nrk.no

SSB krever å få nordmenns matkvitteringer – kjedenes protester ikke hørt

Kategori: Samfunn

VIL HA: SSB ønsker å få kvitteringene til de store dagligvarekjedene. Foto: Martin Gundersen / NRK


NorgesGruppen og Coop fikk ikke medhold i sine klager til Statistisk sentralbyrå. Saken går nå til Finansdepartementet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har storstilte planer om å samle inn betalingsopplysninger gjort med norske bankkort og kvitteringer fra de største dagligvarekjedene.

SSB kan gjennom statistikkloven pålegge organisasjoner å «gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk», men SSBs planer er kontroversielle og har blitt møtt med klager fra selskapene som skal utlevere informasjonen.

NRK kan nå fortelle at betalingsleverandøren Nets og dagligvarekjedene NorgesGruppen og Coop ikke har fått medhold i sine klager av SSB. Saken er nå oversendt til Finansdepartementet som vil fatte en endelig beslutning i saken.

– Det er litt overraskende at de ikke tar hensyn til alle momentene i klagen vår. Da sikter jeg først og fremst at de ikke har fått svar fra Datatilsynet. Vi mener at departementet må avvente svar fra Datatilsynet, sier Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.

Fjeldstad sikter til at Datatilsynet før sommeren opprettet en kontrollsak mot SSB.

– Hvordan har prosessen vært håndtert til nå?
– Jeg mener at prosessen kunne vært mer dialogpreget. Det prøvde vi innledningsvis, men vi opplever at SSB har bestemt seg for at dette er den beste løsningen. De har ikke vært åpne for å finne middelveier som kunne løst samfunnsoppdraget like godt.

VIL IKKE: Det er bekymringer om hvor mye informasjon SSB skal lagre og knytte sammen, men byrået selv er ikke urolige. – SSB driver med statistikk. Vi skal ikke og vil ikke studere hver enkelt innbyggers innkjøp, sier Ann-Kristin Brændvang (t.v.) i SSB. Foto: Martin Gundersen / NRK

SSBs direktør for person- og sosialstatistikk, Ann-Kristin Brændvang, forteller at de har tatt klagene på alvor og gjort en grundig vurdering.

– Vi har hatt god dialog med kjedene i forkant av vedtaket om opplysningsplikt. Vi ber om disse dataene som en prøveordning i to år, hvor vi skal jobbe med løsninger for å produsere denne statistikken på en enda bedre måte. Produksjon av statistikk er i seg selv lite personinngripende, sier Brændvang.

Flere politiske partier har tidligere reagert kraftig på SSBs planer og ment at statistikkbyrået ikke bør samle inn denne informasjonen.

Kritisk til Google-løsning

Nets behandler betalingstransaksjoner på vegne av norske banker. Derfor mener de statistikkbyrået burde pålagt bankene å utlevere opplysningene, ikke dem selv. Selskapet har derfor argumentert med at selve vedtaket er ugyldig.

– Nets mener også at SSB sitt vedtak utgjør et uforholdsmessig inngrep i nordmenn sitt personvern, sier norgessjef Jørgen Stråtveit til NRK.

«Byrden for individuelle opplysningspliktige til SSB og de negative konsekvensene av noe mindre presis statistikk er åpenbart mindre enn å i praksis fjerne millioner av menneskers rett til privatliv når det kommer til deres handlevaner og hvilke helsetjenester den enkelte mottar i en offentlig database, som aldri skal slettes, men langtidslagres i Google Cloud», skriver Nets i sin klage.

Til NRK forteller Stråtveit at de mener lagringen hos Google er uheldig.

STORT SOM SMÅTT: SSB vil ha kvitteringer fra NorgesGruppen, Bunnpris, Rema, og Coop. Dermed vil de få innsikt i nesten alle dagligvarekjøp i Norge. Foto: Martin Gundersen / NRK

SSB har tidligere opplyst til NRK at det er snakk om å hente inn 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Det vil gjøre det mulig å koble i overkant av 70 prosent av kvitteringene til personen som har gjort kjøpene. Informasjonen skal brukes til å forbedre SSBs statistikk.

– Hvor heldig er det at informasjonen skal lagres hos Google?
– SSB bruker data til å lage statistikk der alle personopplysninger er fjernet og det er umulig å finne ut noe om enkeltmennesker, både når det handler om helse, handlevaner, inntekt, skatt og alt annet. I dette arbeidet tar vi sikkerhet og personvern på aller høyeste alvor. Det gjelder både hvordan vi jobber med dataene og hvordan vi lagrer dem. SSB har behandlet statistikkdata om nordmenn trygt og sikkert i 150 år, og det vil vi også gjøre framover, sier Brændvang.

Finansdepartementet svarte ikke på NRKs spørsmål om de vil avvente Datatilsynets behandling.

– Finansdepartementet vil behandle klagen grundig, og kan foreløpig ikke si noe om behandlingstiden, skriver seniorrådgiver Rist Helen i departementets kommunikasjonsavdeling.

> Mer om SSBs planer om økt datafangst
> Flere partier kritisk til SSBs planer: – SSB trenger en realitetsorientering

103 kommentarer

  1. Jeg gjør alt mat-innkjøp med kontant, som jeg tar ut fra banken hver mandag, som pensjonist har jeg striks budsjettering. Jeg bruker riktignok bankkort til andre formål.

    Trodde at man hadde nettopp gjort kuvending og kunngjort at kontant skal bestå. Vel, Martin, havner jeg i fangeleiren på Jan Mayen som Den allvitende staten skal sikkert opprette for folk som kludrer med statistikken?

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg kommer vell til å slutte med kort. Husker jeg var i tyskland når øst-tyskerne komm over. De fortalte om overvåking av Stasi, og hvordan dette var.

    • Arne Bråthen (svar til David)

      Det verste er at dette skal lagres hos Google, som har null respekt for personvern, lar hackere bruke deres servere for ikke å snakke om gmail.

      Ikke at jeg har et snev av tillit til SSB heller. For meg så holder følgende påstand stikk bøkene til Georg Orwell blir brukt som mal av fascist stater fra Nord Korea, Kina, Russland til Norge. Demokratiene løper etter ublu stater, vi som skal være så mye bedre. Det er jo bare å se på hva E-tjenesten, Pst og ikke minst at trafikken gjennom Sverige blir overvåket av svenskene som igjen selger/gir data til Usa.

      Hvor er den kritiske pressen, hvor er norske domstoler siden år 2000 så går det altså fra vond til verden, ære være en paranoid klode.

    • BT,

      Rapporter når du faktisk i (minst) tre måneder har, uten unntak, gjennomført å gjøre alle dagligvarevarekjøp kontant.

