte gjennom en bestemt bomstasjon to hundre meter oppe i veien, avsløres det ikke særlig mye mer om «de» ser at jeg fylte tanken på omtrent samme sted.

      En mekanistisk holdning til anonymisering kan være like sløvende som ukritisk plastkort-bruk. Er du bevisst når ting likevel er «avslørt», kan du lettere beskytte privatlivet ditt på de steder der det er mulig.

      Hvis du klarer å samle mange nok som nekter individualisert elektronisk betaling, så kan du alltids sette i gang en privat «betaler-forening», med én konto som brukes for å betale regnignene for samtlige medlemmer. Som steg 2 kan foreningen stå for alle nettkjøp. Det kan videre utvides til en bil-pool, så bomstasjoner og bensinkjøp ikke kan knyttes til enkelpersoner.

      Overvåkere vil vite at kjøpet / bruken er ved én av medlemmene i foreningen, men jo flere medlemmer, jo mer anonymt. Løsningen passer vel best for de som har masse sosiale kontakter, stor omgangskrets, om det da ikke bygger på en eksisterende organisasjon (arbeidsplass, idrettslag, …).

      Et «historisk» eksempel på en slik løsning: I gamle dager var ølsalg over disk forbudt i mange kommuner, men kjøpmannen kunne ta imot bestilling som måtte føres med navn og dato og kvantum i en logg som skulle oppbevares i ti år. De fleste kjøpmenn aksepterte bare å bestille hele kasser med øl. Jeg var borti ei bygd der hele bygda regelmessig gikk og hentet seg «fire øl fra kassa til Larsen» når det måtte passe. «Kassa til Larsen» sto på bakrommet, og når den begynte å tømmes, ble det sendt ny bestilling. Jeg vet ikke en gang om denne «Larsen» var en reell person, eller om det var en fiktiv figur opprettet kun for øl-bestillingene.

    • Keal igjen: jeg er ikke så opptatt av anonymitet i sykehus-eksemplet, av nettopp de grunnene du er inne på, men jeg står beinhardt på mitt personlige valg om ikke å blande PC/smartphone og penger og er forarget over gjøker som tror at de kan sette seg over Stortinget og bare akseptere Vipps.

      I Sveits har bussholdeplasser både QR-firkant og analoge ruteplaner, man kan benytte nettbank, kort eller kontanter – og det er vanlig med 1000-franc sedler. Det er valgfriheten jeg vil ha.

  5. Håper egentlig SSB får tilgang til ordrelinjene på alle kvitteringer fra matvarekjedene, siden det vil hjelpe til å vise hvordan matvarekjedene opererer. Men å koble det til betalingsdata er meget inngripende i personvernet.

    Svar på denne kommentaren

  6. Dette må ses i sammenheng med de Digitale sentralbank pengene som Norges Bank planlegger å kjøre ut nå ved neste finans «krise». Never waste a good crisis,var det noen som sa. Digitale sentralbank penger (cbdc) på block hain technology ,programmerbare digitale penger. Dette er hva sentralbankene planlegger i skyggene av all støyen. Da får du ikke lenger kjøpte snop og godteri hvis din bmi er over nivået det som koster samfunnet. Alkohol og snus/tobakk kan dere bare glemme når det systemet blir oppe å går. Full kontroll over alle transaksjoner er det de sikter inn på.

    Svar på denne kommentaren

  7. Vi er inne i en systemkrise der individets rettigheter består i å være er nyttig verktøy for staten og byråkratiet, som kun driver emed selvoppholdelse og fondsforvaltning. Det neste som skal overvåkes og systematiseres er kommentarfeltene, for å hindre terror… Det er altså en masseovervåkning uten historisk sidestykke som pågår. Redde myndigheter overvåker innbyggerne. Vi må slutte å le av Kina og andre diktaturer som bedriver overvåking. Den norske staten er en av de grådigste datainnsamlerne i verden. Siste skanse er kontanter. DnB har f eks vært et svært viktig verktøy i å tvinge folk inn i det digitale fengslet som er bygget. Uten BankID er det vanskelig å være borger i Norge, og når de truer med å ta den står du plutselig på gata fordi du har misligholdt boliglånet ditt. Så ille er det. Og, vi har ikke valgt å være med på dette, det har bare blitt innført. Og her står vi. Og nå vil de vite hva du kjøpte på butikken. Det er heller ikke en sak for myndighetene. Eller er det en del av fordelingspolitikken? En stat skal gjøre det som gjør et samfunn bedre. Ikke drive med systematisk overvåking, som nå later til å ha blitt selve hovedoppgaven til staten Norge.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg er noe forundret over datatilsynet tillater at private bedrifter som Google, banker, forsikringsselskap, butikk kjeder, kredittkort selskaper med flere, får lov til å kjøpe og selge informasjon om oss. F.eks. når vi fikk barn kom det plutselig masse reklame for bleier, barneklær og utstyr. Hvordan fikk leverandørene vite at vi hadde fått barn? Når datatilsynet skal nekte SSB å innhente info om hva som er normalforbruket i Norge blir jeg noe forundret. Dette er jo info som brukes i blant annet SIFO referansebudsjett, som igjen brukes ved beregning av sosialstønad. Etter det jeg forstår ble det sist foretatt en forbruker undersøkelse i 2012 som var svært begrenset. Dersom man går inn i SIFO referansebudsjett og ser på de satsene, så må det være lov å si at det som legges til grunn som «normal forbruket» til mat, klær og andre ting, er svært lave! Men, det er jo det beste man har. Jeg er ikke spesielt bekymret for at SSB får inn informasjon om oss. Ikke selges informasjonen videre til andre, og informasjonen brukes kun til å skaffe generell informasjon til bruk i forskning, lage nye tabeller til bruk for bl. a. beregning av hvor mye sosialstønad folk kan få. Kunnskapen vil også kunne brukes i vurderingen om minstepensjonen er for lav, er bostøtten for lav, er stønaden for enslig forsørgere for lav osv. Uten å ha skikkelig tall på hva normalforbruket er vil det være vanskelig å argumentere den ene eller andre veien. Det bemerkes at jeg har ingen tro på konspirasjonsteorier om at staten ved SSB vil bruke informasjonen på noen annen måte enn til formål som er til nytte for samfunnsdebatten. Det jeg heller har mer sansen for er at data tilsynet bruker mer energi på private bedrifter sin håndtering av våre personopplysninger.