      Hvis samtlige som sier at de skal gå tilbake til kontanter hadde faktisk gjort det, ville verdien av statistikken bli drastisk redusert. Fint lite tyder på at det vil skje.

  2. Bra. Butikkene sitter på, og lagrer allerede denne informasjonen og selger denne videre til 3-parter gjennom alle kundeklubbene som en enorm prosent av befolkningen allerede benytter. SSB kan få enorm nytte av disse dataene som allerede eksisterer og blir brukt, det er bare absurd at butikkene skal få lov å horde disse dataene selv.

    Svar på denne kommentaren

    • Per Espeland (svar til Mathias)

      Vel vel, det er ihvertfall ett frivillig valg. Folk som ikke er i pensjonsalder burde forstå hvis de knytter navnet sitt opp til medlemskap som sporer dine kvantitative handlinger så flyr den informasjonen igjennom hele det kapitalistiske systemet.

      SSB eller hvem enn som får tak i denne informasjonen har ikke nødvendigvis dine beste interesser i hjertet sitt.

    • Per Espeland,

      Det som skremmer meg er ikke forskjellene på unge og gamles evne til å forstå det tekniske (som jeg tror du overvurderer for de unges del).

      Det som skremmer er hvordan så mange unge bare trekker på skuldrene av det. Stiller aldri spørsmål ved sporing og overvåking, de har godtatt det blindt som en del av slik livet er. Når du påpeker / forklarer hvordan datainnsamlingen blir brukt og kan bli brukt, får du som regel langt mer bekymrede blikk fra de godt voksne enn fra de som er unge og moderne og ser på lukkede konvolutter og kontanter som gammeldags ræl.

    • Enig med Keal her. Gamle har alltid gneldret over de unge, men jeg tror at vi har faktisk sett noe nytt nå, en artsdelingsbegivenhet. De unge takler ikke 3D-universet, kun skjermen er reell, de kan ikke så mye hoderegning som vi kunne da vi var fem år, og derved kan ikke veksle mynt og sedler. De er også vant med at alt de gjør blir skuespill for fremmede over hele verden, slik at Stasi blir kun en ny element i publikumet, hvorfor skulle de bry seg?

    • Anne-Britt Sunde (svar til Mathias)

      Nei, vet du hva, det er noe som heter datasikkerhet og personvern. De kan ikke kreve slikt som dette.

  3. Jahn Gunnar Moe

    Anonyme data ja. De er aldri anonyme nok. Det har jo NRK vist tidligere når de fikk kjøpt lokasjonsdata. Dette er uholdbart. Jeg blir faktisk litt skremt av dette. De vil jo faktisk sammenstille hva man kjøper på personnivå. Hvordan skal dette bli anonymt? Dette er jo litt som smittestopp-app 1.0.

    Svar på denne kommentaren

    • Einar Skovly (svar til Jahn Gunnar Moe)

      Google (og NSA osv) har temmelig god oversikt over hvor man befinner seg til enhver tid (mobil = tracking device). Selv anonymisert data kan knyttes til deg via dine bevegelser. Det kan også automatiseres.

      Det er mye som skurrer når SSB vil ha så mye data og langtidslagre det hos Google.

    • Einar Skovly,

      Det du sier er essensielt korrekt, men det forutsetter at du har GPS aktiv og apper som rapporterer GPS-posisjonen. Skal vi være helt komplette, kan vi også ta med WiFi og BT, som også kan spores av «hemmelige» overvåkere.

      Blant annet for å spare på batteriene (jeg lader mobilen hver søndagskveld, om det behøves eller ikke), har jeg alltid GPS, WiFi og BT avslått annet enn når jeg aktivt bruker det. Da er sporingsmulighetene betydelig redusert. Jeg gir generelt ikke apper lov til lese GPSen, heller.

      Du kan fortsatt spores – mobil-nettet må vite hvor du befinner deg dersom du får en innkommende samtale. Ut fra basestasjon-signalene kan politiet krysspeile. I bystrøk står basestasjonene noen steder så tett at de kan følge hvilke gater du går, men det er med noen meters feilmargin. (De vet likevel at du ikke går rett gjennom et hus; du følger gatene.)

      Ute på landet der det er langt mellom basestasjonene kan feilmarginen være på flere hundre meter. Under Faiza-saken i 2010 var feilen så stor at politiet bommet på hvilken vei kidnapperne kjørte (Faiza lå i bagasjerommet, og de peilet hennes mobil).

      Men enda viktigere: Data fra basestasjonene er kun tilgjengelig for politiet, og kun i kriminelle tilfeller. Når det ikke er nødvendig å reagere umiddelbart (som det var i Faiza-saken), må politiet ha godkjenning fra en dommer for å kreve utlevert posisjonsdata for mobiler.

      Det betyr at risikoen for å bli sporet ikke er null, men dramatisk redusert om du slår av GPS, WiFi og BT.

      Problemet er vel at det har du ikke lyst til! For å få tilgang til tjenester fra diverse apper ønsker du å fortelle verden hvor du er … men bare den «snille» delen av verden. Det er litt vanskelig å avgrense hvem som er snille. For noen år siden hadde en bank en bank-app som nektet å fungere uten GPS. Banken forklarte at det var et absolutt nødvendig element i skikkelig kundeservice å kunne fortelle hvor nærmeste filial lå. (Hvorfor i h ville jeg bry meg om en filial når jeg bruker bank-appen til det jeg skal gjøre?)

      Uansett er mitt tips: Slå av GPS! Hver gang du «må» slå den på, røper du posisjonen din. Da får du spørre deg selv: Vil jeg gi meg selv til sporing nå, eller vil jeg gi avkall på å bruke denne tjenesten akkurat her og nå, for å slippe unna sporing?

      Og for å avslutte med ekstrem-tiltak: Det er til og med mulig å legge igjen mobilen hjemme! Ihvertfall i teorien. Det er kanskje vanskeligere å gjennomføre i praksis 🙂

  4. Hvor er datatilsynet? Hvor er den politiske motstanden? Har SSB fullmakt til å gjøre hva dem vil?

    Jeg kan ikke forestille meg en eneste person som ønsker denne type overvåking i landet vårt. Det er veldig uforutsigbart hva denne typen «uskyldig» informasjon til syvende og sist kan bli brukt til.

    Svar på denne kommentaren

    • I «1984» hadde de et «minnehull» der de kunne kaste alle slags dokumenter som ikke lenger var politisk korrekte, og det ble sugd ned til en forbrenningsovn. (Hovedpersonen i romanen hadde til jobb å gå gjennom gamle aviser og klippe vekk det som ikke lenger støttet makthaverne.)