    Svar på denne kommentaren

    • «Hvordan fikk leverandørene vite at vi hadde fått barn?»

      Hvis du er av de som aldri betaler elektronisk eller med plastkort, som aldri er på sosiale medier, og aldri kjøper ting på nett, så er det litt underlig. Da er du en litt uvanlig nordmann.

      Jeg har et par erfaringer selv: Det kom masse reklame for ved – bjørk, furu, gran, … – da jeg søkte i en nettbokhandel etter en bok med tittel «Hendelser ved vann» :-). Det tok noen sekunder før jeg så koblingen!

      Den andre er at jeg på Amazon kjøpte en DVD med en italiensk «kunstfilm» i svart-hvitt fra 1960-tallet, basert på et gammelt sagn om halvguder som besøker jorden. Halvgudene hadde ikke fått tak i overvettes mye jordiske klær i filmen. Det førte til at Amazon i flere år pepret meg med «Basert på dine tidligere kjøp vil du sikkert like denne …» med peker til det som så ut som XXX-nivå homse-filmer. Har du på film sett en naken kropp av ditt eget kjønn, da det være fordi du er homse, ikke sant? 🙂

      I begge tilfellene var reklamen basert på opplysninger jeg selv hadde gitt (selv om begge var misforståelser, hver på sin måte). Jeg holder sjansene for store for at dere selv kan ha ‘røpet’ at dere har blitt foreldre på en eller annen måte, gjennom kjøp eller søking på nett etter baby-relatert informasjon. At det «er deres egen feil».

      Som du sier: Kanskje det burde vært forbudt for selgerne å (mis?)bruke de opplysninger du selv gir fra deg på den måten. Uten reklamen ville vi hatt langt færre gratistilbud på nettet. En del varer ville blitt dyrere. (Samtidig, uten at du blir lokket av reklamen, ville du antagelig kjøpt færre ting, så kanskje du ville kommet billigere ut av det.)

      Selv velger jeg å unngå nettsteder som krever innlogging, selv om det er gratis. Når jeg en gang imellom logge meg inn, sletter jeg cookies og går ut av nettleseren etterpå, for å etterlate så lite spor som mulig. Det blir aldri 100%, men jeg reduserer ihvertfall trafikken. På eposten sorterer jeg så godt som all reklame direkte til ‘Søppelpost’-mappa.

      Når jeg likevel ikke ville ha kjøpt det produktet reklamen er for, taper ikke leverandøren noe på at jeg heller ikke ser reklamen, så jeg filtrerer den vekk med god samvittighet.

  9. Carsten Simonsen

    Det er uansett iflg EU-direktiv (innsamling og lagring) ulovlig dersom ikke «forbruker» har gitt samtykke hertil ( dvs man da kan saksøke både butikk, nets og SSB). Så får vi se om de tåler den smellen….som iøvrig kan utvides til at kreve al lagret data utskrevet på papir og sendt i posten. Da forsvinder vel budgettet tenker eg….

    Svar på denne kommentaren

    • Problemet med den vinklingen er at du har selv identifisert deg helt frivillig, ved at du benytter ditt personlige plastkort eller din personlige mobil.

      En annen side av problemet: Svært mange av oss godtar at butikken skal kjenne vår identitet, så vi kan få ‘medlemsrabatt’ eller spesielle tilbud eller elektronisk kvittering som epost. Hvis vi fortsetter å akseptere slike ordninger, blir det litt vanskeligere å argumentere med at ‘Jeg aksepterer at personvernet mitt blir satt til side av X, men det må være absolutt for Y’. Når du allerede har sluppet katta ut av sekken stiller du betydelig svakere i å kreve personvern fra den ene, men ikke den andre.