      I vårt tilfelle måtte vi gått gjennom opp mot hundre årganger av Statistisk årbok, for å klippe vekk flere tabeller som viser pengebruk på ulike varekategorier, og hvordan det er ulikt i forskjellige samfunnslag, etter bosted, alder, yrke etc.

      Vi har faktisk hatt slike statistiske tabeller fra SSB i over hundre år. Hvis vi nå mener at det er uttrykk for grunnlovsstridig brudd på privatlivets fred, vil det være rimelig å fjerne all slik informasjon fra tidligere år også.

  5. Jeg har null tillit til at informasjonen som vil bli lagret om folk kommer til deres gode. Tvert imot, det at dette tvangsfinaniseres av skattebetalerne som er etisk imot det er en forkastelse.
    NRK har jo selv utført test hvor de bruker persondata til å manipulere atferden til en person. Det er mye makt i kunnskap, og den slags makt ønsker ikke jeg at offentligheten skal ha i hypotetiske fremtider hvor virkelig onde politikere blir valgt.

    Svar på denne kommentaren

    • Per Espeland (svar til Jonas)

      Ja, det er ekstremt uoversiktlig hva denne type masseinnsamling av data kan eksponere. Det er bare å se på Facebook og hvordan dataen de solgte ble brukt til å manipulere det amerikanske valget i 2016.

      Standardholdningen til folk var «jeg har ingenting å skjule» «jeg gjør ikke noe ulovlig».

      Som du sier kunnskap har makt. Og det er en usynlig makt der den som blir utøvd makt over har null peiling at dem blir manipulert.

  6. Morten Karlsen

    Nå ønsker Jonas og Vedum å se hva du bruker lønna di på produkt nivå. ( Planlegger de personlige CO2 kvoter og straff om du kjøper mye kål ? som kan gi mye fis)

    Får jeg da tilgang til alle kvitteringer i nettbanken med alle produkter spesifisert ? – Genialt med tanke på ev garantier og reklamasjoner.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har ventet personlige CO2-kvoter i ti år. De rike har aldri tilgitt å måtte dele flyene med oss vanlige dødelige, og de har gått så lenge de kan med premium boarding og slikt. Tilbake til Imperial Airways som bokstavelig sett kan se ned på kanaljen.

    • Hvis du betaler med plastkort, eller bruker et medlemskort av noe slag for å få rabatter, skal du slett ikke stole på at det er anonymt bare fordi kjøpet skjer i Sverige. Regn i alle fall med at norske myndigheter kan få tak i informasjon om hvilken butikk, hvilket utsalg, du har brukt kortet i, og totalbeløpet.

    • Du er klar over at du med denne kommentaren blir «overvåket»? Hver gang du drar kortet, leser en avis digitalt, trykker på en link, handler på nett, kommer med en kommentar i et kommentarfelt. Ja hva du en gjør så er du overvåket. Og når du i tillegg vet at kjedene selger din info til tredjepart hvorfor så sint på SSB som vil ha tilgang for å lage statistikker?

    • Rapporter når du faktisk i (minst) tre måneder har, uten unntak, gjennomført å gjøre alle dagligvarevarekjøp kontant.

      Hvis samtlige som sier at de skal gå tilbake til kontanter hadde faktisk gjort det, ville verdien av statistikken bli drastisk redusert. Fint lite tyder på at det vil skje.

    • Keal: Du sier det samme som svar til meg men jeg vet ikke hva BT skal være. Ikke feil for BS håper jeg.

      Den eneste gangen i hele livet mitt da jeg IKKE brukte kontanter til matinnkjøp var under lockdown i 2020.

    • David,

      Det var signatur BT som i sitt svar til deg fortalte at han ‘vel kommer til å slutte med kort’. Siden dette kommentarsystemet bare har en lineær sekvens oppfølgere, ikke en tre-struktur, markerte jeg at min kommentar var svar til BTs innlegg i tråden, ikke som ‘(svar til David)’, som systemet insisterer på å skrive.

      Gjennom årene har jeg her på NRKbeta (og i diverse andre kommenarspalter) sett utallige mennesker erklære at de skal begynne å bruke kontanter. Ofte ser du de samme signaturer levere samme erklæring gang på gang. Uansett er det størrelsesordener flere som erklærer at ‘I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg’ enn det er som forteller at de har lagt om. Så jeg tror bare sånn passe på erklæringene. Selv har jeg vært kontantbruker i over ti år.

      Det er forøvrig tilsvarende med hvor mange som erklærer at de skal slutte å bruke FB, eller kanskje SoMe generelt. Min erfaring er at ett år senere er 99 av 100 like aktive brukere som de var tidligere, hvis de da ikke har funnet seg et annet SoMe. En parallell til denne saken vil være de som slutter å betale med bankkort, men istedet betaler med mobilen.

  7. Gunnar Bjelland

    Er ikke dette en rar fordeling av makt? Der samfunnsoppdraget til SSB er så sterkt at de kan kreve en slik innretting/innrapportering/tilgjengeliggjøring.

    Når ikke SSB er eksperter innen datasikkerhet, hvem er det som vurderer det sikkerhetsmessige ved skylagring?

    Jeg syns mandatet til SSB bør revurderes.

    Svar på denne kommentaren

  8. Det er skremmende at slike tiltak kan tvinges igjennom, og enda skumlere at når det først er innført så blir det «normalisert».
    Dersom dette til slutt blir innført er vi ikke lenger et demokrati, og jeg vil ha null tillitt til det norske systemet.

    Forhåpentligvis vil flere unge som meg gå over til å bruke kontanter nå.

    Svar på denne kommentaren

    • Rapporter når du faktisk i (minst) tre måneder har, uten unntak, gjennomført å gjøre alle dagligvarevarekjøp kontant.

      Hvis samtlige som sier at de skal gå tilbake til kontanter hadde faktisk gjort det, ville verdien av statistikken bli drastisk redusert. Fint lite tyder på at det vil skje.

  9. Jean R. Ødegård

    Det samles allerede enorme mengder data om oss, og jeg er ikke positiv til dette.

    Sammenstiller man alt vi kjøper med all annen data, så vet de mer om oss enn vi selv gjør..

    Siden ryktene kom for en tid tilbake har jeg bevisst lagt om til langt mer kontantbruk enn tidligere.

    Svar på denne kommentaren

    • Legg fullstendig om, 100% gjennomført! Og kutt ut alle rabatt- og medlemskort.

      Selv om du skulle ha et bankkort, Coop-kort eller noe sånt noe, la det ligge i skuffen hjemme. Ta det aldri med deg når du går ut og handler. La gjerne mobilen ligge hjemme også, så du ikke fristes til å bruke Vipps eller andre mobil-baserte løsninger.

      Forbruksmønsteret ditt blir ikke privat av ett kontantkjøp. Heller ikke to eller tre eller ‘noen’. Du må konsekvent bruke kontanter for å holde privatlivet ditt i fred.

    • Det er en viss forskjell på om mange kommersielle aktører vet en del om deg, og om myndighetene vet mye om deg. Amerikanske myndigheter (NSA) har data på oss alle via bakdører hos teknologikjempene. Det prøver de å legge tilrette for her også med masseovervåkningsloven som Stortinget nylig vedtok. Men det er fortsatt noe annet enn det å åpenlyst innhente og lagre data om sine innbyggeres handlevaner.

  10. Da blir det kontanter fremover. Statestikk kan vel SSB lage på grunnlag av hva butikkene selger? Får riktignok ikke splittet det opp på aldersgrupper, enslige vs gifte eller andre grupper, men det får de leve med.

    Svar på denne kommentaren

    • Rapporter når du faktisk i (minst) tre måneder har, uten unntak, gjennomført å gjøre alle dagligvarevarekjøp kontant.

      Hvis samtlige som sier at de skal gå tilbake til kontanter hadde faktisk gjort det, ville verdien av statistikken bli drastisk redusert. Fint lite tyder på at det vil skje.

    • Jeg har vært oversetter, og for mange år siden hadde jeg en betenkning fra JD. En grunnlovsparagraf gjelder så lenge «samfunnshensyn tilsier det» og ikke ellers, sa de. (Pinlig forhør skal ikke finne sted – med mindre samfunnshensyn tilsier det?). I Norge betyr samfunnshensyn bekvemmeligheten til folk i statsapparatet, ikke sant? Snip snapp snute.

    • De behøver ikke engang selges – de kan brukes av de kommersielle aktørene som samler dem inn!

      En vesentlig årsak til at jeg for mange år siden gikk over til kontanter var at jeg oppdaget at ‘medlemsbladet’ fra Coop så helt annerledes ut i det eksemplaret jeg mottok fra det mine venner mottok: Mitt hadde masse reklame og tilbud på den typen varer jeg pleide å kjøpe. Mine venner fikk eksemplarer med reklame for den typen ting de pleide å kjøpe.

      Så Coop fører detaljert logg over hva jeg kjøper. De vet om jeg foretrekker Solidox over Colgate, om jeg drikker helmelk eller lettmelk, hvor mange sixpacks jeg kjøpte i fjor. … Vel, ikke nå lenger. Ikke på mange år.

      Jeg tar for gitt at andre større forretninger er akkurat likedan. Amazon er rå til å foreslå nye kjøp, men sier det rett ut: ‘Based on your recent purchases’.

      Ved nettkjøp er identifisering vanskelig å unngå, men for dagligvarer er det fullt mulig å redusere sporingen til at betjeningen kjenner deg igjen og husker at det er du som alltid spør etter Stomatol tannpasta, og ikke vil ha verken Solidox eller Colgate.

  11. Det var da fælt så vanskelig de skal gjøre alt, har ikke kommet meg etter Etj loven enda, og nå skal i tillegg alle handle og spisevaner overvåkes på individnivå i detalj, hver dag, i (minst) to år, data som absolutt kan misbrukes. Norske verdier bygger veldig på tillit til regjering og offentlige institusjoner, kjenner selv grensa min er nådd. Dette tærer på mental helse og er veldig stressende. Dette burde være opt in. Hvis de vil ha min data så kan de få kjøpe den av meg – hadde dette vært bygd inn i (for eksempel) Coop app – jeg velger selv om man vil dele kvittering, så får man nor igjen etterpå hadde det kanskje vært verd det. Tillit går begge veier.

    Svar på denne kommentaren

  12. Det er ikke noe prinsipielt nytt i det SSB gjør – de har gjort det samme i godt over 100 år. Gå tilbake til ssb.no/a/histstat/aarbok/1920.pdf – Statistisk årbok 1920 – og gå til sidetall 162, tabell 108. Der ser du hvor mye penger folk bruker på ‘Fornøielser’ og ‘Lotteriutgifter’ og ‘Vask og renlighet’.

    Både inntekter og utgifter er gruppert etter om du er ‘Arbeider’ i én av fire innteksklasser, ‘Lavere funksjonær’ i en av fem inntektsklasser, eller ‘Øvrig funksjonær’ i en av fire inntektsklasser.

    Du finner slike oversikter i hver eneste av årbøkene framover – grupperingene varierer noe fra utgave til utgave.

    SSB ønsker å fortsette med å gjøre det samme som de ‘alltid’ har gjort, men nå automatisert. Da behøver de ikke begrense seg til stikkprøver, slik det har vært tidligere, og de kan få en mer detaljert / rikere gruppering – spesielt av konsumentene, så de kan se flere korrelasjoner. Det var langt fra fritt for korrelasjoner for hundre år siden: Forbruket ble korrelert med jobbtype og inntektsnivå. Senere år kan du finne fordeling på bosted, by/land osv.

    Jeg mener selv at det går en grense for hvor detaljert gruppering og hvor mange ulike grupperinger som bør benyttes ved slik datainnsamling. Her har det godt langt over den streken jeg finner rimelig. Så har jeg da også gjort alle dagligvarekjøp med kontanter i minst ti år nå.

    Men de som tror at det er noe prinsipielt nytt i den datainnsamlingen SSB nå vil gjøre, har ikke fulgt mye med på SSBs historie og publikasjoner. Det er snakk om automatisering og en vesentlig gradsendring på noen felter, men resultat-tabellene vil se ut omtrent slik de har sett ut i hundre år, med samme type informasjon.

    Svar på denne kommentaren

    • Det du insinuerer er at kassalappen din er fortrolig, konfidensiell informasjon som ingen tredjeperson skal ha adgang til. Ingen skal kjenne til ditt forbruk.

      Det er folk som er forbanna på FB fordi andre enn de du skriver en melding til kan lese meldingen når du legger den i et åpent forum. Du ‘skjønte eller burde ha skjønt’ at du ved å bruke et åpent forum har gitt fra deg privatlivets fred.

      Når du velger å si at ‘Disse varene på denne kassalappen skal betales fra min personlige bankkonto sånn-og-slik’, da har du selv, ved din bruk av kort (eller annen konto-ID, f.eks. gjennom Vipps) selv koblet dine persondata til kjøpet.

      Du hadde ikke behøvd å gjøre det. Det bare er så hendig å sende private opplysnigner gjennom FB, det hendig å betale med plastkort eller mobil. Det er prisen du betaler for hendigheten. Unnlat å gi fra deg persondata dersom du ikke ønsker å gjøre det!