      Du kan prøve å holde identiteten din skjult: Betale kontant, ikke ha med deg mobil, aldri bruk noen form for medlemskort, handle aldri på nett, kjør aldri gjennom en bomstasjon 🙂 … Når du ikke selv frivillig identifiserer deg ved ethvert kjøp, stiller du sterkere i kravene. Men da er ikke behovet så sterkt.

  10. Jeg regner med at alle her som synes dette er «forferdelig» inngripende, hverken er på FB, Linkedin, bruker Google, Snapchat, TikTok osv…

    Ser ikke helt problemet med at de innhenter disse opplysningene. Hadde Google bedt om samme tillatelse, hadde jeg derimot blitt bekymret.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er mye mer spennende å utvikle konspirasjons-teorier mot Store Stygge Staten!

      Dessuten hadde jo Google i mange år som motto «Do no evil!» Da de jo være snille, må de ikke?

      (end sarcasm)

  11. Det er fascinerende hvor sinte folk er på SSB som driver forskning, mens en villig vekk gir samme data til kommersielle aktører som ikke har andre intensjoner enn å manipulere så mye penger som mulig ut av lommeboken på en.

    Svar på denne kommentaren

    • Har mye samme reaksjon som deg.

      På den annen side: Med kommersielle organisasjoner er formålet som regel klart fra første stund: Å loppe deg for penger.

      I det offentlige framstår det langt oftere som i utgangspunktet som ‘legitimt’, men over årene opplever vi det som kalles en ‘formålsutgliding’. At opplysninger og metoder brukes til andre formål enn de opprinnelig var godkjent for.

      Bare politiet kan vise til at de ved å (mis)bruke de mekanismene vi har gitt dem til å fakke én eneste forbryter, så står publikum jublende på sidelinja: Så flott! … Hvis forbrytere kan fakkes gjennom overvåking, da må vi selvsagt også akseptere overvåkingen av oss selv. (Korsfest, korsfest!)

      I tidligere tider var det generell aksept for at ‘Det er bedre at ti forbrytere slipper unna enn at én uskyldig blir dømt’. I dag har holdningen endret seg til at ‘Det er bedre at ti tusen uskyldige blir overvåket enn at én skyldig slipper unna overvåking’.

  12. Richard Herrmann, NRKs mangeårige London-korrespondent, leverte utallige reportasjer fra England. I en av sine bøker forteller han om en sak fra 1948 der en drapsmann ble tatt på grunnlag av fingeravtrykk. Samtlige menn i Blackburn ble oppfordret til å avgi sine fingeravtrykk.

    Da forbryteren var avslørt, ble det arrangert et offentlig møte der samtlige fingeravtrykk-kort fra drøyt 46.000 mannlige borgere i byen ble makulert, ødelagt, slik at de ikke kunne brukes til andre formål.

    (Historien finnes i «Seks skudd ved stengetid: Liten pike forsvunnet»)

    SSB har selv null behov for individuell identifikasjon, bare for gruppering etter kjønn, aldersgruppe, type familie, … For å bestemme slike grupperinger må SSB knytte kvitteringer til enkeltmennesker. Deretter har SSB null interesse av ekeltpersoner.

    Presentererer SSB et opplegg for å vise hvordan oppslag i andre registre brukt for å gruppere enkeltpersoner innhentes, og så etter at grupperingen er gjort blir forsvarlig slettet (/»makulert»), med 100% uavhengige og velkvalifiserte kontrollører som kan bekrefte at prosedyrene ikke gir noen mulighet for å beholde individ-spesifikke data … Da kunne jeg kanskje godta dette.

    Jeg har ingen illusjon om at SSB åpner for ekstern inspeksjon av alle behandlings-prosedyrer for slike data, og aksepterer eventuelle pålegg om endringer (for eksempel for å sikre at ikke individ-spesifikke data finnes på daglige sikkerhets-kopier). Kommer det på plass, blir jeg imponert!

    Jeg vil nok likevel fortsette å betale kontant på Rema og Rimi.

    Svar på denne kommentaren

  13. Viktig og riktig av Datatilsynet å trå til her. Jeg anser SSB som ein av de hederlige institusjonene vi har i dette landet, men selv de har hatt noen svin på kontorene.
    Eller synest jeg det er fasinerende at nesten samtlige nordmenn som fortsatt bruker kontanter har funnet fram kommentarfeltet her..

    Svar på denne kommentaren

    • Ronny HH: «Eller synest jeg det er fasinerende at nesten samtlige nordmenn som fortsatt bruker kontanter har funnet fram kommentarfeltet her..»

      Det er vel heller nesten samtlige nordmenn som sier at de fra nå av skal gå over til kontanter. Det betyr slett ikke at de har gjort det. «I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv. Trur eg.»

Legg igjen en kommentar til Kristoffer Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.