  13. Svein Rune Johannessen

    Bankenes makt er blitt alt for stor .
    Jeg husker tilbake til 1974-75 da bankfolk sto nærmest å ba på sine kne om å få lønna vår inn i banken . ikke i lønningsposer . De skulle ALDRI ta noe for å ha lønnskonto / penger der .
    Butikkene og NorgesGruppen har tjent store summer på at kunder bruker bankkort . Da ser vi ikke forbruket slik vi gjorde når vi stod med kontanter . Men men . Vi lar oss lure og det utnytter de til siste Kr .

    Svar på denne kommentaren

  14. Når kvantemaskiner for alvor blir tatt i bruk gir alle slike datainnsamlinger de med dårlige hensikter og lav terskel muligheter til fullstendig overvåking av hver enkelt borger.
    Så dette bør Datatilsynet sette ned foten for.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis skrekkvisjonen din er avhengig av kvantemaskiner, kan du ta det med ro i en del år framover.

      På den annen side: Det som betegnes «big data» har vært en reell trussel i minst ti år, uten kvantemaskiner. Les for eksempel Cathy O’Neil: Weapons of Math Destruction.

  15. Per Christian Bakken

    Dette var bra. SSB får tilgang til mye nyttig data som våre politikere kan bruke til noe samfunnsnyttig. SSB kan for eksempel finne ut om hvor mye ultraprosessert mat som selges?Trolig er det så mye at våre politikere svinger seg og fatter noen kloke beslutninger. SSB samler inn big data og sjekker nok ikke om Truls på Tøyen har kjøpt en six pack med øl på en mandag.

    Svar på denne kommentaren

    • Helge Bjørkhaug (svar til Morten)

      Og i følge GDPR er de pålagt å oppgi/levere data de lagrer om deg. Foreslår at om dette blir en realitet, at alle ber om å få utlevert informasjon om sine lagrede data.

    • Jeg får månedlige kontoutskrifter fra banken, der det står i klartekst hvilke uttak jeg har gjort (som regel ett eller to i måneden). Da vet jeg hvilken informasjon myndighetene har om meg. Trenger ikke komme og banke i bordet med GPDR.

    • Ville ikke ta dette for god fisk. For det første har jeg uansett ikke hørt at SSB skal samle inn data for kontantuttak knyttet til person. For det andre betaler du antagelig beløpe til VISA fra lønnskontoen din uansett, det er bare tidspunktet for kontobelastninen som er annerledes. (Kanskje gebyr på uttak også er annerledes.)

  16. Datatilsynet har gitt unntak i SSB sin konsesjon for at de kan innsamle Bong Data som er detaljerte opplysninger om kortbruken vår.

    For å selge dette videre på fødselsnummer med fortjeneste der selv moms legges på prisen i SSB. Dere må selv Google ssb statistikk på oppdrag, for å finne prisene da jeg regner med at kilder ikke er godtatt i kommentar feltet

    Takket være Datatilsynets unntak er SSB eneste i Verden som kobler sammen LIVE kortbruk med LIVE GPS data ned på 20 cm nøyaktighet, for å faktisk se hvem som bruker bank/kreditt kortet da SSB skal ha en korrekt og oppdatert statistikk Dette for å ikke legge bruken på feil person da vi kan låne bort bank/kreditt kortet vårt …

    Dere må Google SSB Årsrapport 2017 som ligger på regjeringens sider. Her står det følgende: Pkt 3.3 side 15 God tilgang til ukonvensjonelle data SSB har identifisert fire datatyper i prioritert rekkefølge: (i) Transaksjonsdata, (ii) Smartmeterdata (se nedenfor), (iii) Sensordata og (iv) Mobiltelefondata.

    Hvilket lovverk Datatilsynet bruker her, er uvisst da det er Fire EU dommer mot mobilovervåkning der Rikets Sikkerhet og/eller kriminalbekjempning er grunnlagene. Og som bryter EMK 8. I Norge er dette innsamlet 24/7 365 for at SSB skal selge dette til hvem som helst. Dere må Google SSB virksomhetsplaner og lese den fra 2019 som beskriver LIVE innsamling av Mobildata på side 12 og 13 selv.

    Kortbruken vår selger SSB videre med fortjeneste på fødselsnummer til Helsedirektoratet, som videre selger våre Bong Data ut av landet på fødselsnummer til for eksempel utenlandske Legemiddelfirmaer med fortjeneste. Der Bent Høie kjøper seg adgang inn i privatlivet vårt via vår kortbruk og bruker nok våre skattepenger til dette:
    Dere må Google: Helsedirektoratet, Referat fra koordineringsgruppemøte 5, 07.03.2018

    Sak 05/18 Status på pilot for ny forbruksundersøkelse (FBU)
    a) Sekretariatet presenterte status på arbeidet med alternativ for FBU 2017 som ikke ble gjennomført. I møtet i næringslivsgruppen 23. november 2017 støttet helseministeren å jobbe videre med alternativ 1, som er å stimulere pilot på ny metode som kobler transaksjonsdata og kassalapp.

    På samme side: Sak 02/18 Informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet
    a) Helse- og omsorgsdepartementet informerte om at vi har fått en ny statsråd, eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, som tar over arbeidet med intensjonsavtalen og som
    viderefører næringslivsgruppen på matområdet etter helseminister Bent Høie.

    På samme referat står det vilke dagligvare kjeder som er med, så dette er kjent i mange år. Men takket være NRK er dette nå blitt offentlig og da må de reagere selv om de vet at Datatilsynet er inhabil i bong data saken ettersom det de de selv som har gitt lov til dette …

    SSB selger taushetsbelagte persondata på fødselsnummer for over 240 millioner kroner i året takket være Datatilsynet unntak tilbake til 80 tallet, da Datatilsynet ble opprettet. Dere må selv lese SSB sine Årsmeldinger, start med den fra 1991 som beskriver salg på ca 24 millioner kroner. Og disse unntakene av Datatilsynet er videreført inn i ny statistikk lov. Selv om dette bryter med EU lovverk, da Staten bruker lovverk som det passer de.

    SSB har som omtrent den eneste i Verden en egen Forsknings avd som kun sitter å finner ut hvordan de skal få tak i mer persondata om vårt privatliv, og Anders Holmberg i SSB drar rundt i Verden og har foredrag om hvordan vi i Norge ikke har noe som helst personvern. Dere må Google Anders Holmberg SSB statistikframjandet.se for å se Power Point som detaljbeskriver dette i 2016. Han har også vært i Canada i 2018 med samme presentasjon på engelsk der det står at dette innsamles på fødselnummer.

    Legebesøket er offentlig informasjon som selges av ulike etater, der SSB får tak i dette fra og med 2019 etter at et Enstemmig Storting satte statistikk lovens opplysningsplikt i § 10 og videresalg i § 14 pkt 6, juni 2019. Over Grunnloven og EMK sitt personvern og menneskerettigheter. Så dette innlegget er ikke politisk laget.

    Salg av persondata fra SSB er ulovlig i EU lovverk da data innsamlet for statistikk er ulovlig å selge. Dette står i statistikk forordningen 223/2009 hvis noen vil lese dette selv.

    Vil dere lese om Legebesøket er almenn informasjon som også deles med EU, så må dere Google prop 72 ls 2018-2019 om statistikk loven og lese dette, der Staten driver å bytter taushetsplikter for å kunne selge alle data fra Legebesøket via SSB.
    Hvor står dette i Grunnloven, EMK eller EU lovverk mom tro?

    Svar på denne kommentaren

  17. Så skremmende, grøss og gru, tenk om noen får vite at jeg kjøper fiskepinner og pasta regelmessig…. omg… Litt interessant at næringen er så skeptisk, kan det tenkes at det vil bli avdekket noe grums… hm. Anyway driter vel Ola Normann i at SSB får innsikt i hva slags dagligvarer dom blir kjøpt. Skjerpings….., vi ønsker vel ikke «amerikanske tilstander» tv.nrk.no/se?s=uxa-thomas-seltzers-amerika

    Svar på denne kommentaren

    • Kenneth Andresen (svar til Greenbay)

      Er du kvinne så vet også ssb og Google snart med stor statistisk sannsynlighet når du er i perioden din, om dette påvirker dine kjøpebehov, såvel som i hvilken grad kaffen du kjøper påvirker deg, dine lesevaner, med mer.

      Jeg er nok på siden som håper datatilsynet reagerer her, ikke bare med tanke på innsamlingen, men også det å gjøre landet så avhengig av gigant konsern som vi vet har enorm interesse i disse dataene?

    • Kenneth Andersen,

      At SSB kunne klare å slutte seg til når du har mensen kan jeg tenke meg til – hvis du da ikke kjøper inn remedier for flere måneder av gangen. Det er fullt mulig. Eller hvis det er halvvoksne døtre som fortsatt bor hjemme; det forkludrer også.

      Men hvis Google vet det, da har du selv røpet personlige detaljer i fora der du kanskje burde være litt mer diskret, hvis du er redd for avsløringer av rytmen din.

  18. Retten til privatliv er nedfelt i Grunnlovens paragraf 102, og staten er i denne satt til å «sikre eit vern om den personlege integriteten». Det er derfor underlig at man stadig må slåss for å verne ens rett til privatliv, og at motstanderen er den samme stat som nettopp skal sikre hver og en denne retten. Når informasjon om alt man kjøper, alle ens helseopplysninger, hvor man befinner seg til enhver tid, hvem man kommuniserer med digitalt og hvor man da er, og mer, i sanntid samles inn av statlige enheter, da har man åpenbart  ikke et privatliv. Det meste man gjør i livet vil som regel være lovlig, men privat er det ikke om disse forslagene vedtas, slik man har rett til etter Grunnloven. Mennesker som vet at noen ser alt de foretar seg, vil tenke, handle og kommunisere annerledes, og ikke like fritt. På sikt tror jeg det er til skade for det frie demokratiets utvikling, og også for den enkelte. Det er da kanskje bedre å oppheve Grunnlovens paragraf 102, så slipper vi å høre de pinlige bortforklaringene hver gang en statlig enhet vil omgå den og uthule folks rett til privatliv for å gjøre det enklere for seg selv.

    Svar på denne kommentaren

    • Kommersielle bedrifter har gjort akkurat det samme i et par tiår.

      Skulle vi gjennomføre den beskyttelsen du ønsker, samtidig som vi skal ha muligheten for å betale elektronisk, må vi forby kassaapparater som leser strekkoder og gir oss spesifiserte kassalapper. Vi får kun kassalapper med beløpene, som for femti år siden. Men butikken (og banken) kjenner fortsatt til totalsummen – de er nødvendig for at butikken skal få overført rett beløp fra din konto til sin.

      Betaler du med kontanter, som er fullt tilgjengelig for alle dagligvarekjøp, kan ingen koble innkjøpene direkte til din person, annet enn ved at de kjenner deg og ser deg legge varene i handleposen. Skift over til det!

    • Kom tilbake og fortell når du har gjennomført det konsekvent i (minst) tre måneder, og gjort alle dine dagligvareinnkjøp kontant.

      Antallet som med hånden på hjerte kan fortelle at ‘Jeg har konsekvent gjennomført å kun handle kontant de siste x månedene’ er forsvinnende lite sammenlignet med de som erklærer at ‘I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg!’

    • Kom tilbake når du har gjennomført det konsekvent i (minst) tre måneder.

      «I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg» er ikke spesielt interessant.

      En annen sak er at du har hatt enormt god grunn til gå over på kontanter i minst ti år allerede. Profitt-interesser har samlet (og brukt aktivt) akkurat samme type informasjon omtrent siden kassaappatene fikk strekkode-leser og du begynte å betale med bankkort. Vi vet at de aktivt (mis)bruker slike data til markedsførings-angrep, og har gjort det lenge.

      Så lenge SSB bare bruker informasjonen til det formål den er innsamlet, er virkningen på ditt og mitt privatliv langt mer begrenset. (Spesielt mitt, siden jeg er kontant-kunde!)

      Den store panikken vi ser i kommentarene her er at SSB lovstridig skal bruke informasjonen til helt andre formål. Egentlig er det ganske insinuerende. Og med et visst preg av konspiranoia.

      Likevel liker jeg det ikke selv heller. Men mest fordi jeg vet at kommersielle firmaer driver på slik vi frykter at SSB vil gjøre (selv om det for SSB ville være lovbrudd) har jeg i årevis vært kontantkunde.

      Jeg er forsåvidt langt mer bekymret for overvåking av nett-trafikk, der PST mer eller mindre legger opp til at «Vi er helt avhengig av å kunne lese all kommunikasjonen din for å slå fast at den ikke er av interesse for oss». Mot SSB kan jeg enkelt og ensidig handtere det ved å betale kontant. For elektronisk kommunikasjon kan jeg ikke ensidig begynne å kryptere all min trafikk – personen i den andre enden må også handtere ende-til-ende-kryptering. Og det ser det ut til at knapt noen som helst er interessert i å være med på.

    • Være obs på at det er nå for sent til en reaksjon i favør av kontanter, etter at Staten har truet med avskaffelse og kriminalisering i årevis mens hele «surveillance kapitalisme» har pushet på mobilbetaling.

      Det er mange småbutikker som ikke har kasseapparat og nekter å legge om, mens jeg kjenner til offentlige aktører i helsevesenet som ikke en gang vil ha kortterminal, kun Vipps.

    • I de drøyt hundre år som SSB har samlet slike data har de korrelert det med inntektsnivå, yrkesgruppe, bosted, … Du kan lese i årbøkene hvor mye større andel fisk utgjorde i husholdet til arbeidere, og hvor mye mer kjøtt og egg høyere funksjonærer spiste. Du kan se at på 1950-tallet brukte folk i lavere inntektsklasser 40% av inntekten på mat, 20% på bolig – høyere innteksklasser brukte litt mer på mat i kroner og øre, men en vesentlig mindre prosentandel.

      Slike sammenhenger, eller «korrelasjoner», er ikke mulig å få ved å bare se hva butikkene selger. Du må vite hva slags folk det er som kjøper, også. SSB har ingen interesse av hvem du er ‘personlig’, men hvilke grupper du tilhører: Alder, yrkesgruppe, inntekt, boform… Hvis det er ti, eller hundre, på samme alder, i samme yrke, omtrent samme inntekt og alle bor i blokkleilighet, har SSB ingen interesse av å vite navn og favorittblomst for hver enkelt av dem.

      ‘Egentlig’ er det ikke noe personvern-messig ‘farlig’ i det SSB vil gjøre. Det som skaper panikken er det som gjerne kalles ‘formålsutgliding’, at data samlet inn for ett formål blir brukt til et annet – noe som i utgangspunktet er lovstridig i Norge. Vi har likevel såpass konspiranoia i det moderne Norge at vi tar for gitt at det vil skje i dette tilfellet.

      Det er ikke totalt uten grunnlag. Vi bør absolutt være obs på problemstillingen, selv om det ikke er noen umiddelbar grunn til panikk.

      Vi kan for eksempel begynne (eller for mitt vedkommende, fortsette) med å handle kontant.

    • Fortell når du har gjennomført det konsekvent i (minst) tre måneder, ikke «I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg».

      Det er utrolig mange flere som sier det samme som deg, enn som sier at «Nå har jeg vært konsekvent kontantkunde i et halvt år». Stadig vekk er det debatter der massevis av folk sier at de skal bli kontant-kunder. Man skulle tro det var drøssevis av dem. Men du møter dem uhyre sjelden, både i kommentarspalter og i det virkelige liv.

    • Problemet er at du har selv valgt å gi fra deg opplysningene. Du har fortalt om alt du ønsker å kjøpe, og du har fortalt hvilken konto som skal belastes for varene du kjøper.

      Det ligger i sakens natur at du må fortelle hva du vil kjøpe. Det ligger ikke i sakens natur at du opplyse hvilken konto som skal belastes. Hvis du gir fra deg den informasjonen, så er det frivillig.

      Du stiller ikke så sterkt hvis du etterpå kommer og sier at «Jammen dere skulle ikke vite at det var min konto jeg sa at dere kunne belaste!» Da får du heller unnlate å fortelle om kontoen din, og betale kontant.

    • Jeg er villig til å gi avkall på rabatten for ikke å bli sporet. Hvis jeg får 2% rabatt for at de skal kunne lage en så mye mer effektiv reklame, direkte tilpasset meg, at jeg bruker 10% mer penger i butikken enn jeg ellers ville gjort, da har jeg ikke spart penger.

      Jeg aksepterer at andre mener at rabatten er så vesentlig at de er villig til å gi avkall på den. Og at de går rundt og tror at reklamer direkte tilpasset dem selv ikke får dem til å bruke mer penger.

      Jeg tror at det gjør det.

  19. Vi mangler kontekst her. Det har i årevis vært territoriekrig mellom Direktorat for Nødsberedskap og Finansdepartementet, hvor sistenevnte ville ikke bare avskaffe kontanter men også kriminaliser besittelse. Opprinnelig skulle dette skje i 2020, men ble utsatt til 2023. Russiske hackere har faktisk vært godt for noe! Nå har Nødsberedskap satt foten ned, vi beholder kontanter.

    Jeg leser nåværende sak som revansje fra Finansdepartmentet, de gir seg ikke. De vil forsøke å avskaffe/forby kontanter på grunn av at de vanskeliggjør innsamling av data og muliggjør hvitvasking.

    Svar på denne kommentaren

    • Du er den eneste jeg noensinne har hørt påstå at det var planen å kriminalisere kontanter fra 2020.

      Er du den eneste i Norge som har visst om dette? Eller har du noen pålitelige kilder som også andre har hatt, og kan få, tilgang til?

    • David (svar til David)

      Keal: Skriftlig bevis har jeg ikke, men jeg husker det veldig godt fra årene før, og var vettaskremt. Som speilbildet er du den eneste jeg har vært borti som ikke var klar over dette.

      Jeg har ikke truffet mange som vet at pro-bono arbeid er så godt som ulovlig i Norge, også tjenestebytte. Dersom jeg klipper plenen til deg og du belønner meg med en bedre middag, er vi kriminelle begge to. Amerikanerne blir meget sjokkert over å høre det, og de grønne bør nok være det også. Dette hører til samme statlig tankegang.

    • David (svar til David)

      La meg utdype dette med kilder, Keal. Jeg tror at vi snakker om tidlig i 2010-tiåret (altså <10 år igjen inntil dommedagen) og da leste jeg papiraviser, så det var sannsynligvis Bergens Tidende. Jeg har aldri vanket på konspirasjonsnettsteder, slik at kildene måtte ha temmelig mainstream.

  20. Hei Martin! Synes ikke det kommer frem av teksten at denne dataen allerede samles inn og brukes av kjedene. Her fremstår SSB som den store, stygge ulven, men denne typen data brukes allerede av kommersielle aktører for å tjene penger på oss forbrukere.

    Svar på denne kommentaren

  21. Ronny Kiil Olsen

    Spiller det noen rolle om SSB får vite hva vi handler i handleposen, kontroll på banktransaksjonene har de allerede. I beste fall kan SSB presse dagligvarehandelen på prisene da de vil få produktkontroll

    Svar på denne kommentaren

    • Presset SSB prisene opp i dagligvarehandelen den gang de samlet inn og analyserte slike data ‘for hånd’, manuelt?

      De har samlet slike data i hundre år. Det er bare innsamlings-metoden som har blitt automatisert.

  22. Hvis SSB aboslutt vil vite hvilket dasspapir jeg bruker, kan de ringe meg og spørre. Makan til dyneløfting har jeg ikke sett maken til. Hva jeg bruker penger på må bli min privatsak!
    Telefonnummeret er søkbart – enn så lenge!

    Svar på denne kommentaren

  23. SSB har faktisk glemt det aller viktigste momentet i denne saken.

    Folk sin tillit til SSB og statsforvaltningen detter på grunn av slik inngripende overvåkning.

    Men som alle andre anbefaler jeg å gå over til kontanter, legg merke til hvor mye mindre penger en søler vekk når en bruker dem også.

    Svar på denne kommentaren

    • David (svar til Bard)

      Jeg gjentar, det spørs hvor mye lengre kontanter blir tillatt i Norge. Nødsberedskapen har nettopp vunnet et parti, men det vi ser i denne historien er at Finansdepartementet har ikke gitt opp.

    • David,

      Jeg ser ingenting i denne datainnsamlingen som antyder at kontanter skal forsvinne eller bli forbudt.

      Det er naturligvis lov å fantasere seg fram til slike framtids-scenarier, slik du gjør. Men hvis du baser dem på så ekstremt løse indisier som at denne datainnsamlingen har å gjøre med å forby kontanter, da er det lite hold i skrekkvisjonene dine. Du må finne fram til adskillig mer håndfaste indikasjoner på at kontanter skal forbys.

    • David (svar til Bard)

      Keal: jeg håper at du har rett og jeg tar feil. Men gitt (a) det vi VET om den eksplisitte intensjonen om å forby kontanter i 2020 og deretter 2023, og (b) det faktum at Finansdepartmentet ble nedkjempet av Nødsberedskapen i sommer, (c) at det har vært mange mennesker herinne som sier at de vil gå over til kontanter, og endelig (d) at noen sier at I SÅ FALL vil innsamlingen til SSB være verdiløs – gitt alt dette, er det ikke utenkelig at vi hører «Den økte bruk av kontanter umuliggjør en sunn datainnsamling». Og nå Staten først sier dette, er løpet vel kjørt? Her tangerer vi Det hellige. Jeg tror at jeg er ved mine fulle fem, men det sier nok de alle…. Akkurat nå føler jeg heller «Colour Me Cassandra».

  24. 100% – skal det være et poeng med å samle data ned på detalj og person nivå forutsetter da all handel skjer digitalt. Altså at kontant kjøp forblir lav eller forsvinner. Kjøper flere med kontanter eller kjøper med felleskort vil statistikken bli feil. Altså gjør folk mobil og konto upersonlige. Og å den måten opptrer i mot intensjonen vil både ssb og tredjepart kjøp bli feil.

    Svar på denne kommentaren

    • Tror du bommer på formålet med datainnsamlingen. Den er ikker for å «ta» deg, men for å finne gjennomsnitts-tall for ulike grupper, det være seg aldersgrupper, yrkesgrupper, kjønn, …

      De gjorde dette i hundre år ved å ha et visst antall familier føre detaljert husholdningsregnskap, ned til minste toøre, for hånd, og det ble analysert for hånd. For ikke så mange år siden fant de ut at det ble for dyrt, og sluttet med de håndskrevne loggene.

      Nå vil de automatisere den samme prosessen. Så er det slik at når du får data for fem millioner mennesker er det faktisk mindre arbeide å bruke alt sammen enn å trekke ut noen her, noen der. De ville jo også bli spionert på!

      Blir statistikken «feil»? Det er bare dersom de som f.eks. betaler kontant har et markert avvikende forbruk fra de som blir registrert. Det er neppe tilfelle i noen vesentlig grad. Jeg er kontant-kjøper, men har vel et forbruk omtrent som alle andre.

      Det gjelder også de som «sparer penger» (med dagens bensinpriser…) på å dra på harrytur, eller som bruker felleskort: Bare hvis denne unndragelsen av statistiske data gjelder helt spesielt, avvikende forbruk. Det er neppe så utpreget for den typiske harry-turist. Dessuten er ikke super-sjeldne unntak av så veldig stor interesse for SSB; de er ute etter snittet for den ene eller den andre grupperingen.

      Det er ikke noe problem med SSBs innsamling for å produsere tabeller i Statistisk Årbok. Det vi kan være bekymret for er lovbrudd, der innsamlede data brukes for helt andre formål. Det er ikke innenfor SSBs interesseområde, men det utelukker ikke at andre offentlige enheter (f.eks. politi, helsevesen, barnevern, …) kan få tilgang til informasjonen. Det forutsetter altså et lovbrudd.

  25. Alt er løgn i dag, og selvfølgelig er det ment til overvåking. Alle husker da bomstasjonene ikke skulle brukes til noen individuell overvåking, men ble i virkeligheten brukt til noen så lite som å ha brukt firmabilen privat osv. Eller da FHI lovde de ville slette DNA-prøver, men hadde selvfølgelig aldri til hensikt å gjøre det. For å omgå påfølgende regler etter skandalen, ble det istedet slik at alle barn nå blir tatt blodprøver av ved nyfødtscreeningen og du kan ta det for gitt at det blir samlet i et DNA-register. Men alt som kan blir selvfølgelig misbrukt. Vi husker jo da Norge ble felt i menneskerettsdomstolen for ulovlig overvåking med Datalagringsdirektivet. Overvåkingskameraer er overalt og nå strømmålere som overvåker deg hjemme og nå altså hvert eneste butikkjøp. Dette i tillegg til det kommende masseovervåkingsprogrammet med den nye etterretningsloven. Det er bare å innse at Norge er på vei til å bli et land ute av kontroll og helt på ytterkanten. Jeg tipper dette kommer bare til å bli verre. Telefondata og ansiktsgjenkjenning skal i fremtiden sikkert følge alle dine bevegelser i det fysiske rom, og det kommende Digital ID skal registrere alle dine bevegelser og muligvis også sette begrensninger. Kjøper du f.eks. en ‘feil’ bok, kommer du på liste over mulige trusler, osv. Fullstendig skremmende Stasi-lignende tilstander, men der er vi. Hatet er blitt så sterkt og satt så dypt at man rett og slett forakter sin egen befolkning.

    Svar på denne kommentaren

  26. Vi trenger lover i dette landet som gjør slik overvåking ulovlig. SSB sier de ikke skal overvåke enkeltmennesker, men hvis en leser tilsvar fra Datatilsynet så er det ingen tvil om at kobling til enkeltmennesker er både mulig og vil bli gjort brukt til forskning, f.eks. kobling mot helse eller karbonavtrykk.
    Om 30 år så vil disse dataene fortsatt eksistere, hvem vet hvordan de vil bli brukt da.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Øyvind Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.